17-målspodden

Bygg‑ og anleggssektoren har et stort potensiale for å bli mer bærekraftige da den står for:  rundt 50 % av global materialbruk omtrent 1/3 av verdens avfallsmengder Utvinning av sand, grus, stein og mineraler skjer primært for byggformål og gir:  naturinngrep tap av økosystemer lokal forurensning Hanne Wetland jobber i Building Innovation som er et nettverk, en klynge/ næringsklynge, innen Bygg og- eiendomsbransjen. HVL er medlem. Nettverket "består av aktører fra hele verdikjeden som jobber for å redusere klima- og naturavtrykket, øke effektiviteten og bruke teknologi der det gir størst effekt”.  

"God helse er en grunnleggende forutsetning for at mennesker skal kunne nå sitt fulle potensial og bidra til utviklingen i samfunnet." (FN-sambandet) Jeg har hatt en god samtale med daglig leder i Idrettsklynge Vest: Malene Joensen, som blant annet sier at prosjektene de jobber med når flere nivå, både individ-, organisasjons-, og samfunnsnivå. Prosjektene og tiltakene rekker langt uti årsakskjeden når de jobber med folkehelseproblem. Der ønske de å  løse komplekse samfunnsutfordringer sammen.HVL er blant annet med i klyngen. 

Barn sier de ikke opplever å bli hørt i klimasaker, noe som bidrar til at de ikke ser et poeng i å engasjere seg i tematikken. Dette står det blant annet i den nye rapporten «Klimakrisen sett med barns øyne» som Redd Barna har utgitt sammen med Cicero. I denne episoden snakker jeg med dyktige Mette Bjerkaas, seniorrådgiver og prosjektleder i Redd Barna, om denne rapporten og hvordan vi skal snakke med barn om klimakrisen, og ikke minst hvordan vi skal LYTTE til barn. Hvilken kunnskap har barna? Og vet de om sine egne rettigheter? Rapporten kan du lese her: Klimakrisen-sett-med-barns-oyne-1.pdf 

I oktober 2025 blei symposiet tilHUG gjennomført på HVL sitt campus på Stord. Symposiet handla om å møte klimaendringar og naturtap gjennom kunst, kultur og framtidstru.På slutten av dag éin hadde eg ei verdisamtale med forfattar Einar Økland og komponist Gyrid Nordal Kaldestad om identitet, idealisme og livsreisa – og korleis verdiane våre kan føre til handling eller skapande.Samtalen var meint som ei utforsking av kva som er viktig – og korleis kunst og kultur kan vere ein veg inn i framtida. God lytting til ein litt annleis samtale og eit liveopptak.

Myrer er blant annet naturen sin egen karbonfangst og -lagrings-løsning. I tillegg er de hjem for mange ulike arter. Og de er gode svamper, altså et naturlig flomsikringssystem som holder på vannet også under tørke! Vi snakker om vern, litt om forvaltning, restaurering og hufsing av myr. Den er faktisk så interessant at kronprins Haakon kom på besøk til HVL Sogndal høsten 2025. HVL professor Knut Rydgren forteller oss det meste som er verdt å vite om myr, også noe fun facts om hvordan torvmosen spilte en viktig rolle i første verdenskrig og hvordan den er naturens arkiv (oksygeninnholdet er så lavt at forråtnelsesprosesser går ekstremt seint). Men myrene er under press. Vi bygger dem ned for å gjøre plass til vei og hytter, blant annet. Vi håper at denne episoden vil føre til å spre mer informasjon om myr slik at den får enda sterkere vern. Helst at forslaget til Miljødirektoratet om forbud om nedbygging blir banket igjennom. God lytting! 

Det skjer noe i naturen. Den er i ferd med å endre seg og mange legger merke til det.  Men hva er det som skjer, og bør vi være bekymret? I denne episoden snakker jeg med Inger Auestad og Oddgeir Olsrud om endringer de ser i naturen.   Inger som både privatperson, forsker og forfatter av essayet Eg lytta ikkje til dei. No er songen i ferd med å stilne – Harvest Magazine, og Oddgeir som har jobbet og levd tett på naturen på Grytøya i Troms hele livet. Endringene som skjer nå, skjer raskt og vi har ikke kunnskap nok til å vite konsekvensene av det som skjer. Men årsaken er i stor grad konsekvensen av klimaendringer og at menneskelig aktivitet brer seg mer og mer ut, noe som i sterk grad påvirker, og gir mindre og mindre plass til naturen og ville dyr å leve på.  Naturtap, -endringer, og –restaurering er noe vi forsker på ved HVL.  

Dette er del to og tre, en fortsettelse fra forrige podkastepisode om "Hvordan få ned helsetjenestens klimaavtrykk?"Dere får høre liveopptak fra to ulike panelsamtaler fra bærekraftseminaret på Alrek Helseklynge den 13. mai 2025:Første samtale: "Klima - en integrert del av planlegging, helsetjenester, innkjøp og bygg?" med Odin Søgnen (Bergen kommune), Pia Uhre Trulsen (Sykehusinnkjøp) og Margrethe Aven Storheim (Haukeland Universitetssjukehus) i panelet.Andre samtale: “Har vi den kompetansen vi trenger på bærekraft, har utdanningene en rolle her, og hvordan kan vi jobbe bedre på tvers?” med Marit Øilo (Det medisinske fakultet, UiB), Joost van Wijchen (Fakultet for helse og sosialvitskap, HVL), Roger Strand (Det humanistiske fakultet, UiB) og Yngve Kiserud (Legenes Klimaaksjon).Begge samtalene ble ledet av undertegnede, Siri Smith (HVL).Som i forrige episode er ikke lyden optimal siden vi tok opp samtalene live og ikke i studio. Men vi håper dere finner innholdet interessant til tross for dårlig lyd.God lytting!*Bildet: Utstyr etter brystimplantasjon, av kunstner Maria Kojic.*

In this episode, "Prioritizing Lower Emissions: How Can We Quantify Decisions?", you will hear a recording of a panel discussion led by Stina Ellevseth Oseland, Head of Climate for the City of Bergen. She begins by asking the expert panel members, Stefan Hjørleifsson, Oddvar Kaarboe, and Anand Bhopal, the following question: "If money and politics were not an issue, what would you implement tomorrow, and why?" This recording, along with the next episode, features live recordings from three panel discussions held at the Sustainability Seminar at Alrek Health Cluster on May 13, 2025, titled “How Can We Reduce the Climate Footprint of Healthcare?”Since these are live recordings, the sound quality is not the best and is far from studio quality. However, we found the content so interesting that we wanted to create podcast episodes from it anyway. This episode is in English, and the next one is in Norwegian.Enjoy!

Den 24. april 2013 kollapset Rana Plaza-bygningen i Bangladesh. I denne bygningen var det mange tekstilfabrikker som gav jobb til ca 5000 mennesker, som produserte klær for mange av de største globale motemerker. Mer enn 1100 mennesker – hovedsakelig unge kvinner – omkom i kollapsen, og ytterligere 2500 ble skadd, noe som gjør det til den fjerde største industrielle katastrofen i historien.Jeg, Siri Smith, programvert for 17-målspodden, har deltatt på et seminar om tekstilindustri, forbruk og bærekraft, som årlig arrangeres på Tekstilindustrimuseet i Salhus under den globale Fashion Revolution Week. Fashion Revolution Week er en global kampanje som blei oppretta etter Rana Plaza- kollapsen for å spre bevissthet og stimulere til handling mot ubærekraftig virksomhet i tekstilindustrien. Seminaret er et samarbeid mellom Fakultet for Kunst, Musikk og Design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB) og Tekstilindustrimuseet (TIM).De flotte og kunnskapsrike gjestene mine i denne episoden er Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet, og Ingrid Haugrønning, nestleder på Tekstilindustrimuseet. God lytting!

The health sector, which saves lives every single day, should it also take responsibility for greenhouse gas emissions like other sectors? What are the main contributors to greenhouse gas emissions from this sector? How can we reduce them?In this episode, we talk to researcher Anand Bhopal, who defended his Ph.D. on June 17, 2024, at the University of Bergen with the dissertation "Fair Pathways to Net Zero Healthcare."We discuss issues such as how reducing greenhouse gas emissions in the healthcare sector can contribute to high-quality healthcare, how climate change should affect priorities in health, and how SDG number 3, Good Health and Well-being, has become a driving factor within the context of all Sustainable Development Goals globally.Enjoy!

Denne gang i 17-målspodden har vi besøk av daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse.Vi snakker litt om hvordan Norsk klimastiftelse jobber.Vi snakker litt om hva som rører seg i EU, siden EU har tatt en ledertrøye globalt og stadig betyr mye for Norge.Og så snakker vi om hva universitetene og høyskolene kan bidra med i omstillingen til et grønnere samfunn.Gjesten har også en spennende målsetning som han deler med oss.

Det er alltid verdifullt og lærerikt å lære av andre, og i denne episoden ønsker vi å framsnakke NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og hvordan de jobber med bærekraftig utvikling.  Vi har Astrid Sinnes som gjest i podden denne gang, og hun er viserektor for bærekraft ved NMBU. For å få alle ansatte og studenter med på dette er hennes råd å “Lage en fest som folk vil være med på”. NMBU jobber med bærekraftig utvikling etter etter hel-institusjons modellen (Wals og Mathie 2022), der bærekraft skal adresseres i alle delene av en organisasjon. NMBU har blant annet også tatt initiativ til et nasjonalt nettverk for forskere, undervisere, teknisk og administrativt ansatte på universiteter og høyskoler, gjennom deres Senter for bærekraft i høyere utdanning, for å dele, inspirere og lære av hverandre på tvers av institusjonene. NMBU-Studentene arrangerer Grønn Uke hvert år, og de jobber med kompetansehevingsprogram i bærekraftig utvikling for alle ansatte uansett stilling.  Hvordan har de fått til dette, og hva krever det av ledelse for å få det til? God lytting!  

According to the UN Nature Panel (IPBES) one of the biggest threats to increase in the already existing biodiversity crisis is spreading of invasive alien species (read more here: Media Release: IPBES Invasive Alien Species Assessment | IPBES secretariat). The Water Hyacinth is an invasive alien species in all other places than the Amazon in Brazil. Yet it has spread to all continents of our planet except Antarctica, and it has become a massive problem in many places. Is it possible to turn this nightmare into a sustainable solution? In this episode Jan Ove Rogde Mjånes and Erwin van der Put talk about how they engage students from different continents into their research to investigate possible ways to use Water Hyacinth as a resource. Enjoy, and if you afterwards are thinking that you want to join this work, please feel free to contact Erwin: [email protected] or Jan Ove: [email protected]

I denne eposoden har vi med oss Katherine Duarte, som har skrevet boken «Bærekraftskommunikasjon, 5 nøkler som skaper tillit og vekst for din bedrift» Et utdrag fra boken: «Bærekraftskommunikasjon er en relativt ny bransje i Norge. På grunn av krav fra EU har bedrifter og finansnæringen prioritert kommunikasjon som dreier seg om miljøløsninger og tilpasninger til klimaendringer. Det er skrevet mindre om bærekraftsperspektivet per se. Flere og flere bedrifter ser nå behovet for å sette søkelys på mangfold, utjevne ulikheter og gjøre en forskjell for lokalsamfunnet og for personer som har falt utenfor samfunnet. Det er gjerne dette som kalles samfunnsansvar.» Vi syns dette ble en spennende og aktuell samtale om hvordan man kan kommunisere bærekraftstiltak på arbeidsplassen og i andre sammenhenger. Hvordan få folk med og engasjert.Vi vil benytte sjansen til å ønske Katherine lykke til videre med boken og forfatterskapet!

