Lykksalighet er kjærlighet, kjærlighet er lykksalighet og hat er kjærlighet

Lykksalighet er kjærlighet, kjærlighet er lykksalighet og hat er kjærlighet  Selvet er eksistens, bevissthet og lykksalighet (satchitananda). Disse ordene beskriver ikke tre separate aspekter ved selvet, men er ulike uttrykk for det samme. Når og hvor Maya (forestillingen) opererer, oppleves det grenseløse potensialet som kjærlighet.Uttrykt lykksalighet manifesterer seg som kjærlighet, mens lagret kjærlighet er lykksalighet i sin hvilende form. Som en elv som flyter mot et objekt, tar kjærlighet ulike former når den uttrykkes. Men under påvirkning av uvitenhet, farget av troen på at objektet er kilden til kjærligheten, oppstår binding. Hvis strømmen av kjærlighet mot et objekt avbrytes, kan den transformeres til hat. Som Bhagavad Gita (3.37) sier: "Kjærlighet er et ønske. Det er også sinne, transformert av rajas. Det er umettelig og en seig motstander. I denne formen, vit at det er en fiende av livet."Selv en mors kjærlighet til sitt barn kan forvandles til sinne når barnet ikke følger hennes veiledning. Alle negative følelser, som sjalusi, er i bunn og grunn kjærlighet i flyt. Akkurat som forurenset vann kan renses og bli drikkbart, kan også kjærlighet som er tilslørt av uvitenhet, renses gjennom selvkunnskap. Når dette skjer, transformeres kjærligheten til medfølelse, empati, hengivenhet uten krav og en dyp moralsk kraft.Vi har alle kjærlighet i oss fordi kjærlighet er lykksalighet, og lykksalighet er selvet i sin essens. Dualistisk hengivenhet, derimot, er motivert kjærlighet – den er ikke ren, uselvisk kjærlighet. Dualistiske hengivne søker ikke Gud for Guds skyld, men for å oppnå noe de ønsker. For å frigjøre kjærligheten fra dens tiltrekning til objekter, må man omdanne sine følelser til hengivenhet. På denne måten kan dualistisk hengivenhet "bli" ikke-dualistisk hengivenhet. Kjærlighet er både veien og målet. Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom