Energi og Klima

Selv om kalenderen ikke viser mer enn 9. juli er Europa allerede rammet at flere hetebølger. Juni 2026 er den varmeste juni som noen gang er målt i Vest-Europa.I Danmark, Tsjekkia, Tyskland, Polen, Slovakia og Ungarn er det satt nye, nasjonale varmerekorder. Det er brutt ut skogbranner og mer enn to tusen flere mennesker enn normalt har mistet livet i Frankrike på grunn av heten og over 5000 i Tyskland. Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent i verden. Og klimaforskere peker på en klar kobling til klimaendringene. Og i det enda en hetebølge er på vei. Krangler politikere fra ytre høyre og ytre venstre om hvorvidt air conditon er en del av løsningen eller problemet. Samtidig som heten øker energibehovet fører den også til lavere strømproduksjon fra kjernekraft, vindkraft, vannkraft og kullkraft. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, forklarer hva Europa og europeiske politikere gjør for å håndtere hetebølgene og sikre et energisystem som takler belastningen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag kjøper EU varer fra Kina for 1,6 milliarder euro. I retur sendes varer for bare en halv milliard. Et daglig handelsunderskudd på en milliard euro er uholdbart, mener EU-kommisjonens president. Men hva kan de gjøre med det?Kina dominerer innen de fleste fremtids-økonomier enten det er snakk om digital industri, grønn industri eller strategiske råvarer. Alle er enige om at Kinas dominans utgjør en risiko for Europa.  - Men det er vanskelig å finne en felles linje. I land som Ungarn og Spania er det massive, kinesiske investeringer som de ikke ønsker å miste. Tyskland eksporterer mye til Kina og ønsker å beholde et viktig eksportmarked. Det vil kreve oppofrelses fra flere om EU skal få en helhetlig linje i handelspolitikken overfor Kina, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Equinor med fossil snuoperasjon, vraker fornybarmål. Kjell Inge Røkke vil bygge gigantisk datasenter i en landsdel der ny strøm må rasjoneres. Dette kan du høre om i ukens utgave av podkasten Klimax.På kapitalmarkedsdagen denne uken slo Equinor fast at selskapet vil øke produksjonen av olje og gass, og vrake målene om fornybar energi. Selskapet vil hente opp til sammen 150.000 ekstra fat per dag i 2030 til sammen på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. Selskapet som signaliserte at det skulle bli grønnere da navnet ble endret fra Statoil til Equinor, krever nå høyere lønnsomhet i det fornybare for å velge å investere i dette framfor i det fossile. Hva er rasjonale bak de endrede ambisjonene? Og: Er det i statens interesse som majoritetsaksjonær i selskapet å bruke av overskuddet fra norsk sokkel til å satse på mer fossil energi i andre land? Kjell Inge Røkke og Aker BP vil bygge et gigantisk datasenter på Helgeland. Er dette i de hele tatt realistisk i en del av landet som allerede nå kjenner på knapphet på strøm? Vi trenger mer kunnskap, mer samordning og mer penger! Det er noe av essensen i den nye «Norge i hardt vær, samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning». Om vi dropper å tilpasse oss blir det dyrere, men tilpasning krever også store investeringer. Hva med fordelingsdimensjonen her? Og: hvordan vurderer vi prisen på fellesgoder som levende fugler og snø i fjellene?Alt dette og mere til får du høre i denne ukens utgave av Klimax. Episoden ble tatt opp torsdag 11. juni og ukens panel bestod av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og Klima.Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse.Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse. Produsent: Elise Mangersnes.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Regjeringen.no (18. juni 2026): Norge i hardt vær. (Rapport).DN (16. juni 2026): Equinor-mål sjokkerer: – Hvis de klarer det, er det helt vilt. Energi og Klima (16. juni 2026): Norge advarer EU mot dobbel­telling av utslipp og strenge skogmål. Digi.no (16. juni 2026): Nscale vil bygge gigawatt-datasenter på Helgeland.Nordlys (6. mai 2026): Tromsø kan bli «diesel-versting». E24 (17. juni 2026): Havvind: Ber om ett års utsettelse.Domstol.no (17. juni 2026): Norges høyesterett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Milliarder til havvind skal utredes og prosjekter må settes på pause. Bellona klarte det utrolige og unngikk konkurs, men fremdeles gjenstår det flere spørsmål. Og hvorfor er det egentlig så problematisk at Norge importerer biodrivstoff?Norges satsing på havvind er i spill. Høyre har fått gjennomslag for å utrede de 35 milliardene til Utsira Nord og fremdeles venter vi på hva som vil blir utfallet av at et rekordstort Frp ønsker å stoppe utbygging av havvind fullstendig.Norge går i så fall glipp av 9 TWh strøm i 2035 – noe som tilsvarer over fire ganger Fosen. Hvordan skal Norge hente inn kraftunderskuddet og sikre at strømregningene ikke skyter i været?I ukens Klimax-episode diskuterer vi også utfallet av revidert nasjonalbudsjett. Etter mange vanskelige budsjettrunder, har regjeringen og budsjettkameratene blitt enige (igjen). Senterpartiet fikk forhandlet seg til 150 millioner til Stad skipstunnel, men Anders Bjartnes har fremdeles lite tro på at tunnelen blir noe av.I fjor importerte Norge biodrivstoff fra 85 land, mest fra Kina. På papiret er bruk av biodrivstoff et av Norges viktigste tiltak for å kutte utslipp. Men advarslene fra Miljødirektoratet om import av biodrivstoff blir stadig vanskeligere å ignorere.Vi tar også en tur innom fotball-VM, som ligger an til å bli tidenes klimaversting.Episoden ble tatt opp torsdag 11. juni og ukens panel bestod av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og KlimaKirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelseIne Schwebs, daglig leder og ansvarlig redaktør i Energi og KlimaProdusent: Elise Mangersnes.Lenker til saker som ble omtalt i denne epsioden:Energi og Klima: Dyrere strøm uten havvindEnergi og Klima: Bellona reddet i siste liten – fikk inn 13 millionerEnergi og Klima: Dette fikk støttepartiene gjennom i revidert budsjettEnergi og Klima: 63,5 GWh ny kraft­produksjon hittil i årESA: ESA approves Norwegian scheme for floating offshore wind in Utsira NordStortinget: Høring om representantforslag om kvalitetssikring av støtte til flytende havvindMiljødirektoratet: Biodrivstoffet i Norge er fra 85 land – Kina størstMiljødirektoratet: Kunnskapsgrunnlag til kontrollpunkt for flytende biodrivstoff 2026Klassekampen: Fattige får ikke NorgesprisReuters: Climate cost of expanded World Cup under scrutiny as emissions set to soarScientists for Global Responsibility: 2026 FIFA Men’s World Cup to be most polluting everFIFA: Sustainability CommitmentsEnergi og Klima: Morten Thorsby ble så deprimert av klimakrisen at han vurderte å legge opp Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vi har mistet 10 000 industriarbeidsplasser i et lite land som Belgia på ett år», uttalte nylig minister før økonomi i Brussel, Laurent Hublet. Elbiler, vindturbiner, varmepumper, solcellepaneler og batterier. Alt dette skulle både kutte utslipp og skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Men de siste årene har Europa og den europeiske industrien fått tøff konkurranse.EU forsøker å møte konkurransen med en ny industrilov også kjent som Industrial Accelerator Act. Her foreslås det blant annet å stille krav til at biler, solceller, vindturbiner og mer tradisjonelle industrivarer må ha en viss andel europeisk innhold. Men kan denne nye loven redde europeisk industri, før det er for sent? Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva loven handler om og hva det betyr for EU og Norge.