Hvordan er den personlige utviklingen som forestilt av Gita forskjellig fra psykologi?

Siden åndelighet tilsynelatende primært dreier seg om å oppnå følelsesmessig modenhet og personlig vekst, kan vi da konkludere med at følelsesmessig vekst er et spørsmål om psykologi? Hvilken nytteverdi kan Gita ha innen temaene følelsesmessig vekst og modenhet? Hvis begge tilbyr måter å sette i gang menneskelig vekst på, kan vi si at Gita og moderne psykologi er alternativer, som tjener den samme funksjonen, men anvender en forskjellig metodikk? For å svare på det må vi se på psykologiens natur.   Moderne psykologi studerer menneskesinnet og atferd. Den demonstrerer hvordan tilstedeværelsen av det ubevisste, som er oppnådd gjennom barndommen, påvirker vår tolkning av hendelser og får oss til å komme oss igjennom følelsesspekteret og følelser, som ofte er vanskelige å takle. Den viser at en traumatisk erfaring i tidlig barndom på grunn av spesifikk atferd fra foreldrene eller andre, kan lede til alvorlig brudd på barnets tillit til andre. Fordi traumet er så smertefullt å håndtere, har naturen levert en genial mekanisme for barnet til å fortsette å leve normalt ved å plassere erfaringen av smerten i det ubevisste, som er blokkert fra det bevisste minnet. Imidlertid forsvinner ikke smerten lagret i det ubevisste bort, den fortsetter å styre måten vi føler om oss selv, andre og verden generelt. Som voksen er ikke situasjoner sett på som objektive, men som en forvrengt visjon skapt av det som er lagret i det ubevisste. Som et resultat føler vi eksempelvis at ingen liker meg, ingen ønsker meg og en kan lide av en opplevd ensomhet.   Vårt ubevisste kan manifestere seg i form av vår søken etter andres anerkjennelse av den vi er og gjør at våre valg kan sentreres rundt å prøve å «bli noe», som leder til kontinuerlig slit. Det er ikke slik at bare noen få av oss har gått igjennom store vanskeligheter gjennom barndommen. Alle har en ubevisst del av sinnet sitt. Hvis vi har en bestemt type følelse og vi ikke er i stand til å identifisere årsaken, kan vi overreagere. Da må vi anerkjenne at vår upassende respons kommer fra vårt ubevisste sinn. Det er derfor vi erfarer sinne, sorg og frykt. Alle slike følelser er symptomer, og er utfallet av undertrykt smerte som er gjemt bort i det ubevisste. Når sinne, sjalusi eller hat tar over, er vi overveldet. Psykoterapi er en metode som kan bringe undertrykte følelser opp til overflaten. Målet med psykoterapi er å få pasienten til å forstå og akseptere bakgrunnen som har ledet til disse undertrykte følelsene, og finne måter å håndtere dem på.   I psykologi er det ingen fordømmelse av personen. Det er heller en anerkjennelse av den uønskede atferden og en streben etter å finne dens bakgrunn. Psykologifeltet utvikler seg kontinuerlig og det er mange forskjellige psykologiskoler som har dukket opp siden Freud. Jungiansk psykologi, humanistisk psykologi, Gestalt, eksistensiell psykologi, kognitiv- og atferdspsykologi, og system- eller familieterapi. Alle retningene har sin verdi.   Vi setter stor pris på moderne psykologi, fordi istedenfor å omgå vårt følelsesmessige liv, hjelper den oss å bli i vår følelsesmessige virkelighet, å bearbeide bakgrunnen, som har ledet til disse følelsene og å overvinne forvrengningene. Psykologi har utviklet mange forskjellige metoder til å hjelpe mennesker å bli mer objektive.   Imidlertid er hovedforskjellen mellom disse to at psykologi fungerer inni antakelsene av strukturen om at vi er individer, adskilt fra verden og det blir sett på som virkelighet. Gita utvider omfanget av granskingen i grunnleggende spørsmål som naturen av individet, universet og dets årsak.   Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok