Når taushet gjør vondt

"Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang." Sal. 32, 3   Det var David som tidde om synden sin. I en annen salme skriver han om hvordan syndeskyld ga fysiske utslag i kroppen (Sal. 38). Men det er ikke bare synd som kan virke slik. Å tie om hemmeligheter, eller å bære på sorg og byrder alene, kan også sette seg i kroppen. Og tilsvarende kan en kjenne at når man setter ord på dette indre, så er det forløsende på flere måter. Vondter i kroppen kan faktisk forsvinne. Så lenge vi tier, blir dette værende i oss. Når vi velger å åpne oss for noen, er det som trollene som sprekker i sola.    Jeg har noen ganger tenkt at akkurat dette skal jeg klare å bære alene. Men igjen og igjen blir jeg slått av hvor forløsende det er, også fysisk, å få dele det i en fortrolig samtale. Ikke bare det, men det fører også til sterkere bånd mellom meg og den jeg deler det med. I salme 51 står det: "Herre, lukk opp mine lepper, så min munn kan lovprise deg." (v. 17). Og det er også en grunn for oss til åpne munnen og ikke tie. Vi kan fortelle om det som vi bærer på, men vi kan også lovprise Herren. La oss gjøre det i dag! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner TFT584