Løft Andre - Peter Svenning

Alle 17 sa ja. Og hun hadde bare sendt dem en melding. Hallo Peter, kom til poenget. Ja, okay, okay. En kveld satt Kristin ved kjøkkenbordet og begynte å sende meldinger til nettverket sitt. Folk hun kjente, folk hun hadde jobbet med gjennom 30 år i energibransjen. Folk hun visste bar på noe de ikke hadde tatt ut ennå. Den første meldingen tok lengst tid å trykke send på. Vi hadde jobbet med disse meldingene sammen.  Folk gjør dem gjerne vanvittig kompliserte, men vi forenkler dem.  Og over to måneder kom hun i kontakt med 17 mennesker i nettverket sitt. 15 plasser i coachingprogrammet hennes ble lagt ut. Alle 15 ble solgt. Jeg har snakket med noen av deltakerne. Sett noen av tilbakemeldingene. Det er helt vanvittig bra. Kristin er sivilingeniør.  30 år som leder i energibransjen, med flere hundre millioner i beslutninger på bordet.  Men da hun var 25 år, fikk hun en hjerneblødning. Ble lam i halve kroppen. Hadde plutselig språket til en toåring. Men inne i Kristin ga det seg ikke. Det var bare én tanke der: Dette er ikke slik det skal være. Jeg aksepterer det aldri. Ikke ett sekund. Det var ikke en analyse hun gjorde, eller en strategi. Det var en indre beslutning. Og kroppen fulgte etter. Nevrologene sa i ettertid at de ikke skjønte hvordan hun kom seg tilbake. «Jeg tror jeg vet hvorfor,» sier hun selv. I tredve år etterpå har hun gjort det i gangene mellom møtene.  I de uformelle samtalene som ikke sto på noen agenda, men som folk husket lenge etterpå.  Lyttet. Stilt spørsmål. Skapt rom der folk fant svarene selv. Hun hadde sett på coachutdanninger, men det hun fant var sånn overfladisk, behandlet symptomer.  (Vi snakket sammen forrige uke, og da hadde hun akkurat vært på INSEAD i Frankrike på et Styreprogram. Det er det nivået hun opererer på. Og det er det nivået hun trengte noe som møtte.) Da hun kom over Leadership by Heart.  Åh, det hørtes kanskje bad ut, men nå kommer det skryt av Leadership by Heart. Men altså, det er hva det er. Jeg kan ikke ta æren for alt, for det blir jo til i møte med alle disse 800 lederne jeg har jobbet med og noe større enn meg selv. Uansett. Da hun fant Leadership by Heart, sa hun bare: «Yes. Nå snakker vi.» «Friheten kom fra beslutningen,» sier hun.  «Og når jeg endelig hadde gjort det — ah, hvorfor har jeg ikke gjort dette før?» Det hun lærte var ikke bare nytt. Det var å bli enda mer bevisst på hva hun allerede gjorde, slik at hun kunne la andre oppdage det samme i seg selv.  Basert på hennes egen livserfaring, og det hun lærte om å hjelpe folk ta ut det de allerede har i seg. Jeg viste henne stegene. Hun tok action. Hun er helt fantastisk. Kristin er kul. Og du kan faktisk møte henne.  Mandag 15. juni kl. 18:00 inviterer jeg Kristin, sammen med Stein Håkon, Magnus og Eygunn, til en panelsamtale med alle vi følger gjennom boka «Lederen alle vil følge». Du kan stille spørsmålene dine på forhånd eller live. Og det er eksklusivt for de som har bestilt boka. Bestill her og møt Kristin live: https://petersvenning.no/bok Dette ble mange avstikkere. Men det er sånn det er da. Å være ivrig. Vi sees mandag. Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Hurra! Trykkeriet sier den er i bokhandlene 24. juni, så du har den i postkassa i slutten av juni. P.P.S. Invitasjonen til Zoom-møtet sender jeg på e-post til alle som har bestilt innen 15. juni. Legg inn bestillingen din på https://petersvenning.no/bok, og sjekk at mailen din er riktig — så sender jeg deg linken.

En natt lå Eygunn i fosterstilling og ristet. Hun ristet både inni seg og utvendig. Hun kaller det selv sjelens mørke natt. Hun lå der i timevis, fikk ikke sove, bare lå og ristet. Til slutt var hun så utmattet at hun ba. Hun sier selv at hun ba til en høyere makt. “Hjelp meg.” Og så kom det ett ord. “Anerkjenn.” Med en gang hun gjorde det, anerkjente det som var der, hva det enn var — slapp det taket i kroppen. Eygunn hadde levd et helt liv med ansvar, kamp og omsorg for andre. Lederutdanning fra BI.  Daglig leder for et selskap hun bygde opp og driftet, fordi hun nektet å gi opp kampen om å hjelpe datteren sin å få det hun faktisk hadde rett på. Og så visste hun at hun kunne coache, fordi en venn hadde sagt det rett ut: «Men du coacher jo, du!» Og Eygunn tenkte liksom: ja, det gjør jeg kanskje, ja. Så tok hun en coachutdannelse. Og så en til. Og ryggsekken ble full av verktøy. Men det var noe som holdt henne tilbake. Tvilen var sterkere enn troen. Det var noen ord som hadde blitt sagt til henne mens hun var liten.  Setninger hun ikke husker bevisst lenger, men som hadde satt seg fast og blitt til sannheter hun gikk og bar på. Sannheter om hvor mye hun var verdt.  Om hva som var mulig for henne. Hun bar på dem i nesten seksti år. Vi møtte disse ordene, disse ubevisste setningene, da hun gikk gjennom Leadership by Heart-programmet.  Vi møtte dem, vi anerkjente dem helt til bunnen, uten å kjempe mot dem, og uten å fortelle historiene om dem igjen og igjen og dermed retraumatisere — slik veldig mye terapi gjør. Og de slapp taket. «Tvilen ble erstattet,» sier hun. «Ikke med tro, men med tillit. En overbevisning om at jeg er den coachen. Jeg er jo den coachen jeg har drømt om å være.» I dag tar hun betalt for det hun tidligere ga bort gratis. Og det skaper enda større resultater hos andre. Fordi hun har sluttet å holde seg selv tilbake. (Nå puster jeg dypt inn…. denne delen er myyye sterkere i podcasten her.) Jeg nevnte ordene vi bruker. Og siden du er her, så gjør vi det sammen nå. Kjenn på én ting som er litt trøblet og vanskelig. Én ting som ikke er helt som det skal. Én ting du skulle ønske var annerledes. Bare er du med? Og så gjenta etter meg, stille for deg selv: Jeg anerkjenner alt dette. Hva det enn er. Helt til bunnen av det, og helt tilbake til da det oppstod. Og akkurat nå er det helt ok. Gjorde du det? La du merke til en endring? Hva skjedde? 80 til 90 prosent av bagasjen vi drar på slipper taket uten at vi trenger å jobbe med det. Vi trenger bare å gi det plass. Det er litt som et barn som kommer inn og gråter.  Du trenger ikke å fikse hva som skjedde på lekeplassen.  Du kan bare sette deg ned, omfavne barnet, og la det gråte på skulderen din. Være der.  Uten å støte det fra deg, uten å gi det motstand, uten å si at det er feil. Og på samme måte som det slipper hos barnet, slipper det faktisk hos deg også. Øv på det. Lek med det. Det er mer der dette kommer fra, og mye mer i boka «Lederen alle vil følge». Dette er én av tre nøkler jeg virkelig går dypt inn i der. Og om noen dager, mandag 15. juni kl. 18:00, møter du Eygunn live på Zoom.  Hun er faktisk ute og reiser i midten av juni, men hun finner seg et sted å sitte og være med på videosamtalen.  Slik er hun.  Og du kan stille henne spørsmålene du egentlig vil ha svar på. Det eneste du trenger er å ha bestilt boka. Bestill her og møt Eygunn live: https://petersvenning.no/bok Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Kjempefint! Den er i bokhandlene 24. juni, og du har den i postkassa i slutten av juni. P.P.S. Zoom-lenken til panelsamtalen sender jeg på e-post til alle som har bestilt innen 15. juni.  Sjekk at e-posten fra meg ikke havner i spam.  Svar gjerne på denne e-posten og dra den over i hovedmappen din, så du ikke går glipp av invitasjonen. Del gjerne denne e-posten med noen du tenker på nå. Hvis du kjente at noe skjedde da du leste, er d

Glad fra magen. Altså ikke glad fra hodet, men fra magen og opp.  Det er sånn Magnus beskriver det.  Den gleden han hadde hatt som barn, som hadde forsvunnet mer og mer og mer gjennom årevis med å jobbe hardt og ta for lite betalt i form av hvile og bære for mye alene. Den gleden, den kom tilbake. Som en sprudlende indre glede. Og han trengte ikke lenger å kjempe for å bli sett.  Han trengte ikke å kjempe for å bevise noe.  Han trengte ikke å kjempe for å være den som alltid hadde svaret og alltid fikset det ingen andre fikset. For han innså at han allerede var god nok.  Han visste det, ikke bare som en tanke, men som noe han kjente fra magen.  Fra en tilstand han levde. Magnus hadde bygd opp butikken sin helt fra bunnen av, uten å ha noe utdannelse å lene seg på.  Igjen og igjen ble han kåret til en av de tre beste butikkene i hele konsernet.  Og så holdt han på å drive seg selv rett i veggen.  Kjørte på til han kastet opp, klasket seg selv i ansiktet, og fortsatte likevel. Det som snudde alt for ham var ikke å bestemme seg for å jobbe mindre.  Det var ett enkelt grep:  han begynte å stille spørsmål i stedet for å gi svar,  i stedet for å fikse, i stedet for å ordne opp. «Det setter seg mye kraftigere i folk når du leder dem inn i å finne sine egne svar, enn at du bare forteller dem hvordan det skal være,» sa han til meg. Og så la han til: «Det øker endringshastigheten med sytti til åtti prosent, bare ved å stille spørsmål i stedet for å gi beskjeder.» For det som skjedde i butikken, var at folk begynte å ta beslutninger uten å spørre ham først. De hjalp hverandre når noen hadde det vanskelig, uten at han trengte å gå og organisere det. Og så var det en tirsdag. Magnus gikk inn i butikken som vanlig. Stoppet opp. Og innså: oj, alt går jo. Alt funker uten meg. Da ringte han meg. (Jeg hadde tilfeldigvis vært på Farris Bad og hatt spa-dag, og var på vei tilbake da han ringte. Magnus holder til i Skien. Så jeg bare blinket inn til Telemarksporten og sa: «Hei, Magnus. Jeg kjører bort til deg nå. Hvor skal vi spise middag? (heh he)) Og så dro vi og spiste middag og feiret at han hadde tatt seg seks måneder lønna permisjon. Men det var noen advarsler jeg hadde til ham.  Jeg sa: du har en idé om at du nå skal bruke erfaringen din til å bli ledercoach, og det skal du.  Men det kommer ikke til å se ut som at du står opp klokka fem om morgenen og bare klasker på og gønner på til midnatt. Det er ikke sånn du gjør det. Nå har du kjørt deg selv så hardt. Så hvis du har lyst til å løpe en tur, løp en tur. Hvis du har lyst til å legge deg på sofaen, legg deg på sofaen.  Sov lenge hvis du vil sove lenge.  Og hvis du oppdager noen rundt deg som trenger oppmerksomhet, gi dem oppmerksomhet. Det er den friheten du har nå. Det viste seg at det neste halvåret klarte han å hente inn helsa si igjen. Og gi oppmerksomhet til folk han er glad i, som han ikke hadde gitt så mye plass og tid til før. Nå er han skikkelig opptatt av å se andre. Inkludert datteren sin, som nå har blitt assisterende butikksjef selv. Og når han drar og besøker henne på jobben, passer han på å ikke gi alle rådene han har lyst til å gi som kjøpmann. Han er mer opptatt av å se henne. Magnus er fantastisk. Og jeg er så glad for at mandag 15. juni dukker han opp på en panelsamtale med alle lederne fra den nye boka «Lederen alle vil følge».  Du får møte ham live på Zoom, på videosamtale, og du kan spørre ham om alt. Det eneste du trenger er å bestille boka. Den finner du her: https://petersvenning.no/bok Jeg gleder meg til du får møte Magnus. Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Kjempefint! Den er i bokhandlene 24. juni, og bare en liten uke etter det sendes den fra trykkeriet, så du har den i postkassa i slutten av juni. P.P.S. Jeg sender Zoom-linken til panelsamtalen på e-post til alle som har bestilt boka innen 15. juni. Sjekk at e-posten dukker opp hos deg.  Og hjelp meg ut av spam da — det er veldig trist hvis noen av mine havner der. (heh he)  Svar gjerne på en av e-postene mine og dra den over i hovedmappen din, så du ikke glipper invitasjonen din.

