Urimelige forventninger?

"Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer." (Luk 12,48)Gjør dette verset deg nervøs? Blir du redd for å bli stilt til ansvar for noe du ikke har klart? Er det bedre å bli betrodd lite, kanskje? Verset er en slags konklusjon på lignelsen Jesus forteller om forskjellen på gode og dårlige tjenere. Jesus begynte med å si: "Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som hans herre vil sette over tjenestefolket sitt, for å gi dem mat i rette tid?" (v. 42). Alt dette kan vi se i sammenheng med lignelsen om talentene og nøkkelordet om at hver fikk utdelt etter sin egen evne, står det (Matt. 25,15)! Det er hele poenget!Den som er betrodd mye, er blitt det fordi Gud ser at vedkommende kan klare det. Ikke minst sammen med Gud! Derfor kan Gud forvente mye igjen. Alle har vi fått noe - etter vår egen evne. La oss ikke skremme av ordene om at Gud forventer noe igjen, men la oss frimodig og trofast forvalte det hver enkelt av oss har nå, fordi HAN vet at vi klarer det. Og la oss gjøre det sammen med Ham!Det er gode ord å ta med seg videre og hvile i, at vi har fått etter vår egen evne, og etter vår kapasitet, ikke andres. La de ordene gjøre deg frimodig der du er i dag, og be Gud om å hjelpe deg å forvalte godt det du har fått!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.