Fra Paris til București: Demokratiet står på tiltalebenken | Dagsorden 31. mars 2025

Mandag ble Marine Le Pen fradømt retten til å stille til valg i Frankrike. Det markerer et dramatisk vendepunkt, ikke bare i fransk politikk, men i hele Vest-Europas demokratiske struktur.Med et pennestrøk ble den franske folkefavoritten fjernet fra presidentvalget, og det uten at franskmennene selv fikk si sitt. Samtidig viser Romania hvordan EUs nyvunne makt kan brukes i praksis: Etter mistanker om «utenlandsk påvirkning» ble det rumenske presidentvalget i desember annullert, og vinneren nektet å stille igjen.Utviklingen tolkes av mange som et koordinert angrep på folkelig oppslutning om populistiske kandidater. EU benytter i økende grad juridiske og teknologiske virkemidler for å svekke demokratisk motstand. I Norge er Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA) nå på vei inn gjennom EØS. Disse gir EU mulighet til å gripe inn i informasjonsflyt, valgrelaterte prosesser og til og med å kreve suspensjon av digitale plattformer, helt uten norsk godkjenning.De som hevder å beskytte demokratiet bruker all makt og alle mulige midler til å bygge det ned, der teknokratisk EU-makt trumfer folkets vilje. Matteo Salvini kaller dommen mot Le Pen en «krigserklæring fra Brussel», mens den franske høyresiden spør seg om Frankrike fortsatt er et demokrati.Det diskuterer Christian Skaug og Rebecca Mistereggen i kveldens Dagsorden, før rettsreporter Elena Figenschau gir oss en oppdatering på dommen mot den somaliske trebarnsfaren som grovt mishandlet sin 17 år gamle homofile sønn. Saken viser at det mangler sammenheng mellom straffeutmåling og forbrytelse, spesielt når den ses i sammenheng med straffer for bedrageri.Velkommen til Dagsorden.