Jesus fyller det tommeste tomme

"og i sin hjertesorg ba hun til Herren og gråt sårt." (1. Sam. 1,10) Hanna var ufrivillig barnløs, og det var denne hjertesorgen hun øste ut for Herren. Hun var verken den første i historien eller den eneste. Bibelen forteller både om Sara, Rebekka og Rakel, at de opplevde det samme. Men smerten er uansett stor for den enkelte. Bibelen er veldig ærlig om at det kan smerte. I Ordspråkene står det om det ufruktbare morslivet som aldri blir mett og aldri får nok (30,15-16). Det er liksom utrøstelig så lenge det er tomt. Hvor er håpet? De kvinnene som Bibelen forteller om, opplevde at Gud åpnet morslivet. Ikke alle opplever det i dag. Uansett er der ei tid med uvisse og sorg. Jeg er glad for at Bibelen ikke bare er ærlig om hjertesorg, enten det er ufrivillig barnløshet eller annet, men den er tydelig på at det er håp. Det umulige kan skje, men noen ganger på en annen måte enn vi tenker. Jesus beskrives som "ham som fyller alt i alle." (Ef.1,23). Tror vi det? Jesus kan fylle selv det tommeste tomme, slik at vi kan si som David: "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting." (Sal.23,1)! Ja, hvis du bærer på hjertesorg i dag, gjør som Hanna: øs det ut for Herren. La tårene og hulkgråten komme, og be Ham om å fylle denne lengselen og dette tomrommet. Og gjør du det, så kan jeg love deg: Han vil svare! Han holder løfter! Bare vent og se! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.