Krigerne fra Føre

På Føre i Bø i Vesterålen ligger et gravfelt som rommer noen av de mest særpregede funnene fra eldre jernalder i Nord-Norge. Under sanden lå tolv graver med godt bevarte skjeletter og gravgaver som forteller om mennesker, tro, status og forbindelser langt utenfor kysten. I denne episoden besøker vi gravfeltet sammen med arkeolog Julie Sæther. Et av funnene er en mannsgrav datert til omkring 200–300 år etter Kristus. Mannen var lagt på et bjørneskinn i en hellekiste av stein. Med seg hadde han sverd, to spyd og skjold. Skjoldet hadde vært malt rødt og blått. I graven lå også rester etter en hund, mat og bjørneklør. Det siste kan ha vært knyttet til skinnet mannen lå på, men den nøyaktige betydningen er ikke kjent. Gravgavene vitner om at den døde hadde hatt en særskilt posisjon. Våpnene har fått arkeologene til å undre seg over om mannen kan ha hatt kontakt med Romerriket – kanskje til og med tjenestegjort i den romerske hæren. I samtalen blir det vist til likheter med et gravfunn fra Steigen, der en mann også var gravlagt med våpen og en gullring. Men det er ikke mulig å slå fast hvor mannen fra Føre fikk gjenstandene sine, eller om han selv hadde reist sørover. En annen grav tilhørte en kvinne. Hun var gravlagt med smykker, kniv, kam, hårpinner og et helt grønt glassbeger. Glasset er produsert i Rhindalen og dateres til omkring 300–400 år etter Kristus. Slike glass er funnet i flere graver fra perioden, men ofte er de knust. Det intakte begeret fra Føre er derfor spesielt. Det forteller også om kontakt og utveksling mellom mennesker i Vesterålen og områder langt unna. En tredje grav var en barnegrav. Barnet var omkring halvannet til to år gammelt og hadde fått med seg en liten leke formet som en fisk. I graven lå også en beinkam. Det er sjelden at barn er gravlagt med så tydelige spor etter personlige eiendeler. Funnene gir et nært innblikk i hvordan også de yngste ble tatt med i gravskikken. Gravfeltet ble oppdaget på 1950-tallet, da folk hentet sand til støpearbeid. Under gravingen kom menneskebein til syne. Sanden hadde dekket gravene og bidratt til uvanlig gode bevaringsforhold. I 1955 ble feltet undersøkt av arkeologer fra Tromsø Museum. De tolv gravene lå i ulike nivåer. Eldre graver var blitt dekket av sand før nye graver ble lagt oppå. Gravskikken forteller også om tilknytningen til gården. De døde ble gravlagt nær gården, i hellekister av stein. I flere graver lå det med mat eller kar, som om den døde skulle ha noe med seg på reisen videre. Sæther peker på at mennesker tidligere flyttet mellom ulike boplasser, før gårdsbosetningen etter hvert ble mer fast. Jakt- og fangstfolk levde side om side med bofaste gårds- og fiskerfolk. Landskapet rundt Føre viser at området hadde betydning over lang tid. I nærheten finnes gårdshauger, gravhauger og spor etter naust. Tre nausttufter er omkring 15 meter lange og dateres i samtalen til omtrent samme periode som gravfeltet. De er ikke undersøkt gjennom utgraving, så det er ikke sikkert hvilke båter eller aktiviteter de var knyttet til. Langs kysten i Bø finnes også gravholmer. På Svinøya er det registrert omkring 200 graver fra jernalderen. Slike gravsteder kan ha vært mer enn steder for begravelser. De kan også ha markert eierskap, tilhørighet og status i landskapet. Julie Sæther forteller om funnene og om hvordan arkeologer forsøker å forstå menneskene bak dem. Hva kan våpen, smykker, glass og små leker fortelle? Kan en mann fra Føre ha reist helt til Romerriket? Og hva sier gravene om kontakten mellom Vesterålen og omverdenen for nesten to tusen år siden? Bli med ut i vinden på Føre, til et gravfelt der sanden skjulte spor etter mennesker som levde, reiste, arbeidet og ble gravlagt ved kysten lenge før vikingtiden. https://radionordnorge.no/krigerne-fra-fore-gravene-som-forteller-om-vesteralens-fortid/