Når steinene roper

"Men han svarte: Dersom de tier, skal steinene rope." Luk. 19, 40  Det virker kanskje litt søkt, men dette verset tenkte jeg på da jeg var i en mineralpark. Jeg hadde ALDRI trodd at steiner skulle kunne røre meg til tårer, men det gjorde de som var utstilt der. Alt er imponerende! Fargene, formene, størrelsene. At de kommer ikke bare fra eksotiske steder, men også fra Norge. Og ikke minst, at det ofte er innsiden som er spektakulær. Hvorfor i all verden skapte Gud steiner som er grå og vanlige på utsiden, men som ser ut som krystaller og vakre kunstverk på innsiden?   For meg ropte disse steinene om å se på mennesker på samme måte. Det kan være så lett å dømme utfra et kjedelig eller rufsete utseende, når de på innsiden kan ha så flotte og dyrebare kvaliteter. "Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Herren ser på hjertet." sa profeten Samuel (1. Sam. 16, 7). Og når et menneske åpner seg for oss, så ser vi kanskje en skatt. Ja, la oss ta med oss disse ordene ut i dagen i dag, at de menneskene vi møter, de kan bære noe utrolig flott på innsiden, som vi ikke ser ved første øyekast, men som de kanskje viser oss hvis vi lar dem få lov! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner. Les mer om vårt arbeid på www.haapetskvinner.no