Kapittel 1: GUD, KIRKEN OG JEG | GUD: Ingen har noen gang sett Gud

Etter flukten fra Egypt og dramatikken ved Rødehavet møter Moses Gud på nytt i ørkenen. Denne gangen våger han å be om det mest umulige: å få se Gud slik han virkelig er. Svaret han får, er både nært og avvisende. Gud lar sin godhet gå forbi, men skjuler sitt ansikt – for det hellige er for sterkt til å sees direkte.Gjennom samtalen mellom Thea og læreren Nikolai blir det tydelig at Gud ikke kan forstås som noe fysisk. Bildene av ansikt, hånd og rygg er metaforer for et mysterium: Gud viser seg, men skjuler seg også. Han lar seg ikke gripe fullt ut.Kapitlet peker mot en viktig erfaring: Ofte forstår vi ikke Guds nærvær mens det skjer. Først i ettertid, når vi ser tilbake, kan vi ane sporene – som Moses som bare får se Gud bakfra.Oppgave for teologeneHva er typisk Gud – hvilket mønster avtegner seg – i disse fortellingene om Moses og Gud?