Hvordan vil det tolkes at jeg som hvit cis-dude på 40 er den som står som avsender for denne forestillingen

Gjesten i denne samtalen forteller han har fått et skjerpet blikk på seg selv, som hvit mannlig regissør. Det gjør at han må forhandle med seg selv. Noe som både er skjerpende og som stritter litt i mot. Denne episodens samtale handler om å være i unyttig dialog og å være i dialog mellom scene og sal. Om hvem det er som blir gitt muligheten til å fortelle historiene og hvilke historier vi forteller. Kan alle mennesker fortelle alle ulike typer historier? I denne samtalen tenker vi høyt om ting som ikke alltid er lett å sette presise begrep på. Og det er ikke sikkert vi sier de riktige tingene heller. Vi snakker også om det å skrive en programtekst for en forestilling. Skal programteksten være en bruksanvisning? Eller en salgsplakat? Og er scenekunst og teater på institusjonen et produkt? Et underholdningsprodukt eller kunstprodukt? Vi snakker også om regissøryrket, om det å tilegne seg ny kunnskap og om muligheten en regissør har for hele tiden å utvikle seg.