Var Narada opplyst?

Utdrag fra boka Kjærlighetens Yoga:Var Narada opplyst? Forfatteren av denne teksten er Narada Maharshi, en stor vismann og en fremtredende figur i den puraniske litteraturen. For å avgjøre om Narada var dualist eller ikke-dualist, vender vi oss til det syvende kapittelet av Chandogya Upanishad, hvor vi finner en dyp innsikt i hans søken etter sannhet.Kapittelet åpner med en rørende scene der Narada nærmer seg den store Vedanta-læreren Sanatkumara og uttaler med ydmykhet og hengivenhet: "Jeg har hørt fra lærere som deg at den som kjenner Selvet, går bortenfor dette havet av sorg. Jeg har ingen annet hvilested enn deg, store lærer. Ta meg over dette havet av elendighet."I disse ordene ser vi Naradas dype forståelse: Dualistisk hengivenhet kan rense sinnet, men det alene kan ikke gi moksha – frigjøring fra lidelse. Han søker en høyere sannhet, den frigjørende innsikten som bringer slutt på all sorg.Dette samsvarer med Shankaracharyas kjente vers fra Tattva Bodha (38.3): "Den som kjenner Selvet, går bortenfor alle sorger."Upanishadene understreker at Selvet er ikke-dualistisk, og at frigjøring kun kan oppnås gjennom kunnskap – ikke gjennom dualistisk hengivenhet alene. Det er derfor klart at Narada, gjennom sin dype læring og veiledning fra Sanatkumara, oppnådde ikke-dualistisk kunnskap. Selv om de direkte ordene i Naradas sutraer kan gi inntrykk av dualitet, peker det underliggende budskapet tydelig mot ikke-dualistisk hengivenhet – en hengivenhet som overskrider adskillelse.Studier av dualistisk hengiven litteratur, både fra Østen og Vesten, avslører at selv de mest hengivne ofte lider. Hvorfor? Fordi de opprettholder troen på at de er adskilt fra Gud, sitt kjærlighetsobjekt. Dette skillet blir kilden til deres dypeste smerte.Et slående eksempel finner vi i dagbøkene til Mor Teresa, som ble erklært helgen av den katolske kirken. Til tross for hennes ekstraordinære hengivenhet og tjeneste for menneskeheten, viser hennes skrifter en indre kamp og smerte over følelsen av adskillelse fra Gud.Hva om hun hadde fått muligheten til å lese Naradas vers? Hva om hun hadde hatt den gode karmaen til å høre Vedantas frigjørende lære og nysgjerrigheten til å utforske Kristus' mest mystiske og dype uttalelse: "Jeg og Faderen er ett."Kanskje da kunne Mor Teresa ha blitt en helgen uten lidelse – en som fant fred og frihet i erkjennelsen av den evige enheten mellom seg selv og Gud.Du kan lese mer i bloggen - Kjærlighet sett med visdommens øyne – James Swartz´forord i Kjærlighetens Yoga – Fullstendig Visdom