Selvfølelsens Arkitektur

Velkommen til en ny episode om selvfølelse. I dag skal vi utforske hva det egentlig vil si å ha god selvfølelse, og hvorfor dette er så grunnleggende for hvordan vi lever, tenker og relaterer oss til andre. Kanskje har du tenkt at selvfølelse bare handler om å føle seg bra nok, men i denne episoden skal vi dykke dypere. Vi skal se på selvfølelse som et livsprosjekt, noe som gjennomsyrer hele måten vi er på – både i møte med oss selv og med verden. Med oss har vi innsiktene til den amerikanske psykologen Nathaniel Branden, som har vært en av de mest innflytelsesrike tenkerne på dette feltet. Han mente at selvfølelse ikke er noe du bare har eller ikke har – det er noe du bygger, gjennom holdninger, handlinger og bevisste valg over tid. Vi skal se nærmere på Brandens seks grunnpilarer for god selvfølelse, og hvordan de kan hjelpe oss til å leve mer autentisk, modig og helhjertet. Så hvis du er nysgjerrig på hvordan selvfølelse faktisk formes, utfordres og styrkes – både i deg selv og i samfunnet rundt deg – håper jeg du blir med oss på dette dypdykket. Kanskje finner du noen nøkler til å bli litt tryggere, litt modigere, og litt mer hjemme i deg selv. Velkommen skal du være. La oss starte med et grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig selvfølelse? Mange blander begrepene selvfølelse, selvtillit og selvbilde, og det er ikke så rart – de ligger tett på hverandre. En definisjon jeg har likt, kommer fra William James, en av psykologiens forfedre. Han laget en slags formel: Selvfølelse er lik suksess delt på ambisjoner. Tenk litt på det. Hvis du har veldig høye ambisjoner, må du også ha stor suksess for å oppleve god selvfølelse. Men hvis du justerer ambisjonene litt ned, trenger du ikke like mye suksess for å føle deg bra med deg selv. Det sier noe om hvordan vi vurderer oss selv i forhold til det vi får til – og hvor mye samfunnet rundt oss pusher oss til å stadig ville mer, oppnå mer, være mer. I et samfunn hvor vi hele tiden sammenligner oss med andre, og hvor kapitalismen lever av at vi føler oss litt utilstrekkelige, kan det bli vanskelig å lande i en følelse av å være god nok. Hvis vi hele tiden føler at vi ikke strekker til, må vi hele tiden kjøpe mer, jobbe mer, prestere mer – for å kompensere. Så kanskje er det å være tilfreds med seg selv, faktisk det mest radikale du kan være i dag. Det er å være en person med god selvfølelse, som ikke lar seg rive med av jaget etter mer, men som er fornøyd med seg selv, akkurat som man er. Men selvfølelse handler ikke bare om prestasjoner. Nathaniel Branden mente at følelser egentlig er automatiserte verdivurderinger vi har gjort tidligere i livet. For eksempel: Hvis du som barn opplevde at hunder var farlige, vil du kanskje gå rundt med en følelse av frykt for hunder resten av livet, uten å tenke så mye over det. På samme måte kan vi ha automatiserte vurderinger av oss selv – kanskje fordi vi har fått mye kritikk, blitt oversett, eller opplevd mobbing. Da kan vi ha lært, på et dypt nivå, at vi ikke er gode nok. Dette er noe annet enn selvtillit, som handler mer om troen på egne ferdigheter. Selvfølelse handler om vår grunnleggende opplevelse av egen verdi. Det er mange insentiver i kulturen vår som gjør det vanskelig å bygge god selvfølelse. Samfunnet er på mange måter avhengig av at vi ikke har supergod selvfølelse – for da er vi lettere å påvirke, lettere å selge til, lettere å få til å yte mer. Men mennesker med god selvfølelse er ofte de beste av oss. De har ikke behov for å bevise noe overfor andre, de er mer lyttende, mer interesserte, og har kapasitet til å være til stede for andre. Et ego i underskudd vil alltid prøve å kompensere – det vil prøve å tilkjempe seg det man føler man mangler for å føle seg hel. Da blir man ofte selvsentrert, opptatt av å hevde seg, få oppmerksomhet, og det kan gå på bekostning av relasjonen til andre. Mennesker med god selvfølelse har ikke dette behovet. De trenger ikke applaus, og har derfor mye mer kapasitet til å være interessert i andre. Det er interessant å tenke på at hele prosjektet med å få god selvfølelse kan bli litt selvsentrert. Men kanskje er det motsatt: Kanskje får vi mer selvfølelse av å glemme oss selv litt, og være genuint interessert i andre. Jeg har selv erfart at hvis jeg går inn i en sosial setting og prøver å være morsomst eller mest interessant, blir det slitsomt. Men hvis jeg bestemmer meg for å bare være nysgjerrig på de andre, får jeg det bedre – og selvfølelsen øker. Det er mitt beste tips mot sosial angst: Gå inn i situasjonen med et bevisst fokus på andre, ikke på å bevise noe selv. Selvfølelse og selvtillit henger sammen, men er ikke det samme. Du kan godt ha høy selvtillit på et område – for eksempel tørre å holde foredrag eller stå på en scene – men likevel ha lav selvfølelse. Ofte merker vi forskjellen på folk som tar mye plass fordi de har noe å komme med, og de som tar plass fordi de kompenserer for noe de mangler. Det er en subtil forskjell, men vi merker det ofte i magen. Hvordan kan vi se tegn på lav selvfølelse? Det kan vise seg i kroppsspråk, blikk, og måten vi relaterer oss til andre på. Nathaniel Branden beskrev seks pilarer for god selvfølelse, og én av dem handler om sunn selvhevdelse – å kunne stå opp for seg selv, uttrykke egne behov og meninger på en respektfull måte. Mange har problemer med dette, kanskje fordi de har lært at sinne eller aggresjon er farlig eller uønsket. Da blir det vanskelig å sette grenser, vanskelig å stå opp for seg selv, og man ender ofte opp med å tilpasse seg for mye. Det er en balanse mellom tilpasning og autentisitet – mellom å høre til i flokken, og å være tro mot seg selv. Hvis du tilpasser deg for mye, mister du deg selv. God selvfølelse handler om å kjenne egne behov, og tørre å uttrykke dem, selv om det noen ganger betyr å skuffe andre. Mennesker med lav selvfølelse er ofte veldig opptatt av andres behov, og glemmer sine egne. De er redde for å ikke høre til, og gjør alt for å bli likt. Men dette er ofte drevet av en indre kritiker som sier at du ikke er god nok. Det er viktig å ha de samme prinsippene for oss selv som vi har for andre. Vi kan tilgi andre for feil, vise omsorg og forståelse – men vi må også kunne gjøre det samme for oss selv. Mennesker med god selvfølelse er selvaksepterende. De aksepterer seg selv som feilbarlige mennesker, og bruker ikke masse energi på selvkritikk når de gjør feil. I stedet er de nysgjerrige: Hva var det som gikk galt? Hva kan jeg lære av dette? Det er ikke alltid lett å se på utsiden hvem som har god eller lav selvfølelse, men vi kan ofte fornemme det. Mennesker med god selvfølelse skaper harmoni rundt seg, mens de som tar mye plass for å kompensere, kan skape disharmoni og konkurranse. Lav selvfølelse kan også vise seg i at man alltid hjelper andre, men egentlig gjør det for å føle seg verdifull. For eksempel kan en forelder med lav selvfølelse overhjelpe barnet sitt, og dermed undergrave barnets selvstendighet – fordi forelderen trenger å føle seg nødvendig. Selvfølelse påvirker valgene vi tar i livet, og hvordan vi fungerer i relasjoner. En av Brandens pilarer handler om bevisst livsførsel – å være til stede i eget liv, og observere virkeligheten slik den er, ikke slik vi skulle ønske den var. Det krever mot å se sin egen sårbarhet og svakhet, og å være åpen om det. Mennesker med lav selvfølelse tar ofte valg basert på unngåelse – de prøver å unngå smertefulle følelser, vanskelige samtaler, og lever på en måte litt på flukt fra seg selv. De sier det de tror andre vil høre, og mister etter hvert integritet. Mennesker med god selvfølelse har mot til å være oppriktige, både med seg selv og andre. De har integritet – det er samsvar mellom innsiden og utsiden. En annen viktig pilar er ansvar. Mennesker med god selvfølelse tar ansvar for eget liv, uten å skylde på andre. De forstår forskjellen på skyld og ansvar – det er ikke alltid vår skyld at ting skjer, men det er vårt ansvar å forholde oss til det. Hvis du finner en baby utenfor døra di, er det ...