Når formaningene ikke gjelder alle

"Jeg (..) formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet..." (Ef. 4, 1-2)Paulus gjentar flere ganger i brevene sine, at han formaner. Det er viktig med formaninger, men alle formaningene er ikke like viktig for alle. Da de tre sønnene våre gikk på skole, trengte han ene å høre: "Skriv så fint du kan!", mens han andre trengte å høre: "Du skriver fint nok, fokusér på å bli ferdig!". Den tredje ble faktisk bedt om å bråke litt, så læreren faktisk kunne kjefte på ham noen ganger. Hun så at han prøvde å være for grei og holdt inne mye energi og godmodige spillopper. Problemet er når formaninger blir gitt i plenum, de gjelder ikke alle like mye. Tenker vi på det når vi hører forkynnelse?Hvem vi er som person, og hvor i livet og troen vi er, virker inn på hva vi trenger å høre. Noen trenger å slippe opp, andre å stramme inn. Vi kan øve oss i å sile når vi lytter, så de formaningene vi virkelig trenger får virke i hjerte og sinn!Det betyr ikke at vi skal sile vekk det vi ikke har lyst til å høre, men det betyr at vi skal tenke igjennom om de formaningene som vi hører, om de faktisk gjelder oss eller om de gjelder noen andre. Så skal vi få være frimodige der vi er, og vite at det som vi virkelig trenger å høre, det vil Jesus vise oss.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.