Selvkunnskapens kyss

Selvkunnskapens kyss Det forrige kapittelet beskrev den ikke-dualistiske hengivne som en person urokkelig forankret i selvkunnskap (sthitaprajna) og hinsides de tre gunaene – de grunnleggende kvaliteter i tilværelsen. Bhagavad Gita sier:"Den hengivne som forblir den samme i møte med ros og kritikk, som er tilfreds under alle omstendigheter – selv i hjemløshet – og som har en urokkelig kunnskap om Selvet, er svært kjær for meg." (Bhagavad Gita 12:19)Livet er i sin essens et enkelt forhold mellom et bevisst subjekt og de ytre objektene det erfarer. Den urokkelige kunnskapen Gita viser til, kan sammenfattes i to sentrale innsikter:(a) Brahma satyam, jagan-mithya – Bevissthet er det eneste sanne, mens verden av fenomener er tilsynelatende virkelig. Du, den bevisste iakttakeren, er den eneste virkelige, mens objektene du erfarer, kun er tilsynelatende virkelige.(b) Jivo brahmaiva naparah – Det individuelle selvet er ikke adskilt fra den rene bevissthet; det er ett med Brahman.I hengivenhetens språk innebærer denne erkjennelsen: "Jeg elsker, og alt jeg erfarer, er ikke adskilt fra meg." Med andre ord er livet en kontinuerlig opplevelse av kjærlighet. Når den hengivne virkelig innser dette, opphører trangen til å søke kjærlighet i ytre objekter – særlig i andre mennesker.Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom