Glede på tross av

"Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han girmeg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene." (Hab. 3, 18) Det høres så flott ut! Men det var ikke lett for Habakkuk heller. Det lille ordet "men" som verset begynner med, peker på noe før der. Og det verset er langt fra lystelig. Der står det: "For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe."(v. 17). Ingenting var som det skulle. Da valgte Habakkuk å løfte blikket og se til Herren. Når vi ser rundt oss - eller på oss sjøl - og ingenting er som det skulle, kan vi lett miste motet. Men løfter vi blikket og ser på Frelseren, da får vi styrke og glede! Hos Ham er der håp! Når problemene tårner seg opp og kommer mot oss som bølger, da går vi ikke under i motløshet, men vi gjør framgang. Troen modnes, og vi modnes, på grunn av Herren! Så la oss velge det, å glede oss i Herren og juble over vår frelses Gud i dag, uansett hvordan det er rundt oss!