Stein Håkon hadde ledet Backe Østfold i flere år da telefonen ringte. Det var en leverandør som ringte for å gratulere med en pris. Stein Håkon takket. Men det var ikke gratulasjonen som satt igjen. Det var noe leverandøren sa mens de snakket.  At det alltid var en helt egen energi når han kom til den bedriften.  Uansett hvem han hadde med å gjøre, ble han møtt med et smil.  Han kjente at det smittet over på ham, hver eneste gang. Han likte å komme dit. Stein Håkon la på. Og tenkte. Hmm. Han hadde nemlig blitt spurt mange ganger.  Konsernet ringte og spurte: «Hva er det dere gjør som fungerer så godt?»  Bedriften hadde jo bare gått oppover og oppover og oppover.  Sykefraværet nedover og nedover og nedover.  Og han kunne ramse opp ting de var gode på,  han hadde en liste, men han klarte ikke helt å sette fingeren på det. Det husker jeg han snakket mye om. Men nå vet han. Det var ikke systemene.  Det var ikke strategien.  Det var energien og intensjonen og måten å se hverandre på. Da Backe Østfold ble kåret til Årets Bedrift, hadde juryen skrevet en begrunnelse de aldri hadde brukt om en bedrift i byggebransjen før. Bare fire ord. «Bedriften ledes fra hjertet.» Han visste knapt at noen hadde nominert dem. Men alle andre hadde sett det komme lenge. Fra 116 til over 650 millioner i omsetning.  Sykefravær fra 9 prosent ned til 2,7 prosent over syv år.  Nullfeilsmålet nådd fem år på rad.  Og et bunnlinje-gjennomsnitt, altså det som er igjen til slutt, på 6,5 prosent over elleve år som administrerende direktør. Da spørsmålet kom fra konsernet, kom det fordi tallene ble for gode til å ignorere: «Hva er det egentlig dere gjør?» Og han klarte ikke svare.  Ikke fordi han ikke visste.  Men fordi det han drev med, ikke hadde ord.  Han hadde ikke satt ord på det, ikke blitt bevisst på det, og dermed ikke kunnet systematisere det og gjøre enda mer av det enda raskere. Det fikk han da vi jobbet sammen.  Og det har jeg samlet i boka «Lederen alle vil følge».  Det holder ikke å skrive om ham.  Vi har hatt mange vakre samtaler opp igjennom, og jeg har hatt dybdeintervjuer med ham til boka. Om en uke, mandag 15. juni kl. 18:00, får du komme på et live videomøte med Stein Håkon.  Du kan stille ham akkurat de spørsmålene du egentlig vil ha svar på.  Jeg kommer til å intervjue ham for deg, og jeg samler inn spørsmål på forhånd, så send dem gjerne til meg. Dette er eksklusivt for de som bestiller boka før mandag 15. juni. Bestill her og møt Stein Håkon live: https://petersvenning.no/bok Jeg håper og tror at jeg møter deg der. Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Det er gøy!  Den er i bokhandlene 24. juni, så du har den i postkassa i slutten av juni.  De pleier å være ganske raske med å sende. P.P.S. Har du bestilt boka innen 15. juni, sender jeg deg en Zoom-link til panelsamtalen på e-post.  Det er veldig viktig at du sjekker at e-posten fra meg ikke havner i spam.  Svar gjerne på en av e-postene mine og dra den over i hovedmappen din, så du ikke går glipp av invitasjonen.

Fri med full lønn i seks måneder. Hvordan er det mulig? Hør her. Magnus bygde butikken sin helt fra start og helt fra bunnen av.  Ingen heftig utdanning, men en skikkelig sterk indre motor som aldri stanset.  Han var alltid sist ut av butikken.  Han fikset det som manglet, rettet på det som var gærent, ordnet det andre ikke så.  Kveld etter kveld, etter kveld, aleine.  Og tidlig om morgenen stabla han brød med seg selv og datteren si før han leverte henne i barnehagen. Den motoren var det som gjorde at han lyktes noe enormt, og ble igjen og igjen regnet som en av de tre beste butikkene i hele konsernet. Men den motoren hadde sin pris. Han jobbet til han kastet opp, klasket seg i ansiktet, og fortsatte likevel.  Og hodet hans var så fullt at når han kom hjem, så hadde han ikke plass til mer informasjon.  En beskjed eller en samtale eller noe nytt fra de han elsket — det ble for mye, og det skapte smerte inne i ham. Og så kom jula. Da drev han og den unge datteren hans å pyntet juletreet.  Han husker at hun holdt opp en julekule og sto der.  Og så så hun på ham og sa: «Pappa, pappa, se! Pappa, se!» Han sto der, rett ved siden av.  Men han klarte ikke å være der, fordi inni ham gikk tankekjøret.  Han tenkte på varelista, på varene som skulle komme, på en ansatt han burde tatt en prat med, om hvordan julehandelen gikk og om de hadde nok varer. Og så ga hun opp. Hun ga opp å vente på pappaen sin og festet julekula selv. Han hadde vært der rent fysisk med kroppen. Men han hadde ikke sett henne. Fordi nærvær er ikke bare en egenskap du enten har eller ikke har.  Det er et valg du tar i hver samtale, i hvert øyeblikk. Og det valget gjelder ikke bare hjemme.  Det gjelder i medarbeidersamtalen der den ansatte sier noe viktig og du nikker mens du tenker på agendaen for neste møte.  Det gjelder i gangen der noen stopper deg i to minutter, og i de to minuttene er det noe de faktisk trenger.  Og det gjelder i møtet der noen sier noe som egentlig trenger et dypere oppfølgingsspørsmål, men du har allerede tenkt deg videre, så du får det ikke med deg. Vi er alle Magnus. I hvert fall av og til. (he heh) Ikke sånn rent fysisk da… men dette gjelder ikke bare ham. For det som snudde alt for Magnus var ikke å begynne å jobbe mindre, selv om det ble en konsekvens.  Det var ett enkelt grep.  Han begynte å stille spørsmål i stedet for å gi svar.  Han begynte å lytte i stedet for å løse.  Han begynte å skape rom så folk fant svarene i seg selv. Og gradvis skjedde det noe.  Folk begynte å komme med løsninger, ikke bare problemene sine.  De tok beslutninger uten å spørre ham først, fordi de stolte på seg selv.  Og de hjalp hverandre når noen hadde det vanskelig, uten at han trengte å gå imellom og organisere det. Så var det en tirsdag.  Det hadde gått månedvis siden han begynte å endre seg.  Magnus gikk inn i butikken — og innså at alt gikk bra. Alt bare fortsatte uten ham. Da tok han seg seks måneder lønnet permisjon.  Ringte meg med en gang, og så dro vi og feiret med en middag, vi to. Bedriften vokste videre uten at han trengte å være der.  Og dermed kunne han starte en coachingpraksis ved siden av så han kunne være ledercoach for andre som trengte den samme friheten.  Men han er fortsatt eier av butikken — den går bare uten at han trenger å være der. Og datteren hans har fått mange flere øyeblikk med julekuler med ham siden.  I dag har hun gått sin egen vei og blitt assisterende butikksjef.  Når Magnus drar på besøk til henne i butikken hennes, holder han bevisst tilbake alle de rådene han kanskje tidligere ville gitt, fordi han har jo mange år som kjøpmann bak seg.  Men han driver ikke og kommenterer det.  Han er mer opptatt av å se henne. Du trenger ikke vente til en julekule forteller deg at nå er det på tide. Gå ut av ditt eget hode og inn i øyeblikket. Det kan du gjøre nå. Dette er en invitasjon. Masse kjærlighet, min venn. Peter P.S. Hva er det som skal til for å snu noe som er stress og jag og kjip kurs rett i veggen — til å bli tidsfrihet og kjærlighet og fred?  Det ønsker jeg for deg.  Magnus sin reise fra julekuler til seks måneder lønnet permisjon forteller jeg grundig i boka mi «Lederen alle vil følge». Nå får du den med gratis frakt og eksklusive bonuser som bare er der nå: petersvenning.no

To ord. Det er det kraftigste spørsmålet jeg vet om, og det skal jeg gi deg nå, så du kan prøve det allerede i dag. Neste gang noen forteller deg om et problem, en frustrasjon, eller noe de har på hjertet, prøv dette: Lytt til det de sier, ikke avbryt. Og når det blir stille, venter du litt, og så stiller du spørsmålet: «Hva mer?» Lytt igjen. La dem dele det som dukker opp. Og still det samme spørsmålet igjen. «Hva mer?» Men ikke sånn utfordrende som en detektiv.  Mer som en sånn “ah, wow. Hva mer?”  Lek deg med det på forskjellige måter.  Du kan gjøre dette fem, seks ganger i samme samtale.  Og pass på at det ikke blir som en robot, men at du er der og utforsker det og virkelig ønsker å finne ut hva det her kan handle om. For det skjer noe når du gjør det. Ledere som har vært ledere i 30 år og er supergodt kjent som gode ledere, de får det helt bakover sveist når de prøver det her.  For hvert «hva mer» vil du oppleve noe merkelig.  Den andre går dypere og dypere og dypere.  De sier ting de ikke visste at de tenkte.  De finner sammenhenger de ikke så, og de begynner å nærme seg det som egentlig er kjernen i det de går og kjenner på. Fordi den som har med seg problemet, bærer allerede på svaret inni seg.  De trenger ikke at du skal være en supersmart vismann som finner løsningen for dem.  Det de egentlig trenger er noen som kan hjelpe dem finne sin egen løsning. «Hva mer?» er selve nøkkelen til det. Magnus, som jeg skriver om i den nye boka mi, gikk forbi fruktavdelinga på Kiwi hver morgen.  Og hver morgen så han det samme.  Epler som lå feil, bananer som ikke lå godt nok framme, hyller som ikke var fylt opp skikkelig.  Og så stoppet han, rydda han det, ordnet han det, og gikk videre.  Og sa ingenting til den som var ansvarlig.  Han bare fikset det.  Neste morgen var det det samme igjen. I årevis tenkte Magnus at det var det mest effektive. Det han ikke skjønte var at han samtidig sendte en beskjed til den ansatte hver eneste dag, uten å skjønne at han sa det: “Du gjør det ikke godt nok. Og jeg stoler ikke på at du klarer det selv.” Han sa aldri ordene. Men han levde dem ut stille, morgen etter morgen. Men en dag prøvde han noe annerledes.  I stedet for å fikse det selv, gikk han og hentet han som var ansvarlig og sa:  «Jeg har en oppgave til deg.  Lat som du er kunde, gå ut døra, kom inn og gå en runde.  Hva tenker du da, fra det perspektivet, om fruktavdelinga di?» Den ansatte gikk ut, kom inn, gikk en runde og kom tilbake.  Og begynte selv å fortelle hva det var som ikke stemte. Magnus nikket. Lyttet.  Og lot den ansvarlige finne problemene, og dermed også løsningene.  Og når han lurte på et eller annet, spurte Magnus:  «Ja, hva tenker du?»  Og når han var i gang og begynte å drodle, spurte Magnus:  «Ja, og hva mer?» Magnus var nysgjerrig og holdt rommet for at den andre skulle få utforske det. I ett av de ukentlige møtene vi har i Leadership by Heart-programmet sa Magnus til meg:  «Det setter seg mye kraftigere i folk når jeg leder dem inn i å finne svarene, enn at jeg bare forteller hvordan det skal være.» Og så la han til noe jeg har tenkt på mange ganger siden:  «Det øker endringshastigheten hos oss med 70 - 80 %, bare ved å stille spørsmål i stedet for å gi beskjeder.» 70 - 80 % raskere endring. Ikke fordi folk plutselig ble flinkere. Men fordi de eide løsninga selv. Min første leder, Målfrid, gjorde det samme for meg.  Jeg kom til henne med et problem, la det fram grundig, og ventet på at hun skulle si hva jeg skulle gjøre. Hun spurte bare: «Hva tenker du?» Jeg ble irritert. Jeg visste jo ikke hva jeg tenkte, det var jo det jeg spurte henne om.  Men hun spurte igjen.  Og litt motvillig begynte jeg å tenke høyt.  Og svaret kom, innenfra.  Og da sa hun bare: «Gå og prøv det.»  Og dermed tok jeg eierskap og styrket tilliten til meg selv.  Og jeg ble mer og mer selvgående, og kom til henne sjeldnere og sjeldnere. Tre spørsmål du kan begynne med allerede nå: «Hva tenker du?» — spill ballen tilbake og la dem finne det selv, la dem eie løsninga. «Hva mer?» — grav dypere og dypere, og hold rommet. «Hvordan vil du at det skal være?» — for de gangene folk ikke helt vet hva de vil. Da peker du dem mot den framtida de egentlig ønsker seg. Og uansett hvilket av de her sporene du velger, kan du skape mer og mer dybde ved å nikke og bekrefte med kroppen din uten å avbryte.  Og når de stopper, kan du enten gjenta det siste de sa, eller legge til: «Hva mer?» Og da skjer det noe. Utfordre deg selv:  klarer du å komme helt opp i tre «hva mer» uten at folk merker det, i løpet av én samtale?  Se hva som skjer når du leker med dette. Jeg gleder meg til å høre fra deg. Masse kjærlighet, Peter P.S. Hele Magnus sin historie, og veldig mye mer enn det, vil jeg dele med deg, fordi nå skraper jeg bare i overflata av det du får i boka «Lederen alle vil følge». Bestill med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser her: petersvenning.no

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po04 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Senker folk skuldrene når de snakker med deg? Sier de ting de ikke har sagt til andre? Kanskje er du den folk alltid søker til — uten at du helt forstår hvorfor. Kanskje har du kjent at det er mer å hente, ikke bare i jobben, men i deg selv.   I dette forordet møter du Peter og forstår hva denne boka egentlig er — og hvem den er skrevet for.   - Hva som skiller ledere folk vil følge fra ledere folk må følge - Hvorfor Peter — etter fem år som munk og 18 år med over 800 ledere — er overbevist om at du allerede bærer på det som trengs - Hvem du kommer til å møte i boka, og hva de har til felles   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po04 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po05 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Har du noen gang gått ut av et møte og lurt på om noen egentlig hørte etter? Eller enda verre — om du selv gjorde det? Dette kapittelet viser deg hva som egentlig skjer under overflaten i norske møterom, og hvorfor det koster deg mer enn du tror.   - Hva pingpong-kommunikasjon er, og hvorfor den saboterer selv de beste teamene - Hva «tankenes skydekke» gjør med lyttingen din — og med menneskene rundt deg - Historien om Kristine, lederen alle forlot, og hva exit-samtalene avslørte   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po05 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po06 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Den største kostnaden i teamet ditt står kanskje ikke på budsjettet. Her møter du Lene, som satt sammenkrøpet på gulvet midt på dagen. Og Morten, som hadde jobbet trofast i ti år — til han en dag sluttet uten ny jobb å gå til.   - Kulturkostnaden: hva skjer når folk slutter å dele det som faktisk er sant - Motivasjonskostnaden: hva Morten sa til sjefen sin den dagen han gikk - Resultatkostnaden: lederen som var i ferd med å gi bort 2,8 millioner — uten å ha spurt én eneste gang   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po06 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

https://docs.google.com/document/d/1kQKyPhC_99kp0f0UNINebWK0uQemmJ-1gUAB3ki3UPw/edit?usp=sharing

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po08 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Noen av de kraftigste øyeblikkene i lederskap handler ikke om hva du sier. De handler om noe helt annet. Arvid hadde en ansatt ingen visste hva de skulle gjøre med. Han prøvde noe han aldri hadde gjort. Det endret alt.   - Hva dyp lytting faktisk er — og hvorfor det ikke er en teknikk, men en tilstand - Øvelsen du kan prøve i dag: ett spørsmål, ingen avbrudd, ingen pauser som fylles - Hva Magnus opplevde første gang noen lyttet til ham på den måten — hans egne ord   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po08 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po09 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Du har kanskje sett et problem, fikset det selv, og trodd at du var effektiv. Men hva skjer når du i stedet gjør én liten endring? Magnus gikk forbi fruktavdelinga på Kiwi Risingveien hver morgen i årevis. Og sendte en beskjed han aldri visste han sendte.   - Hva Magnus oppdaget den dagen han sluttet å fikse og begynte å spørre - Hvorfor endringshastigheten øker med 70–80 prosent bare ved å stille spørsmål i stedet for å gi beskjeder - De tre spørsmålene som åpner opp nesten hvilken som helst samtale: «Hva mer?», «Hva tenker du?», «Hvordan vil du at det skal være?»   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po09 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po10 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Noen ganger er det ikke det du sier som gjør forskjellen. Det er at du tør å bli — uten å fikse, uten å forklare, uten å gå. Stein Håkon prøvde én setning på datteren sin da hun var rasende. Skuldrene hennes falt ned fra ørene på et sekund. Han tok den med seg på jobb.   - Hva anerkjennelse egentlig er — og hva det ikke er - De fem stegene i anerkjennende kommunikasjon, inkludert snarveien de fleste ledere aldri bruker - En øvelse du kan prøve i neste krevende samtale, i dag   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po10 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po11 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Hva skjer når du gir slipp på å være den som alltid har svaret — og teamet plutselig står støtt på egne bein? Stein Håkon tok over Backe Østfold da bedriften hadde 116 millioner i omsetning. Han startet ikke med systemer. Han startet med noe helt annet.   - Hva Stein Håkon gjorde de første månedene — og hva som gradvis skjedde i ledergruppa - Hva «positiv målretta energi» betyr i praksis, og hvordan det måles i kroner og sykefraværsprosenter - Fire spørsmål du kan stille i én samtale som gir teamet ditt retning, eierskap og ett konkret neste steg   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po11 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po12 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Noen ganger ser alle det, unntatt deg selv. En leverandør ringte for å gratulere. Det Stein Håkon hørte i løpet av den samtalen, er noe han ikke har glemt.   - Backe Østfold fra 116 til over 650 millioner i omsetning — og hva som egentlig drev det - Hva juryen skrev om en bedrift i byggebransjen som ingen hadde forventet - Hva Stein Håkon sa da konsernet spurte: «Hva er det dere egentlig gjør?»   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po12 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po13 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Du kan bygge butikk, team og resultater. Men hva hvis det viktigste glipper mens du holder tempoet oppe? Magnus vokste opp i en dal der alle vennene bodde oppe på toppen. Han ventet aldri på at de skulle komme ned. Den uroen fulgte ham inn i voksenlivet.   - Historien bak historien om Magnus — hva som virkelig drev ham, og hvilken pris det tok - Julekulen hun festet selv, mens han stod rett ved siden av - Hva som endelig snudde, og hva datteren hans gjør i dag   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po13 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po14 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Hva om du har båret på noe så lenge at du har glemt at det ikke hører hjemme i deg? Eygunn hadde levd et helt liv med ansvar og kamp for andre. Hun visste at hun kunne coache — alle rundt henne visste det. Men noe holdt henne tilbake i nesten seksti år.   - Setningene vi adopterer som barn, og som styrer oss som voksne uten at vi vet det - Det som skjedde den natten da alt rystet — og det ene ordet som kom tilbake - Hva anerkjennelse gjør med noe som har sittet fast, helt til bunns   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po14 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po15 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Du har fulgt tre historier. Men kanskje har det vokst frem en fjerde — din egen. Dette kapittelet er en invitasjon. Ikke til å bli en annen leder. Men til å begynne å bruke det du allerede bærer på.   - Hva de tre lederne i boka har til felles — og hva det sier om deg - Hvorfor de fleste som har denne evnen aldri har satt ord på den - Hva som skjer når du endelig gjør det   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po15 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po16 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp   Hva om det bor noe i deg du aldri har satt ord på — men som har vært der hele tida? Kristin fikk en hjerneblødning som 25-åring. Nevrologene forstod ikke hvordan hun kom seg tilbake. Det hun sier om hva som skjedde inni henne da, er ikke hva du forventer.   - Kristins 30 år i lederrom — og hva hun aldri klarte å forklare om det hun egentlig gjorde - Det enkleste første steget du kan ta i morgen: ett hei, ett spørsmål, to sekunder lenger enn vanlig - Hva alt dette egentlig peker mot — i jobben og i livet   Få boka i postkassen: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po16 Vil du gå dypere med Peter? Se: https://petersvenning.no/dyp

Nå skal du høre noe kult. Arvid hadde en ansatt som ingen av dem han jobbet med ante hva de skulle med. For hun gikk rundt i gangene og banket på kontordører og avbrøt folk og satte seg ved siden av dem og begynte å prate når det var helt åpenbart at de hadde det travelt. Folk prøvde å unngå det. Det beste de gjorde var å nikke og lytte halvveis til det hun hadde å si, og vente på at hun skulle gå. Arvid hadde vært med på det lenge. Men en dag mens han var i Leadership by Heart-programmet  bestemte han seg for å gjøre noe annerledes, noe vi hadde øvet på internt. Når hun kom inn, i stedet for å bare nikke og fortsette, snudde han seg bort fra datamaskina, snudde seg mot henne, ba henne sette seg, og stilte ett spørsmål: «Hva er det du har på hjertet da?» Så sa han ingenting mer. Han lyttet helt uten å avbryte. Han var ikke der for å løse noe, bare for å forstå henne. Og det pågikk i nesten en time. Da hun reiste seg, var hun rørt. Hun takket for samtalen og gikk ut. Litt senere kom hun tilbake med en gigantisk bukett med roser. Og de neste dagene gikk hun rundt og fortalte alle og enhver hun møtte om hvor fantastisk Arvid var som menneske og som leder. På det ukentlige møtet i Leadership og Hart-fellesskapet var han litt forvirra og veldig rørt og sa: «Peter, jeg hadde jo ikke engang sagt noe.» Nei. Han hadde ikke engang sagt noe. Og det er akkurat det som er poenget. De fleste tror at de lytter.  Men det de egentlig gjør mens den andre snakker, er å forberede det de selv skal si, formulere sitt eget svar, eller tenke på neste møte og om de er godt nok forberedt på det.  Og hvis de lytter, så leter de etter å løse eller fikse eller komme videre fra det den andre prater om. Det er litt sånn som himmelen på en overskya dag.  Sola er der, fordi den har alltid vært der, men du ser den ikke.  Sånn er det med lytting.  Den andre snakker, men tankene dine er som de skyene som er i veien.  Du ser ikke den andres sannhet, men dine egne tanker som blokkerer. Arvid lærte seg å fjerne skyene. Det er noe vi gjør helt bevisst. Han valgte bare å være der. Og det er jo ikke en teknikk.  Det er dypere.  Det er en tilstand.  Og den tilstanden finnes i deg også, for det er den tilstanden du er. Så her er det du kan prøve i dag. Neste gang noen begynner å fortelle deg noe, legg bort det du holder på med. Snu deg mot dem. Still et spørsmål noe à la: «Hva har du på hjertet?» Eller: «Hva vil du dele?» Og ikke fyll pausene. Bare nikk, bare anerkjenn, vær åpen i kroppen, og vent. Observer hva som skjer i den andre. Og observer hva som skjer i deg, men ikke la det styre deg. I morra forteller jeg deg om de to ordene som er det kraftigste spørsmålet jeg vet om. Masse kjærlighet, Peter P.S. Arvids historie er én av mange historier du finner i den nye boka mi, «Lederen alle vil følge».  Bestill den nå i forhåndssalg med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser — blant annet å møte lederne fra boka live og stille dine spørsmål på direkten: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po02

