Hengivenhet med og uten begjær

66. «Ved å overskride gunaene bør den hengivne handle kun ut fra ren kjærlighet til Gud og forbli evig i forholdet mellom tjener og herre, eller som en elsker som tjener sin elskede.»Hengivenhet med begjærNår vi først har vekket vår hengivenhet til Isvara gjennom å knytte den til våre personlige ønsker, er det nødvendig å videreutvikle denne hengivenheten. I begynnelsen er ofte vår hengivenhet til Isvara drevet av ønsker om å løse problemer eller oppnå verdslige goder. Men denne situasjonen kan ikke vedvare hvis målet er åndelig vekst.Jeg må snu denne dynamikken og i stedet bruke verdslige ting som et verktøy for å nå Isvara. Isvara kan riktignok hjelpe meg med å finne en sjelevenn, oppnå drømmejobben eller betale ned boliglånet – altså bidra til nytelse, trygghet og styrking av egoet og eierskap. Men spørsmålet jeg bør stille meg selv er: Er jeg villig til å gi slipp på disse høyt verdsatte målene for å oppnå den ikke-dualistiske kjærligheten, som er den virkelige frukten av Isvara-kunnskapen?Dersom jeg kun betrakter Isvara som et middel til å nå verdslige mål, forblir min evne til å skille mellom det evige og det midlertidige ubenyttet. Dermed vil friheten som ligger i den ikke-dualistiske kjærligheten unnslippe meg. Uten denne skjelneevnen kan ikke den ikke-dualistiske kjærligheten bli virkeliggjort, selv om den allerede utgjør min sanne natur. Hengivenhet uten begjær En ren hengiven er upåvirket av gunaenes dragning og villig til å gi slipp på ethvert begjær for Isvaras skyld. Verden er et middel, mens Isvara er målet."Vær fri fra begjær forårsaket av de tre gunaene. Vær fri fra dualitetens grep. Etabler deg i sattva guna. Gi opp trangen til å få og beholde. Vær oppmerksom." — Bhagavad Gita 2.45Den sanne hengivne ser Isvara i alt – ikke som en tjener som skal oppfylle ønsker, men som selve eksistensens essens. Hvis din hengivenhet er preget av samsara, vil du ha en ønskeliste der Isvara kanskje er langt nede. Men en slik selektiv hengivenhet er ikke ekte. Isvara bør ikke bare stå øverst på listen, men være det eneste innholdet.Når du kan si at det mest meningsfulle i livet ditt var beslutningen om å søke Isvara, å holde sinnet ditt fritt for dualitet og overgi alle resultater til den høyeste intelligensen, da er du virkelig fri. Å forlate denne verden uten anger, med vissheten om at du levde uten å være bundet av noe, men i kjærlighet til alt – det er sann frihet.Hvordan oppnår du dette? Verset peker på svaret: å leve i evig tjeneste. Dette betyr å følge Isvaras veiledning som uttrykt i skriftene. Akkurat som en tjener kan stole på sin herres beskyttelse, kan en hengiven oppnå ikke-dualistisk hengivenhet ved å følge skriftens prinsipper. Forbudene og påbudene i Vedaene er ikke tilfeldige regler – de er Isvaras instruksjoner for frigjøring. Å tro at Isvara vil ta seg av din verdslige karma er ikke bare et håp, men en urokkelig åndelig lov.Men frihet krever en reell forpliktelse. Hvis du lengter etter å realisere den ikke-dualistiske kjærligheten som er din sanne natur, men ignorerer disse prinsippene, vil du ikke lykkes. Isvara gir aldri kommandoer, bare forslag – for du har fri vilje. Men hvis du ikke bruker den til å strekke deg mot sannhet, vil du forbli fanget i uvitenhet. Å gå til kirken på søndager, delta på en Neo-Advaita satsang eller synge noen åndelige sanger er ikke nødvendigvis hengivenhet.Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom