Pottemakeren og leiren

Jeremias kapittel 18 bruker pottemakerens arbeid som et bilde på Guds tålmodige håndtering av menneskene. Profeten blir bedt om å gå ned til pottemakerens hus og se hvordan et kar, som holder på å gå i stykker, likevel formes på ny av den samme leiren. Dette illustrerer at selv når vi mennesker feiler, forkaster Gud oss ikke automatisk. Så lenge vi er som myk leire, kan han danne oss videre. Frelsen beskrives ofte i Bibelen både som en konkret hendelse og som en vedvarende prosess. Vi blir rettferdiggjort i øyeblikket vi tror på Jesus, men helliggjørelsen – selve formingen – varer livet ut. Dette gjenspeiles i pottemakerens grundige, tålmodige arbeid. Det krever både riktig tempo på dreieskiven og tilstrekkelig fuktighet i leiren, ellers risikerer man at karet sprekker. På samme måte har Gud en nøyaktig plan for hver av oss og gir oss tid og nåde til å vokse. Bibelske personer som David og Peter illustrerer dette godt: De falt i alvorlige feiltrinn, men ble gjenopprettet etter omvendelse. Det avgjørende er at man ikke blir «stivnet» i feilene sine. Gud ønsker å ta oss opp igjen og gi oss en ny sjanse, forutsatt at vi ydmyker oss og lar ham fortsette arbeidet med våre liv. Leiren velger ikke seg selv – det er pottemakeren som kaller, renser og former. På menighetsplan betyr dette at vi må ha en gjenopprettende holdning når folk feiler. Paulus instruerte korinterne om å støte ut én som levde i grov synd, men senere kalte han dem til å ta ham inn igjen, så han ikke skulle gå til grunne av sorg (2. Kor 2,5–8). Budskapet fra Jeremias 18 viser at Gud har makten til å forme oss gang på gang. Blir vi harde, har vi vanskelig for å la oss endre. Men så lenge hjertene er myke, vil pottemakeren alltid gjøre sitt ytterste for å skape et kar slik han vil ha det. Det ligger et sterkt håp i dette: Vi er ikke overlatt til oss selv. Gud, som startet den gode gjerning i oss, vil også fullføre den, inntil Jesu Kristi dag (Fil 1,6).