La meg spørre deg om noe helt direkte. Tenk på teamet ditt og de folka du har rundt deg nå. Er det noen der som har sluttet å komme med forslag i møter? Er det noen som er fysisk til stede, men egentlig ikke helt der? Som sier ja med munnen, men nei med kroppsspråket? Sannsynligvis kjenner du en eller annen versjon av det her. Og det koster deg mye mer enn du tror. For det er ikke bare tapte resultater, ikke bare folk som til slutt slutter, men det er tre regninger som du kanskje betaler uten å vite det. Den første er det jeg kaller kulturkostnaden. Det starter med småting. En ubesvart melding, en spydig kommentar, et møte der noen blir kjørt over. Og plutselig holder alle kortene tett til brystet. For informasjon er makt, og deling er risiko. Jeg jobbet en gang med et team med åtte dyktige og dedikerte folk. Prosjektene ble alltid én sprint for mye. Problemene hopet seg opp, og møtene endte i sånne småstikk til hverandre. Og lederen skjønte ingenting: «Vi har jo kompetansen og vi har evnen.» Så stilte jeg ett spørsmål i møtet med dem: «Hva er det dere ikke sier høyt her?» Lang stillhet. Så sa en av dem, en seniorutvikler: «Jeg deler ikke hva jeg egentlig tenker, for jeg vet at det kommer til å bli brukt mot meg senere.» En annen nikket og sa: «Jeg lar være å dele alt jeg har lyst til å dele, for jeg har lært at det er tryggere å holde tett.» En tredje: «Jeg sier jo ja i møtene, men jeg gjør det jeg selv mener er riktig etterpå, for ingen vil diskutere uansett.» De møttes altså hverandre hver uke. Men ingen av dem hørte hverandre på ordentlig. Det er den første regningen. Den andre er det jeg kaller motivasjonskostnaden. Morten hadde jobbet i samme selskap i ti år. Han var den du ringte når det brant, og han tok tak i det hver gang. Men så sluttet han på dagen, uten ny jobb å gå til. Lederen var sjokkert: «Men Morten, du er så viktig for oss.» Og da svarte Morten: «I ti år har jeg kommet til deg med ideer, med bekymringer, med forslag. Og hver gang har du nikket og sagt takk for innspillet, så har ingenting skjedd. Jeg har sluttet å føle at jeg betydde noe for mange år siden. Jeg ble her bare fordi jeg håpet at du skulle endre deg. Det gjorde du ikke.» Den tredje regningen er kanskje den dyreste. Resultatkostnaden. En leder jeg jobbet med var i ferd med å gi bort en aksjeopsjon verdt 2,8 millioner kroner for å skape eierskap. Jeg stilte ham ett enkelt spørsmål: «Har du spurt dem?» «Nei, jeg antar at aksjer gir eierskap», sa han. Så tok jeg en samtale med hver av nøkkelmedarbeiderne, og vi stilte ett spørsmål: «Hva trenger du for å føle eierskap?» Ikke én av dem nevnte aksjer. De nevnte å bli involvert i beslutninger — og da blir beslutningene bedre. De nevnte å bli hørt når de hadde bekymringer — da får de tillit og tilhørighet. Og de ønsket å forstå hvorfor ting ble bestemt, og dermed være en del av det. Lederen sparte 2,8 millioner kroner. Ved å lytte. Nå har jeg nevnt tre dyre priser. Hvilken av disse tre betaler du akkurat nå? I morgen forteller jeg deg om Arvid, og det han oppdaget da han prøvde noe han aldri hadde gjort. Og det endret alt. Jeg har forberedt noe veldig fint til deg. Jeg gleder meg skikkelig til du plukker det opp. Masse kjærlighet, Peter P.S. Alt dette går jeg mye dypere inn i den nye boka mi, «Lederen alle vil følge».  Nå får du den med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser: 1. møt lederne live og  2. få kurset som har vært deres lille hemmelighet gjennom disse årene.  Begge deler gratis.  Bestill her: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po01

https://petersvenning.no/bok Hva skjedde da Stein Håkon sa tre ord til sin rasende fireåring – og hun straks ble rolig? Han skjønte at han hadde funnet noe som funker overalt. I denne introen møter du Stein Håkon, en av lederne Peter Svenning har fulgt nærmest de siste åra. En mann fra byggebransjen som tok over en bedrift i krise, og brukte én kommunikasjonsmetode til å nesten tredoble omsetningen, halvere sykefraværet og bygge en kultur der folk faktisk har lyst til å komme på jobb. Det er ikke magi. Det er det enkleste og mest grunnleggende behovet vi alle har. Å bli sett. Dette er starten på kurset «Lederen som snudde alt» – tatt opp live i Lurøy på Helgelandskysten, tidligere solgt for 4 000,-. Du får det som bonus. Trykk play. Og følg med videre. Les mer og bestill boka:  https://petersvenning.no/bok  

https://petersvenning.no/bok Rommet er fullt. Folk har nettopp satt seg. Og Peter Svenning begynner ikke med teori. Han begynner med deg. I denne episoden setter Peter scenen for kurset – hva anerkjennende kommunikasjon faktisk er, hvorfor det ikke er funnet opp i et laboratorium, og hva dere skal gå gjennom de neste timene.  Han forteller om bakgrunnen for Leadership by Heart og hvorfor disse verktøyene er noe av det mest kraftfulle du kan ta med deg inn i lederrollen – enten du leder en bedrift, et klasserom eller et hjem. Lett å lytte til. Klar i uttrykket. Og du kjenner allerede etter noen minutter at du vil ha mer. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok En deltaker satt og strikket. Det var fullstendig i orden. For i denne episoden handler det ikke om å sitte riktig. Det handler om å puste bevisst – og oppdage hva som skjer når du gjør det. Peter Svenning leder rommet gjennom en enkel øvelse med pust og ord, og viser at det skal veldig lite til for å endre stemningen – i et rom, i en samtale, i en ledergruppe.  Han bruker metaforen om to kontrabasser som vibrerer i takt for å forklare noe vi alle kjenner men sjelden setter ord på: vi påvirker hverandre konstant. Det du har med deg inn i rommet, setter stemningen. Og det kan du ta ansvar for. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Sytti mennesker snudde seg til sidemannen. Rommet eksploderte i prat. Og da de delte hva de ville skape disse dagene, var svarene tydelige: glede, entusiasme, engasjement – og én som sa «galskap» og fikk hele salen til å le. I denne korte, levende episoden leder Peter frem den viktigste erkjennelsen før kurset starter: du kan velge opplevelsen din. Du kan velge å sitte passivt og høre på, eller du kan bestemme deg for å få noe skikkelig ut av det. Det er den samme erkjennelsen som gjelder i lederrollen. Og i møterommet. Og hjemme. Hva vil du skape? Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Er utsikten fantastisk? Eller er det bare utsikt? Peter Svenning tar rommet gjennom en øvelse som avslører noe vi alle gjør: vi blander fakta med vår egen subjektive opplevelse – og tror vi presenterer virkeligheten. Det er der misforståelsene starter. Det er der konflikter vokser fra ingenting til noe stort. Og det er der den lille fjæra blir til fem høns. Steg én i de fem stegene er å lære å skille mellom det du faktisk ser og hører, og det du tolker. Det høres enkelt ut. Men det er vanskeligere enn du tror – og kraftigere enn du aner. Du kommer til å lytte på dette avsnittet to ganger. Det er bra. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Samme innkalling. Samme melding fra sjefen. Og allikevel opplever folk det helt forskjellig. Noen gleder seg. Andre gruer seg. Noen tenker det er krise. Andre tenker det er en mulighet. I denne episoden svarer Peter Svenning på et spørsmål fra salen – og bruker det til å grave dypere inn i noe av det viktigste i hele kurset: vi lever ikke i den samme virkeligheten, selv om vi er i det samme rommet. Og når vi ikke vet det, skaper vi unødig avstand og unødig konflikt. Å forstå dette ene prinsippet endrer måten du kommuniserer med folk på – for alltid. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok En lærer rekker opp hånda og sier noe som stopper hele rommet: «Jeg kan ikke forvente å lære bort til barn det jeg ikke klarer å leve selv som voksen.» I denne episoden hører du rommet selv ta stilling.  Hva vil anerkjennende kommunikasjon endre i hverdagen din?  Hva oppdaget folk da de snakket med hverandre?  Og hva er den ene innsikten de tar med seg? Det er noe i denne episoden som treffer annerledes enn teorien. Fordi det er ekte mennesker som deler ekte erkjennelser. Her og nå. Du lytter kanskje og hører deg selv i dem. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Hva skjer når følelsene tar over? Når du er sint, såret, lei deg, eller føler at det er urettferdig – da leder du ikke lenger deg selv. Du gir bort lederskapet til den delen av deg som er i forsvar, som er reaktiv, som smeller til. Og da hjelper det ikke å kunne fem steg. I denne episoden snakker Peter Svenning om nærvær – tilstedeværelse – som det avgjørende elementet i all god kommunikasjon.  Han viser hvorfor dårlig kommunikasjon sjelden handler om ord, og nesten alltid handler om tilstand.  Og han gir deg et konkret grep for å komme tilbake til deg selv – også midt i en krevende samtale. Dette er kjernen. Alt annet er teknikk. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Noen dyppet ned i fortiden. Andre kjente en dyp ro de ikke hadde kjent på lenge. I denne episoden hører du rommet dele opplevelsen av meditasjonen som ble gjennomført like før.  Peter Svenning forklarer hva som faktisk skjer i hjernen under en slik praksis – beta, alfa, theta og delta-bølger – og hvorfor dette ikke bare er avslapping, men en trening i den tilstanden som gjør deg til en bedre leder og et mer nærværende menneske. Du kan lytte til denne episoden som en bro mellom praksis og forståelse. Og du kan begynne å lure på om du skulle ha meditert mer. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Nå samler Peter det hele. Jeg ser og hører. Jeg tenker. Jeg føler. Jeg har behov for. Hva vil du? De fem stegene til anerkjennende kommunikasjon – kort, tydelig, og med en neve som hjelper deg å huske dem.  Og en historie om en lærer på en liten skole med fem elever, som byttet ut skolemiljøopplegget med Minecraft – og fikk den beste norsktimen hele året. Fordi læring, ekte læring, skjer når vi tar utgangspunkt i det folk faktisk brenner for. Det gjelder i klasserommet. Det gjelder i møterommet. Og det gjelder i samtalen du skal ta i morgen. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Rommet er nesten ferdig. Men den viktigste samtalen har akkurat begynt. Peter Svenning avslutter kursdagen med en klar melding: det er ikke det du har lært her som teller.  Det er hva du gjør med det etterpå.  Han utfordrer deltakerne til å snakke med kollegene sine – ikke om teorien, men om konkrete situasjoner de skal møte annerledes neste uke.  Med et barn. Med en forelder. I et møte. For det er der kommunikasjonen faktisk leves. Og det er der Stein Håkon begynte. Med én setning. Til ett menneske. I ett øyeblikk. Fra 90 til 250 millioner begynte der. Hva begynner hos deg? Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

https://petersvenning.no/bok Dette er en gave. Sett deg ned. Eller legg deg ned. Gjør det som er komfortabelt for deg. Peter Svenning leder deg gjennom en dyp hjertemeditasjon – designet for å ta deg ut av hodet og inn i kroppen. Til det stedet der ro ikke er noe du jakter på, men noe du oppdager at alltid har vært der. Du trenger ikke gjøre noe annet enn å puste. Og slippe tak. Denne meditasjonen er ikke en avslutning. Det er en start. Hver gang du lytter til den, er det en ny begynnelse. Takk for at du lyttet gjennom hele kurset. Og husk: det du har lært her virker bare hvis det leves. Les mer og bestill boka: https://petersvenning.no/bok

Hvorfor åpnet folk seg alltid for henne? Kristin hadde alltid vært den folk søkte til. Ikke fordi hun var sjefen. Ikke fordi hun hadde flest titler eller hadde holdt på med det lengst. Men i gangene etter møtene, i de uformelle samtalene ingen la merke til som så viktige, annet enn de som hadde dem, der åpnet folk seg for henne på en måte de ikke åpnet seg for andre. Hun lyttet. Hun stilte spørsmål. Hun skapte rom der folk fant svarene selv. Og det hadde hun gjort i 30 år, uten å sette ord på hva evnen egentlig var. Kristin er sivilingeniør med 30 års ledererfaring i energibransjen. Hun har sittet i styrerom med store investeringer på bordet og ledet folk gjennom det meste. Da hun var 25, fikk hun en hjerneblødning som gjorde at hun ble lam i halve kroppen og hadde språket til en toåring.  Nevrologene som fulgte henne tett skjønte ikke hvordan det her kunne skjedd en ung toppidrettsutøver.  De hadde ikke så mye håp for henne. Men inne i Kristin var det bare én tanke. "Det her er jo ikke sånn det skal være. Jeg aksepterer aldri at det skal være sånn, ikke ett sekund." Det var ikke fordi hun tenkte eller analyserte seg frem til det. Det var en indre beslutning. Og dermed fulgte kroppen etter. Nevrologene sa i ettertid at de ikke skjønte hvordan hun kom seg tilbake. "Jeg tror jeg vet hvorfor," sier hun selv. I 30 år etterpå har hun ledet i styrerom og i styrer. Men det var alltid noe hun gjorde i gangene og i de uformelle settingene som skapte forskjell. Hun hadde sett på coachingutdannelser, men de behandlet symptomer. Som hun sa selv: "Det gidder jeg ikke." Da hun oppdaget Master Coach-utdannelsen som gikk dypere, kjente hun det med en gang. "Yes. Nå snakker vi." En kveld satt hun ved kjøkkenbordet og formulerte meldinger til folk i nettverket sitt, folk hun hadde jobbet med gjennom alle disse årene i næringslivet, folk hun visste var på noe de ikke hadde tatt helt ut ennå. Hun sendte meldingene. Folk sa ja til samtaler. Alle 17 hun fikk samtale med, sa ja til å jobbe med henne. det er et eller annet med hennes nærvær. Kanskje kjenner du igjen noe av det? Ikke nødvendigvis historien hennes, men følelsen av å ha gjort noe i årevis som folk setter pris på, uten at du helt har satt ord på hva det er.  At folk søker deg.  Åpner seg for deg.  Vokser i samtale med deg. Og så har du kanskje ikke helt tatt det på alvor. det er ikke tilfeldig at de søker deg.  Det er ikke bare varmen du har, selv om du har den.  Det er ikke bare at du er hyggelig å snakke med, selv om jeg tipper du er det.  Men det er en evne, en reell og anvendbar evne som allerede gjør en forskjell, og som kan gjøre en mye større forskjell når du begynner å bruke den bevisst. Kristin hadde denne evnen i 30 år. Da hun endelig fikk ord på det, skjedde to ting. Hun ble en bedre leder enn hun noen gang hadde vært. Og hun oppdaget at den samme evnen, den hun hadde brukt uformelt i gangene i 30 år, kunne bli noe mer. Du trenger heller ikke starte fra scratch. Det avslører jeg i "Lederen alle vil følge".  Jeg går dypere inn i Kristins historie der, og nå kan du få den i forhåndssalg med eksklusive bonuser som bare er tilgjengelige nå. Bestill her: https://petersvenning.no/bok I morra forteller jeg deg mer om live eventet, hvor du faktisk får møte disse lederne og stille dem dine egne spørsmål. Vi sørger sammen for at du får svar. Masse kjærlighet. Peter

Gratulerer med dagen. I dag er vi ute, ungene løper, toget går og flaggene vaier. Og midt i alt det, er du til stede? Eller er du mentalt et annet sted? Jeg tenker ofte på Magnus på dager som denne. Han stod rett ved siden av datteren sin. Hun holdt opp en julekule og sa: "Pappa se! Pappa se!" Han var der med kroppen. Men inne i ham gikk tankekjøret. Vaktlista, varene, ansatte han burde snakket med. Hun ga opp og festa julekula sjøl. det handler ikke om juletreet. Og det handler ikke bare om Magnus. Det handler om alle gangene vi er fysisk til stede, men egentlig ikke. 17. mai er barnas dag. Det er dagen ungene ser opp på oss og vil at vi skal se på dem tilbake. De vil ikke at vi skal sitte med nesen i telefonen eller ha hodet i bekymringene fra forrige uke eller planene for neste. De vil at vi skal se dem. Nærvær er ikke bare en egenskap du enten har eller ikke har. det er et valg du tar. Samtale for samtale. Øyeblikk for øyeblikk. Magnus tok det valget. Ikke en gang for alle, men en gang, og så igjen og igjen og igjen. Og noe forandret seg. Ikke bare i butikken hans. Ikke bare i teamet. Hjemme også. Datteren hans er i dag voksen og assisterende butikksjef.  Når Magnus drar på besøk til henne på jobben, holder han bevisst tilbake alle rådene han har som kjøpmann.  Han kommenterer ingenting av det. Han er opptatt av å se henne. Jeg ønsker deg en dag der du virkelig er der du er. Med dem du er glad i.  Med ungene som løper forbi.  Med øynene åpne for det som faktisk skjer rundt deg, ikke det som ruller rundt i hodet ditt. For det er det 17. mai egentlig er, er det ikke?  Frihet. Og nærvær til å kjenne den friheten. Masse kjærlighet på 17. mai. Peter P.S. Vil du gå enda dypere inn i frihet og skape det hver dag hele året, så kan du skaffe deg "Lederen alle vil følge".  Den er i forhåndssalg med to eksklusive bonuser, blant annet et live event hvor du møter Magnus og kan stille ham spørsmål direkte om akkurat det vi snakket om her.  https://petersvenning.no/bok

Hun visste hun kunne coache. Likevel sto hun fast. Nå skal du få høre om Eygunn, et fantastisk menneske.  En kollega hadde sagt det rett ut til henne en dag: "Men du, du coacher jo, du." Så tok hun en coachutdannelse. Og så en til. Ryggsekken ble full av verktøy, metoder og teorier. Men det skjedde ikke noe. Hun ga coachingsamtaler til folk uten å ta betalt , og det kan man jo ikke leve av. Hun utsatte å invitere folk inn i sine coachingforløp, utsatte å bygge opp det hun drømte om. Hun visste hva hun kunne. Klarte bare ikke å stå i det fullt ut. "Tvilen var sterkere enn troen," sa hun selv. Eygunn hadde også blitt fortalt ting da hun var liten. Setninger om hva hun var verdt og hva som var mulig for henne.  Setninger som ikke handlet om henne, men om begrensningene til de voksne på den tida. Og her vil jeg legge til noe.  De voksne som vi vokste opp med, generasjonene før oss, de sa ting til oss fordi de prøvde å være greie.  De prøvde å beskytte oss.  Men de sa det ut ifra sin bevissthet og sin verdensopplevelse.  Og det er ikke sikkert den stemmer for deg.  Det er ikke sikkert den stemmer for deg nå. Eygunn husket ikke disse setningene bevisst, men de hadde satt seg. Og etter hvert hadde hun begynt å tro at de var sanne. De aller fleste av oss kan ha slike setninger vi bare har adoptert som våre egne, uten å ta et bevisst valg om hvordan vi forholder oss til dem.  De bare er der og preger oss. Eygunn hadde det slik i nesten seksti år. En natt ble hun liggende og riste, innvendig og utvendig. Det hun kaller sjelens mørke natt. Til slutt ba hun om hjelp, inni seg. Og så var det ett ord som kom tilbake. Anerkjenn. Med en gang hun gjorde det, sluttet det å riste. Gjennom Master Coach-utdannelsen møtte vi det som hadde sittet der siden hun var liten. Vi anerkjente det helt til bunns.  Det betyr at vi ikke kjempet imot det.  Vi fortalte ikke historien om og om igjen og retraumatiserte det.  I stedet var vi bare med det, helt til det følte seg sett.  Og så slapp det taket for godt. Hun sier selv at tvilen ble erstattet. Ikke med en tro, men med en dypere tillit, en overbevisning om at "jeg er jo den coachen som jeg alltid har visst at jeg er." I dag får hun betalt for det hun tidligere ga bort gratis. Kanskje kjenner du igjen noe av det. Ikke nødvendigvis den samme historien, men den samme nølinga.  Den samme følelsen av å vite at du har noe å gi, og likevel kjenne at det er noe som stopper deg fra å gi det fullt ut. det er ikke mangel på evner. Det er nesten aldri mangel på evner. det er noe som sitter dypere. Noe som fikk lov til å sette seg fast for så lenge siden at det føles som en del av deg. Men det er det ikke. Eygunn bar på det i nesten seksti år. Og så slapp det. Du får hele historien og verktøyene i "Lederen alle vil følge", nå i forhåndssalg med to eksklusive bonuser. Bestill her: https://petersvenning.no/bok I morra er det 17. mai. Barnas dag. Da kommer jeg med en viktig beskjed til deg om  17. mai programmet. Masse kjærlighet. Peter

Teamet hans ble selvgående, og så tok han seg seks måneder lønnet permisjon. Magnus bygde butikken fra bunnen av uten høyskoleutdanning, men med en sterk indre motor som aldri stanset.  Han var alltid sist ut av butikken.  Han fiksa det som mangla, retta på det som var gærnt, og ordna det andre ikke så. Kveld etter kveld. Alene. Den motoren hadde sin pris. Han jobbet til han kastet opp, og så fortsatte han likevel. Hodet var så fullt at en beskjed til bare skapte smerte. Og så kom jula. Den unge datteren hans pyntet juletreet. Hun holdt opp en julekule, så på ham og sa: "Pappa se! Pappa se!" Han stod rett ved siden av henne. Men inne i ham gikk tankekverna. Vaktlista, varene som skulle komme, en ansatt han burde tatt en prat med, hvordan julehandelen egentlig gikk. Hun ga opp og festa kula sjøl. Han hadde vært helt til stede med kroppen. Men han hadde ikke sett henne. Det som snudde alt for Magnus var ikke å jobbe mindre. Det var ett enkelt grep, og det var så enkelt at han ikke trodde det ville virke engang. Han begynte å stille spørsmål i stedet for å gi svar. Begynte å lytte i stedet for å løse. Begynte å skape rom så folk fant svarene sjøl, og dermed fikk de ta eierskap. Gradvis skjedde det noe. Folk begynte å komme med løsninger, ikke bare problemer. De tok beslutninger uten å spørre ham først. De hjalp hverandre når noen hadde det vanskelig, uten at han trengte å organisere det. Så var det en tirsdag. Magnus gikk inn i butikken og innså at alt gikk helt perfekt uten ham. Da tok han seg seks måneder lønnet permisjon. Jeg husker den dagen, for det er den dagen vi møttes og spiste middag for å feire. Bedriften til Magnus vokste videre uten ham. Han sier selv at han ble glad fra magen, ikke bare i hodet, men fra magen og opp. En glede han ikke hadde kjent på mange år. Og den fine datteren hans er i dag assisterende butikksjef. Når Magnus besøker henne på jobben, holder han seg bevisst tilbake og kommenterer ingenting. Fordi nå ser han henne. Det Magnus oppdaget er ikke en lederteori. det er det som skjer når du slutter å være svaret og begynner å skape rom der andre finner svaret selv. De fleste lederne jeg møter har allerede denne evnen. De har aldri satt et ordentlig navn på den, eller sett hva som er mulig når den brukes bevisst. Magnus hadde ikke det heller. Men så fikk han det. Jeg hadde fire lange dybdeintervjuer med ham til boka, og jeg holder ikke noe tilbake.  Jeg ønsker virkelig at så mange som mulig av lederne i Norge kan lese den boka, ta med seg de verktøyene, de inspirerende historiene, og sammen gjøre en forskjell. "Lederen alle vil følge" er i forhåndssalg nå, og jeg vil så gjerne gi den en skikkelig rakettfart ut til lanseringen. Bestill her: https://petersvenning.no/bok I morgen forteller jeg om Eygunn.  Hun visste at hun kunne coache, og alle rundt henne visste det.  Men noe holdt henne fast i nesten seksti år.  Og så løsnet det. Masse kjærlighet. Peter

Fra 116 til 650 millioner. Hva var hemmeligheten, tror du? Stein Håkon tok over som administrerende direktør i Backe Østfold da bedriften hadde 116 millioner i omsetning. Han startet ikke med nye systemer. Ikke med strategimøter. Ikke med nye rutiner eller store planer på veggen. Han startet med å se folk. Det betyr å hilse ordentlig god morgen, ha øyekontakt, et ekte øyeblikk med dem og la dem kjenne at de er sett.  Det tok kanskje ti minutter å gå rundt og virkelig møte alle. Men det satte tonen for hele dagen, for ham og for hele teamet. Gradvis skjedde det noe.  Folk begynte å ta tak i ting de tidligere hadde ventet på at andre skulle løse.  De begynte å stole på seg selv, og enda viktigere, de begynte å virkelig stole på hverandre. En dag satt de i et møte, og det var da Stein Håkon merket det. "Alle dro i samme retning," sa han. "Så pilene føk." De trengte ikke lenger å vente på at han skulle ha svaret. De fikk støtte til å finne svarene i seg selv og stolte mer og mer på det. Backe Østfold gikk fra 116 millioner til over 650 millioner i omsetning. Sykefraværet gikk ned fra 9 prosent til 2,7 prosent i snitt over 7 år.  De hadde et nullfeil-mål på leveringene sine, og det nådde de fem ganger.  Så vidt vi vet er det ingen andre i bransjen som hadde gjort det. Og så ringte telefonen. Det var en leverandør som ringte for å gratulere med en pris som Stein Håkon knapt visste at han hadde fått.  Men det viktige og interessante er at juryen hadde skrevet noe som ingen hadde skrevet om en bedrift i byggebransjen før. De skrev: "Bedriften ledes fra hjertet." Han hadde ikke søkt om prisen. Han visste knapt at han var nominert. Men alle andre hadde sett det. Jeg glemmer aldri det han sa da jeg intervjuet ham til boka. Han visste at det var noe som virket. Han hadde sett tallene. Han hadde sett kulturen. Han hadde sett det i måten folk snakket med hverandre på. Men så ringte konsernets og spurte: "Dere får helt vanvittige resultater. Hva er det egentlig dere gjør?" Det klarte han ikke å forklare. Og det er ikke unikt for ham.  Dette møter jeg igjen og igjen.  Det er ledere som bærer på noe stort og viktig som de ikke har språk for.  En evne de har brukt intuitivt i årevis, men aldri klart å sette ord på. Og fordi de ikke har ord for det, kan de heller ikke bruke det mer.  De kan ikke la det forsterkes og brukes fullt ut og skape de resultatene som er mulig. Stein Håkon visste at han var god. Han visste bare ikke hva det var som gjorde at det ble så bra. Da han tok Master Coach-utdannelsen hos meg, ramlet det på plass for ham og det var ikke fordi alt var nytt.  Det var fordi det ga ord og struktur til det han allerede bar på. Og når du får ord på det du gjør, skjer det noe. Du kan gi det videre til folk som virkelig trenger det, på en systematisk måte. Og det gir en frihet og en dybde du ikke kan kjøpe deg til på noe annet vis. Jeg går mye dypere inn i Stein Håkons historie i "Lederen alle vil følge", nå i forhåndssalg med to eksklusive bonuser som bare er tilgjengelige nå. Bestill her: https://petersvenning.no/bok I morgen forteller jeg om Magnus.  Han jobbet til han kastet opp, slepte seg i ansiktet og fortsatte likevel.  Til noe snudde.  Og når det snudde, ble teamet hans selvgående og han fikk tilbake tiden sin. Masse kjærlighet. Peter

Dette burde du ha lært for lenge siden. Og før jeg forteller deg hva jeg mener med det — vil jeg si at jeg har skikkelig, skikkelig lyst til at den nye boka kommer ut med rennafart. Mer om det om et sekund. De beste lederne jeg har møtt er ikke nødvendigvis de mest karismatiske. De har ikke flest verktøy. De jobber ikke hardest. Men de gjør noe i samtaler som gjør at folk senker skuldrene rundt dem.  Noe som gjør at den andre hører seg selv mye klarere.  Finner noe i seg selv som de ikke fikk tak i alene. det er ikke en teknikk. Ikke noe de har lært på et kurs. det er noe livet lærte dem — ofte veldig tidlig — og som de aldri har satt et navn på. Aldri blitt bevisst på. Du kjenner det igjen fra den andre siden av bordet. Det er lederen du åpnet deg for. Sjefen du fortsatt husker. Kollegaen folk alltid søkte til når det virkelig gjaldt. Kanskje er det deg. Kanskje har folk kommet til deg i årevis — i gangen etter møtet, i de korte samtalene ingen la merke til, men som virkelig gjorde en forskjell.  Og folk har fortalt deg ting de gjerne ikke forteller til andre. Og du har kanskje ikke helt forstått hvorfor. det er ikke tilfeldig. det er ikke bare en varme du har. Ikke bare at du er snill og grei. Det er en reell og høyst anvendbar evne. Og de fleste som har den, har aldri fått satt ord på hva det handler om.  Dermed har de aldri lært seg å stole helt på det.  Aldri fått sett hva som faktisk er mulig når den evnen brukes bevisst. Jeg har jobbet med ledere de siste 18 åra. Til sammen har det blitt over 800. Og det jeg har sett igjen og igjen er dette:  de som skaper mest tillit,  mest bevegelse framover  og ofte de sterkeste resultatene  — det er ikke nødvendigvis de som gjør mest.  Det er de som får folk til å vokse i samtaler. Og det er akkurat det “Lederen alle vil følge” handler om. Jeg går mye dypere inn i det i boka — nå i forhåndssalg med to eksklusive bonuser som bare er tilgjengelige nå. Bestill her: https://petersvenning.no/bok De neste dagene forteller jeg deg om fire ledere som alle oppdaget det samme. De manglet ikke evner. De manglet bare å sette ord på det de allerede bar på. En av dem tok en bedrift fra 116 millioner til 650 millioner. Med noen enda kulere ting bak. En annen jobbet, jobbet, jobbet — og var på vei mot veggen.  Til han lærte seg å skape et selvgående team.  Så tok han seks måneder lønnet permisjon.  Bedriften vokste videre uten ham. En tredje bar på noe inni seg i nesten seksti år som holdt henne tilbake.  Og så slapp det. Masse kjærlighet. — Peter

Den nye boka mi, Lederen alle vil følge, åpner for forhåndsbestilling i løpet av noen dager - bare alt det tekniske endelig ramler på plass. Og jeg er ganske utålmodig. Jeg har gitt ut fem bøker tidligere, så man skulle jo tro jeg visste hva jeg drev med. Men denne gangen ville jeg ta et ordentlig steg opp i profesjonalitet.  Den beste designeren.  Nytt trykkeri.  Et forlag.  Snakket med den største bokhandleren i Norge.  Snakket med distribusjonsselskapet som alle bokhandlerne bruker.  Nye nettsider, nye integrasjoner for forhåndsbestilling. Og det har tatt så utrolig mye mer tid enn jeg trodde. Men jeg ville også skape så mange flere ringvirkninger enn noen gang før.  For jeg kommer på en måte tilbake til kjernen med denne boka.    Det begynte med lederutvikling, og så ble det coachutdannelse, og så Master Coach-utdannelse.  Men det er ledere jeg har hatt størst suksess med, og etter å ha jobbet med åtte hundre av dem, ville jeg ta det de forteller meg - igjen og igjen - og få det ut. Det de bruker i sine egne coachingpraksiser.  Det de bruker til å bygge selskaper.  Det de bruker til å støtte teammedlemmene sine,  og til å bli bedre mennesker,  og til å gjenfinne familien sin  og få bedre kontakt med barna. Nå vil jeg ut med det. Og underveis har jeg skrevet boka ferdig tre ganger.  Fordi jeg stadig skjønte at her er det mer å hente.  Jeg gikk tilbake til lederne, og én av dem har jeg intervjuet fire ganger - fordi jeg bare ville dypere og dypere. Han er en av dem som lukker øynene og snakker. Og jeg har sittet der og grått.  Fordi det er virkelig livsnerve.  Dybdeintervjuene ble livsdybdeintervjuer - med ledere og Master coacher som har skapt helt enorme forandringer i sitt eget liv og i livet til andre. Hver gang jeg har gjort den nye runden, har boka blitt bedre. Nå er manuset ferdig.  Det er hos designeren.  Trykkeriet er klart.  Bokhandlerne er klare.  Og neste uke tror jeg forhåndsbestillingen er i gang - jeg venter bare på en siste godkjennelse fra Vipps, for jeg vet at veldig mange liker å kjøpe med det. Men først trenger jeg hjelp fra deg. Jeg har tenkt å kalle boka Lederen alle vil følge Hva sier det deg? Kanskje har jeg bare gønna på så hardt for å få det her ut, at jeg ikke ser det utenfra lenger. Kanskje er det akkurat det du forventet. Kanskje er det noe helt annet. Skriv gjerne en kommentar eller send meg en e-post. Jeg leser alt og tar det med videre. Og så - er du en av dem som kjøper boka på forhånd, så får du noen helt fantastiske bonuser som ikke kommer i det vanlige salget.  Jeg gleder meg til å fortelle om det straks forhåndsbestillingen åpner. En siste ting: Hvis du liker boka - del den med én person du tror trenger den. Jeg er bare ute etter å treffe det ene mennesket som virkelig trenger dette akkurat nå. Hvis du kunne gitt denne boka til en annen, hvem kunne det vært? Masse kjærlighet. — Peter

Kristin har vært leder i 30 år og sitter fortsatt i en hel drøss med styrer og lederroller. Og hun er nå en del av MasterCoach-programmet mitt, der hun har startet sin egen vellykka coachingpraksis. Vi hadde snakket sammen flere ganger denne uka. Og jeg var skikkelig spent på å høre hva hun faktisk tar med seg — som leder, som menneske. Fordi jeg vet jo at hun lykkes med coachingprogrammet sitt. Det er utsolgt. Vi jobber sammen hver uke med å bygge venteliste til neste runde. Men jeg ville høre hva hun tar med seg videre i styrene. I lederrollen. Hun tenkte seg litt om. Og så sa hun noe direkte. "Det er jo noen roller her i verden, Peter, hvor det er ekstremt viktig å forstå seg selv 360 grader. Og det er spesielt i lederrollen. Fordi du blir rævkjørt." Jeg lo. Men hun mente det. "Sier du noe feil, blir du tatt på det. Gjør du den minste lille feil, er det mange som ser det. Høy integritet og ekstremt god selvinnsikt, det gjør at du lykkes mye bedre." Og så kom det andre poenget. "Det andre - og kanskje like viktig - er ekthet. Autentisitet. Alle mennesker er allergiske mot folk som prøver å være noe annet enn det de faktisk er. Og når du er menneskelig, er autentisk — da får du med deg folk på en helt annen måte." Og så la hun til, uten filter: "For å bli ekte autentisk, så må du jobbe deg helt til bunnen av deg selv." det er jo det vi gjør i Master Coach-programmet. Jeg driver ikke og lærer folk masse nye teknikker og verktøy.  De får selvfølgelig masse verktøy.  Men det handler om å komme til bunns i deg selv - sånn at du helt uten anstrengelse bare er deg selv. Hvem er du egentlig? Hva er det som er gaven du har å gi? Og hva er det du har tatt på deg av roller og mønstre som du ikke kjenner igjen lenger? Det er det Leadership by Heart handler om.  Skrelle vekk det som ikke er deg, og la deg få lov å være den essensen som allerede gjør en forskjell - som allerede er den som påvirker andre og gjør verden bedre. Og det er den røde tråden gjennom den nye boka mi  Lederen alle vil følge. Nå er den nesten klar, og forhåndssalget åpner i løpet av noen dager. En uke, kanskje. Og jeg har noen bonuser til deg som er med og forhåndsbestiller først. Mer om det snart. Jeg håper du er klar for å ikke bli rævkjørt, men for å være deg selv, være sann og tørre å være ekte. For da skaper du tillit, trygghet og tilhørighet i teamet ditt. Og det lærer du mer om i boka. Masse kjærlighet. Hjertelig hilsen Peter

Hun meldte seg på Master Coach-utdannelsen for å lære coaching. det hun ikke visste, var hva som egentlig kom til å skje. La meg fortelle deg om Kristin. Hun er sivilingeniør. Hun har vært leder i energibransjen i 30 år. Hun har sittet i store styrerom og ledet folk gjennom det meste. For noen måneder siden begynte hun i Master Coach-programmet mitt. og det har vært en fantastisk reise å bli kjent med henne og støtte henne. Hun har fått til så mye - blant annet et utsolgt coachingprogram. Vi snakket sammen i går. To ganger faktisk. Og så begynte vi å snakke om en annen Master coach som deltar - om hvordan hun bruker det hun har lært så mye på jobben, og gjør så stor forskjell rundt seg. Da spurte jeg Kristin: "Du lykkes jo med ditt eget coachingprogram - men hvordan har du egentlig tatt med det her videre som leder selv?" Hun tenkte seg litt om. Og så sa hun: "Jeg trodde jeg meldte meg på for å bli bedre coach. Men det som er overraskende, er min egen reise. Hva jeg lærer om meg selv, gjennom dette her." Og så: "Man blir ikke bare en bedre leder. Man blir et bedre menneske." Jeg er ikke overrasket, egentlig. Men det var ikke det jeg forventet å høre fra henne der og da. For jeg har jo sett det igjen og igjen og igjen siden 2008 - da jeg begynte med Leadership by Heart. Etter å ha vært munk ble jeg headhuntet av en fantastisk mann som heter Geir Harald Hagberg. Han headhuntet meg til å begynne å jobbe med ham med lederutvikling, og vi utviklet Leadership by Heart sammen - og siden gikk vi hver vår vei. Men det begynte som lederutvikling i organisasjoner. Og jeg kjente jo at de lederne som satt i de styrerommene, de ville bare gjennom det som sto på sin egen agenda. Men det var ikke i nærheten av det de egentlig trengte. det var som å skrape i overflata. Så jeg gikk dypere. Og dypere. Og dypere igjen. Da trengte vi et ettårig program. Og det var deltakere som sa at dette her er verdensklasse - det må spres. Da sa de: du må ha coacher, og da må du ha en coachutdannelse. Så jeg sa ja. I 2014 ble det en coachutdannelse.  I 2018 ble det en Master Coach-utdannelse.  Og siden har åtte hundre ledere blitt Master Coacher. For det her handler jo ikke om teknikken. det handler om deg - og hvilke evner du har med deg, og hvordan du kan gi det til andre.  Det handler om å se deg selv så klart, og bli bevisst på hva du faktisk gjør, slik at du kan gjøre mer av det. Og det er akkurat det jeg viser deg i den nye boka. Den heter Lederen alle vil følge. Jeg har skrevet den ferdig tre ganger - og hver gang har den blitt bedre, fordi jeg har hatt flere og flere dybdeintervjuer med ledere og Master coacher som har skapt helt enorme forandringer i livet til seg selv og andre. Nå er den hos designeren. Forlaget er ivrige. Trykkeriet er klart. Bokhandlene er klare. Og neste uke tror jeg at forhåndssalget er i gang. Jeg er en tur til London denne uka, men når jeg er tilbake - da tror jeg vi er der. Og så tror jeg den havner fysisk i bokhandelen i juni. Men - de som kjøper den på forhånd, de får noen kjempekule bonuser som ikke kommer i det ordinære salget. det gleder jeg meg til å fortelle deg mer om. Da hører du mer om Kristin også, og boka hun er med i. Masse kjærlighet. — Peter

Ah, endelig mandag morgen! Og akkurat nå driver jeg og jobber med noe jeg bare gleder meg helt vanvittig til å slippe. Men jeg har ikke kunnet slippe det helt ennå - for jeg driver og lager en helt ny bok, og den er smekkfull med intervjuer med ledere som har endret organisasjonene sine ved å gjøre én eneste ting annerledes i samtalene sine. Boka kommer ut om en måneds tid. og jeg gleder meg helt vanvittig til å dele den med deg. Men en av historiene kunne jeg bare ikke vente med. Jeg satt i et møterom med et team på åtte mennesker. Alle dyktige, alle dedikerte - men det var noe der som ikke funket. Det skurra liksom. Så stilte jeg spørsmålet som pleier å avsløre det viktigste: "Dere - hva er det dere ikke sier høyt her?" Tror du dem sa noe? Neida. Det ble en lang, lang stillhet. og så var det en seniorutvikler som veldig rolig og veldig tydelig sa: "Jeg deler ikke hva jeg egentlig tenker." Alle så på ham. "Fordi jeg er redd for at det skal bli brukt mot meg senere." Lederen så på ham. "Men vi møtes jo her hver uke?" "Ja," sa utvikleren. "Men du lytter jo ikke. og ingen av oss andre gjør det heller. Vi bare sitter her og venter på vår tur til å snakke - og så går vi herfra." og da ble det en veldig annerledes stillhet i rommet. Jeg har tenkt på den ærligheten hans og den setningen mange ganger siden. *Vi bare venter på vår tur til å snakke.* Er det ikke sånn, sant? Har ikke du også opplevd det - at når noen forteller noe, så er du allerede i gang med å forberede det du skal si? Eller at du kjenner at andre egentlig ikke hører deg, at de bare forbereder sitt svar? og det er jo ikke fordi vi er dårlige ledere eller dårlige mennesker. Det er fordi det er sånn vi kommuniserer til vanlig. Vi har det med å assosiere og spille inn våre egne historier i andres historier. og det er stort sett gøy - men det har også en kostnad. Vi har ikke lært oss å virkelig gå dypere og løsne på det. Vi har ikke lært oss å bare bli værende med det - værende med det øyeblikket som er essensen. Men det er akkurat i det øyeblikket at noen virkelig kjenner at de blir ordentlig lyttet til. Ikke bare at noen hører lyden av ordene deres - men noen som virkelig lytter og som gir det rom. Da er det et nærvær. Da er det noe som åpner seg i begge - og i rommet mellom. og da deler dem det dem egentlig har inne i seg. Tanker, følelser, behov. Da tør dem å ta risiko. og da bidrar dem med det som faktisk betyr noe. Et team som føler seg lyttet til er et helt annet team enn de som føler seg oversett. Så nå er det over til deg, min venn. Kjenner du igjen noe av dette, sant? Kanskje er det noen i teamet ditt - eller i livet ditt - som venter på sin tur til å bli sett og hørt og virkelig lyttet til. og kanskje er neste møte - eller neste sving bort til kaffemaskinen - din sjanse til å gjøre noe helt annerledes denne uka. Ikke si noe smartere. Ikke ha et bedre svar. Bare bli litt dypere i spørsmålene. Still litt nysgjerrige, åpne spørsmål - og vær helt oppriktig nysgjerrig på svaret. Jeg håper det gir deg noen magiske øyeblikk denne uka. Jeg lover at jeg skal ha det. I boka som kommer om tre-fire uker forteller jeg historien om hva som skjedde videre i det møterommet - og hva den lederen gjorde annerledes fra det øyeblikket og videre. Det er en av de sterkeste historiene jeg har samlet inn. og jeg lover deg - jeg har intervjuet ledere i fjorten timer til denne boka, og det har vært mange viktige stillheter og mange tårer av dybde og kjærlighet og gjenkjennelse. Jeg gleder meg til å dele den med deg. Imens – åpne opp litt mer rom rundt deg, okay? Masse kjærlighet, Peter

Har du noe du skulle gjort - men som du bare ikke får gjort? Noe du vil, men energien er borte. Du utsetter. Dagene går. Det skjer når du mangler klarhet på retningen. Fordi hjernen din ikke kan gi full energi til noe den ikke har et tydelig svar på. Jeg kjenner det selv akkurat nå. Jeg har en bok som er nesten ferdig - "Lederen alle vil følge". Forlaget er klart. Trykkeriet er klart. Designeren sitter og venter på hvilken font jeg vil bruke. Alle lederne jeg har intervjuet har gitt innspill på hva som kan stå på trykk. Alt er klart. Bortsett fra ett: jeg vet ikke helt hvordan jeg skal lansere den. og da - ingen mail på lørdag. Ingen mail på søndag. Mandagsmailen til lunsj i stedet for til frokost. og i stedet for podcast gikk jeg på telttur i marka og hørte på orrfuglleik. Det var veldig fint. Men det var ikke det jeg skulle gjort. Folk i teamet spør meg noen ganger: "Peter, hvordan klarer du det? Du svarer på meldinger klokka fem om morgenen og ti om kvelden. Du coacher, skriver, følger opp - og er helt deg selv gjennom alt." Svaret er enkelt: jeg vet hva jeg skal. Jeg har klarhet. Når du har klarhet, har du massiv energi. Når du ikke har det, glipper alt. Jeg tror kanskje du kjenner det igjen. Mange jeg snakker med er ledere eller profesjonelle som er veldig gode til å støtte andre - i de mellommenneskelige prosessene, i de vanskelige samtalene, i det som egentlig betyr noe.   og så kjenner de på det: hvordan skal jeg få brukt dette mer? Ikke bare svare på KPIer og gjøre prosjektene sjefen vil - men bruke det som faktisk bor i meg, til å gjøre en dypere forskjell. Ha en dypere mening. De vet det. De kjenner det. Men de har ikke klarhet på retningen. og da skjer ingenting. Kanskje kan min forvirring hjelpe deg til klarhet. Hvis du vil ha en prat om hvordan vi kan legge en klar plan for hvordan du kan få brukt det som bor i deg - kanskje starte en coachingpraksis ved siden av jobben, kanskje til og med leve av det - så finner du en kort video og kalenderen min her: viprates.no Så tar vi en prat. og gir deg klarhet. Masse kjærlighet, Peter

Du vet allerede svaret ditt. Derfor er dette den siste e-posten om opptaket til april-gruppa. Ikke fordi jeg gir deg opp. Men fordi du allerede vet hva du vil. Enten kjenner du at dette er noe for deg - og da er nå det rette tidspunktet.  Eller så er det ikke riktig akkurat nå, og da er det helt greit. Du er alltid velkommen når tida er moden. Men hvis noe i deg har hørt podcastene de siste dagene, lest e-postene, kanskje sett videoene mine - og du har kjent på en dragning.  Noe som kjennes rett. og likevel ikke tatt steget. Da vil jeg spørre deg veldig direkte: Hva venter du egentlig på? Ikke for å pushe deg. Men fordi jeg har sett det så mange ganger. Folk som venter på det perfekte tidspunktet, den perfekte forberedelsen, til alt klaffer. og som et år senere stopper på nøyaktig samme sted. Du trenger ikke være klar. Du trenger bare å begynne. Da jeg var munk møtte jeg en fyr som guruen min vervet.  Han bodde på Hawaii, drev en bra business - alt var liksom riktig utenpå. Han hadde runda brettet. Men han kjente at han ville noe annet. Han ville virkelig ut og lære bort det han hadde lært selv. Men han skulle bare fullføre et prosjekt. Skulle bare få til en ting til. Skulle bare. Skulle bare. Skulle bare. og utsatte. og utsatte. og utsatte. En dag stod guruen min og han på stranda og så utover. og så sa guruen:  "Se her. Ser du bølgene som kommer inn? Det kommer bølger hele tiden. Det vil alltid være ting som skjer i livet - og det vil alltid kunne være en unnskyldning for deg til å ikke gjøre det du egentlig skal." Den mannen som sto på stranda og så på bølgene, han sa til seg selv:  "Jeg kan ikke la unnskyldningene fortsette. Bølgene kommer, livet skjer. Men det er jeg som bestemmer hvem jeg faktisk vil være - og hvordan jeg vil leve livet underveis." Og selv om det ikke er Master Coach-utdannelsen du vet at du skal - men har utsatt - så er det kanskje noe annet.  Kanskje er det en du ikke har connecta med på lenge, som du trenger å si unnskyld til. Kanskje er det noen du trenger å fortelle at du elsker dem.  Kanskje er det noe du trenger å si opp fordi du er på overtid.  Kanskje er det en annen drøm du har tenkt: det bare må jeg gjøre. Uansett hva det er - gå for det. Mora min jobbet som leder i helsevesenet i 42 år. Tenkte at hun skulle pensjonere seg, og så skulle hun begynne å leve det hun egentlig ville. Endelig ble hun pensjonist. og så fikk hun kreft og døde. Det er veldig dumt. Veldig, veldig, veldig dumt. Hun hadde et foredrag i seg. Hun hadde en bok i seg. Hun hadde mange mennesker hun skulle ha veiledet og coachet. Hun hadde så mye hun skulle ha gjort. og så ventet hun på riktig tid. La det ikke bli deg. Hva enn du utsetter - gå for det. Nå. Kanskje er det Master Coach-utdannelsen. Kanskje er det noe annet. Men uansett hva det er, så gå for det. Livet er for kort til å vente og utsette og leve i kompromisser. Hvis hjertet ditt peker samme vei som meg, finner du linken her: https://petersvenning.no/ny-gruppe Masse kjærlighet til deg, Peter

Du, det er ingen som starter som coach. De begynner bare å ta betalt for det de allerede driver med. I morra, fredag, avslutter jeg denne invitasjonsrunden. Ikke for å skape press - men fordi april-gruppa starter nå, og jeg trenger å vite hvem som faktisk skal være med meg. Ingen av dem jeg har jobbet med de siste 18 årene jobbet allerede som coach. De var ledere, gründere, rådgivere, lærere, psykiatriske sykepleiere, gullsmeder, politifolk - så mange forskjellige yrkesgrupper.  Men det som kjennetegner alle er at de hadde levd.  De hadde en livserfaring, og helt naturlig hjalp de folk. De begynte ikke i Master Coach-utdannelsen for å bli noe de ikke var.  De begynte for å strukturere det de allerede kunne - og begynne å få betalt for det de allerede gjorde. Det er ikke et stort skifte av hvem du er. Det er en beslutning om å bruke evnen din. og den beslutningen starter alltid med en samtale. En samtale hvor vi ser og kjenner om dette er riktig vei for deg.  Det betyr at jeg ikke har noen agenda i å pushe deg inn.  Jeg har det svært godt.  Men det som gjør det enda bedre er når jeg faktisk får være sammen med mennesker jeg virkelig er der for å løfte og gjøre en forskjell for. Det er det jeg driver med. Og det er det jeg ser etter. Jeg vil ikke ha med noen som ikke er en 100% perfekt match. Det som skjer i den samtalen er at du får klarhet - og jeg får klarhet.  Du finner ut hvor du er og hvor du vil, hva du trenger for å komme dit, og hva som kan holde deg tilbake.  Vi lager en unik, skreddersydd plan for deg - og så kan du bruke den på egenhånd, eller du kan velge å bli med i Master Coach-utdannelsen i april-gruppa. Du kommer uansett ut av den samtalen med innsikt og viten om hva som faktisk holder deg tilbake, og med en sterk klarhet på om dette er riktig for deg akkurat nå. og du får et konkret neste steg - uansett hva du bestemmer deg for. Hvis hjertet ditt sier ja, gleder jeg meg til å jobbe med deg. https://petersvenning.no/ny-gruppe Nå er det ny vår. Nytt kvartal. Om tre måneder kan du se tilbake på dette øyeblikket og si: det var da jeg tok steget. Det var da jeg lyttet til meg selv. Hvis du booker samtalen nå, gleder jeg meg til å prate med deg. Hvis du fortsetter innover i våren uten å prate med meg - så vil jeg synes det er underlig. (he heh) Jeg ønsker deg uansett en deilig vår. Masse kjærlighet, Peter

La meg være helt konkret med deg. Når du sier ja til en kort, enkel og uforpliktende samtale med meg, starter vi med ett enkelt spørsmål: Hva er det du egentlig vil? Ikke hva du tror du bør ville. Hva du egentlig vil. og så ser vi sammen hvor du står fast i forhold til det - og hva som holder deg tilbake. For hvis du var fri fra det, hadde du allerede gjort det, sant? Vi finner fram til det. Vi finner din unike vei. Den er annerledes for alle. og når vi finner din sanne vei, kan du enten gå og implementere den på egen hånd - eller du kan velge å fortsette sammen med meg. Det er ikke noe press for det. Det liker jeg ikke.  Hvis du kjenner at ja, dette vil jeg - at du har lyst til å jobbe videre sammen - så er du sikkert interessert i Master Coach-programmet. Her er hva du får: - Truth Bomb-metoden - den dypeste og enkleste måten å skape ekte transformasjon hos andre - Ditt eget coaching-program bygget rundt din livserfaring - ikke kopiert fra noen andre, men unikt til deg - En naturlig måte å nå nettverket ditt på - uten å føle deg påtrengende - Hjelp til de første samtalene, de første klientene og den første inntekten - Et fellesskap som løfter deg - i små grupper, med full oppmerksomhet, med meg personlig Det er ikke et kurs du sitter alene med. Det er et fellesskap der vi jobber tett sammen gjennom alle opp- og nedturene på reisen. Vi har gjerne en idé om at det bare er en rett linje fra der du er til dit du skal - og så går det glatt. Men det er jo en reise. Vi utvikler oss. Vi blir den vi er ment å være. og jeg er der sammen med deg hele veien. Samtalen er helt enkel, helt uforpliktende og veldig hjertelig.  Hvis det kjennes riktig og du snuser på det - klikk deg over, les brevet, og er det riktig så booker du bare en samtale. Så tar vi to en prat og finner ut om det er riktig for deg. Er det ikke det, så går du derfra med klarhet om hva du kan skape. https://petersvenning.no/ny-gruppe Hjertelig hilsen, Peter

Noe av det jeg ser igjen og igjen hos de som kommer inn i Master Coach-utdannelsen er dette: De vil ikke bli noe de ikke er. De vil bli mer av den de allerede er. De lengter ikke etter å lære hundrevis av nye teknikker.  De lengter etter å bruke evnene sine fullt ut. Gå dypere i samtalene. Kjenne at det de gjør betyr noe - for seg selv og for andre.  Gjøre en forskjell som faktisk kjenner riktig innenfra. og så vil de ha frihet.  Ikke nødvendigvis dramatisk frihet - men nok til at de slipper å bekymre seg for penger.  Nok til at de kan jobbe på sine egne premisser.  Nok til å kjenne at livet henger sammen på en måte som gir mening. Det er ikke et stort ønske. Det er et veldig menneskelig ønske. Det som gjør det lettere er når det føles sant.  Når det du tilbyr er så ekte - så tett på hvem du faktisk er - at du ikke trenger å overbevise noen. Du trenger bare å invitere dem inn. Hun jeg har snakket om i disse e-postene - grunnen til at 100% av de hun pratet med sa ja, var ikke at hun var spesielt flink til å selge. Det var at det hun tilbød var ekte. Det var hennes. og folk kjenner forskjellen. Det starter ofte med ett spørsmål. Det rette spørsmålet - det som treffer noe dypt i den andre - kan åpne en hel samtale. og av og til et helt liv. Det er det jeg lærer deg. Ikke teknikker du må pugge. Men en måte å møte mennesker på som er så naturlig for deg at det nesten ikke føles som jobb. Jeg åpner nå for tre nye plasser i april-gruppa.  Hvis noe i deg kjenner at dette er riktig retning - ikke for å bli noe nytt, men for å endelig bruke det du allerede har - så er dette for deg. https://petersvenning.no/ny-gruppe Hjertelig hilsen, Peter

Det du tar for gitt, trenger andre. Tenk om du allerede er mer klar enn du tror. Kanskje har du lest e-postene mine og hørt podcastene, og kanskje er det noe i deg som kjenner igjen det jeg skriver om.  Kanskje har du kjent på det lenge.  At du har mer å gi.  At du har gått gjennom ting i livet som kan hjelpe andre.  At du er den som folk alltid kommer til og åpner seg for - som om du har en lapp i panna der det står "Fortell meg alt." og så kommer den andre stemmen.  Den som hvisker de der negative tingene: "Jeg er ikke kvalifisert nok."  "Hvem er jeg til å si at jeg er coach?"  "Hvem er jeg til å ta betalt for dette?"  "Jeg vet ikke om jeg kan nok."  "Vil folk egentlig betale for det jeg kan?" Vet du hva? Det har jeg også gjennomlevd. Jeg hadde sju sånne tanker som holdt meg tilbake - og når jeg løsnet på dem, eksploderte alt. (he heh) På en veldig positiv måte. Jeg hører det fra nesten alle som starter i Master Coach-utdannelsen.  og jeg ser det samme hos dem alle.  De undervurderer systematisk verdien av det de allerede har.  De har en livserfaring som er så rik - og som de tar helt for gitt.  De har evner de ikke engang ser på som evner.  og de har allerede et nettverk rundt seg som stoler på dem. Det er ikke falsk beskjedenhet. Det er ekte. og det er noe av det dyreste det koster deg. Når våre Master Coacher lærer seg å ha en gjennombruddssamtale, er det ikke et salgsmøte.  Det er det vi kaller en Truth Bomb-sannhetssamtale - der vi finner akkurat det ankeret som holder den andre tilbake.  Under tankene dine, følelsene dine, mønstrene dine og de tingene som gjentar seg - så er det på en måte en feilkobling.  Én ting dypest sett som holder deg tilbake. Sammen finner vi ut hva det faktisk er - og hva som faktisk er mulig for deg når du blir fri for det. De aller fleste sier at dette er den viktigste samtalen de har hatt på årevis. Du kan få en sånn samtale. Senk skuldrene - dette er en samtale som handler om å finne din sannhet. og den sannheten vil sette deg fri. Akkurat nå åpner jeg en ny gruppe med tre mennesker som skal komme inn i Master Coach-utdannelsen i april.  Jeg siler nøye, for det er veldig viktig at jeg får inn de riktige menneskene - de jeg vet jeg kan lykkes med, og som jeg vet er lagd for dette. Kanskje er det deg. https://petersvenning.no/ny-gruppe Masse kjærlighet, Peter

De ser noe i deg. Gjør du? Det er nemlig et mønster her - og jeg vil at du gjør noe nå. Tenk på de siste tre månedene. Hvem er det som har kommet til deg for å få råd, for å få en dypere samtale, for å tenke høyt om noe - uten at du ba om det? Tell dem. Er det tre? Hvem er de tre? Er det fem? Kanskje ti? De kom ikke til deg tilfeldig. De kom fordi de ser noe i deg. En evne til å stille de rette spørsmålene. En måte å lytte på som gjør at ting bare faller på plass. En livserfaring som gjør at du forstår noe de ikke klarer å sette ord på selv. Du har allerede en praksis. Den er bare ikke betalt ennå. Det er ikke et stort sprang fra der du er nå til der du vil. Det er ett lite steg. og det steget handler ikke nødvendigvis om å lære så mye nytt. Henne jeg har snakket om - hun gikk fra null coaching-klienter til fullbooket program på to måneder, inkludert påske med ferie innimellom.  Jeg lærte henne noe nytt, ja. Men den første a-ha-opplevelsen hennes kom fra et spørsmål jeg lærte henne på to ord. Hun var sånn: "Wow, selvfølgelig! Wow, ja!" Det er ikke gigantiske forandringer som må til. Det er et musesteg. og det handler om å pakke inn det du allerede gjør på en måte som andre vil si ja til. Hver person har en unik livshistorie - og derfor en unik plan for hvordan gjøre det superenkelt å komme i gang. Det er nøyaktig det jeg gjør nå. Jeg inviterer tre nye mennesker inn i gruppa mi - i Master Coach-utdannelsen - for å jobbe med meg det neste året.  For å raskt lære deg hvordan du kan gjøre en større forskjell rundt deg, skape dypere mening og få større frihet i livet ditt. Og det smitter. Det er helt fantastisk. Så hvis du er en av de tre jeg ser etter akkurat nå - de tidligere månedene har det blitt utsolgt veldig fort - så kan du gå over til https://petersvenning.no/ny-gruppe Jeg gleder meg til å se hvem du er.  Masse kjærlighet, Peter