Hva skjedde med Isvara?

6. "Når ikke-dualistisk hengivenhet er oppnådd, fylles man av undring, oppslukes av stillhet og beruses av selvet."En "spirituell" person tar spørsmålet "Hva gjør jeg her på jorden?" – et spørsmål som før eller siden dukker opp i hvert menneskes sinn – svært alvorlig. Han søker en dypere mening i møte med livets tilsynelatende meningsløshet og søker frigjøring med oppriktighet. Frigjøring er målet for menneskelivet, fordi enhver handling vi utfører, egentlig er et forsøk på å kvitte oss med den ubehagelige følelsen av begrensning.Selv om frigjøring innebærer frihet fra erfaring, avslører den også søkerens sanne natur: ikke-dualistisk bevissthet og grenseløs lykksalighet, som er fri fra erfaringer. Individet fortsetter som en erfarende entitet, men den som oppnår frigjøring, innser at det ikke finnes noen reell forskjell mellom jivaen og Isvara – mellom individet og dets omgivelser. For den frigjorte ikke-dualistiske hengivne er denne oppdagelsen overveldende. Han er lamslått av erkjennelsen av at han har oppfylt livets høyeste formål. Jo mer han reflekterer over hvor sjeldent dette er, desto dypere blir hans begeistring og glede. I motsetning til den kortvarige lykken av å vinne i Lotto, vokser gleden av ikke-dualistisk selvrealisering stadig dypere og sterkere.Som Shankara sier: "Velsignelsene som følger – å bli født som menneske, ønske frigjøring og få veiledning av en stor vismann – er sjeldne og vanskelige å oppnå."Blant utallige arter i universet er det å bli født som menneske svært sjeldent. Og selv blant mennesker velger bare noen få frigjøring som sitt høyeste mål. For de som søker frigjøring, står det spirituelle landskapet overfor en jungel av systemer som lover utallige metoder for å oppnå frihet. Hva skal man velge? Når den ikke-dualistiske hengivne reflekterer over alle blindveiene han har unngått, blir han dypt takknemlig for å ha blitt ført til Vedanta av Isvara.  "Åh, hvor stort og sant er skriftene! Hvor stor og vidunderlig er min lærer! Og hvilken lykke er skjenket meg! Hvor vidunderlig er denne lykksaligheten!"I motsetning til andre spirituelle tradisjoner, tilbyr Vedanta ingen midlertidig opplevelse som løsning på livets problemer. Det avslører snarere at hele opplevelsesverdenen er en forestilling, og at sannheten om oss selv er fri fra erfaring. Som Vedanta sier: "Hva er verdien av dine åndelige opplevelser, hvis selve opplevelsen ikke er virkelig?"Dette er en utfordrende erkjennelse. Maya, den forførende kraften, skaper en fascinerende og variert verden av objekter ut av ren, ubegrenset bevissthet. Hva skjedde med Isvara? Narada gir oss en fascinerende og tilsynelatende paradoksal uttalelse: den ikke-dualistiske hengivne “bader i seg selv.” Han begynner med å definere hengivenhet som en opphøyet kjærlighet til Gud, men nå beskrives hengivenheten som “berusende” – en ren fryd i ens eget selv. Denne påstanden kan bare være sann hvis Gud og selvet ikke er to ulike ting.Med eller uten Mayas slør, forblir ren bevissthet alltid den samme: grenseløs, ikke-dualistisk, evig nærværende, hel og komplett. Slik en innsikt utfordrer tradisjonelle oppfatninger om forskjellen mellom den hengivne og Gud, noe som er grunnen til at du ikke vil finne denne uttalelsen i andre hengivne darshanaer (spirituelle tekster).For å virkelig forstå dette, må man omfavne Vedantas lære, sette pris på dens ufeilbarlige logikk som viser identiteten mellom Isvara (Gud) og Jiva (individet), og undersøke dette gjennom egen erfaring. Som Krishna sier i Bhagavad Gita (10.20): “Jeg er selvet som bor i hjertet til alle vesener.”Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom