EPISODE · Feb 9, 2026 · 27 MIN
Pouring de Emociones #5: El castillo de arena y el mar
from Pouring de emociones
[ES]¿Alguna vez sentiste que todo lo que construías estaba a merced del viento? Durante años, mi vida fue exactamente así. Mi refugio era la orilla del mar, donde levantaba castillos de arena con una dedicación absoluta, sabiendo —y temiendo— que la próxima ola los borraría por completo. Esa niña no solo construía torres; construía su propia inseguridad, esperando siempre el golpe del agua para confirmar que nada de lo suyo era permanente.Crecí creyendo que yo también era de arena. Que cualquier mirada, cualquier crítica o cualquier estándar externo podía desmoronarme. Esa fragilidad me acompañó mientras intentaba encajar en moldes que no eran míos, buscando en el exterior la solidez que sentía que me faltaba por dentro ;En este camino, me encontré con diferentes estereotipos de mujeres, diferentes versiones de lo que debería; ser una mujer, estereotipos que se presentaron comomaestras o como verdugos.Cada una de ellas marcó mi vida, pero no para definirme, sino para ayudarme a entender qué piezas quería conservar y cuáles debía dejar que se llevara la corriente.El tiempo no solo pasó; el tiempo curó. Aprendí que, para dejar de ser de arena, no tenía que volverme de piedra, sino de algo mucho más flexible y resistente: amor propio. En este podcast, vamos a recorrer ese proceso de reconstrucción. Cómo pasé de mirar la marea con miedo a entender que yo soy el mar.[EUS]Inoiz sentitu al duzu eraiki duzun guztia haizearen menpe zegoela? Urteetan zehar, nire bizitza horrelakoa izan zen. Nire babeslekua itsasertza zen, non hareazko gazteluak eraiki nituen dedikazio osoz, hurrengo olatuak erabat ezabatuko zituela jakinda —eta beldurrez—. Neskato hark ez zituen dorreak eraikitzen bakarrik; bere segurtasun eza eraikitzen ari zen, beti uraren taupada zain, ez zuela ezer iraunkorra baieztatzeko.Hazi nintzen sinesten ninduen ni ere hareazkoa nintzela. Edozein begiradak, edozein kritikak edo kanpoko edozein arauk xehatu nindukeela. Hauskortasun horrek lagundu zidan nireak ez ziren moldeetan sartzen saiatzen nintzenean, kanpoan barruan falta zitzaidala sentitzen nuen sendotasuna bilatuz. Bide honetan zehar, emakumeen estereotipo desberdinak aurkitu nituen, emakume batek izan beharko lukeenaren bertsio desberdinak, irakasle edo torturatzaile gisa aurkezten ziren estereotipoak.Esperientzia horietako bakoitzak markatu zuen nire bizitza, ez ni definitzeko, baizik eta zein pieza eutsi nahi nituen eta zein utzi behar nituen ulertzen laguntzeko.Denbora ez zen igaro besterik gabe; denborak sendatu zuen. Ikasi nuen hareaz egina izateari uzteko ez nuela harri bihurtu beharrik, baizik eta askoz malguagoa eta erresilienteagoa den zerbait: auto-maitasuna. Podcast honetan, berreraikitze prozesu hori aztertuko dugu. Nola igaro nintzen itsasgora beldurrez begiratzetik itsasoa naizela ulertzera.
Embed this episode
NOW PLAYING
Pouring de Emociones #5: El castillo de arena y el mar
No transcript for this episode yet
Similar Episodes
No similar episodes found.
Similar Podcasts
No similar podcasts found.