Liv

«Mammaen min var på en måte verdens kuleste mamma. Hun var så frisluppen, morsom og var veldig opptatt av å stå opp for dem som hadde det verre enn henne. Vi bodde i et lite rekkehus i Odense i Danmark og vi syklet overalt – det hele var veldig idyllisk. Da jeg var sju år, fortalte mamma meg at jeg skulle flytte til tanten min i Norge. Jeg gråt hele natten. For jeg hadde jo ikke lyst til å flytte fra mammaen min, fra alt jeg kjente, til et fremmed land med et fremmed språk. Selv om mamma virkelig ønsket å være en god mamma, fikk hun det ikke alltid til, for hun drakk jo altfor mye og røykte i tillegg ganske mye hasj. Da hun drakk, ble hun den hun ønsket å være, hun følte kanskje hun mestret mer. Jeg ble boende hos tanten min til jeg ble voksen. En kveld i fjor sommer fikk jeg en SMS fra tanten min. «Du må ringe meg! Mammaen din er på sykehus.» Og da innså jeg at dagen jeg har ventet på i veldig mange år var her.»