Kommentar til kap 18 - sluttsammendrag av Bhagavd Gita Home Study Course av Swami Dayananda

Kommentar til kapittel 18 – sluttsammendrag av Bhagavad Gita Home Study Course av Swami Dayananda Den Høyeste Sannheten: Du er allerede fri. Selvet er grenseløst og fritt, til evighet. Du er Selvet. Derfor er din sanne natur grenseløs og fri for evig.   Det første Vedantanivået, å lytte (shravana), har å gjøre med å åpenbare denne kunnskapen til deg. Det andre nivået (Manana), bidrar med muligheter til å undersøke denne påstanden og løse tvil og misforståelser. Det siste og tredje nivået, assimilering og kontemplasjon (nididhyasana), har å gjøre med å hevde denne identiteten som ditt eget, slik at det frigjør deg fra lidelse født ut av feilidentifisering med maya-verdenen.   I den tilsynelatende virkelighetsorden sliter individet i en verden av motstridende krefter, som ikke forsvinner sånn uten videre. Men den er sett for hva den er – mithya – den har bare en tilsynelatende, lånt eksistens – en effekt som er fullstendig avhengig av den underliggende årsaken, som er satya, Selvet.   Kroppen og sinnet er instrumenter hvorigjennom bevissthet uttrykker seg. Forvirret av den dunkle Mayaskumringen frambringes en illusorisk opplevelse av selv ut av disse objektene, og du faller under utvitenhetens fortryllelse. Alt du gjør er da et uttrykk for denne uvitenheten: Et forgjeves forsøk på å overvinne denne smertefulle opplevelsen av tomhet, som kommer fra å tro at du er noe du ikke er.   Krishna adresserer igjen emnet opplevelsen av å være den som handler og har kontroll av resultatene, ved å si:  «De som mangler klar visjon tror at de er en handlingsagent. Men den vise forstår selvet å være fri for opplevelsen av å være handleren.» Egoet ser på seg selv som handlingsagenten, når den egentlig bare er en av mange faktorer. Prestasjonen av enhver handling krever fem prinsippfaktorer: en fysisk kropp, det fysiologiske systemet som innvilger kroppen liv, sanseorganene av persepsjon og handling, personligheten eller handlingsagenten, og elementene, som betyr miljøet som handlingen må skje i.    Personligheten, hvorfra vi oppnår vår opplevelse av handleren, er bare én av subtilkroppens bestanddeler. Fortryllet av uvitenhet ser vi på personligheten som selvet, når det egentlig bare er et objekt som tilkjennegir seg for Selvet. Noe som kan bli objektivisert kan per definisjon ikke være subjektet – altså den bevitnende oppmerksomhet/bevissthet. Med andre ord kan ikke det som er grenseløst og uforanderlig bli objektivisert.  Den selvrealiserte har ingen opplevelse av å være den som utfører en handling. Han/hun vet at Selvet er det alltid tilstedeværende vitnet: Lyset hvorfra alle objekter viser seg i og fungerer ifølge deres respektive natur, som er bestemt av gunaene. Med andre ord, alt det en gjør i materiefeltet er gjort av Det Totale Sinnet.   Selvet, livets hjerte, er Eksistensen i seg selv – Naturen som er ren bevissthet. Akkurat som solen, er Selvet handlingsløst – Utelukkende gjennom dets tilstedeværelse velsigner det mayaverdenen med handling og livskraft.   Om mayakraften sier Krishna at Selvet får alle former til å spinne rundt, som om de er montert på et hjul. Materie i seg selv er livløst, Livet tilhører bare Selvet, slik som månens lånte lys tilhører solen.  Krishna kommer med konkluderende ord til Arjuna:  «Gi opp alle karmaer, søk tilflukt i meg alene og jeg vil løse deg fra alle karma, ikke ha noe frykt.» Det betyr ikke at man bokstavelig talt skal gi opp alle handlinger. Dette er et avkall født ut av kunnskap – kunnskapen om at handling tilhører materieverdenen, som er styrt av Det Totale Sinnet. Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok