Isvara/Gud/Det Totale og upersonlige krefter

Isvara/Gud/Det Totale og upersonlige krefterDharmafeltet styres av Isvara, som er det totale og Isvara trenger ikke andres hjelp. Gunaer er upersonlige krefter som alltid er i virksomhet og til stede i det makrokosmiske sinn. Gunaer er bare borte for individet i dyp søvn og nirvikalpa samadhi (opplevelse av ikke-objekter – tomrom). Isvara tar vare på alle individers karma. Dette blir kalt for Isvara srsti. Når selvkunnskap fjerner uvitenheten om din sanne natur, som åpenbarer seg som selvet uten innflytelse av uvitenhet, ren bevissthet, vil du stoppe å projisere Jiva srsti (den individuelle skapelsen) på Det Totale Sinnet. Du vil se at det ikke er noe galt med deg eller det totale. Du vil se det perfekte i alle ting selv om du ikke forstår dem. Denne troen som du har er en sterk overbevisning om at det er noe galt med verden, at den burde være annerledes enn den er, og at personen må gjøre noe for å bli mer perfekt og når individet er perfekt må den jobbe for å få ting bedre. Dette trossystemet er for Karmis, mennesker som tror de er mennesker og som tror de har full kontroll over resultatene av egne handlinger. Selvet er alt som er og hva kan være mer ekspansivt enn det? Hvordan kan noe undervisning være mer kjærlig enn den som beviser at din sanne natur er parama prema svarupa, ubetinget kjærlighet og at alt er deg? Vedanta ser ikke at det er noen andre. Alle objekter er sett og elsket som selvet uten å dømme.  Når du virkelig vet dette, dyrker du alt og alle som selvet, og de er ikke forskjellig fra deg og er perfekte som de er. Det Totale Sinnet er forstått som herren over skapelsen, men som selvet vet du også at du er Det Totale Sinnet, Derfor blir dine verdier til universelle verdier og du følger automatisk dharma, som handler om å ikke skade noen deler av skapelsen, fordi alt er deg. Samtidig vet du at som selvet (opplyst individ) er du ikke under innflytelse av uvitenhet. Du har ikke all kunnskap om det totale og aksepterer uten betingelser Det Totale Sinnets skapelse.»  Et sitat i Gita lyder som følger: «Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis». Dette kan man reflektere en del over. Kortversjonen er at når vi forstår hvem vi er og denne forståelsen sitter solid i oss på alle «plan» – inkludert kropp og sinn – Da forstår vi at vi allerede er fullstendig, hel, uforanderlig, alltidtilstedeværende, grenseløs, ufødt, ikke-dualistisk bevissthet eller selv. Hele verden, skapelsen, upersonlig skaper, det totale og vår rolle som mennesker ligger i det sitatet.  Gud er absolutt et veldig subtilt emne. En kan ikke bruke vanlig vitenskapelige metoder for å undersøke hva eller hvem Gud er – eller om Gud eksisterer. Men man kan bruke slutninger, som er vanlig i vitenskapen. Det vil si at man kan trekke slutninger ut ifra visse former for logikk, det vi kaller å bruke logisk resonnement.  Vi kan undersøke dette selv: Gud er i alt, i det manifesterte og umanifesterte. Vi er mikrokosmos/individuelle – Gud er det totale/makrokosmos/ kausale. Det totale/Gud/makrokosmos tilrettelegger for alt det vi opplever og observerer i verden. Det er en form for logikk som vi selv kan undersøke om det er hold i.  Definisjonen av Gud er problemet. Mange av de mest utbredte måtene å bruke Gudsbegrepet på er uheldige og kan hindre gode, konstruktive og intelligente undersøkelser, granskinger og analyser. Alle resultater, hendelser og opplevelser i verden er til det beste for det totale. Og det utspilles en del «lover», noen av dem kjenner vi godt til og andre kjenner vi mindre godt. Gud er i alt det manifesterte, inkludert alt som har med vitenskap å gjøre samt fysiske lover, psykologiske lover, moralske/ etiske lover m.m. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok