Kapittel 1: GUD, KIRKEN OG JEG | MENNESKET: Hvelv bakom hvelv

Dette kapitlet samler trådene i refleksjonen om mennesket som et mysterium. Vi består av mange lag – styrker, sårbarheter, bevisste og ubevisste rom – og vi blir aldri helt ferdige med å bli den vi er ment å være.Samtidig minner teksten oss om menneskets dype verdighet: Ifølge kristen tro er hvert menneske skapt i Guds bilde og bærer noe hellig i seg. Som en katedral med hvelv bak hvelv rommer vi mer enn vi selv forstår. Kapitlet inviterer til respekt – for andre, og for oss selv – og til å se mennesket som et sted der Gud bor.