Jeg fikk sjokk (det ingen sier om skolen)

I dag tar barna mine påskeferie. Fra skolesystemet vårt er, som ikke laget for å hjelpe deg å tenke selv - det er laget for å få deg til å passe inn. Det er ikke vondt ment.  Det er bare slik systemer fungerer. og de fleste av oss har gått gjennom minst tolv år med trening i å akseptere virkeligheten slik den er presentert  - ikke stille spørsmål ved den. Jeg var heldigvis ett unntak. Du MÅ høre Podcastepisoden jeg spilte inn om dette. Der får du høre flere viktige historier jeg ikke nevner her i e-posten.  Det handler om hva som skjer når du vokser opp i et miljø der ingen forteller deg hva du skal mene.  Da jeg var 16 begynte jeg på Forsøksgymnasiet i Oslo. Det som var annerledes der:  ingen karakterer.  Alle beslutninger ble tatt i allmøte, der elever, lærere og ansatte hadde én stemme hver.  Lærerne var ikke autoriteter - de var ressurser og venner, nesten.  Alle elever tok privatisteksamen, fordi å ha en lærer som skal sette standpunktkarakter skaper et skeivt maktforhold mellom lærer og elev, som ikke fremmer læring og utvikling. og vi ble sterkt oppfordret til å finne vår egen måte å lære på.  Ikke den måten læreboka foreslo - men den som faktisk fungerte for oss. Det var et sjokk. og det var det beste sjokket jeg noensinne har fått. For det de egentlig lærte meg var dette:  du trenger ikke akseptere virkeligheten slik den er presentert for deg. De fleste arbeidsplasser trener oss videre på det skolen startet - tilpass deg, lever det som forventes, ikke tenk utafor boksen, fordi det blir fort tungvint.  og det koster noe.  Det koster evnen til å spørre: trenger det egentlig å være sånn? Tre ting å kjenne etter på i dag: 1. Tenk på én ting i livet eller jobben din som du bare har akseptert - uten å egentlig ha valgt det. Det kan være en møtestruktur du alltid har vært med på, en forventning fra andre, en måte å rapportere på som ingen egentlig liker. 2. Spør deg selv: hvis jeg begynte helt på nytt og designet dette selv, ville jeg valgt det samme? 3. Du trenger ikke rive ned alt. Men du kan velge én liten ting å gjøre på din egen måte etter påske - og se hva som skjer. Og du, i morra skriver jeg om tre menn i en bil som alle hadde levd på gata - og hva det ga dem som ingen utdanning kan gi. Hjertelig hilsen, Peter P.S. Den 8. april holder jeg en kickoff for deg som er klar til å begynne å tenke litt friere. Du er hjertelig velkommen: petersvenning.no/kickoff