Ein samtale om å vere ung aktivist og møte statsmakta på slagmarka for brot på urfolk sine rettar, Ella Marie Hætta Isaksen, aktivist og kunstnar, i samtale med Siri Smith. Vi blir betre kjend med Ella Marie og snakker med ho om musikken og forfattarskapet, og ikkje minst om korleis ho ser på arealbruken i Norge.Opptaket er live frå Klimakveld på Quality Hotel Sogndal under Klimaomstillingskonferansen 2024 (#klimaomstilling )

Det er heldigvis mange ildsjeler i samfunnet vårt som jobber iherdig med bærekraft på ulike arenaer. En av disse er Agnes Vevle Tvinnereim, gjest i denne episoden.Agnes er utdannet lærer, og jobber som bærekraftkonsulent i VILL. En rød -  eller grønn  -  tråd i Agnes sitt engasjement i bærekraftig utvikling er ønsket om å involvere andre. Hun evner å kommunisere på en måte som skaper engasjement hos alle generasjoner. Agnes ønsker at folk tar kontakt, og hun brenner for at folk finner sin måte å se håp i en tid der det er lett å kjenne på avmakt og håpløshet.

I mars tiltrer Guri Rørtveit som direktør ved Folkehelseinstituttet etter Camilla Stoltenberg. Vi har fått en prat med henne i studio, så her har du en mulighet til å bli litt kjent med henne og høre hva hun tenker blant annet om folkehelse, bærekraft, forskning og pandemi. Vi ønsker Guri lykke til i den nye jobben, og tenker hun kommer til å passe veldig bra i direktørrollen til FHI. 

Sustainable development cannot happen without effective and genuine cooperation and co-creation. This is what the UN Sustainable development goal no 17 is all about. In this episode we want to explore more about this. What does it take to achieve the kind of co-creation which makes you reach huge and complex goals?The Norwegian Vidar Top is working on his PhD thesis “Silence and Violence in the Boardroom” and he is an international capacity as he has trained 30,000+ people in 27 countries on behaviour change to improve results. His research focus the past 20 years has been on execution throughout teams and organizations, beginning in the boardroom. Vidar has authored books on topics related to corporate governance and leadership such as influence, questioning skills, rhetoric, change management, crucial conversations, and accountability. His PhD thesis is on "Silence and Violence in the Boardroom". In the conversation with Vidar we touch upon several interesting issues: How does one build a strong professional network? Vidar explains how he systematically works with networking, and started many years ago. Some will be surprised by his way of doing it.Then we talk about what is the formula for collaborating well with different people in various industries. The approach of asking questions turns out to play an important role. We talk about what are the most important values for teamwork and collaboration, including for the PhD journey. Vidar explains key skills, such as recapping what others just have said when we start expressing our own view, because we often fail to understand others.  Furthermore, we should pay respect to each others by asking questions after presentations have been given.We ask Vidar to share some experiences when he would find it difficult to collaborate with others. How did he overcome it? Vidar explains that everybody will find yourself in conflicts as long as you involve yourself in projects and issues. Younger generations of students refer to triggers and glimmers—triggers being things or actions that bring about negative reactions, and glimmers being the opportunities and inspiration that bring about self-confidence and good feelings. Vidar gives an example from his life how he failed, how he brought a trigger which became very negative into the life of another person.Vidar also explains one of his favourite glimmers, and explains why it is effective.We talk about the concept of sustainable co-creation. How can a diverse group have sustainable co-creation processes? Vidar reflects about the question.When we speak about the elements of time, space and place  -   how these factor play into the co-creation process, Vidar is concerned about timing and unformal surroundings. At the end of the conversation, Vidar gives a very interesting and illustrative example about communicating a song.  Read more about Vidar Top here:https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/vidar-top This episode will also be part of a course about cooperation for phd students, a course developed by Western Norway University of Applied Sciences.

Bjørn Kjærand Haugland er administrerende direktør i Skift- Næringslivets klimaledere, og en tydelig stemme og driver i arbeidet for klima og miljø, og ikke minst næringslivets rolle i dette. I denne episoden spør vi Bjørn om hvordan næringslivet kan bidra til grønn omstilling, og hvordan de i Skift jobber med dette gjennom topplederne hos samarbeidspartnerne.Vi snakker blant annet også om at akademia må være mer aktiv i samfunnsdebatten ved å formidle forskning på en forståelig måte. En annen ting Bjørn trekker fram er at næringslivet må øke sin innkjøpskompetanse på forskning og at akademia kan legge til rette for samarbeidsarenaer for å øke denne kompetansen i næringslivet i et mer langsiktig perspektiv. Vi kommer også inn på campusene våre som "bærekraftlaboratoruim" for studentene. Og behov for å styrke etter- og videreutdanning for å dekke behov for oppgradering av kunnskap innen klima og natur for alumnene våre og generelt folk i arbeidslivet. Les mer om Skift her:https://www.skiftnorge.no/dette-gjor-vi 

I denne episoden har vi med oss Vigdis Vandvik som akkurat har kommet hjem fra IPBES10 i Bonn og lansering av FNs Naturpanels (Ipbes) siste rapport, som er den første globale rapporten om fremmede arter. Vigdis Vandvik er professor ved Institutt for biovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforsking ved UiB og også en av de 18 forskerne (den eneste fra Norge) i Naturpanelet for denne siste rapporten.I samtalen kommer vi inn på verdien av natur, sammenhengen mellom natur og klima, Naturavtalen, arealnøytralitet, og en del andre spennende tema om natur og hvor viktig det er å bevare den.Les mer om Vigdis Vandvik og hennes arbeid (NB flere faner på denne siden):https://www.uib.no/personer/Vigdis.VandvikGod lytting! 

I denne episoden får Knut et spennende innblikk i hvordan Deloitte bruker ulike typer spisskompetanse på tvers av landegrensene i sin store internasjonale organisasjon, for det er samtale med de erfarne partner og advokat Cecilie Koch Hatlebrekke og partner og revisor Jill Osa-Svanberg. De deler blant annet perspektiver knyttet til hvor viktig den doble vesentlighetsanalysen som kommer med bærekraftsdirektivet (CSRD) er.Vi snakker om hvordan flere og flere bedrifter forstår hvordan de kan gå fra å være overveldet av det brede bærekraftsbegrepet til å skape retning og momentum. Vi snakker også om hvordan Deloitte bruker ressurser på å fortløpende følge utviklingen av EUs lovverk og hvordan dette treffer norsk næringsliv og forvaltning, og hvordan unge, kloke hoder trengs for å skape ekte bærekraft.  

In this episode we discuss how to use Micro Finance to fight poverty in Burundi, one of the World’s poorest countries. Our guests are Silje Nordal Sylta and Arne Sylta from Hauge Micro Finance and our colleague Associate Professor Sarah Khasalamwa-Mwandha from Western Norway University of Applied Sciences.   During the conversation we talk about microfinance as a means to fight poverty. We also address different aspects about running the organization Hauge Micro Finance in Burundi and we talk about the important heritage after Hans Nielsen Hauge (1771-1824), who fought poverty through entrepreneurship and transformed Norway to be a modern nation. We also talk about what it takes in general to make microfinance succeed. Silje and Arne also describe how their Christian values have an impact on their work.Find more info about Hauge Micro Finance here:https://haugemicro.no/Profilen til Sarah Khasalamwa-Mwandha:https://www.hvl.no/en/employee/?user=Sarah.Khasalamwa-Mwandha Find more info about Hans Nielsen Hauge here:https://www.nla.no/om-nla/hauge-jubileum/hva-vet-du-om-hauge/?fbclid=IwAR3a00zHFa62uqqgbVWFyjS11t7gnoS7zLC-PJw_MGbVdkrO8_aIYEO-VH8(Norwegian, recommended text)https://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Nielsen_Hauge(English) 

Sigrid Nedkvitne fra Voss tok spranget fra trygg jobb i offentlig sektor, til å bruke sin kompetanse da hun startet opp, bygget og utviklet selskapet Friskus. Friskus tilbyr en unik digital plattform for oversikt og koordinering av kommunale tjenester, mobilisering av frivillighet og tildeling av penger og gratisbilletter. Hør i denne episoden om historien hennes og om hva hun tenker skal til for å lykkes. Hør hva hun tenker rundt tematikken bærekraft og hvilke synspunkter hun har rundt akademia.

I denne episoden snakker vi om bærekraft i Norengros K.J. Brusdal, med daglig leder Ruth Brusdal og miljø og bærekraftansvarlig Tor Mario Auran, om hvordan de jobber og prioriterer, og om hvilke dilemma og utfordringer de har møtt på i dette arbeidet.  Til slutt gir de noen råd til studentene våre, som skal ut i arbeidslivet etter endt studium. Norengros Brusdal AS er en familiebedrift med hovedkontor og lager i Indre Arna i Bergen kommune. Selskapet er lokalt eid og er knyttet til konsernet Norengros, som HVL har rammeavtale med som leverandør av kontorrekvisita. De har jobbet med bærekraft i bedriften i mange år, de er medlem i nettverket FUTURE-PROOF og de vant Bergens Næringsråd sin Bærekraftpris i 2022. De opplever at satsingen på bærekraft er et konkurransefortrinn. 

Vi fikk en samtale med Vidar Helgesen om den ferske rapporten "Hvis ikke Norge, hvem?". Helgesen jobber som direktør i Nobelstiftelsen i Stockholm og det var han som ledet utvalget som utarbeidet rapporten. Medlemmene i utvalget var eksperter innen økonomi, grønn omstilling, bistand og politikk, og ble nedsatt av organisasjonene Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Caritas og Flyktninghjelpen. Utklipp fra rapporten: " Hovedutfordringen ekspertutvalget er bedt om å svare på er: - Hvordan kan Norge sikre addisjonelle og innovative midler til klimafinansiering i tråd med internasjonale forpliktelser og behov, og som kommer i tillegg til og fra andre kilder enn bistandsbudsjettet, og har spesielt fokus på  mobilisering av investeringer og privat kapital?"I samtalen prøver vi å forstå hva dette egentlig betyr, hvordan skal dette fungere i praksis, og hva de viktigste anbefalingene fra rapporten er. Norge er i en spesiell posisjon, og bør bruke den fordelen for å akselerere det grønne skiftet globalt, mener Helgesen.

Hilde Lorentzen er manager bærekraft i PwC og er gjest i denne episoden. Vi snakker om hvordan EUs bærekraftsdirektiv er på vei og veldig snart fordrer mer kompetanse i næringslivet. Vi snakker en del om hvordan bedrifter på tvers av bransjer har tatt opp i seg bærekrafttematikken de siste årene. Og så går vi litt i dybden på Klimaindeks Vest, rapporten som nok er kjent for mange og som tegner et bilde av hvordan de største selskapene på Vestlandet leverer på bærekraft når man måler dem på offentlige informasjoner.Se Klimaindeks Vest for 2022: https://www.pwc.no/no/pwc-aktuelt/klimaindeks-vest.html Lorentzen har gjort rask karriere i PwC etter at hun var ferdig utdannet siviløkonom ved NHH for ca 5 år siden. I dag er hun manager bærekraft og har vært med i prosessen med Klimaindeks Vest helt fra starten.

Stine Nygård og Mia Horgen er masterstudenter ved Høgskulen på Vestlandet og gjester hos oss i 17-målspodden. Dagen da vi gjorde opptaket var avslutningen på 10 ukers internship, eller praksis, hos prosjektet Grøn region Vestland. Praksisen var gjennom emnet MOØ240 Innovasjon og entreprenørskap i praksis på Fakultet for økonomi og samfunnsfag (FØS). Dette emnet tilbys masterstudenter både på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (som MOØ240) og Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap (som INN520) ved HVL.  Både Mia og Stine er masterstudenter på FØS: Mia tar master i innovasjon og ledelse og Stine tar master of Science in Business, profil: Ledelse og innovasjon  I dette praksisfaget har de møttes, blitt kjent og samarbeidet. De to studentene forteller om bratt lærekurve hos Grøn region Vestland, og om hvilke nye perspektiver de har fått. Prosjektleder for Grøn Region Vestland, Heidi Synnøve Gaustad, er også gjest i episoden. Hun gir oss en liten status for prosjektet og deler de positive erfaringene som Grøn region Vestland har fra samarbeidet med studentene.Vi berører også tematikken «hjerneflukt fra Vestlandet», og både studentene og prosjektlederen har noen synspunkter.På denne nettsiden er Grøn region Vestland i skrivende stund presentert, også den kompetansebehovoversikten for hubene som blir omtalt mot slutten av episoden:https://www.vestlandfylke.no/narings--og-samfunnsutvikling/gron-vekst/gron-region-vestland/

Grønt sosialt arbeid kalles det. Det handler om at sosialarbeidere spiller en nøkkelrolle når vi skal bekjempe klimaendringene og samtidig motvirke sosiale skjevheter, klimaangst og avmakt. Med sosialarbeidere menes barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.Noe av det som var oppløftende å høre, er hvordan sosialarbeideren kan utrustes til å snu avmakt hos mennesker til å oppnå vilje og evne til å gjøre en forskjell.Gjestene som belyser disse spørsmålene med sin kompetanse er Kjersti Grosvold Maudal fra VID Vitenskapelige Høgskole og Tone Larsen fra Høgskulen på Vestlandet. De har begge et sterkt engasjement for tematikken.

Her kan du høre Siri i samtale med professor Jan Nordbotten om CO2-lagring før han skulle sitte i panelet til Abels Tårn under  Sirkulærdagane ved HVL. Du får høre litt om prosjektet Northern Lights i Øygarden, hvordan man lagrer CO2 i sedimenter i havbunnen, hvorfor karbonfangst er dyrt og muligheter for framtidige arbeidsplasser koblet til CCS, karbon-håndtering og karbonfangst. Jan Nordbotten er den yngste noensinne i Norge som har tatt doktorgrad, som 23 åring fikk han doktorgraden sin i matematikk ved UiB. 

Denne gang har Knut en samtale med studentrepresentanten Ruth Emilie Skjærvik Nygård og eks-statsråd, stortingsrepresentant og nestleder i KrF, Dag-Inge Ulstein. Det handler om hvordan vi kan løse den globale klimakrisen.Ruth Emilie benytter raskt anledningen til å ta opp problemstillingene knyttet til skolepenger for internasjonale studenter; for vi husker at Stortinget før jul vedtok at universitetene og høgskolene skal kreve studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits. Ellers kommer gjestene inn på flere viktige sider ved hvordan vi kan bidra inn mot de globale krisene, sånn som:-Vestlige land skal ikke komme med løsningene, og tre disse nedover hodene på andre land.-Handling, og handling nå, er vel så viktig som å forstå helheten helt perfekt mellom bærekraftsmålene – og vel så viktig som langsiktige handlingsplaner med runde mål.-Så snakker vi også om betydningen av utdanningene som sådan som et middel for å levere på bærekraftsmålene.-Hva med foreldregenerasjonen? Det er vel ikke bare studentene og de unge som skal levere på bærekraft?Ulstein har en viktig oppfordring helt til slutt.Har du kommentarer til episoden? Gi oss gjerne respons ved å sende epost til [email protected] er laget i forbindelse med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere 15.-17.mars, der gjestene nettopp kommer fra en panelsamtale der også Erna Solberg m.fl var med. Panelsamtalen handlet om hvilke trusler, utfordringer og muligheter som klimakrisen representerer i et utviklingsperspektiv. 

This week it’s one year since Ukraine was invaded and the war started. Oleksandr Polishchuk and Ivan Martsilenko are students at Taras Shevchenko National University of Kyiv, Ukraine. Also Jelle Bruin is guest, being head of the student parliament, Studenttinget, at the Western Norway University of Applied Sciences.Oleksandr and Ivan share their experiences from Kyiv during wartime, experiences as both being students as well as heads of student parliaments. Some of their experiences are tragic, while they also have perspectives which surprice. Oleksandr and Jelle have already for some weeks been in dialogue and together with Ivan they share some thoughts about possibilities for cooperation on student level between their universities.Great thanks to Oleksandr and Ivan for sharing their experiences from the difficult wartime!#StandWithUkraine

Tekstilindustrien skaper enorme mengder med avfall og har et enormt klimafotavtrykk. Vi kaller det «tekstilfloken».Daglig leder av Røde Kors Tøy og Tekstil, Kristin Voll, er sammen med Judit Johnstad Bragelien fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) gjester hos oss i denne episoden. Opptaket ble gjort i januar 2023.  Utgangspunktet for samtalen er tekstilfloken, og artikkelen som Kristin Voll skrev i Aftenposten i høst: Gjenvinning er oppskrytt (aftenposten.no) der hun tar et oppgjør med forbrukskulturen i Norge, og det at «som markedsføringskonsept og syndsforlatelse for et forbruk som har gått helt av hengslene, er gjenvinning en katastrofe.»Vi snakker også litt om teknologiutvikling og teknologioptimisme.Kan akademia spille en rolle her? Judit blir utfordret på om vi i HVL kan gjøre noe for å løse tekstilfloken. Vi beklager noe dårlig lydkvalitet i første del av episoden.

Some keywords from the conversation:Innovation can destroy the world.The last decade we have added “Responsible” to innovation. We need a more fundamental shift…Unnovation -  the way to real sustainable innovation?We can’t just optimize the systems. We need a transition away from the expansion-growth-thinking.Do we use the word “rethink” too easy?How should HVL get sustainability into the DNA?What do we do with the contradictions, like flying to participate in conferences, meetings and giving presentations? Is our ecological “handprint” higher than our ecological “footprint”?Also statistics and mathematics are important topics. For instance they enable us to understand the UN IPCC reports.We need to make things more complicated rather than more simplified. There are no easy answers. Arjen has a main position as Professor of Transformative Learning for Socio-Ecological Sustainability at Wageningen University. He is also Adjunct Professor at NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) in the area of Whole Institution Approaches to sustainability. In addition he is a Adjunct Professor at the BarnKUNNE center at the Western Norway University of Applied Sciences (HVL).He is UNESCO Chair of Social Learning and Sustainable Development.  Read more about Arjen Wals:https://www.nmbu.no/ans/arjen.walshttps://www.wur.nl/en/Persons/Arjenprof.dr.ir.-AEJ-Arjen-Wals.htmVideo-lecture by Arjen Wals:https://www.youtube.com/watch?v=0fWIJHhULtYBlog by Arjen Wals:https://transformativelearning.education/

Mens Forskningsdagene 2022 pågår fikk vi en samtale med Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg. Vi spurte henne om Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi ("Havpanelet"), forskningens betydning for bærekraftig utvikling av havforvaltning, og hvordan hun som politiker tenker rundt prioritering av hensyn mellom økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Erna presiserer at vern ikke er det samme som bærekraft. Hva tenker hun om konflikthåndtering og tilnærming til dilemma relatert til bærekraft, og om studentene er godt nok rustet gjennom utdanningen til å håndtere denne typen saker? Hva tror du hun svarte da vi spurte henne om det er noe i statsministerperioden hun skulle ønske hun hadde gjort mer for og av innen bærekraft? Og hva gjør egentlig Erna selv for å leve bærekraftig i hverdagen?

Det er bacheloroppgaver innen ingeniørfag som stilles ut, mange av dem med spennende, fysiske installasjoner i tillegg til informasjon på postere. I fremtiden ser man også muligheter gjennom å ha med masteroppgaver i utstillingen og å ha med fagmiljøet Økonomi og administrasjon.Medvirkende i episoden  -  i kronologisk rekkefølge:-Mia Tessem og Trude Mork, vinnere av Bærekraftprisen, Expo 2022, ved campus Bergen-Mathias Christian Mathiesen, Expo sin juryformann ved campus Bergen-Julian H. Lambrechts og  Olav A. Nundal, studenter ved campus Bergen med bacheloroppgave om bølgekraft-Joar Sande, Høgskulelektor, Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag, på vegne av Expo i Førde-Harald Spånberg, Assisterande instituttleiar, Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag, på vegne av Expo i Haugesund-Øyvind Midtbø Berge: Prodekan for innovasjon og regional utvikling ved fakultet for ingeniør og naturvitskap og hovedansvarlig for Expo 2022 Expo 2022 går for første gang på tvers av alle campuser der HVL har bacheloroppgaver innen ingeniørfag, dvs Førde, Bergen og Haugesund.

Almelid har gjort bacheloroppgaven sammen med to medstudenter som ikke hadde anledning til å være med på opptaket til denne episoden: Nora Sophie Nyhammer Lekven og Renate Næss Yndestad. 

Foredragsholderne er følgende:-Lerum ved adm.dir. Trine Lerum Hjellhaug-ViteMeir ved leiar for administrasjon og utvikling Marit Haugan Hove og formidlingsleiar Åse Neraas-Sitep ved daglig leder Frank Øvstetun-Sogndal kommune ved samfunnsutviklar Torkjell Kristiansen Solbraa-Distriktssenteret ved direktør Marit Lofnes Mellingen

We got the opportunity to visit Professor Dhayalan Velauthapillai and his Phd students Rajaramanan Tharmakularasa and Fatemeh Gurji in the HVL clean energies lab. They both explain the big picture for solar energy concepts and they show us with lab equipment how future technologies will make this energy source much more available.

Jan Bartl has a phd degree in experimental fluid mechanics from NTNU in 2018, with a focus upon wind turbines. He is an associate professor at Department of Mechanical and Marine Engineering at HVL (Western Norway University of Applied Sciences). His research is about making wind turbines more efficient and maintainable by design and optimization through socalled multi rotor concepts. Simulation of wind effects plays a key role. At the end of the episode he also comments on what he thinks is required in the bigger picture to roll out wind power faster, and the outside is outside his own research area.

Prorektor Anne-Grethe Naustdal mener bestemt at Høgskulen på Vestlandet allerede ligger godt an når det gjelder å utruste studentene - fremtidens yrkestakere - med bærekraft-kompetanse. Vi snakker også om tverrfaglige samarbeid på tvers av vidt forskjellige fagfelt og vi snakker om digitalisering. Digitalisering byr både på utfordringer og store muligheter innen høyere utdanning, og byr på smakebiter på hvordan digitale verktøy kan innovere læring og oppfølging.

Se lenker:One Ocean Expedition, HVL er samarabeidspartner:https://oneoceanexpedition.com/no

Gjennom prosjektet så langt har EY utviklet metode basert på opprinnelige metoder og bransjevise dybdekompetanser. Resultatet er det omfattende empiriske kunnskapsgrunnlaget i form av mer enn 5 rapporter. Videre omtales ingeniørutdanningens mangeårige historie her i regionen.Vi diskuterer hvordan samarbeid bør skje også utover Vestlands fylkesgrenser.Du leser mer om Grøn region Vestland her:https://www.vestlandfylke.no/narings--og-samfunnsutvikling/gron-vekst/gron-region-vestland/

I denne samtalen forklares hva Grøn region Vestland er, og begge gjestene reflekterer rundt hva som vil kreves i den voldsomme omstillingen til grønne industrier i dette tiåret og hvordan Høgskulen på Vestlandet har en rolle i dette. Vi er innom blant annet disse temaene i samtalen:Tverrfaglighet og inngående kjennskap til verdikjedene blir avgjørende viktig når de 16 grønne hubene skal bygges. Etter- og videreutdanning fra HVLs campuser på hele Vestlandet blir viktig å tilby inn mot de 16 hubene. Å videreutvikle kompetanse for erfarne folk i industrien er en rask måte å møte omstillingen på, i tillegg til å utdanne nye fagfolk med fremtidsrettet kompetanse. Se lenker nedenfor, både knyttet til ingeniør- og maritime fag og til økonomi og ledelse.Høgskulen på Vestlandet er godt posisjonert geografisk gjennom sine campuser i Førde, Sogndal, Bergen og Stord (i tillegg Haugesund i Rogaland) inn mot de 16 hubene som er definert i Grøn region Vestland.Vestland blir den mest spennende regionen med de største utfordringene og oppgavene innen grønn industriutvikling. Dette gir god forutsetning for å tiltrekke de smarteste hodene til regionen.Sirkulærøkonomi mellom bedriftene (industriell symbiose) blir kritisk suksessfaktor ved de 16 hubene. En hub er et geografisk område der bedrifter er samlokalisert.Danning er på agendaen i akademia, i tillegg til utdanning. Det handler om å skape de kritisk tenkende og kreative ingeniørene som kan tenke grunnleggende ansvarlig (bærekraftig) og samtidig radikalt nytt.God prosjektrigg og sekretariat blir viktige ingredienser i videre prosess for å sikre nok fremdrift og effektivt samarbeid.HVL leverer på program der små og mellomstore bedrifter uten forskningserfaring får drahjelp til å komme i gang med forskning. Det er viktig at denne satsningen fortsetter. Mohnsenteret forvalter dette. Se lenke nedenfor.HVL organiserer seg i disse tider for enda mer offensivt og strukturert samhandling utad. Målet er å være synlig og relevant i regionen generelt sett -  og spesifikt inn mot Grøn region Vestland.HVL har gjennom flere år forsket frem et kunnskapsgrunnlag som supplerer det empiriske grunnlaget som er presentert av EY. Det handler om Det er viktig at alle setter seg inn i det kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet av EY  i Grøn region Vestland. Se lenke nedenfor. Noen aktuelle lenker, både til Grøn region Vestland og til ulike ressurser ved Høgskulen på Vestlandet:Grøn region Vestland:https://www.vestlandfylke.no/narings--og-samfunnsutvikling/gron-vekst/gron-region-vestland/Fakultet for ingeniør- og naturvitskap ved HVL -  her beskrives både forskning og utdanningstilbud:https://www.hvl.no/om/organisering/fin/Mohnsenteret ved Høgskulen på Vestlandet utdanner, forsker og bidrar til ansvarlig innovasjon og regional utvikling rundt, bl.a. temaet «Resilience» og FORREGION-programmet som ble omtalt i denne episoden. Se bl.a. under menyvalgene Forskning og Prosjektoversikt:https://www.hvl.no/om/mohnsenteretFakultet for økonomi og samfunnsvitskap ved HVL -  her beskrives både forskning og utdanningstilbud:https://www.hvl.no/om/organisering/fosEtter- og videreutdanning som HVL tilbyr innen ingeniør- og maritime fag (tilbys fra flere av campusene):https://www.hvl.no/studier/studieprogram/etter-og-vidareutdanning/?filters=IngeniorOgTeknologifagEtter- og videreutdanning som HVL tilbyr innen økonomi og ledelse (tilbys fra flere av campusene):https://www.hvl.no/studier/studieprogram/etter-og-vidareutdanning/?filters=OkonomiOgAdministrasjon

Rebekka Louise Knotten leverte sin masteroppgave våre 2021 ved Institutt for økonomi og administrasjon, ved Høgskulen på Vestlandet. Hennes utdanning og engasjement førte til at hun kjapt etter fullført masterutdanning ble ansatt som daglig leder i Dyrkbart. Her får hun jobbe med sirkulære og bærekraftige løsninger for framtiden.Hun har en klar oppfordring til studenter som skal begynne på masterutdanningen: Velg masteroppgave så konkret som mulig ut fra hva du ønsker jobbe med etter endt utdanning. Det vil kunne hjelpe deg med å få relevant jobb etterpå.Nettsteder:https://www.kompostringen.no/https://www.lystgarden.no/ PS: Rebekka er ikke vår første alumn ved HVL, men vår første alumn i 17-målspodden. 

Det nærmer seg årsskifte og det er tid for refleksjoner, og gjerne de mer grunnleggende refleksjoner. Vi samtaler denne gang med Kai Grieg fra FN-sambandet i Norge blant annet om hvordan HVL kan jobbe med bærekraft og hva som ligger i bærekraftbegrepet. Vi kommer også inn på hvordan rapporten Voluntary National Review 2021 Norway fra Solberg-regjeringen er mottatt i samfunnet og hvordan Høgskulen på Vestlandet kan bruke denne rapporten i sitt videre arbeid.Kai deler tanker om hvordan man kan jobbe både helhetlig med bærekraftmålene og samtidig spisse innsatsen inn mot konkrete mål. Han har også ønsker om mer samarbeid mellom FN-sambandet og Høgskulen på Vestlandet.I utdanningssammenheng er det vel så viktig hva man gjør som hva man sier. Hva er da en bærekraftferdighet («-skill»)?Avslutningsvis deler Grieg også noen perspektiver fra utenlandsreiser han har hatt til andre deler av verden. Aktuelle nettsteder:FN-sambandet: https://www.fn.no/Rapporten Voluntary National Review 2021 Norway: https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/voluntary-national-review-2021-norway/id2863155/?ch=4

Samtalen denne gang foregår under messen Blue Days 21 i Grieghallen med et live publikum. Med oss har vi Velaug Myrseth Oltedal fra Høgskulen på Vestlandet og Mark Purkis fra Ocean Hyway Cluster, og temaet er hydrogen. Vi får høre om utfordringer ved elektrolysebasert (såkalt grønn) hydrogenproduksjon og hva som skal til for å skalere opp produksjonsvolumene så mye som må til ihht Parisavtalen. Velaug er assisterende instituttleder ved Institutt for maskin- og marinfag og har doktorgrad i fysikalsk kjemi. Hun er frontfiguren for hydrogensatsingen ved HVL. Mark er project consultant hos klyngen Ocean Hyway Cluster og har bakgrunn som prosessingeniør. Han jobber tett sammen med flere av industripartnerne om hydrogenprosjekter.Selv om det ikke kommer så eksplisitt frem i samtalen, så har HVL og Ocean Hyway Cluster, ved nettopp Velaug og Mark, et nært samarbeid. Samarbeidet har hatt viktig betydning for HVL sin utvikling av hydrogenfaget. Les mer om Ocean Hyway Cluster her: https://www.oceanhywaycluster.no/ Noen (norske) podkaster som omhandler fornybar energi, herunder hydrogen:Energi og klima fra Norsk KlimastiftelseGreenpod fra Greenstat

I denne episoden har vi professor i barnehagepedagogikk og leder for Senter for barnehageforskning, BARNkunne; Elin Eriksen Ødegaard som gjest. Vi kommer blant annet inn på hvordan vi bør snakke med små barn om bærekraft og om klimakampen er en kvinnesak. Hør også om spennende samarbeid om bærekraft og barnehagebarn i Norden, Det lekende mennesket, spennende forskningsprosjekt om nye læreformer mot barn og unge, og Havportrettet- et samarbeidsprosjekt for 4-åringer i Norge og Kina i samarbeid med OneOcean Expedition. (Det er dessverre noe svak lyd i opptaket, spesielt i starten)

I denne samtalen mellom Knut Vindenes og professor Tobba Sudmann diskuterer vi folkehelse og bærekraft. Sudmann er fysioterapeut, så bærekraft og fysioterapi bli tatt opp med jevne mellomrom.  Hun er opptatt av sammenhengen mellom hvordan vi lever, hva vi gjør og hvordan vi tenker samtidig på alt levende og på våre omgivelser. FNs begrep Én helse løfter hun frem som en viktig påminnelse på at mennesket må sees i sammenheng med dyr, planter og natur rundt oss. Sosial ulikhet i helse gjelder ikke bare mellom mennesker, det gjelder også mellom mennesker, dyr, fugler og planter.Sudmann er ridefysioterapeut, og bruker hest i behandling av mennesker. Hesten deltar aktivt i samhandlingen mellom pasient og fysioterapeut, og bidrar til kroppslig omstilling og bedring. Hest for menneskers helse er del av Sudmanns undervisnings-, formidlings- og forskningsportefølje.  fullt av dilemmaer, og ett av dem er hvordan dyr, i dette tilfelle hester, representerer ganske store klimautslipp når man ser på hele verdikjeden.Dyr og natur gjør menneskene godt, men hestenæringen bidrar også til press på miljøet der de er. Helse og bærekraft viser oss kompleksiteten og dilemmaene med bærekraftsmålene og En helse. I samtalen diskuterer vi også tverrfaglighet, noe Sudmann mener er avgjørende og viser gjennom eksempel hvordan man styrker sitt eget fag gjennom tett samspill med andre sitt fag.Ellers er hun opptatt av fysisk aktivitet som forebygging og behandling, og minner oss på at all aktivitet er bedre enn ingenting, i alle våre hverdagssammenhenger. Vi utfordres også når det gjelder bruk av treningsstudio.  Professor Tobba Sudmann jobber ved institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er faglig leder for et doktorgradsprogram innen helse, funksjon og deltakelse. Les mer her: https://www.hvl.no/studier/studieprogram/helse-funksjon-og-deltaking/

Henrik Asheim (H) er avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister. Vi spør Asheim om hvordan han mener at betydningen av utdanning, forskning og innovasjon innen bærekraft har utviklet seg? Videre spør vi om hva han tenker om veien videre etter at FNs klimapanel i august satte klimaendringene enda mer på dagsorden. Dessuten er vi innom temaene bærekraftindikatorer for akademia samt studentmobilitet og eventuelle dilemma rundt reisevirksomhet.Asheim reflekterer rundt betydningen av omstillingskompetanse og genuin interesse for bærekraft i tillegg til kunnskap om FNs 17 bærekraftsmål. Og når vi spør Asheim om hva han ville gjennomført dersom det ikke ble regjeringsskifte og han fikk fortsette som statsråd, så har han noen klare tanker rundt dette også. Opptaket ble gjort digitalt i Zoom. (Til info er programvert Knut Vindenes Høyre-medlem)

Noe av det viktigste når vi snakker om bærekraft er å bli grunnleggende respektert og ivaretatt i organisasjonen som man jobber i? Vi snakker med Kristin Hinna, som er leder for råd for likestilling, mangfold og inkludering ved Høgskulen på Vestlandet. Rådet leverte tidligere i år en handlingsplan som går frem til 2023, og denne ivaretar FNs bærekraftsmål nr. 4) God utdanning, nr. 5) Likestilling mellom kjønnene, nr. 10) Redusere ulikhet og nr. 16) Fred, rettferd og en velfungerende institusjon. Hinna understreker at trivsel og en bærekraftig tilværelse for ansatte må ivaretas samtidig som høgskolen er i en utvikling for å oppnå status som universitet. Planen er blitt godt mottatt selv om forsiden på planen (!) faktisk skapte noen reaksjoner. Hinna forteller også om hva rådet har på agendaen akkurat nå. Prisen for likestilling, mangfold og inkludering løftes også frem; denne er i støpeskjeen og mer info vil komme.