#JP158: To eventyrere, 500000 Swifties og tre gressbaner

Vi er i kontemplativt modus etter en uke i London, hvor vi spiste kake, gikk på Champions League-kamp og presenterte forskningen vår for bærekraftsdirektøren i FA - det engelske fotballforbundet, på storstuen Wembley Stadium. En bisetning han sa i møtet, om å være "intellektuelt ærlig", leder oss inn i en prat om hvordan jobbe med bærekraft i en verden som er som den er. Sveinung føler seg som en molbo, vi er overveldet av de store mengdene folk overalt (bortsett fra på Tyinkrysset, hvor det bare er noen geiter). Vi forteller om samtalene med bærekraftsdirektøren og kollegaen hans fra avfallshåndteringsselskapet Veolia. Det engelske fotballforbundet er kanskje bare en konsertarrangør som av og til arrangerer en fotballkamp, for her går det fra 500000 Taylor Swift-fans fra hele verden, via Dua Lipa og til Coldplays bærekrafts-rider. Vi blir fortalt den fascinerende historien om de tre Wembley-gressmattene som til enhver tid dyrkes utenfor London, vi spiser kake både her og der og blir tatt med på en department store, som også får oss til å tenke på skalaen på bærekraftsproblemet. Tottenhams nye stadion blir nevnt, vi snakker om LCA-analyser for gjenbrukskopper versus resirkulerte kopper, Lars Jacob tror at han har klart å uttale Vaclav Smil sitt navn, men roter det til igjen når han skal si det vanskelige ordet "innkjøp". Han er også redd for å havne i slåsskamp med en kylling, tatt i betraktning hvor skarpe nebb de har, mens Sveinung er helt opphengt i å snakke om gjess. Men er Lars Jacob egentlig ungarsk? Han har kanskje et alter ego som lever mer bærekraftig enn han gjør? Vi snakker om den siste kommentarartikkelen vår i Teknisk Ukeblad, trekker strukturelt avfall opp av hatten og har lyst til å leve i en verden med meningsløse men gøye ting. Vi er slik sett realistiske, optimistiske og resignerte om hverandre, og snakker mye om hvordan drive med bærekraftsarbeid innenfor rammene av de varene og tjenestene som faktisk tilbys. Alternativet er jo forbud, og da vil "eskapismen" som tilbys på Wembley neppe være innafor. Nok å bite i der altså. Vi avslutter med en appell til Brede Hangeland og konkluderer med at det er paradokser nok til alle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.