Guds partikkel - Vitenskap - Vedanta Bevissthetsvitenskap

Guds partikkel - Vitenskap - Vedanta Bevissthetsvitenskap Bevissthet er også den eneste tingen som ikke kan bli studert eller målt, fordi det er subjektet og ikke objektet. Den kan ikke hoppe over gjerdet (snakker metaforisk, fordi det er ingen gjerder siden bevissthet er alt som er) og bli et objekt, selv om all objekter, subtile og grove  oppstår i bevissthet. Anekdotisk sett var Higgs Boson (tilsynelatende) først referert til i frustrasjon som «goddamn» fordømte partikkelen, fordi fysikere kunne ikke finne den, men spekulerte at det måtte eksistere. Dette navnet endret seg til Gudepartikkelen, fordi av partikkelen sin spirituelle implikasjoner, mest til ergrelsene for vitenskapsmenn, som foretrakk det offisielle navnet, og spesielt til mannen som først spekulerte om dens eksistens (Peter Higgs), som må ha vært absolutt lite festlig, siden han er en erklært ateist. Peter Higgs foreslo hans ideer for 50 år siden og det har ikke vært før nå at teknologien endelig har identifisert bosonet.   I en lekmanns terminologi er Higgs Boson en subatomær partikkel, som forskere lenge har mistenkt for å eksistere, men kunne ikke finne den, fordi den ser ikke ut til å ha masse, ingen volum og ingen vekt, de kunne bare spore dens fotavtrykk (så å si). Grunnen til at de visste at den måtte eksistere er at de hadde funnet ut at noe måtte være ansvarlig for å gjøre at partikler holder sammen til å danne masse. Higgs er vanskelig å observere, fordi det er veldig ustabil og bryter sammen veldig raskt. Ved Large Hadron Collider (LHC, verdens største og kraftigste akselerator) (CERN), akselerer protoner til nesten lyshastighet og slår seg sammen. I en av hver 10 milliarder kollisjoner, vil en Higgs boson bli dannet. Hvis en er dannet, kan den ikke bli observert direkte, fordi den eksisterer i så korte mellomrom av tiden før den bryter sammen. Vitenskapsmenn tar opp restene av kollisjonen og jobber bakover, setter sammen hvor partiklene kommer fra nedbrytingen av the Higgs.  Vitenskapsmenn vet nå at Higgs bosonet i bunn og grunn holder universet sammen. Den skaper et felt, som tillater partikler i å binde sammen til å forme ting, som stjerner og planeter m.m. Den er som skapelsens kosmiske magiske lim, selv om den er så uhåndgripelig i seg selv. Alle ting består av subatomære partikler, og forskjellige subatomære partikler er ansvarlig for å gi materie forskjellige egenskaper. En av de mest mystiske og viktige egenskaper er masse. Men hvorfor kunne ikke masse bare antas som gitt? Et så enkelt spørsmål, men veldig dypsindig, at mange ikke en gang tenker å spørre det. Ja, hvorfor?  Hvis vitenskap bare kunne rådføre seg med sampradaya (tradisjonell Vedanta), kunne vi forklare dette ganske enkelt med undervisningen på panchikarana, hvordan materie formes via gunaene. Materie formes når maya manifesterer og de tre gunaene oppstår fra bevissthet. Sattva guna (intelligens) er bak og iboende i skapelse, rajas guna er ansvarlig for handling eller projeksjon, tamas guna er ansvarlig for fysisk essens.  Pancikaranaundervisningen, som Vediske seere har kjent til i tusener av år, er dyp, elegant og forbløffende i dens detaljerte bredde av forståelse, men dessverre ukjent for vitenskapsmannen. Likevel, Det Totale Sinnet liker å holde på hemmeligheter, slik at noen av de veldig fine detaljene av skapelse blir kjent bare når tiden er inne. Gud spiller ikke terning med universet, som Einstein med rette kunngjorde. Alt i skapelsen er perfekt, briljant og intelligent laget av Det Totale Sinnet. Oppdagelsen av Higgs Boson som med kvantefysikk presenterer et nytt paradigme av tenkning om objektenes verden, fra vitenskapelig ståsted. Den modellen er kalt for Higgs-mekanisme. Du kan lese mer i boka Bevissthetsvitenskap - Selvgransking av virkelighetens natur - Bok | Bevissthetsvitenskap<