Hvordan oppnår jeg ikke-dualistisk hengivenhet?

Hvordan oppnår jeg ikke-dualistisk hengivenhet? 28.“Noen sier at kunnskap er middelet for å utvikle hengivenhet.”Visdommen blant vise menn sier at selvkunnskap er nøkkelen til ikke-dualistisk hengivenhet, fordi vi bare kan elske det vi kjenner. Tenk deg at jeg ber deg om å elske en "gagagubai." Før du kan gi din kjærlighet, må du vite hva det er, og ikke minst føle at det er verdt å elske.Dette prinsippet gjelder også i menneskelige forhold. Som en kvinne en gang sa da noen påpekte at hun måtte forstå mannen sin for å elske ham: "Det er nettopp fordi jeg kjenner ham at jeg ikke elsker ham." Kunnskap kan lede til kjærlighet, men den kan også føre oss til konflikt. Kjærlighet har to grunnleggende forutsetninger: Du må kjenne objektet, og du må se det som elskverdig.På samme måte gjelder dette for kjærligheten til Gud, enten den er dualistisk eller ikke-dualistisk. Uten forståelse av hva Gud er, kan kjærligheten aldri blomstre. Ironisk nok stiller mange spørsmål ved Guds eksistens, samtidig som de lengter etter en dyp, uforbeholden kjærlighet. Vitenskapen gir oss få svar på dette området, og for mange er innsikten fra en gruppe hinduistiske vismenn som bor i Himalayas huler, langt fra relevant.Men uten kunnskap om din egen natur – om den alltid frie opprinnelige bevisstheten og dens refleksjoner – er det ingen vei til ren, ikke-dualistisk kjærlighet. Hvorfor? Fordi du er kjærlighet. Ønsker og handlinger springer alltid ut fra kunnskap. Hvis du visste hvor vakker du virkelig er, ville du gjort alt for å virkeliggjøre det. Derfor er kunnskap middelet som leder til hengivenhet.Opprinnelig og reflektert bevissthet Virkeligheten er ikke-dualistisk, opprinnelig bevissthet – ren lykksalighet og kjærlighet. Når Maya trer i kraft, skapes et reflekterende medium som kalles den subtile kroppen. Ren, opprinnelig bevissthet kombinert med den subtile kroppen gir opphav til et individ (jiva) – det vi kjenner som en person eller, i religiøse termer, en sjel. Selv om den alltid frie, opprinnelige bevisstheten aldri virkelig blir en individuell refleksjon, skaper Maya en forestilling som får bevisstheten til å tro at den er en begrenset person.Denne forvirringen, kalt overlagring (adhyasa), fører til lidelse – en følelse av begrensning som driver sjelen til å søke kjærlighet i objekter. Selv-kunnskap fjerner denne overlagringen og avslører sannheten: Selvet er kjærlighet. Denne innsikten frigjør refleksjonen fra troen på at objektene gir lykke, og åpner for betingelsesløs egenkjærlighet, fordi refleksjonen ikke er adskilt fra selvet.Akkurat som du ikke kan se ditt eget ansikt med øynene uten et speil, ser du heller ikke en annen når du ser inn i speilet. Vedanta er som et ordspeil som beviser én ting: Du er kjærlighet.Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom