Personlig vekst og møte verden som den er - Gita i hverdagen - del 2

Håndtering av ønsker/begjær Hva som er drivkraften til å utføre handlinger og være underlagt resultatene er våre ønsker. Som barn hadde vi ønsker for leker, dukker, sjokolade og andre enkle ting, som var viktig for oss da. Som tenåringer fant ut våre ønsker utviklet seg til å ønske elektroniske dingser, tvprogrammer og tilbringe mer tid med venner. Som voksne har ønskene blitt endre til å inkludere jobb, karriere, penger og starte egen familie. Problemene stammer fra faktumet at for mange av disse ønskene har ikke blitt oppfylt, har etterlatt seg dype arr og en sans av tomhet i oss. Og noen ganger har ikke manglende verdier for etikk gjort at vi har gått imot dharma, men heller styrken av våre ønsker. Er det å ikke ha ønsker en løsning? Gita snakker ikke om det å ikke ha ønsker. I virkeligheten erklærer Krishna til Arjuna: «Jeg er i formen av ønske som er i overensstemmelse med den etiske ordenen eller dharma». Alle har egne preferanser når det gjelder mat, klær, emner vi vil studere, jobber vi velger og så videre. Det er ikke bare på individnivå at ønsker er uunngåelig, men også på det globale nivået: Hele verdenen fungerer i harmoni gjennom mennesker som uttrykker deres forskjellige ønsker. Handel er mulig på grunn av at det er mennesker som ønsker å kjøpe og andre som ønsker å selge. Ønsker tjener som et medium hvor vi deltar i verden. Gita sier at vi skal mestre våre ønsker. Hvorvidt vi følger ønsket eller ikke. Hvis det å oppfylle et ønske vil skade noen unødig, bør vi ha nok rom i oss selv til å si nei og ikke gi etter til trykket, som er skapt av ønskene.  Forskjellige typer av ønsker Gita analyserer at naturen av ønsker er to typer: 1) Jeg ønsker å ha – raga, liker; 2) Ting jeg ønsker å unngå – dvesa, misliker.   Hva vi liker er delt videre opp i to kategorier:  1) Ting som vi ønsker å eie, som vi ikke har nå 2) Ting som vi eier og ønsker å beholde.  For eksempel kan jeg ha ønsket om å oppnå penger, som jeg ikke har eller ønske om å beholde rikdommen som jeg allerede eier.   På samme måte ønsket om å unngå er også videre delt opp i to kategorier.   1) Å unngå noe som en ikke har nå. 2) Å unngå noe som du har nå.  For eksempel har du ønske å om å unngå hjertesykdom som du ikke har. Eller fjerne diabetes som du allerede lider av.   For å forstå dynamikken av ønsker skjelner Gita mellom bindende og ikke-bindende ønsker. Hvis jeg kan takle et ønske, som ikke er oppfylt uten å bli dypt forstyrret er det ikke-bindende. Ifølge Gita ligger personlig vekst i å gjøre alle ønsker ikke-bindende. En person med ikke-bindende ønsker kan fullt ut engasjere seg i verdenen og foreta handlinger, som hjelper menneskeenheten uten å være en byrde av frykt eller fiasko. Disse menneskene kan oppnå det meste på både på det personlige planet og for alles beste.   Da er spørsmålet: Hvordan frigjør en selv fra de bindende ønskene, som ikke tjener en og alles beste?  Krishna underviser Arjuna til å håndtere bindende ønsker ved først å erkjenne kraften, som ønsker skaper i oss uten å benekte den. Han underviser Arjuna at de har egen kraft og at vi må være årvåkne. I tillegg at vi ikke følger presset skapt av ønsker, men heller veilede våre valg av dharma. Vi må igjen og igjen se på det enorme tapet av å unnlate og tilpasse oss til våre verdier.  Med en gang sinnet er trent til å ta avgjørelser basert på vår forståelse istedenfor å bli tatt over kreftene av liker og misliker, vil ønsker bli ikke-bindende. Les mer på denne siden - https://www.bevissthetsvitenskap.com/post/vedanta-satsang-p%C3%A5-zoom-bhagavad-gitas-visjon-og-universets-%C3%A5rsak-fra-23-mars-2021