Nøkkelen til Frigjøring: Å Forstå Bevisstheten, Individet og Det Totale Sinnet

Forståelsen eller klarheten i Gitas visjon om at Jeg er grenseløs er ikke lett å integrere og det handler om å skjelne mellom alt som er i endring og det som er uforanderlig. Vi er det evige uforanderlige prinsippet og ikke alt som er i endring i denne verden eller universet. Det er noe som må modnes over tid og som må repeteres jevnlig. Det forklares derfor mange ganger i løpet av boka. Her er nøkkelen til forståelse av bevissthet i forhold til Individet og Det Totale sinnet.  Virkelighet inneholder tre fundamentale faktorer: (1) En tilsynelatende person eller jiva, det «lille selv», bevissthet pluss Subtilkroppen. Det er en entitet som erfarer. (2) En kausalkropp produsert av Maya, makrokosmisk uvitenhet, også kjent som Det Totale Sinnet (Isvara). Dharmafeltet er bragt inn i tilværelsen av Det Totale Sinnet, ren bevissthet forbundet med Maya. Det Totale Sinnet er skaperen av de opplevende entiteter og det de opplever. Vedanta omtaler Det Totale Sinnet som Det umanifesterte, fordi det ikke kan bli opplevd. Den er kjent via slutning. (3) Den som kjenner de begge: ren bevissthet (oppmerksomhet), selvet.  Både individet og Det Totale Sinnet har den samme identitet som bevissthet. Ingen av dem kan skape fordi skapelsen er en bevisst prosess og en bevisst prosess krever tydeligvis bevissthet. Ved gransking så løser de seg opp i bevissthet fordi de er ikke-permanente, selv om Det Totale Sinnet framstår som relativt permanent i konteksten av et individs levetid. Bevissthet (oppmerksomhet) kan ikke bli avvist, fordi det er «permanent». Permanent eller ikke-permanent er egentlig ikke gode ord fordi de antyder dualitet og tilsynelatende adskiller erfarende individ fra objektene de erfarer. Likevel trenger vi disse ordene og andre som likner dem for å kunne skjelne mellom fenomenene. Denne skjelneevnen medfører moksa, frihet. Bevissthet er alltid forut for og fri for individet og Det Totale Sinnet, subtil og kausalkropper. Derfor er det egentlig bare ett selv eller bevissthet, fri fra alle objekter, der alt oppstår og der alt løser seg opp. Hvis du opplever ordet ikke-permanent som problematisk, så kan du tenke på det begrepet i konteksten av polariteten foranderlig og uforanderlig. Det Totale Sinnet er en foranderlig faktor og oppmerksomhet/bevissthet er en uforanderlig faktor. Det Totale Sinnet eksisterer bare med referanse til skapelsen og skapelsen kommer til syne og forsvinner. Individet eksisterer bare på mikrokosmisk nivå og er gjenstand for transformasjon på den måten at den spiller rollene som den våkne, den drømmende og den sovende.  Her er fire vers som fastslår disse tre faktorene: Kapittel 15, vers 16–19 Bhagavad Gita: «To selv, den ene dødelig og den andre udødelig, eksisterer i verden. De bevisste vesenene og materie er dødelige, det umanifesterte udødelig. Men andre enn disse er selvet bakenfor selvene, den grenseløse konstante oppmerksomhet/bevissthet, som har steget inn i de tre verdenene og nærer dem. Derfor er jeg (bevissthet) kjent som det enestående/høyeste vesenet. Hvis du kjenner meg på denne måten så kjenner du til alt, selvet av alt.» Det betyr: Det tilsynelatende selvet eller individet er ikke reellt fordi det er ikke alltid til stede (tenk dyp søvn) og er alltid i endring. Selv om den viser seg å være bevisst, så er den egentlig ikke bevisst. Den er modifisert av Maya (uvitenhet) og er dødelig fordi dens levetid i den tilsynelatende virkeligheten er veldig kortvarig. Moksa er frihet fra ideen av eierskap, å være den som handler og som har stor grad av kontroll over resultatene, den essensielle antakelsen hos individer som er identifisert med subtilkroppen. Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok