Glad for å bli gjenfødt

5. "Den som oppnår dette er fri fra begjær, sørger ikke, hater ikke, og lar seg ikke rive med av livets flyktige gleder. Slike personer er ikke lenger fanget i individets perspektiv og har frigjort seg fra lidenskapen for objektene."En ikke-dualistisk hengiven er fri fra begjær fordi han forstår at begjærene springer ut fra en følelse av ufullstendighet – en opplevelse av mangel på helhet. For eksempel, en mann som ønsker å gifte seg, søker å gå fra ungkarslivet til livet som ektemann for å fylle et tomrom i seg selv. Når denne følelsen av fullstendighet etter hvert forsvinner, søker han å bli far, og senere kanskje svigerfar, i håp om å oppnå en ny form for helhet. Og slik fortsetter det, en uendelig søken som aldri helt oppfylles. Selv på dødsleiet kan følelsen av ufullstendighet vedvare.Ikke-dualistisk hengivenhet oppstår derimot med erkjennelsen: "Jeg er selve fullstendigheten." Denne innsikten gir en permanent følelse av tilfredshet og selvsikkerhet, ikke en midlertidig opplevelse. Som Bhagavad Gita (2.70) uttrykker det: "Alle opplevelser strømmer inn i sinnet til en vis person gjennom sansene, men de skaper ingen forstyrrelser, fordi han er fullstendig i seg selv – akkurat som elver som renner ut i havet, uten å forstyrre det. Fordi han er hel, søker han ikke etter opplevelser."Selv om du ønsker deg noe, er det ingen garanti for at du får det. Men når du innser at fullstendigheten allerede er din sanne natur, opplever du en dyp glede i alt som skjer – selv når du ikke ønsker eller trenger noe. Hvis en ikke-dualistisk hengiven i det hele tatt har ønsker, springer disse ønskene ut av fullstendighet. De er ikke motivert av noe personlig behov, men er rene velsignelser for verden.Selv uten noe igjen å oppnå, handler slike personer utrettelig for det beste for planeten. De lever ikke for egen tilfredsstillelse, men lar deres innsikt i helhet og kjærlighet være en gave til alt og alle rundt dem. Glad for å bli gjenfødt De ikke-dualistiske hengivne er fri fra hat. Den mest ekstraordinære personen jeg noen gang har møtt var en swami fra Kerala i Sør-India: Swami Abhedananda. Faktisk vil det ikke være en overdrivelse å si at han var Gud i menneskelig form. Selvsagt er vi alle Gud i menneskelig form, men hans nærvær og væremåte var så frigjort fra dualitet som det er mulig for et menneske å være.På sitt dødsleie spurte en av hans hengivne om han ville bli gjenfødt. For mange samsaris (vanlige mennesker) er tanken på gjenfødelse lite tiltalende, fordi de ser verden som et sørgelig sted å unngå. Men Swamien svarte ja, noe som overrasket den hengivne. Da hun spurte hvorfor, svarte han: "For å prise Gud," uten et snev av ironi.De ikke-dualistiske selvrealiserte hengivne har ingen ønske om å flykte fra verden. Tvert imot ser de verden som en manifestasjon av Gud. Jeg har møtt mange slike hengivne som finner det fornøyelig hvordan søkere ofte forsøker å flykte fra verden. En sa til meg: "Hva er det egentlig å flykte fra? Alt er Gud. Selv om du prøver å flykte, vil du bare ende opp i Guds armer."De ikke-dualistiske hengivne sørger heller ikke. Fra individets perspektiv fortsetter drivkraften fra tidligere handlinger å skape både behagelige og ubehagelige situasjoner. Men de forholder seg likegyldige til dette; de lar seg ikke forstyrre når individ-gunstige omstendigheter plutselig snur til det motsatte.Velbehag binder dem heller ikke, fordi de har forstått den fundamentale sannheten om den tilsynelatende virkeligheten: alt som begynner, må ende. Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom