Bla-podden

EIlif og William får besøk av Birger Emanuelsen for å snakke om maskulinitet, om det onde insektet som bor i alle menn, og hvorfor løsningen kanskje finnes hos Fjodor Dostojevskij. Medvirkende: Birger Emanuelsen, Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

Eilif og William kommer rett fra det som potensielt er den siste store hagefesten til Aschehoug. Ikke helt edru snakker og småsladrer de seg gjennom høstens forlagsfester og dypper storetåa i bokhøsten. Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

Sommeren har slentret seg til sin ende, og Eilif og William er tilbake i studio. Eilif har konfidensiell informasjon om hvorfor Michel Houellebecq ikke skriver romaner lenger, mens William mener alle bøker burde slaktes av minst én kritiker og alle kritikere bør slakte litt mer. Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal. Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

Etter å ha lest og pratet seg gjennom hele Homers "Odysseen" med professor i id´éhistorie Christine Amadou, har Eilif og William tatt turen på kino for å se Christopher Nolans "The Odyssey". Har storregissøren gått kyklopisk i blinde eller spenner han buen godt og treffer blink mellom tolv øksepar? Enhver tid får den Odysseen de fortjener, men er dette Odysseen vi vil ha? Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt, William S. Mørch Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

I løpet av sommeren leser Eilif og William "Odysseen" av Homer og får besøk av professor i idéhistorie Christine Amadou for å ro seg vel hjem gjennom boka. I denne episoden snakker vi om Odysseevs' gjenkomst til Itaka, oppgjøret med de frekke frierne, de mange øyeblikkene av anagnorisis (gjenkjennelse) og Homers evinnelige episke retardasjonsteknikk. Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt, William S. Mørch, Christine Amadou. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

I løpet av sommeren leser Eilif og William "Odysseen" av Homer og får besøk av professor i idéhistorie Christine Amadou for å ro seg vel hjem gjennom boka. I denne episoden snakker vi om Odysseevs' eventyr og hans store feil. Hvem er skurken i kyklopens hule? Hvorfor er sirenenes sang så forførerisk? Finnes det smutthull i den farefulle ferden mellom Skylla og Kharybdis? Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt, William S. Mørch, Christine Amadou. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

I løpet av sommeren leser Eilif og William "Odysseen" av Homer og får besøk av professor i idéhistorie Christine Amadou for å ro seg vel hjem gjennom boka. I denne episoden snakker vi om hva slags verk dette egentlig er og noen av de ulike oversettelsene, i tillegg til at vi lest de første åtte sangene og har en del spørsmål: Hvem er disse frekke frierne og hvorfor kaster Telemakos dem ikke bare ut? Hvorfor dreper ikke frierne bare Telemakos og plyndrer Itaka? Og hva er greia med gudene? Eilif og William har dessuten hørt musene synge og skrevet hver sin homeriske simile. Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt, William S. Mørch, Christine Amadou. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Støttet av Kulturrådet. Spilt inn hos Både Og.

Una Gjerde og Gjertrud Louise Laurell har invitert forfatter og selvproklamert Toni Morrison-fan Maria Kjos Fonn for å snakke om romanen Jazz. Selve musikksjangeren figurerer ikke i boka, men Morrison selv har sagt at hun vil skrive bøker som jazzmusikk. Lytt for å finne ut hva det betyr! Una Gjerde og Gjetrud Louise Laurell har tidligere skrevet om Toni Morrisons mest berømte roman, Beloved, i deres faste nobelprisspalte i BLA 3/26. Medvirkende: Una Gjerde, Gjertrud Louise Laurell og Maria Kjos Fonn. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Samtalen er et opptak fra et arrangement på Becco i Oslo, støttet av Kulturrådet.

Eirik Mossefinn er vikar for William, og diskuterer to diktdebutanter med Eilif. Den nesten 700 sider lange debuten til Mats Tønjum Alfsen, «Svartediket», er en murstein fra gutterommet. Fredrik Parelius’ «Salt Land» er en formstøpt skulptur med eim av sjø og historie. Medvirkende: Eirik Mossefinn og Eilif Guldvog Hartvedt Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal

William og Eilif får besøk av Anne Carson-ekspert Emma Helene Heggdal for å snakke om Anne Carson og Emerald Fennells tolkninger av Emily Brontës roman Wuthering Heights. De snakker om poesi som glede og sadistisk straff, hvor skuffende lite erotisk "Wuthering Heights"-filmen er og hva som gjør en god kunstnerisk fortolkning. Medvirkende: Emma Helene Heggdal, Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal

William feirer at "sad boys" er tilbake i norsk litteratur med Mario Arayas debut, novellesamlingen "Du var medvirkende", mens Eilif henter fram to bøker han har gledet seg over siden vinteren. Vi prater saftige epler, usexy sex og problematiske menn i bøker som gir oss lyst til å lese. Men vi nekter å anbefale noe! Medvirkende: Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal

Una Gjerde og Gjetrud Louise Laurell har tidligere gått hardt ut med å stemple Sigrid Undset som norsk litteraturs fremste pick-me girl i sin faste nobelprisspalte i BLA. Men var hun alltid det? Una og Gjertrud har invitert forfatter og selvproklamert Undset-fan Olav Fangel for å snakke om den unge Undset. Hvem var hun, og hva formet hennes debut og første år som forfatter? Med utgangspunkt i «Jenny» (1911) og «Sigrid Undsets samlede essays fra 1910 til 1919», diskuterer bokklubben og Fangel kunstnerrollen og Undsets balansegang mellom lidenskap og logikk. De prøver også å nøste opp i hennes ofte tveeggede syn på kjønn, kjærlighet og kapitalisme. Samtalen er et opptak fra et arrangement på Becco i Oslo, støttet av Kulturrådet.

Joachim Trier og Eskil Vogt har slått norsk rekord med sine ni Oscar-nominasjoner til "Affeksjonsverdi". Fortjener den egentlig nominasjonene? Eller er det rett og slett pinlig? Og hva med resten av filmene? Eilif liker ikke film, men har sett alle Trier/Vogt-filmene over en helg. William har sett dem på nytt. Har filmkritikerne eller litteraturkritikerne rett? To litteraturkritikere konkluderer.

Midtlivskrisen dominerer i samtidslitteraturen. Denne vinteren kom tre romaner fra kvinner i 40-årene hvor fortelleren, også i 40-årene, tenker seg 30 år tilbake i tid, til de vonde og vakre tenårene. Hva er dette for en tilfeldighet? William og Eilif har lest og anmeldt to av bøkene: Mari Andreassens «Tenk for en jubel» og Sandra Lillebøs «Vera». I denne episoden settes bøkene inn i den lange historien av fortellinger som ønsker å sette ord på den eksistensielle uroen det er å være menneske. Tilbake til Augustin og Dante, med andre ord!

Trenger vi Den store romanen i 2026, og hva vil det i så fall innebære? Må vi rett og slett internere landets unge forfattere i en skriveleir hvor de skal meisle ut nye mesterverk for vår tid? Medvirkende: William S. Mørch, Eilif Guldvog Hartvedt, Thea Baugstø og Eirik Mossefinn Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Annonse: Episoden er spilt inn i Litteraturhuset i Oslo sitt podkast-studio. Les mer her på Litteraturhuset.no.

Elida Karo debuterte med romanen «Og forresten heter jeg Leah» høsten 2025. Hun er utdannet journalist og gjør portrettintervjuer for A-Magasinet. Hva tenker hun om forholdet mellom nyheter og litteratur? William og Elida begraver stridsøksa etter flere måneders murring. Du hører: Elida Karo, William S. Mørch og Eilif Guldvog Hartvedt Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Annonse: Episoden er spilt inn i Litteraturhuset i Oslo sitt podkast-studio. Les mer her på Litteraturhuset.no.

En episode utenom det vanlige! Una Gjerde er fast spaltist i BLA. I annenhver utgave diskuterer hun en av historiens kvinnelige nobelprisvinnere sammen med Gjertrud Louise Laurell. Utover vinteren og våren vil Una invitere et lite knippe forfattere eller kritikere til en scenesamtale om utvalgte nobelprisvinnere. Først ut er Olga Tokarczuk. Samtalen ble spilt inn på utestedet Becco i Oslo 11.11.2025. Produsent: Jakob M. K. Nesdal

I denne episoden diskuterer William og Eilif kulturpolitikk med Prosa-redaktør Roman Linneberg Eliassen. Mariken Lauvstads bok «Kampen om kunsten» og Bernhard Ellefsens kulturmanifest i Morgenbladet beskriver begge en kulturpolitikk som er så visjonsløs at den kan spenne bein på seg selv. Alle roper at vi trenger flere visjoner og bedre visjoner inn i kulturfeltet, men lykkes egentlig noen av dem med å tenke nytt?

Sigrid Strømmen og Ola Innset gjester BLA-podden for å diskutere den politiske romanen. Sigrid har anmeldt Olas «Under Moss» og mener den illustrerer problemet med politikk og litteratur godt. Eilif er totalt uenig i Olas Instagram-anmeldelse av Jan Kjærstads «Valgdager». Sigrid mener «A Scots Quair» av Lewis Grassic Gibbon er en eksemplarisk politisk roman. Mens William er drittlei norske blurbs. Produsent: Jakob M. K. Nesdal

Er Knausgårds nye roman «Jeg var lenge død» det beste som har kommet fra hans hånd på veldig lenge, eller nok et eksempel på at man må lide seg gjennom altfor mange banale skildringer før godbitene kommer? Eilif har gitt en svært begeistret anmeldelse i Aftenposten, mens William er skeptisk. Også blant gjestene Anna Albrigtsen og Eirik Riis Mossefinn er det stor uenighet. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal

I episode 72 av BLA-podden snakker vi med poet, essayist og gjendikter Eirik S. Røkkum om generasjonen forfattere som er fostra opp på gaming og datateknologi. Mangler vi litt dannelse i dag, eller bør vi bare omfavne den kulturen vi er vokst opp i med alt det innebærer?

I episode 71 av BLA-podden går vi i dybden på høstens to mest omtalte debutromaner: April Alexandersdottirs «Ruby baby» og Elida Karos «Og forrresten heter jeg Leah». Gjest i denne episoden er Anna Albrigtsen.

Denne episoden er et opptak fra relanseringen av BLA-podden på Litteraturhuset i Bergen. Programledere Eilif og William har med seg poet og historiker Fredrik Hagen og Helle Linderud fra det skandinaviske tekstfellesskapet SKROT. De diskuterer om vi nå befinner oss på enden av den norske litteraturens gullalder, og hvordan spillerommet for litterære subkulturer er i dag.

I episode 69 diskuterer programlederne Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten døden og etterlivet i litteraturen med BLA-redaktørene Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch. Vi takker av Jonas og Eirin etter seks år og 69 episoder BLA-podden, før redaktørene tar over arbeidet fremover. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal. Bøker som nevnes i episoden: «Snort Stories» av Matias Faldbakken «Krig og fred» av Lev Tolstoj «Infinite Jest» av David Foster Wallace «How to End a Story» Helen Garner «Udødeligheten» av Milan Kundera «Faust» av Johann Wolfgang von Goethe «Roman 1987» av Dag Solstad «The Things They Carried» av Tim O’Brien «The Naked and the Dead» av Norman Mailer «De grunnleggende bestanddeler» av Michel Houellebecq «Stormfulle høyder» av Emily Brontë «Dommen» av Franz Kafka «Romeo og Julie» av William Shakespeare «The Dead» av James Joyce «Poirots siste sak» av Agatha Christie

Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten diskuterer det destruktive i romansjangeren med Victoria Kielland og Kenneth Moe. Er romansjangeren egentlig bra for menneskeheten eller bør forfatterne føle på romanskam? Bøker som nevnes: "Forvandlingen" av Franz Kafka "Karius og Baktus" av Thorbjørn Egner "Dammyr" av Victoria Kielland "Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998" av Jonas Hansen Meyer "Detaljene" av Ia Genberg "Metaphors We Live By" av George Lakoff og Mark Johnson "Languague: The Cultural Tool" av Daniel Everett "En dramatiker dagbok" av Lars Noréen "How to End a Story: Collected Diaries 1978-1998" av Helen Garner Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

Jonas Hansen Meyer diskuterer hvordan det er å være debutant på litteratufestivalen på Lillehammer med 2024-debutantene Tor Rivlin, Mari Nilsen og Olav Fangel. Meyer spør de andre debutantene om hvordan det er å leve og debutere i det han mistenker er den siste fasen av norsk, litterær storhetstid - og hvordan dette reflekeres i festivalen. Bøker som nevnes: Olav Fangel, "Embrik i høyere oppeløsning" Tor Rivlin, "Stor oppstandelse" Jonas Hansen Meyer, "Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998" Mari Nilsen, "Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi" Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten diskuterer litteratur og luksus med redaktørene Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch. Er det et gode at litteraturen etter sigende har blitt «sexy igjen», eller er det bare de siste fetisjerte krampetrekningene før litteraturens endelige død? Bøker som nevnes: Arthur Conan Doyle, «Hunden fra Baskerville» Arthur Conan Doyle, «The Complete Sherlock Holmes» Gina Tandberg, «Hermenautikerens håndbok til kjærligheten» Per Petterson, «Jeg forbanner tidens elv» Ivar Lo-Johansson, «Pubertet» Eivind Buene, «Dobbeltliv» Dag Solstad, «Roman 1987» Marcel Proust, «På sporet av den tapte tid» Knut Hamsun, «Sult» E.M. Forster, «Howards End» Karl Ove Knausgård, «Min kamp 2» Karl Ove Knausgård, «Min kamp 6» Hanne Ørstavik, «Kjærlighet» Karl Marx, «Kapitalen» Ernst Pawl, «Franz Kafka – Et liv» Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

I denne episoden diskuterer Eirin Andresen Betten, Jonas Hansen Meyer, Eilif Guldvog Hartvedt og Maria Olerud hvorvidt språket egentlig noen gang kan favne naturen, og hvor tett forfattere bør forholde seg på naturspråket. Finnes egentlig redningen fra alle vår tids kriser i en euforisk omgang med naturen, eller er dette bare en tåpelig romantisk drøm? Og er det så ille å være romantiker, egentlig? Bøker og tekster som diskuteres i episoden: «De fires tegn» og «Hunden fra Baskerville» (Sherlock Holmes) av Arthur Conan Doyle, «Roman 1987» av Dag Solstad «Jordfest» av Eivind Buene «Pubertet» av Ivar Lo-Johansson «Atonement» av Ian McEwan «Løpe ulv» av Kerstin Ekman «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman «Vargskinnet» av Kerstin Ekman «Fra helvete til paradiset» av Olof Lagercrantz «Influx and Efflux» av Jane Bennett «Hva vil det si å være en flaggermus? (What is it like to be a bat?)» av Thomas Nagel «Økologitrilogien» av Erland Kjøsterud «En annen verden må være mulig» av Bernhard Ellefsen, reportasje i Morgenbladet «Florateknikk og floramagi» av Anders Dunker i BLA 3 «Floratekhne» «Om de uvedkommende: Når steinen skriver» av Maria Olerud i BLA 3 «Floratekhne» «Katten» av Olav H. Hauge, fra «Dråper i austavind» «Utsikt fra en gresstue» av Harry Martinson Kortprosa av Tor Ulven, sannsynligvis fra «Etter oss, tegn» «Faust» (del 2) av Johann Wolfgang von Goethe, oversatt av André Bjerke Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

I denne episoden snakker vi med de nye redaktørene, Eilif og William. Hva leser de, hva er deres litterære blindsoner og hva er planene deres for BLA og ikke minst BLApodden? Jonas mener at redaktørene vinner mot maskinene. Det gleder ham, fordi han føler selv at han er i ferd med å drukne. Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

Som en bonusepisode publiserer vi her samtalen mellom Leslie Kaplan og Anne Oterholm fra Møllebyen litteraturfestival 2023. Med tillatelse fra Leslie Kaplan, Anne Oterholm og Martin Sørhaug ved Møllebyen litteraturfestival og House of Fondation. Takk!

I denne episoden snakker vi om Leslie Kaplan, vi lærer blant annet hvordan man uttaler Kaplan, om hvorfor Oterholm og Hagen begge har blitt begeistret for Kaplans litteratur. Vi snakker om Kaplans innflytelse på det bergenske litteraturmiljøet, og om hvordan ulike litterære trender har påvirket mottagelse av Kaplan i Norge, vi snakker om noen av tekstene hennes, og ikke minst snakker vi om hva vi leste da vi tok opp denne episoden tilbake i 2023.

Dette er den andre fotnoten til episode 58 og Thure Erik Lund utdyper ytterligere om romanen Vertebrae. Vi snakker blant annet om sammenhengen mellom Identitet og Vertebrae, om hvorfor hovedpersonen i Vertebrae leser Immanuel Kant? Og om språket i Vertebrae, hvorfor heter det f.eks " i børjan" i begynnelsen av Vertebrae?

I denne første av to fotnoter til episode 58 forteller Thure Erik Lund om håndtverket bak romanen Vertebrae og hva romanen Vertebrae egentlig dreier seg om. Hva er selvreferensialitet? Burde man ha kjent til logikeren Kurt Gödel som et dannet menneske i 2023? Kan man lese Vertebrae eller en hvilken som helst moderne roman uten forkunnskaper?Hva har vertebrae til felles med utviklingen av liv? Er det håp for Jonas som leser?

I denne episoden snakker vi om hvilket forhold vi har til Jon Fosse, hva vi følte da han fikk nobelprisen og to av Fosses romaner: Debuten «Raudt, svart» og fjorårets utgivelse «Kvitleik». Hva vil det si å gi stemme til det uutsigelige? Hvordan står debuten seg nå i dag? Og hvilken skrekkfilm bærer samme navn som den engelske oversettelsen av «Kvitleik»? Alt dette og mer til får du svar på i BLApoddens Fosse spesial.

I denne episoden snakker vi om hva vi i vår tid kan lære av Ignatius av Loyolas åndelige øvelser fra 1500-tallet. Kan vi bli lurt når vi skal vurdere det vi leser? Klarer vi, i bøkenes verden, å skille mellom en sau og en ulv som har kledd seg i saueklær? Hvilke fristelser kan en kritiker stå overfor? Hva vil det si å underkaste seg teksten? Til slutt avslører vi hva vår favoritt-dødssynd er.

I denne episoden av BLA-podden, spilt inn foran publikum på Blå i Oslo, snakker Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten med forfatterne Thure Erik Lund og Cathrine Knudsen om litteratur og teknologi. De diskuterer hva som skjer med forfatteren i en tid hvor språkmodeller generer vanvittige mengder tekst, teknologiens litterære muligheter og begrensninger og avslører sine favorittmaskiner. Thure Erik Lund snakker varmt om sitt favoritt-klipp på Youtube, og i tillegg leser både Lund og Knudsen fra sine nyeste bøker.

I denne episoden snakker Frode Helmich Pedersen, Jon Refsdal Moe og Ingvild Bræin videre om debatten i kjølvannet av Frode Helmich Pedersens tekst om "Det ulitterære teatret". Vi diskuterer blant annet om teateret har mistet kontakt med litteraturen og hvorvidt teatret er i en krise. Hva synes egentlig Ingvild Bræin om Frode Helmichs kritikk? Hva forteller Jon Refsdal Moe til dramaturgistudenter om hvilke tradisjoner man kan forholde seg til når man skal sette opp et stykke? Hva mener egentlig Frode Helmich Pedersen om "verket" når han snakker om teater?

I denne episoden snakker vi med manus og romanforfatterne Christopher Grøndahl og Hilde Susan Jægtnes. Vi diskuterer blant annet: Hvorfor streiker manusforfatternes i Hollywood? Hva er de viktigste forskjellene på å skrive en roman og å skrive film- og TV-manus? Blir sjelen lutret og renset av å skrive filmmanus og er manusforfatteri for mennesker som liker å straffe seg selv? Hvordan går det når romanforfattere uten dramaturgierfaring prøver seg som manusforfattere og bør romanforfattere i større grad bruke dramaturgiske og strukturelle virkemidler for å drive fortellingene frem. Finnes det en hensikt med livet ditt på jorden og hvordan er denne hensikten knyttet til historiefortelling. Hvem var den egentlige hovedpersonen i filmen om NOKAS-ranet? Vil CHATGPT og lignende språklæringsverktøy ødelegge manusyrket? Kan kunstig intelligens gi en genuin hegeliansk syntese av tesen og antitesen eller dømmer den teknologiske utviklingen oss til å leve i en evig fortidsloop?

Denne episoden spilte vi inn umiddelbart etter kritikerseminaret på litteraturfestivalen i Lillehammer i fjor. Joanna, Hilde Susan og Jonas diskuterte blant annet disse spørsmålene: Hvorfor deltar ikke kritikerne på de normale litteraturarrangementene? Hva var essensen av kritikerseminaret 2022? Og ikke minst, hva skjedde på debutantseminaret i 2013? Hva sier ryktene om debutantseminaret 2022? Hvordan gikk det med den legendariske kronikken "Hvem må man ligge med i denna byen for å få bli anmeldt?" av Hilde Susan Jægtnes? Til slutt spør Hilde Susan om hvem vi ville ligget med i Harry Potter-universet.

I denne episoden snakker vi om musikalsk språk, hvorvidt musikken og rytmen i språket befinner seg i selve opplesningen eller i teksten, koblingen mellom det intuitive og det musikalske. Vi spør om Bains og Kielland noen ganger skriver bokstavrim med vilje? Hører de på musikk mens de leser? Bør poeter være misunnelige på rappere? Er litteraturens største sorg at den ikke er musikk? Og klarer chatGpt anno tidlig 2023 å skrive fast rytme?

I denne episoden, som er et opptak av en paneldebatt i samarbeid med Litteratur på Blå, snakker Preben Jordal, Live Lundh, Eirik Riis Mossefinn og Jonas Hansen Meyer om Sven Anders Johanssons bok «Litteraturens slut». De diskuterer lesingens status, kritikkens funksjon og hvorvidt vi faktisk lever i en endetidstid eller ei. I tillegg blir det opplesing av et AI-generert dikt, en hyllest til treskjæringen og noen spådommer om fremtiden.

I denne episoden diskuterer vi hvorvidt novellen burde og kunne være vår tids sjanger. Vi snakker blant annet om hvorfor noveller blir lite anmeldt, hvorfor vi liker noveller, og vi får også anledning til å grille Marie Aubert om hennes noveller samt diskutere hvordan det står til med novellen i Norge for tiden. Til slutt er det "storytime".

I denne episoden oppsummerer vi litteraturåret 2022. Alle fikk trekke frem en ting. "Lirhusdebatten", sa den første. "Lirhusdebatten" sa den andre. Den tredje sa: "Lirhusdebatten" og det samme gjorde den fjerde. Anna og Johannes forteller hvordan livet er som akademikere og vi trekker frem noen utgivelser fra året som har gått.

"Poesikollokvie: I denne episoden har alle lest "Ash Wednesday" av T.S. Eliot og vi diskuterer om poet og gjendikter Eirik Røkkum hater poet og gjendikter Paal Brekke, om resignasjon kan være noe positivt og om forfattere bør se på litteratur som en konkurranse."

I denne episoden av BLA-podden snakker vi om forfatterforakt og kritikerforakt, vi er innom debattene fra høsten 2022 i etterkant av boken til Kjetil Røed og kronikken til Agnar Lirhus. Til slutt snakker vi om bilen i litteraturen og anbefaler bøker der bilen spiller en viktig rolle.

I denne episoden snakker vi om Annie Ernaux, om hvorfor Eirin, selv om hun er en stor Ernaux-fan, ikke akkurat ble skuffet, men heller ikke overstrømmende begeistret da Ernaux fikk prisen. Vi snakker om og spoiler hele «Hendelsen», vi diskuterer «Hendelsen» som politisk tekst og dramaturgien i boken og om disse to tingene står i motsetning til hverandre. Til slutt anbefaler vi noen av våre korte favorittbøker. Og kan man anbefale bøker man ikke har lest selv?

I anledning Jan Kjærstads nye essaysamling "Menneskets bølger" snakker vi i denne episoden snakker vi med Jan Kjærstad om The Waves av Virginia Woolf og hvorfor Jan Kjærstad har lest The Waves fem ganger i løpet av livet, vi snakker om Percival, den mystiske fraværende/intenst tilstedeværende karakteren i The Waves, vi snakker om Jan Kjærstads mening om fortellingens plass i norsk samtidslitteratur og hvordan bøker man leser på ulike steder og tidspunkt i livet treffer på ulike måter.

I denne episoden leser og tolker vi fabelen til den kunstige intelligensen LaMDA om den vise gamle uglen og dyrene i skogen og beistet med menneskehud. Vi deler også våre favoritthistorier med dyr i hovedrollen og diskuterer til slutt dilemmaet: Ville du ha drept en kunstig intelligens eller et menneske hvis du måtte velge?

I denne episoden snakker vi med avtroppende redaktører Even og Ulla om meningen med livet, om de tror på gud og hva de er mest stolt over å ha fått til som redaktører for BLA. Deretter snakker vi med de nye redaktørene Eirik og Sigrid om hva de vil med BLA og om de tror på Gud. Betten er som vanlig på Pletten og publikum får stille hele tre spørsmål. Helt til sist i episoden kan du høre Gunnar Totland, sjef for Solum Bokvennen forlag, holde en tale til de to avtroppende redaktørene.

I denne episoden snakker vi om litteratur og markedskrefter. Hvordan påvirker økonomi forfatterskapet til paneldeltagerne? Når har deltagerne vært nærmest å le hele veien til banken i en litterær sammenheng? Er det skandaløst at BLA-podden ikke betaler deltagerne for å være med på episodene? Hva er din favorittpengeseddel? Til slutt glemmer vi den faste spalten "Betten på Pletten", men vi kommer på det i siste liten.