Forskjellige typer ønsker

Forskjellige typer ønsker Gita analyserer at naturen av ønsker er to typer:  1) Ting jeg ønsker å ha – raga, liker 2) Ting jeg ønsker å unngå – dvesa, misliker   Det vi liker er delt videre opp i to kategorier:  1) Ting som vi ønsker å eie, som vi ikke har nå 2) Ting som vi eier og ønsker å beholde  For eksempel kan jeg ha ønske om å tjene penger, som jeg ikke har, eller ha et ønske om å beholde rikdommen som jeg allerede eier.   På samme måte er ønsket om å unngå også delt opp i to kategorier.   1) Å unngå noe som en ikke har nå 2) Å unngå noe som du har nå  For eksempel har du ønske å om å unngå hjertesykdom som du ikke har. Eller å bli kvitt diabetesen som du allerede lider av.   For å forstå ønskenes dynamikk skjelner Gita mellom bindende og ikke-bindende ønsker. Hvis jeg kan ha et ønske som ikke er oppfylt uten å bli dypt forstyrret av det, er det ikke-bindende. Ifølge Gita ligger personlig vekst i å gjøre alle ønsker ikke-bindende. En person med ikke-bindende ønsker kan fullt ut engasjere seg i verden og foreta handlinger som hjelper menneskeenheten, uten å være en byrde av frykt eller fiasko. Disse menneskene kan oppnå mye, både på det personlige planet og for alles beste.   Da blir spørsmålet: Hvordan frigjører en seg selv fra de bindende ønskene, som ikke tjener ens eget og alles beste?  Krishna underviser Arjuna til å håndtere bindende ønsker ved først å erkjenne kraften som ønsker skaper i oss uten å benekte den. Han underviser Arjuna at ønskene har egen kraft og at vi må være årvåkne. I tillegg at vi ikke følger presset skapt av ønsker, men heller la våre valg veiledes av dharma. Vi må igjen og igjen se på det enorme tapet som oppstår når vi unnlater å tilpasse våre preferanser. Med en gang sinnet er trent til å ta avgjørelser basert på vår forståelse istedenfor å bli tatt over kreftene av det vi liker og misliker, vil ønsker bli ikke-bindende.   Når vi blir bevisst på presset skapt av det vi liker og misliker, kan vi gjøre bevisste forsøk på å ikke følge disse preferansene. Noen ganger er denne prosessen ikke så enkel. Komplikasjonene kan dukke opp når vi vrir fakta på en subtil måte og overbeviser oss om at disse ønskene er gyldige. Et eksempel er at en gift person plutselig forelsker seg i en annen. Personen forsvarer tiltrekningen ved at han/hun ikke kommer overens med sin nåværende ektefelle og at det er greit å starte med nytt forhold. Dette rettferdiggjør bindende ønsker.   Istedenfor å følge med tiltrekningen kunne de vurdere smerten som ville bli påtvunget på deres ektefelle eller barn. Det kunne føre til at man avslår å gi etter for slike fristelser. Det betyr ikke at man fordømmer skilsmisse. Presset fra våre ønsker i form av det vi liker og misliker kan føre oss på villspor. Vi trenger å sjekke denne tendensen og foreta mer bevisste og ansvarlige valg. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok