Økningen i forekomst av autisme: – Må være en miljøfaktor

– Autisme er en nevrologisk sykdom, den tilhører ikke psykiatrien, sier lege Geir Flatabø. Siste tiår er forekomsten av autisme firedoblet.– Det må være en miljøfaktor som har økt, en faktor som rammer personer med økt sårbarhet. Her er vaksiner et tema, sier lege Geir Flatabø. – Økningen startet rundt 1980 da MMR-vaksinen kom inn. Den ble opprinnelig godkjent uten de standardkrav vi har i dag. Vi planlegger et gruppesøksmål etter tvistemålsloven for barn som har hatt normal utvikling i tiden før MMR-vaksinen, men så opplever at utviklingen stopper. Vi har nå såpass mye kunnskap at saken bør prøves. Temaet er brennbart, hvis jeg har rett, er dette en skandale som har pågått i mange år, sier Flatabø. Flatabø er trolig den legen i Norge som har behandlet flest personer på autismespekteret. Han mener at autisme ikke tilhører psykiatri, men nevrologi.  De siste tiår er forekomsten firedoblet, og den offisielle forklaringen er «mer oppmerksomhet og diagnostikk». Det er den regressive varianten av autisme som har skutt fart, altså den som ikke er medfødt. Det typiske bildet er at barn ved halvannet års alder får smerter, tarmproblemer, sviktende oppmerksomhet og at sosialisering, blikkontakt, språk og fysiske ferdigheter stopper opp og går tilbake.– Visst er autisme genetisk også, for eksempel viser en svensk studie at mødre med «myke ledd» - hypermobilitetssyndrom - har økt risiko for å få barn med en autismediagnose. Vi vet at autisme ikke er én ting, og vi vet at mange blir bedre med kosttilskudd. Men ettersom autisme kategoriseres som psykiatri, så behandler en ikke tilstander relatert til mage-tarm. Dette vet vi om autismeKroniske sykdommer, inkludert autisme, er preget av avvikende tarmflora, mangel på nyttige bakterier. Personer på autismespekteret har blant annet økt mengde av bakteriene Clostridier og Desulfovibrio. Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med autisme er ennå ikke kartlagt. Dog viser erfaring at av dem med autisme som får god tarmhelse, blir svært mange generelt bedre. Ifølge avdøde professor Tore Midtvedts studie, kan tarmfloraen påvirke utvikling av autisme. Autisme kan kalles en tarmsykdom.Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose, avvikende tarmflora. Det var da Flatabø jobbet som fastlege og kom i kontakt med den avdøde legen og forskeren Karl Ludvig Reichelt, at han fikk en spesiell interesse for årsaker til autisme.  Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.