Krigen i Arktis 4: Operasjon Gauntlet
from Nordnorsk historie
I september 1941 ble Svalbard tømt for mennesker. Under Operasjon Gauntlet evakuerte britiske og kanadiske styrker de norske og sovjetiske innbyggerne, og gruveanlegg og kullagre ble satt ut av spill for at tyskerne ikke skulle få nytte av dem. Men én mann nektet å bli med. Gruvearbeideren Anders Halvorsen var pasifist og ville ikke risikere å bli innrullert i de norske styrkene i Storbritannia. Han gjemte seg og ble igjen alene på øygruppa. I denne episoden fortsetter vi historien om Operasjon Gauntlet sammen med Haakon Kvaale fra Svalbard Museum. Vi følger evakueringen, hører øyenvitneskildringer fra reisen til Skottland og blir kjent med mannen som holdt seg skjult. Evakueringen var en dramatisk avskjed. Folk fikk bare ta med seg en begrenset mengde bagasje, mens resten måtte pakkes og merkes i håp om at de en dag kunne vende tilbake. Den siste dagen ble det holdt en avskjedsgudstjeneste i Svalbard kirke. Kirken var full, og flere hundre måtte stå utenfor. De norske innbyggerne ble fraktet ut til det store troppetransportskipet Empress of Canada. Først hadde de sovjetiske innbyggerne blitt sendt til Arkhangelsk. Deretter kom skipet tilbake for å hente nordmennene. Om bord var familier, arbeidere, kvinner og barn. Ifølge episoden var det 55 barn blant dem som ble evakuert. Reisen gikk til Skottland, og overfarten tok omtrent en uke. Ikke alle ønsket å reise. Anders Halvorsen var dypt religiøs og pasifist. Han ville ikke delta i krigen, og da det kom beskjed om at menn opp til 55 år skulle inn i de norske styrkene i Storbritannia, bestemte han seg for å bli igjen. Mens de andre samlet seg på kaia, gikk han tilbake til en brakke og gjemte seg under gulvet. Der lå han i halvannet døgn med sovepose, stekte egg og vann. Da det ble tydelig at brakkene ble undersøkt, måtte han videre. Han beveget seg gjennom fjellet og brukte en gammel gruvegang for å komme seg bort fra Longyearbyen. Han søkte ly under en bre og overnattet i fangsthytter. En moskusokse sperret veien på et tidspunkt, og han måtte finne en annen rute. Han fortalte senere at det like gjerne kunne ha vært flaks som dyktighet som gjorde at han klarte seg. Da han etter hvert vendte tilbake til Longyearbyen, var byen forlatt. Dører og vinduer sto åpne, døde hester lå igjen, og eiendelene som folk hadde pakket og satt igjen, var blitt rotet gjennom. Samtidig hadde de allierte forsøkt å sikre bygningene mot vær og vind ved å spikre igjen dører og vinduer. Halvorsen forsøkte å finne andre mennesker, men fant ingen. Tyskerne oppdaget etter hvert at Svalbard var evakuert. Et fly fra Banak undersøkte øygruppa og kunne se at kullagrene brant. Senere ble Halvorsen oppdaget og tatt med av tyskerne. Han ble også intervjuet av den tysk-kontrollerte norske kringkastingen, der historien om evakueringen ble brukt i propaganda mot britene og de norske myndighetene. Evakueringen fikk store følger for menneskene som måtte forlate hjemmene sine. I Skottland ble nordmennene først innkvartert samlet, og det ble opprettet norsk skole for barna. Mange av de voksne ble innrullert i de norske styrkene. I et NRK-intervju forteller en av dem som var barn under evakueringen, om reisen, livet i Skottland og savnet etter Svalbard. Men evakueringen fikk også en militær konsekvens som skulle prege resten av krigen: kampen om værinformasjonen. Da de allierte dro, forsvant de vanlige værmeldingene fra Svalbard. Både tyskerne og de allierte trengte observasjoner fra Arktis for å planlegge fly- og skipsoperasjoner. Tyskerne etablerte derfor værstasjoner på øygruppa. Været på Svalbard ble en del av krigen. Bli med Haakon Kvaale tilbake til den dramatiske avreisen i 1941 – og til historien om Anders Halvorsen, som valgte å bli igjen da alle andre dro. https://radionordnorge.no/operasjon-gauntlet-evakueringen-av-svalbard-og-mannen-som-ble-igjen/
Embed this episode
No transcript yet.