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges klimagassutslipp fortsatte å falle i 2025, men mye mindre enn i 2024 og 2023. Samtidig kan Miljøstiftelsen Bellona være på vei til skifteretten. Hva står på spill? – Den gode nyheten er at utslippene fortsetter å gå ned. 2025 er syvende på rad med nedgang i utslipp. Den dårlige nyheten er at de går mindre ned enn de har gjort, sier Kirsten Å. Øystese om Statistisk sentralbyrås foreløpige utslippstall for 2025. De viser en reduksjon på halv million tonn CO2e i 2025, eller 1,2 prosent av de samlede utslippene. I 2024 og 2023 gikk utslippene ned med henholdsvis 4,1 og 4,7 prosent.Utslippstallene viser at det er mye tilfeldigheter fra år til år, for eksempel. Anders Bjartnes peker på at det kun er i én sektor man kan snakke om et strukturelt skifte.– Og det er i veitrafikken, og særlig når det gjelder personbiler. Det ser vi ikke i andre sektorer, som i industri.Lars-Henrik Michelsen spør om de ferske utslippstallene gir en marsjordre til partiene som nå sitter og forhandler om revidert nasjonalbudsjett.– Jeg tenker hovedsignalet er at dette går ikke raskt nok. Om man skal ta store utslippskutt i Norge, er det behov for mye mer politikk mange steder, sier Kirsten.I Ukens Klimax-episode diskuteres også nyheten om at Bellona trues av konkurs.– Spørsmålet akkurat nå er om de klarer samle inn nok penger de nærmeste dagene. At de har hatt økonomiske problemer er ikke noe som har dukket opp i forgårs. Det er tydelig at det har vært tilfellet en god stund. Å rydde opp i dette blir krevende, sier Bjartnes.Som vanlig avsluttes Klimax-episoden med kåring av ukens antiklimaks og ukens klimaks.Episoden ble tatt opp torsdag 4. juni og ukens panel bestod av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og KlimaKirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelseLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseProdusent: Elise Mangersnes.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Statistisk sentralbyrå (4.6.2026): Liten nedgang i klimagassutslipp i 2025 Tilnull.no (4.6.2026): KlimagassutslippVG (1.6.2026): - Bellona går konkursEnergi og Klima (3.6.2026): Bellona­krisen: Brussel truet Oslo med konkursEnergi og Klima (2.6.2026): Bellona nær konkurs – revisor slo alarm for to år sidenDR (3.6.2026): DR's korrespondenter har gennemtygget regeringsgrundlaget: Det bider de mærke iStmk.dk (2.6.2026): Det politiske grundlag for firkløverregeringenAftenposten (4.6.2026): Ærlig talt, Terje AaslandBA (3.6.2026): Maskinene er allerede på plass Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyre skaper uforutsigbarhet for havvind, og overdriver potensialet for olje og gass. I Bergen vil Høyre rygge på klimatiltak. Partiet har derfor en sentral rolle i uka Klimax. Høyre har foreløpig ikke vunnet fram med sitt forslag om å få en ny vurdering av flytende havvind, men havvindbransjen må fortsatt holde pusten. 9. juni skal det være avstemning i Stortinget. I oljedebatten beveger Høyre seg mot Frp på flere områder. Begge partiene har plukket ut et urealistisk IEA-scenario om at olje og gass bare vil vokse fram til 2050. Og de overselger betydningen av mer leting på norsk sokkel. Også i Bergen byr Høyre på utfordringer for klimaarbeidet. Byrådsleder Christine Meyer mener klimapolitikken har «sklidd helt ut». Hør om disse sakene – og flere andre – i ukas Klimax-podkast fra Energi og Klima. Podkast-teamet denne gang var:Olav Øvrebø, journalist og redaktør i Energi og KlimaAnders Bjartnes, redaktør for utgivelsene til Norsk klimastiftelseAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje og gass i Norsk klimastiftelse (programleder)Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelse, er teknisk ansvarlig.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka var det halvårlig møte i EØS-rådet.I forkant av møtet var det ventet at Norge ville få kjeft for det berømte etterslepet og Norges somling med å innlemme vedtatt EU-politikk.Men selv om det kypriotiske formannskapet i EU-rådet forventer at Norge handler raskere, varslet utenriksminister Espen Barth Eide en ny linje fra Norge overfor EU.- Beskjeden fra Barth Eide etter møtet i Brussel denne uka er at Norge vil blande seg mer og tidligere inn i prosessene i EU. Og budskapet er også at hvis Norge ikke liker det vi ser, kan vi true med å trekke oss ut av ting, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Strømkabler, krangel om nullutslipp fra offentlige byggeplasser og Statkraft som skal bruke 80 milliarder på investeringer i vann og vind. Det er noen av sakene i denne ukens Klimax. Russlands invasjonskrig og energikrig - ikke strømkabelen til Tyskland – er hovedårsaken til at prisene på strøm har steget i Norge. Og: Både Tyskland og Norge tjener på kabelen. Det er noe av det som kommer fram i ny rapport fra fire forskere ved NHH. Rapporten er tema i ukens utgave av podkasten Klimax, der vi blant annet diskuterer: Hvordan kan omfordelingen av verdier som skapes via kabelen bli bedre? Kan dette nye faktagrunnlaget gjøre at debatten om kablenes fordeler og ulemper blir mer saklig? Vil rapporten gjøre det lettere å aksept for å fornye de to gamle strømkablene Norge har til Danmark?Panelet er også innom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett som startet torsdag 21. mai og som etter planen skal være i mål 5. juni. Senterpartiet har allerede blankt avvist regjeringens forslag om nullutslipp fra offentlige byggeplasser. Vi spør: Har vi kommet til å tro at omstillingen i Norge skal foregå uten noen form for endringer? Vil det ikke være naturlig at bransjer i en omstillingsprosess konsoliderer seg? Og: Har vi funnet den riktige balansen mellom påbud og støtteordninger på veien mot nullutslipp? Vi er også innom Statkrafts planer om å investere enorme 80 milliarder i vedlikehold og oppgraderinger og til ny produksjon fra vind og vann.Og selvsagt: Antiklimax og Klimax.Episoden ble tatt opp torsdag 21. mai og ukens panel består av: Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAndes Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator på Energi og Klima Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse.Produsent er Elise Mangersnes. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Energi og Klima: NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelenScience Direct: European market integration and price convergence: A panel quantile regression analysis of NordLinkE24: Statkraft skal investere 80 milliarder i Norge DN: NVE tror kraftoverskuddet er under press: – Den store jokeren er datasentre (+)NRK: Rødgrønt oppgjør om klimakutt: – VirkelighetsfjerntNationen: Stoltenbergs delikate dilemmaNationen: Norgespris er omfordeling av inntekter Senterpartiet: Strømalliansen mellom Høyre og Ap er dårlig nytt for NorgeAftenposten: – Føler at jeg blir mobbet hvis jeg triller inn i skolegården med sykkelTU: Setter av minst 700 millioner: Enova åpner ny støtteordning for karbonfangst  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gang for cirka 900 000 år siden gikk istidene fra å vare i omtrent 40 000 år til å vare i 100 000 år. Og vi vet ikke hvorfor det skjedde.– Vi har noen teorier, men vi håper denne iskjernen vil gi svar, sier klimaforsker og professor ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret, Hans Christian Steen-Larsen.Iskjernen er en tidslinje med klimahistorieFor første gang er det boret en nesten 3 kilometer dyp iskjerne fra Antarktis. Isen er fraktet med skip til Tyskland hvor den er delt opp i mindre biter og fraktet videre til forskningslaboratorier i flere land i Europa. Ved et laboratorium i Sveits måles CO2-innholdet i isen mens i kjelleren på Geofysisk institutt ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret leder Hans Christian Steen-Larsen, arbeidet med å gjennomføre temperaturmålinger.Kan gi kunnskap og fortidens og fremtidens klima– Ved å måle hvordan temperatur og klimagasser endres over tid kan vi forstå hvilke prosesser som førte til endringene i istidsyklusene. Denne gamle isen kan også gi kunnskap om hvordan klimaet vil endre seg fremover. Og det er viktig fordi vi er i ferd med å endre sammensetningen av atmosfæren når vi slipper ut klimagasser, sier Steen-Larsen.I denne podkast-episoden har vi tatt turen til laboratoriet ved Geofysisk Institutt i Bergen for å se hvordan klimaforskerne tar prøver at den eldgamle isen fra Antarktis.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er budsjettuke, og konsekvensene for klima- og energifeltet er hovedsak i denne ukens Klimax-episode.Ett tall stakk seg ut da Jens Stoltenberg denne uken la frem revidert statsbudsjett: 27 milliarder kroner. Det er statens utgifter til norgespris og reduserte drivstoffavgifter i 2026.– Dette viser at de virkelig store pengene går til kortsiktige løsninger som i hvert fall ikke hjelper oss på klimafronten. Snarere tvert imot, sier Anne Karin Sæther.Ine Schwebs reagerer på at det kuttes i internasjonal klima- og miljøbistand for å dekke utgifter for mottak av flyktninger i Norge. – Det at det flyttes fra bistandsbudsjettet og inn i det norske innenriksbudsjettet er det mange som reagerer på fordi det går utover de fattigste, som igjen må betale prisen for verdens kriser. Lars-Henrik Paarup Michelsen spør om dette er en finte fra Arbeiderpartiregjeringen.– Nå foreslås det kutt som vil tvinge SV og MDG til å bruke politisk kapital på å reversere. Da unngår regjeringen at de må gi miljøpartiene seire på andre felt, sier han.I denne episoden av Klimax tar vi også opp regjeringens forslag om å stille klimakrav til offshore-fartøy fra 2029 og MDGs krav om en miljøfaglig definisjon av iskantsonen – og hva det kan bety for fremtidig olje- og gassaktivitet i Arktis. Og som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks.Episoden ble tatt opp onsdag 13. mai og ukens panel består av:Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseProdusent er Elise Mangersnes.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Regjeringen.no: Revidert nasjonalbudsjett 2026Energi og Klima: Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energiEnergi og Klima: Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høstMiljødirektoratet: Høring av standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasserE24: Nye klimakrav til offshoreskipPanorama nyheter: Hjerterått å la verdens fattige betale flyktningutgifter i Norge Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU har mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030. Lenge så målet helt urealistisk ut. Og kanskje er det ennå veldig vanskelig å nå. Men noe er i ferd med å skje. - I fjor snakket man om at hydrogenboblen hadde sprukket og hypen var død. Men det skjer. Det bygges anlegg. Det tildeles penger. Det er en ny vår for hydrogen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Målet var å bli en ledende batteriprodusent. I stedet er Morrow i Arendal konkurs. Høyre sliter med å få flertall for omkamp om Utsira Nord. Og på Svalbard er siste kullgruve lukket og låst. Vi snakker om de viktigste energi- og klimanyhetene fra denne uka.Denne ukas Klimax er med:Olav Øvrebø, journalist og redaktør i Energi og KlimaLars Ursin, redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelseKirsten Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Det er kjempe vanskelig å få folk til å ta bærekraftige valg hvis det er mer komfortabelt, billigere og enklere å velge det som ikke er bra for klimaet, sier Siv Skard, professor i forbrukeratferd ved Norges Handelshøyskole.Det går an å nudge eller dulte for å påvirke menneskers adferd. Men det er ikke alltid nok.– Jeg har mest tro på det minst populære: reguleringer og forbud, sier professor Siv Skard ved NHH.I denne podkastepisoden snakker hun om:Hva som får fotballsupportere på Brann stadion til å kildesorterePølsesalg i fotballkioskenNår og hvordan nudging eller dulting virkerAlle dumme ting som stimulerer overforbrukHva som må endres for at forbrukere skal ta mer bærekraftige valgOg….cupfinalen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge er på toppen i spredning av desinformasjon per innbygger i vindkraftdebatten, viser en ny undersøkelse. Og hva ledet egentlig til at Høyre – igjen – snudde i drivstoffdebatten?Denne uken kom en ny undersøkelse som viser at Norge er helt i toppen blant europeiske land når det kommer til spredning av feilinformasjon i vindkraftdebatten. Norske vindkraftmotstandere kobles også til prorussiske informasjonsmiljøer.Hvordan i alle dager skjedde dette? Og hva er egentlig forskjellen på desinformasjon og sunn kritikk som gagner lokaldemokrati i vindkraftdebatten? Det er blant temaene som diskuteres i ukens Klimax.Høyre tok en ny snuoperasjon i drivstoffdebatten og vil ikke lenger støtte de fire avgiftskuttene som skulle tredd i kraft 1. mai. Men er dette egentlig vingling, eller politisk spill fra Arbeiderpartiet?En alternativ løsning på drivstoffkrisen, foreslo Frøya Skjold Sjursæther under MDGs landsmøte forrige helg: Bilfritt sentrum på søndager. Forslaget fører til splittelse selv i Klimax-redaksjonen.I tillegg gjør Lars Ursin et hederlig forsøk på å forklare «det ingen forstår»: Hvorfor strømmen blir dyrere til tross for at det blåser for fullt på Norges mest omstridte vindkraftprosjekt på Fosen – og hva som kan være løsningen.I denne episoden hører du:Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelseLars Ursin, redaktør og journalist i Norsk klimastiftelseIne Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Prisen har doblet seg og det er frykt for at Europa vil mangle flydrivstoff om noen uker.Advarslene kom først fra IEA-sjef Fatih Birol. I følge EUs energikommisær, Dan Jørgensen, er det en risiko for at sommerferieplanene blir spolert av kansellerte flyvninger eller veldig dyre flybilletter.– Det kommer nok til å merkes på kafeer i Paris og på stranden i Barcelona, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et av temaene i ukens Klimax, der vi hopper fra fossilt til fornybart og snakker om den nye meningsmålingen Fornybar Norge har fått gjort om folks syn på vindkraft. Befolkningen er delt på midten, men det er store forskjeller på synet velgerne i ulike partier har på spørsmålet. Mens det er flertall mot vindkraft blant Rødts, Frps og Sps velgere, er det flertall for vindkraft blant velgerne til Ap, Høyre, MDG, Venstre og SV.Fornybar Norges leder Bård Vegar Solhjell håper på ny giv for vindkraften, men må overbevise folk lokalt. Prosjekter i Grenland og på Hitra kan bli en test på om han får det til.Forrige ukes kjernekraftutvalg følges også opp. Flere forslag fra Frp skal behandles i Stortinget i vår, blant annet om pilotprosjekter for små modulære reaktorer. Dette er stikk i strid med tilnærmingen Kjernekraftutvalget anbefaler. Om Norge skal gå i gang med et kjernekraftprogram er et veldig stort spørsmål, der staten uansett må ta stort ansvar for kostnader og risiko gjennom flere generasjoner. Kjernekraft er ingen ordinær investering.Vi er også innom Klimastiftelsens nye tilnull-rapport som setter søkelys på omstillingen når det gjelder vare- og lastebiler.I tillegg: ukas klimax og anti-klimax.I denne episoden hører du:Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og KlimaKirsten Øystese, prosjektleder for Tilnull og programleder for podkaster på Energi og KlimaLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAnders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner og kommentator i Energi og KlimaElise Mangersnes var produsent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– At et høyreautoritært prosjekt – som har vært et forbilde for mange – så til de grader kan kollapse, er veldig interessant, sier Olav Øvrebø.«Ungarn har valgt Europa», sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da det ble klart at Péter Magyar vant valget i Ungarn søndag 12. april og overtar som statsminister etter at Viktor Orbán har sittet med makten i 16 år.EU blir nå kvitt en bremsekloss, en torn i siden, en stein i skoen, en urokråke. Men hva betyr maktskiftet i Ungarn?Det er tema i denne EU-podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Sier Norge ja til kjernekraft eksponeres hele landet for kostnader og risiko i mange generasjoner. Den beslutningen kan ikke overlates til enkelte kommuner eller private selskap å ta, sier medlem av kjernekraftutvalget, Jørgen Bjørndalen. Kjernekraftutvalget er tydelig i sin anbefaling: Kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid til at Norge nå bør starte prosessen som leder frem til at vi kan bli et kjernekraftland. For økonom, sjefskonsulent i DNV og medlem av utvalget reiser spørsmålet om kjernekraft også et etisk dilemma: – Norge har alternativer til kjernekraft. Andre land vil trenge kjernekraft mer for avkarbonisering. Skal vi da stille oss i kø om de samme ressursene? For meg har dette en etisk dimensjon som jeg synes det er grunn til å stoppe opp ved, sier Bjørndalen.Han har ett råd til kjernekraftkommuner: – Ikke la entusiasmen for kjernekraft stå i veien for gode vindkraftprosjekter og andre gode prosjekter for energiomstillingen. I denne podkastpraten er vi også innom: - Hvorfor kjernekraft er dyrt - Hvorfor kjernekraft tar lang tid - Hvorfor avgjørelser om kjernekraft må tas med stor støtte i befolkningen - Hvorfor desentrale, off grid- kjernekraftverk ikke er en god modell Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har folk blitt mer velvillige til kjernekraft? Er kjernekraft blitt en kulturmarkør? Og: Hvor mye varmere er det i Norge nå – i forhold til førindustriell tid? Dette er noen av temaene i ukas podkast Klimax.Sommeren 2024 satte den rødgrønne regjeringen ned Kjernekraftutvalget, ledet av tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen. Denne uken mottok energiminister Terje Aasland den nesten 500 siders rapporten. Der anbefaler et enstemmig utvalg at Norge etablerer kompetanseprosjekt for kjernekraft, men ellers ikke legger opp til å bli et kjernekraftland – nå.For kjernekraft er fryktelig dyrt per kilowatt time. På pressekonferansen sa Aasland at kjernekraft og flytende havvind omtrent har samme livsløpskostnad og vil måtte ha samme behov for subsidier for å kunne realiseres. Men en stor forskjell er at ved å investere i havvind, ja da skaffer vi oss et hjemmemarked som gjør at vi kan bygge videre på kompetansen vi allerede har på store industriprosjekter til havs = arbeidsplasser og verdiskaping.Dette er noen av det vi havner innom når vi diskuterer Kjernekraftutvalget i ukas Klimax der vi også lurer på om Senterpartiets leder Trygve Vedum muligens feilberegner velgerne med sin diesel-drøvtygging. Selv i hans egen hjemkommune var 100 prosent av alle nyinnkjøpte biler i mars elbiler. I tillegg: ukas klimax og anti-klimax.I denne episoden hører du:Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseOlav A. Øvrebø, redaktør og journalist i Energi og KlimaAnne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse (ukas programlederr)Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelseLenker til saker omtalt i denne episoden:Regjeringen.no: KjernekraftutvalgetDN, 8. april 2026: DN mener: Kjernekraft i Norge? Drøm videreEnergi og Klima, kommentar 8. april 2026: Halvorsens rapport bør parkere kjernekraft­debattenE24, 7. april 2026: Noe er på gang i Nordsjøen. Et nytt energieventyr bygges. Det gir store muligheter for OljefondetEnerdata, 7. april 2026: France launches 10 GW offshore wind tenders under PPE 3Energi og Klima, - klima som identitetsmarkør er et av temaene i dette ekspertintervjuet, 31. mars 2025: Klimaskepsis kan egentlig handle om noe helt annetVG, 8. april 2026: Vedum presser Stoltenberg: –⁠ Må få ut diesel-fingerenEnergi og Klima, 7. april 2026: Rekordvarm mars i Norge – fjerde varmeste globaltAnlegg og transport, 2. april 2026: Tungt faglige seminar om gjenbruk av asfalt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bensinavgift-drakamp på Stortinget og stopp i industriens klimaprosjekter i Grenland er blant ukas saker i podkasten Klimax. Fossilkrisen har gjort bensin og diesel dyrt for folk. Høyre og Senterpartiet har ledet an i en hastebehandling av forslaget om å kutte i bensinavgiftene – og mange andre partier har kastet seg på. Hva kan dette bety for klimaet?Flere bedrifter i Grenland parkerer sine klimaprosjekter, etter at strømmen blir for dyr. I denne episoden snakker vi også om lobby-nettverket KonKrafts påstand om at det ikke blir noen energisikkerhet for Europa uten olje og gass fra Arktis. Og sakene i internasjonale medier om at norsk oljebransje motarbeider EUs politisk mål om å stoppe mer utvinning av gass, olje og kull i Arktis. I tillegg får du ukas klimax og anti-klimax. I denne episoden hører du:Ine Schwebs – ansvarlig redaktør i Energi og KlimaLars Ursin – redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelseAnne Karin Sæther – prosjektleder for olje og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse (ukas programleder) Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsansvarlig i Norsk klimastiftelse Lenker til saker omtalt i denne episoden: E24 25.03.26: Sjeføkonom om drivstoff-grep: – MeningsløstVG 24.03.26: Vil ha strakstiltak for å kutte drivstoffpriseneEnergi og Klima 25.03.26: Bensinsalget sank med 66 millioner literFinancial Times 25.03.26: Oil and gas companies seize the chance to lobby for Arctic drillingNRK 24.03.26 Industrigiganter skroter klimasatsingEnergi og Klima 24.03.26: Deltagelse i EUs sosiale klimafond satt på vent igjenKonKrafts innspill til EUs nye Arktis-strategi 16.03.24Inherit 23.03.26: Inherit Enters Operation with World’s First Carbon Removal Project from Biogas in NorwayVG 26.03.26 Dieselprotestene truer med å stenge Oslo Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skal norske og svenske flaskehalsinntekter finansiere kraftledninger i EU?EU-kommisjonens nettpakke er så lite populær at den har fått kallenavnet "drittpakken".Men hva kommer til å bli vedtatt til slutt?Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, gir siste nytt om en sak som også engasjerer politikere og næringsliv i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FrP overgår sjølv ønskja til oljebransjen når dei fremjar forslag om eit nytt oljeeventyr på sokkelen.Denne veka la Framstegspartiet fram to representantforslag på Stortinget som garantert kjem til å bli mykje debattert denne våren. Det eine forslaget handlar om «det neste oljeeventyret på norsk sokkel» – og inkluderer i alt 27 forslag for auka produksjon.I det andre forslaget ber FrP regjeringa om å leggje fram ein heilskapleg analyse av «de samfunnsøkonomiske kostnadene av at Norge skal redusere klimagassutslippene med 70 prosent fra 1990-nivå innen 2035».Klimax-panelet er også innom spørsmålet om kven som skal leie Omstillingskommisjonen, og EUs nettpakke, som fleire norske politikarar har rykka ut mot denne veka. Blir dette den neste «ACER»-debatten i norsk politikk?Og som alltid vert vekas antiklimax og klimax kåra.Episoden blei spelt inn torsdag 19. mars. Dei som deltok, var:Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastiftelseLars Holger Ursin, ansvarleg for forskingsformidling i Norsk klimastiftelseLars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelseElise Mangersnes var produsent. Lenker til saker som vert omtalte i episoden:Det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Dok. 8:175 S, 2025–2026)Kostnadsberekningar for å nå Noregs klimamål (Dok. 8:174 S, 2025–2026)Brev fra energiminister Terje Aasland til EU-kommisær Dan Jørgensen om EUs nettpakke (Regjeringen.no, 16.3.2026)Rødt-nestleder ber Aasland følge Sverige mot EUs nettpakke (TU, 17.3.2026)Truer med brems i norsk strømeksport (E24, 17.3.2026)Sveriges energiminister opplever «stor støtte» for å skrote EUs omstridte flaskehals-forslag (Energi og Klima, 17.3.2026)Langt flere vil ha støtte til mer energieffektiv bolig (DN, 17.3.2026)Vår Energis innspel til EU-kommisjonens arbeid med ny Arktis-strategi (Europakommisjonen, 16.3.2026) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bør kommunene tvinges til å utrede vindkraft, hva går klimaopprøret i Senterpartiet ut på, og hvilke anbefalinger har Bjelland Eriksen fått fra Klimarådet?Ukens episode av Klimax er spilt inn torsdag 12. mars på klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Der har blant annet Klimarådet, et ekspertutvalg etablert av Norsk klimastiftelse, presentert sine vurderinger og anbefalinger til hvordan norsk klimapolitikk kan forbedres. Anbefalingene ble overrakt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.Klimax-panelet er også innom to av ukens mest diskuterte klimasaker: innskrenking av kommunenes vindkraftveto og klimaopprøret i Senterpartiet mot linjen som Trygve Slagsveld Vedum har valgt.Og som alltid kåres ukens antiklimaks og klimaks.Denne ukas Klimax presenteres av:Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelseAnders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og KlimaLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseLenker til saker som omtales i epiosoden:Rapport: Klimaråd 2026: Vurderinger og anbefalinger for en bedre klimapolitikk i Norge (Norsk klimastiftelse, 12.3.2026)NHO-sjefen vil frata kommunenes vetorett (DN, 9.3.2026)Ja til kunnskap, nei til tvang (DN, 10.2.2026)Kommentar: Gaven kommunene ikke tåler (Nationen, 11.3.2026)Internt press i SP: – Dette er en marsjordre (Energi og Klima, 11.3.2026)Stoltenberg: Feil å tro at Norge vil tjene på krigen (9.3.2026)Stoltenberg sier Norge taper på Iran-krigen – økonomiprofessor er uenig (Energi og Klima, 12.3.2026)Norge skal delta på Santa Marta-konferansen (Energi og Klima, 11.3.2026) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen steder er konsekvensene av klimaendringene tydeligere. Isen smelter. Nye handelsruter åpnes. Det blir enklere å utvinne olje, gass og mineraler. Stormaktene ser mot Arktis. Trump sier USA «må ha Grønland.» For Russland er nordområdene strategisk viktige. Kina ser også økonomiske muligheter.Arktis var et lavspenningsområde. Nå øker spenningen, samtidig som stormaktene ledes av menn med større respekt for styrke og makt enn folkeretten.Norge øyner også store muligheter i nord. Muligheter for et nytt oljeeventyr i Barentshavet – lengre mot nord – nærmere Russland.Men er det trygt når stormaktene tar seg til rette?Dette er et liveopptak fra klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen 11. mars 2026. Med i samtalen er:Aage Borchgrevink, Russland-ekspert, forfatter og rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité.Hilmar Mjelde, USA-ekspert, professor ved Høgskolen på Vestlandet og statsviter med doktorgrad i sammenliknende politikk.Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein, forsker og faggruppesjef sjømakt ved Sjøkrigsskolen.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er problemet at det grønne energiskiftet går for seint eller for fort? Senterpartiet gikk til høyre for å stanse en klimaavgift. Og gikk også Ap til høyre for å la kommunene bygge ned mer natur?Krigen i Midtøsten forstyrrer olje- og gassleveransene. Det gir høyere energipriser men også spalteplass i mediene til tvilsomme påstander.- Vi har sett dette før også at i sånne situasjoner presenteres merkelige narrativ om at noe av problemet er at overgangen til fornybar energi har gått for fort. Men dette stemmer ikke med empirien. Problemet er at vi fortsatt er for avhengig av olje og gass, sier Lars Ursin.Selv om krigen i Midtøsten har dominert mediebildet har det også skjedd ting i norsk energipolitikk.I denne ukas Klimax er vi innom klimaavgiften som ble innført 1. mars og kansellert to dager senere - etter at Senterpartiet dannet flertall mot avgiften med Høyre, Frp og KrF. Og vi er innom at Arbeiderpartiet har funnet sammen med Frp, Høyre og Sp i et anmodningsvedtak for å be regjeringen «gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner».Denne ukas Klimax presenteres av:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseLars Ursin, journalist/redaktør for forskningsformidlingKirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og podkastvertTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Lenker til saker som omtales:Energitrader slår alarm om skyhøye gasspriser: – Fullstendig uforberedt (Artikkel i DN)Utsetter klimaavgift etter to dager: - For vår del er dette kritisk(Artikkel i E24)Krigen i Iran: Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder stopper salget av gjødsel (Artikkel i Nationen)Vil gi bønder som bruker Klimakalkulatoren bedre betalt for kjøtt og egg (Artikkel i Nationen (bak betalingsmur))Kommunene skal få større handlingsrom i natursaker: - Sjokkerende, sier MDG (Artikkel i Altinget)La oss legge kjøttavgiftsdebatten død, (Debattinnlegg i Nationen av Mani Hussaini, leder i energi- og miljøkomiteen, Arbeiderpartiet.)  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verden er på nytt kastet ut i voldsom usikkerhet etter at USA gikk til massivt angrep mot Iran. Olje og gassprisene har økt kraftig og i Brussel forsøker EU å samle seg om en felles respons samtidig som bekymringen øker for nok en energikrise. Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, forklarer hva som skjer i Brussel nå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det trygt å bore etter gass nær russergrensen? Blir det forbud mot nye datasentre for kryptovalluta? Og: Hvordan ligger det an med MDGs drøm om et 499-kroners månedskort for kollektivtransport? Hør mer i Klimax!Disse er med i episoden:Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseOlav Øvrebø, redaktør og journalist i Energi og KlimaAnne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Stor sikkerhetsrisiko for olje og gass i Barentshavet, Norsk klimastiftelse.Sabo­tasje mot norsk gass – et spørsmål om tid? Energi og Klima.Hvor stor er sikkerhetsrisikoen i Barentshavet? Opptak fra Petropraten, Norsk klimastiftelse.Tar bybussen mot nullutslipp, Energi og Klima.Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en konsesjonsordning for etablering av datasentre, Stortinget.Vil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok», e24. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil Høyres nye ledertrio gjøre for klimaet? Og hvorfor setter Ap ned sitt eget omstillingsutvalg?Høyres nyvalgte leder Ine Marie Eriksen Søreide nevnte ikke klimaet med et ord i sin første store tale, og verken hun eller de to nestlederne har profilert seg på klimasaker. Hva vil Høyre gjøre i klimapolitikken framover?Ap har nylig annonsert at partiet oppretter et internt omstillingsutvalg, som skal ledes av Årdal-ordfører Christian Sønstlien. Han sier til E24 at «Vi skal ta vare på natur og miljø samtidig som vi utvikler olje- og gassbransjen, omstiller til mer fornybar energi og sikrer trygge jobber over hele landet».Hvorfor setter Ap i gang et slikt arbeid akkurat nå? Skal Ap sette agendaen før Omstillingskommisjonen kommer med sin rapport neste år?Andre saker i denne episoden er:EU har en høring for å få innspill til sin nye Arktis-strategi. Hvis EU fortsatt vil ha et «fossil-moratorium» mot olje og gass fra Arktis, vil det ifølge statsminister Støre være som å «forby norsk gasseksport».Blir det kraftoverskudd eller kraftmangel? NVE og NHO krangler om saken.Frp setter elektrifisering opp mot beredskap. Bård Hoksrud mener elbiler svekker både beredskapen og passasjer-sikkerheten. Er det noe i det?Solid interesse for havvind-satsing: Fem selskaper har søkt på Enova-støtte for å drive teknologiutvikling innen havvindUkas Klimax-podkast er med:Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no for Norsk klimastiftelse og podkast-ansvarlig i Energi og KlimaIne Schwebs, redaktør og daglig leder i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje og gass i Norsk klimastiftelse (og ukas programleder)Teknisk ansvarlig er som alltid Elise Mangersnes.Aktuelle lenker:Ine Marie Eriksen Søreides første tale som Høyre-lederE24 15.02.26: «Han skal lede Ap-utvalg: – En rød lampe som blinker»NHO-presidenten i E24 15.02.26: «Frykter klimamål nås om 149 år»EUs høring for innspill til ny Arktis-strategi (frist 16. mars): EU Artic policynrk.no 14.02.26: «Jonas Gahr Støre om EU-strategi: Et Arktis-forbud vil ramme Melkøya»Bård Hoksrud (Frp) i Avisa Nordland 17.02.26: «Klimasymboler må vike for beredskap»Enova 18.02.26: «Har søkt om 9 milliarder til flytende havvind-prosjekter» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU har lenge gått foran i klimapolitikken. Siden 2005 har EU kuttet sine utslipp med nesten 40 prosent. Og ambisjonsnivået er enda høyere. Nylig banket EU-parlamentet gjennom et nytt klimamål som innebærer at innen 2040 skal utslippene ned med 90 prosent.Men når det er krig i Ukraina, USA truer med handelskrig og Kina dominerer strategiske verdikjeder spør stadig flere: Må EU ofre klimaambisjonene for å redde økonomien? Og da er selv en sentral bærebjelke i EUs klimapolitikk - EUs kvotemarked - oppe til vurdering. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjer i denne podkastepisoden.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Finn fram ein gammal pamflett av Kåre Willoch! Det er Anders Bjartnes sitt råd til Høgre når ny klimapolitikk skal stakast ut etter Erna Solberg. Få også med deg diskusjonen om vekas store klimarapport og ei mogleg skroting av klimanøytralitetsmålet. Landsmøtet i Høgre skal velje ny leiing etter 22 år med Erna Solberg som partileiar. Kva retning tek Høgre i klimapolitikken etter Solberg? Det er eitt av spørsmåla som blir stilte i denne vekas Klimax. – Det er mykje ein kan seie om Erna, men ho har stått fast ved ein del av prinsippa i klimapolitikken som har vore viktige, seier Bjartnes. Miljødirektoratet lanserte tysdag årets klimatiltaksrapport – Klimatiltak i Noreg 2026. Rapporten er det viktigaste kunnskapsgrunnlaget for utforminga av norsk klimapolitikk. Ine Schwebs var til stades då rapporten blei presentert og overlevert til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, og ho deler inntrykka sine frå pressekonferansen. Panelet er også innom debatten om Noreg bør parkere klimanøytralitetsmålet frå 2016. Det er Senterpartiet som har fremja forslaget på Stortinget, og til no har dei fått med seg Frp, Høgre og Raudt – nok til å sikre fleirtal. Episoden vart spelt inn torsdag 12. februar. I panelet deltok: • Ine Schwebs, ansvarleg redaktør i Energi og Klima • Anders Bjartnes, redaktør for utgivingane i Norsk klimastifting • Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastifting Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Energi og Klimas nye redaktør, Ine Schwebs, er på plass for første gang i ukens Klimax. Hvilke planer har hun for Energi og Klima? Panelet er også innom ukens Melkøya-omkamp, og Finanspolitikkutvalgets årlige rapport, som får skryt fra den nye redaktøren. Og som alltid kåres ukens klimax og antiklimax av panelet – som denne uken består av Ine Schwebs, Anders Bjartnes, og Anne Jortveit. Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Les mer om ukens episode på energiogklima.no/podkast/roser-finanspolitikkutvalget Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU kritiserer Norge. Næringslivet kritiserer regjeringen. Og kanskje med god grunn. For etterslepet av EU-reguleringer som ikke er implementert i Norge, har økt til 661. – Det store etterslepet av EU-regler er et av de største hindrene i samarbeidet mellom EU og Norge. Akkurat nå ligger det 661 rettsakter som ikke er tatt inn i EUS-avtalen. 146 av disse handler om energi, klima og miljø, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Det er ingen tvil om at implementering av EU-reguleringer er kontroversielt - kanskje særlig på energiområdet. Senterpartiet gikk som kjent ut av regjeringen da Arbeiderpartiet vedtok å implementere tre direktiv som var en del av EUs ren energipakke.Fredag denne uka er det møte i EØS-komiteen. Ingen av de viktige rettsaktene på energi- og klimaområdet vil bli behandlet denne gangen heller.I denne podkast-episoden går Energi og Klimas EU-korrespondent gjennom seks av de mest sentrale rettsakter på energi- og klimaområdet som Norge somler med å gjøre gjeldende i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette var uka der energiministeren insisterte på gassrør til Barentshavet, mens gasskundene våre la fram tidenes storsatsing på havvind. Glemmer Norge at energimarkedet ser annerledes ut om 10–20 år? Dette er et av temaene i ukens utgave av podkasten Klimax.Vi spør blant annet: Hvorfor er Norge så lunken til å samarbeide tetter om ny havvind i Nordsjøen og å bidra til at kabler fra turbinene også går mellom Norge og andre land?Og torsdag kom de nyeste utslippstallene for kommunene. Utslippene av klimagasser gikk i 2024 ned i halvparten av landets kommuner. Hva er det som påvirker utslippene i kommunene? Burde staten bidra mer for å gjøre kommunene i stand til større kutt?Vi diskuterer også om det er rett og rimelig av klimaminister Andreas Bjelland Eriksen å skylde på at «verden ser annerledes ut» når han nå argumenterer hardt for å kjøpe klimakvoter for å nå klimamålene. Denne uken kom det fram at Norge skal investere store beløp for å kutte utslipp i kraftsektoren i Zambia. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å kunne kjøpe kvoter for opptil 15 milliarder kroner i 2026. Risikerer vi å utsette egen omstilling når vi heller går for å «kjøpe oss fri»?Dette og mere til er vi innom i denne utgaven av Klimax som ble spilt inn rundt klokken 12 torsdag 29. januar 2026.Disse er med i episoden:Kirsten Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og podkastvert for Energi og KlimaLars-Henrik Paarud Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAnne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelse.Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Åpner for gassrør til Barentshavet, VG.EU­-kommi­sjonen vil frem­deles forby olje og gass i Arktis – sier Terje Aasland imot, Energi og Klima. Nord­sjø­lan­dene bekrefter massiv utbyg­ging av havvind, Energi og Klima.Europas fossile fetter, Dagsavisen.Subsidierer Zambia – skal gi kutt i Norge, VG.Utsleppa av klimagassar gjekk ned i halvparten av kommunane, Miljødirektoratet.Utslipp fra fylker, tilnull.no.Oslo Høyre vil ha bilen tilbake i byen – Venstre sier det ikke er plass, NRK.Vil splitte opp Oljefondet: – Man kunne ikke se for seg hvor stort det ville bli, E24.Tid for Oljefondet 2.0 – et nytt fond, i klimaets tjeneste, DN.Oljevirksomheten bør finansiere effektiv klimapolitikk, DN. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Nei til gift», er det korte budskapet i ett av over 2600 skriftlige høringsinnspill som Stortinget har mottatt i saken som handler om hvorvidt bruk av metanhemmere skal stanses.Metanhemmere skulle være et enkelt og effektivt tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket. Sånn gikk det ikke.Det har vært stor motstand, boikott-kampanjer, mobilisering på Facebook og massiv spredning av desinformasjon.Og da Danmark meldte om fordøyelsesproblemer og sykdom blant kyr som hadde fått det metanhemmende fôrtilskuddet Bovaer, ble bruken i Norge satt på pause.Nå ligger det an til at et flertall på Stortinget vil vedta å skrote kravet om bruk av metanhemmere fra 2027.- Det vil gjøre klimajobben mer utfordrende, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. I denne podkast-episoden forklarer professor i drøvtyggerernæring ved NMBU, Egil Prestløkken, hvordan metanhemmere fungerer, hva som skjedde i Danmark, hva vi vet og ikke vet om mulige negative effekter, og hvilke alternativer vi har til Bovaer.Prestløkken tviler på om Bovaer kommer til å bli tatt i bruk igjen i Norge. Det tviler også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, på. - Men jeg er betenkt over at mye av debatten ikke har vært basert på forskningsbasert kunnskap men mer på påstander og følelser, sier Gimming.Hør intervju med begge i denne podkast-episoden.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges nettoeksport av strøm var i 2025 nesten 23 TWh. Trenger vi da veldig mye mer kraftproduksjon? Og: Hva er problemet med å fornye de gamle strømkablene til Danmark? Dette og mye mer diskuterer vi i ukens Klimax.Nye tall viser at Norges nettoeksport av strøm var på nesten 23 TWh. Hvis vi har så mye å selge, hvor viktig er det da å bygge ut mer? Eller hvis vi snur på det: Hvor store CO₂-utslipp har Europa unngått på grunn av norsk strøm? Og: Burde vi fornye de gamle strømkablene fra Norge til Danmark slik at vi kan selge enda mer og bidra til større utslippskutt? Dette er tema vi tar opp i episode 23 av Klimax.Hør også om at 74 kommuner og fylker som kjemper om årets Klimasats-støtte fra staten, til alt fra ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy og maskiner, elektriske traktorer, utslippsfrie byggeplasser og en haug av tiltak som skal få oss til å sløse mindre og bruke ressursene bedre. Dessuten: Norge har færre teknologioptimister, flere tviler på at tekno­logi vil løse klima­pro­ble­mene. Og: Kan vi forhindre klimaendringene? Også der er færre nordmenn enn før optimistiske…Disse er med i episoden:Olav Øvrebø, redaktør for Energi og KlimaAnders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelserAnne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Odderøya kan bli Kristiansands største energilager.Rekordhøy strømeksport i 2025.NVE avslår søknaden om konsesjon til Davvi vindkraftverk.Vil tekno­logi løse klima­pro­ble­mene? Folk er blitt mer i tvil.Equinor utsetter beslutningen for Wisting-feltet til 2027.Norfund-sjefen går av – kaller Norges klimabidrag «puslete».Ukraina fryser, Norge putter penger i vindpark.74 kommunar og fylke har søkt Klimasats-støtte.Kan vi forhindre klima­end­rin­gene? Nordmenn er blitt mindre opti­mis­tiske.Statlige klima­mil­li­arder til u-land: Derfor er lønn­somhet avgjø­rende. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Midt i Grønlandskrisen har EU startet arbeidet med å oppdatere sin Arktis-strategi. Det kan ha store konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. EUs eksisterende Arktis-strategi handler mest om myke verdier. Den handler om klimapolitikk og om hvordan klimaet i Arktis endrer seg. Den handler om urfolksrettigheter og internasjonalt samarbeid. Den eksisterende Arktis-strategien inneholder også et ønske om et det ikke skal være olje- og gassvirksomhet i nordområdene.Når strategien nå ses på med nye øyne og i en ny geopolitisk virkelighet, kan dette endres på. - Talspersoner vil i dag ikke si om EU-kommisjonen vil holde fast på at de ikke ønsker olje- og gassaktivitet i Arktis, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.I denne podkast-episoden forklarer han hvordan EU ser på Arktis i dag, og hvilken betydning det har for Norge om EU endrer sin holdning til olje- og gassvirksomhet i Arktis.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oslo kommune feiret denne uken 10 år med klimabudsjett. Lars-Henrik Paarup Michelsen mener det Oslo har fått til kan være til stor inspirasjon for andre byer.Markeringen av at Oslo kommune nå har hatt klimabudsjett i 10 år, er en av sakene som diskuteres i denne ukens Klimax.Fra Norsk klimastiftelses hovedkontor i Bergen fremholder Paarup Michelsen både det tverrpolitiske eierskapet til klimapolitikken og systematikken i gjennomføringen som læringspunkter.Dette har vært en uke med mange oljenyheter, både om tildelinger av nye lisenser i TFO-ordningen, om oljepartienes stortingsflertall som ikke vil ha «tukling» med petroleumspolitikken – og statsminister Jonas Gahr Støres varsel om at det vil komme en petroleumsmelding.Dette diskuterer vi i podkasten og slår fast at konklusjonen fra Omstillingskommisjonen må følges opp både i Petroleumsmeldingen og i den varslede stortingsmeldingen der klima- og energi skal ses i sammenheng.Vi er også innom Avinors bruk av biogass på flyplassen på Svalbard, der Kirsten Øystese og undertegnende har litt ulike syn på om det er en god ide å frakte biogass med båt til Svalbard for å bidra til at Avinors klimaregnskap skal se penere ut.En viktig sak denne uken er at Jens Stoltenbergs skattekommisjon har trådt i arbeid. Her er mye arbeid gjort tidligere, blant annet i utvalget Ragnar Torvik ledet. Mange forslag derfra kan med fordel plukkes opp.Dette er noen av sakene i ukens episode. Klimax denne uken er Scatecs avtale om å bygge et gigantisk sol- og batterikraftverk i Egypt.Disse er med i episoden:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelser Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og podkastvert i Energi og KlimaTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom.Oslo kommunes klimabudsjett.Torvik-utvalgets rapport. Se kapittel 14. og 15 om skatter og avgifters rolle i klima- og miljøpolitikken, samt om særavgifter.Scatecs giga-prosjekt i Egypt.Nyhetssak fra NRK om Avinors bruk av biogass på Svalbard.Nyhetssak i E24 om at oljepartiene på Stortinget står sammen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Norge har ikke kastet bort penger på dyr symbolpolitikk. Feilen vi har gjort i norsk klimapolitikk er at vi har satset og feilet for lite, mener daglig leder i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset. Statsmininster Jonas Gahr Støre holder fast på at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Men i starten av 2026 er det geopolitikk, forsvar, sikkerhet og økonomi som står øverst på den politiske agendaen.I denne podkastepisoden er Stig Schjølset gjest for å snakke om hva norsk klimapolitikk i 2026 burde handle om.Hør han forklare:Hva som er galt med Norges klimamål Hvilken politikk som kan gi raskere utslippskutt i Norge Hvorfor elektrifisering av sokkelen er klimapolitikk etter læreboka Hvorfor vi trenger et olje-kompromiss Hvorfor Norge ikke driver med dyr symbolpolitikk Hvordan Norge kan bidra mye mer til klimaomstilling globalt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årets første episode av podkasten Klimax tar vi utgangspunkt i uroen i verden og diskuterer hva som blir viktige saker i 2026. Vi sneier innom både kjernekraft, at Frp har påvirket regjeringen – og også Wisting-feltet.President Donald Trump skaper stor internasjonal uro og usikkerhet. Hvordan kan dette komme til å påvirke energiomstillingen og strevet med å kutte utslipp? Hvorfor nedprioriterer statsminister Støre klima og miljø i sin «Regjeringens plan for Norge» – på samme tid som Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna nesten høres ut som en Frp-er når hun omtaler klima i intervju med Klassekampen?Og: Hvordan blir debatten om kjernekraft framover etter at boken til NTNU-professor Jonas K. Nøland nå er lansert? Hva bør en slik debatt om kjernekraft dreie seg om?Det er noen av de temaene vi tar opp i ukens utgave av Klimax. I tillegg kårer vi de sakene som får merkelappene Antiklimax og Klimax. Disse er med i episoden:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og redaktør for Klimastiftelsens utgivelser Anne Jortveit, redaktør for Energi og Klima (konst.) og nestleder i Norsk klimastiftelse.Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Relevante lenker her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 prosent av befolkningen blir sint eller svært sint av å tenke på klimaendringene. – Maktesløshet og tristhet er passive følelser. Sinne er den mest aktive følelsen vi har og klimasinne kan være motiverende, sier forsker Thea Gregersen ved Norce. Siden 2013 har Norsk medborgerpanel undersøkt folks følelser knyttet til klimaendringer og alt vi forbinder med det.Maktesløshet og tristhet er de vanligste følelsene, men 18 prosent av befolkningen svarer at de i sterk eller svært sterk grad føler på sinne.Forsker Thea Gregersen forklarer hva vi vet om klimasinne. Hvem som blir sint, hvorfor, og hva vi kan bruke kunnskapen til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter årevis med sterk motstand gir EU-kommisjonen etter. Det blir likevel ikke forbudt å selge biler med forbrenningsmotor fra 2035.  I Norge er nesten hver tredje personbil elektrisk og av nye biler som har rullet ut fra bilforhandlerne hittil i år er 95 av 100 elektriske.  Men på kontinentet, går elektrifiseringen treigere.Elbilene utgjorde mindre enn 20 prosent av nybilsalget i årets ti første måneder. Og en ny omdreining i EUs bilpolitikk vil trolig ikke bidra til mer fart i elbilsalget – kanskje tvert imot.I denne podkast-episoden forklarer Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, hvorfor EU-kommisjonen foreslår å myke opp forbudet mot salg av biler med forbrenningsmotor fra 2035 og hvilke konsekvenser dette har for klimagassutslipp og bilindustrien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et viktig tema i rapporten handler om utslippskutt i industrien – i lys av kravene for å få CO₂-kompensasjon. Industribedriftene som nyter godt av denne ordningen må nå levere planer om utslippskutt for få løs milliardene fra staten.Tilnull-rapporten går gjennom planene store selskaper som Equinor, Hydro, Alcoa og Elkem har for å kutte utslipp. Ved siden av transport og oljesektoren er industrien den største utslippskilden i Norge.I Klimax-episoden diskuterer Anne Jortveit, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anders Bjartnes ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien – i lys av informasjonen i tilnull-rapporten.Panelet er også innom NVEs beslutning om å si nei til havvind knyttet til Goliat-plattformen i Barentshavet, og hva den bebudede nedgangen i oljeaktiviteten vil bety. Den politiske dagsordenen kan bli veldig annerledes når varsler om permitteringer og nedbemanninger kommer.Episoden ble spilt inn torsdag 11. desember.Lenker til saker omtalt i denne Klimax-episoden:Solcellespesialisten konkurs, men ja til solkraftverk langs E6 i Stange.Tilnull kvartalsrapport 4/25: tilnull kvartalsrapport 4 | 2025 – Norsk klimastiftelseTU.no om NVEs nei til Goliat-vind og om støtte til nye havvindprosjekter.TU.no om den forventede nedgangen i oljeaktiviteten.Rettelse: Da vi spilte inn denne episoden av Klimax torsdag 11. desember om formiddagen, viste vi til tall om import av småvarer fra Kina som Tolletaten hadde opplyst oss om.Torsdag ettermiddag oppdaget vi at Tolletaten hadde gitt helt andre tall til E24, og vi henvendte oss på nytt til Tolletaten for å sjekke hva som var det riktige. Fredag 12. desember fikk vi beskjed fra Tolletaten om at tallene vi har fått derfra ikke stemmer.Tolletaten opplyste opprinnelig at det i perioden januar-oktober i år var ankommet 44,8 millioner slike pakker til Norge. Fredag ettermiddag fikk vi opplyst at det riktige tallet er 9,7 millioner for perioden januar-november. Dette er en økning på 77 prosent målt mot hele importen i fjor.For ikke å spre uriktige tall i podkasten, har vi valgt å klippe ut den sekvensen der vi viser til tallene fra Tolletaten og kommenterer disse. Vi beklager at vi har formidlet feil tall til de som lyttet på podkasten vår fredag 12. desember før klokken 16:00.Vi kommer tilbake til saken i kommende utgaver av Klimax. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Partiene på rødgrønn side har blitt enige om innholdet i Statsbudsjettet for 2026. Hva får det å si for klimagassutslippene og den grønne omstillingen av Norge?Etter en intens start på den politiske uken, der MDG truet med å felle Støre om Arbeiderpartiet ikke kom dem i møte, er uenigheter nå ryddet av veien og AP, SP, SV, Rødt og MDG har samlet seg om statsbudsjettet for neste år.I denne Klimax-episoden diskuterer Anders Bjartnes, Kirsten Å. Øystese og Lars-Henrik Paarup Michelsen det viktigste innholdet i budsjettet sett med klima- og energibriller, det politiske spillet og hvilke partier som kom best ut av det.Episoden ble spilt inn torsdag 4. desember.Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Budsjettforlik 03.12.2025: Statens inntekter og utgifter 2026 Budsjettforlik 03.12.2025: Verbaler Budsjettforlik 03.12.2025: Mandat til omstillingsutvalet Representantforslag fra SV: Konsesjonsordning for etablering av datasentre Norsk klimastiftelse-notat 04.12.2025: Paris-vennlig olje? Opptak fra Petropraten 04.12.2025: Er norsk oljevirksomhet i tråd med Parisavtalen?  Rapport frå DNV: Energy Transition Outlook Norway 2025 NRK 03.12.2025: NORWEP mister all statlig støtte: – Vi må sette kroken på døra Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis kaos og dramatikk best beskriver budsjettforhandlingene i Norge, er det verken enklere eller mindre dramatikk rundt EUs langtidsbudsjett.En uendelig liste av medlemsland, kommisærer og partimedlemmer har sterke meninger om prioritering i en budsjettprosess som varer i opptil to år. Kampen om EUs langtidsbudsjett er en budsjettkamp uten sidestykke. – Det er i langtidsbudsjettet de langsiktige rammene for hva EU skal være, legges. Det forklarer hvorfor diskusjonene er så intense, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Hva er EUs langtidsbudsjett og hvorfor er det viktig?Hvorfor er det så ulikt syn på hva som er et for stort, et for lite eller et akkurat passe stort budsjett?Hvor står kampene?Og vil et større og grønnere budsjett redde eller kneble Europa?Det er tema i denne podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ap vil ikke gi miljøpartiene MDG og SV «noe» på olje i budsjettforhandlingene, men kabinettspørsmål er vel uaktuelt? Hva skjedde på klimatoppmøtet COP30 som er relevant for Norge nå?Vil MDG og SV få gjennomslag for letestans og utfasingsplan? Eller noen mildere varianter? Foreløpig ser det håpløst ut, og det er uklart om miljøpartiene vil bryte.I denne Klimax-podkasten snakker vi om disse forhandlingene, og vi trekker paralleller til klimatoppmøtet COP30, som landet lørdag 22. november.Dessuten er vi innom Equinors høstkonferanse og debatten om elektrifisering i Stortinget. Det pågår nok en kamp om elektrifisering av Melkøya og av sokkelen. Er Frp jokeren? I denne episoden – som er tatt opp rundt lunsj torsdag 27. november – hører du:Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima-podkastene med eksterne gjester og Brussel-korrespondenten til Energi og Klima Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektansvarlig for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Energi og Klima er nettavisen til Norsk klimastiftelse. Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:DN 26.11.25: Måtte ut for å hente penger. Tror dette blir et nytt industrieventyr (om industrielle varmepumper) VG 26.11.25: MDG kan utsette utfasings-frist: – Forventer å få noe tilbake VG 27.11.35: Vedum om MDG-krav: – Utenkelig 25.11.25: Equinors høstkonferanse 25.11.25: Bluesky-tråd fra klimaforsker Glen Peters om Equinor-sjefens tale 27.11.25: Zerokonferansen Energi og Klima 25.11.25: Podkast om resultatet på COP30 med Christian Bjørnæs fra CICERO: Saudi-Arabia og Russland har mest grunn til å være fornøyde Energi og Klima 22.11.35: Klimatoppmøtet: Ingen veikart for fossil utfasing eller stopp i avskoging Ny norsk artsliste: Naturen forsvinner og arealendringer er hovedårsakenEnergi og Klima 27.11.25 Dette skjedde på COP30: Den store over­siktenLes mer Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Jeg kan ikke se på klimatoppmøtet COP30 som noen seier, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning.Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen. – Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det best for folk i distriktene å få billigere bensin, eller bør staten heller gjøre elbilene i grisgrendte strøk rimeligere? Hvor stor er egentlig folks støtte til oljesektoren? Dette og mer kan du høre om i ukens Klimax.Først i denne episoden av Klimax sveiper vi innom Stortingets budsjettforhandlinger og et intervju Klassekampen har med Trygve Slagsvold Vedum denne uken. Partilederen i Senterpartiet vil senke avgiftene på bensin og diesel for å gjøre det billigere for fossilbileiere i distriktene. I Klimax får du presentert et alternativt regnestykke.Så handler det om at nordmenn ifølge en ny undersøkelse er rekordpositive til oljenæringen. I Klimax får du nyanser og kritisk blikk på det såkalte Klimabarometeret til Kantar.Vi diskuterer også det store lobbyløpet som er på gang for at oljenæringen skal slippe unna CO₂-avgiften på sokkelen. Hva dreier dette seg om i klartekst? Og finnes det grep som kan gjøres for at oljenæringen skal bidra mer inn i klimaomstillingen? Og så er vi innom landbruket og forrige ukes sak om at forsøket med metanhemmere i fôr er stanset, noe som skaper trøbbel for landbruksnæringens mulighet til å nå klimamålene. Hva skal næringen gjøre nå? Bonde- og småbrukarlaget krever nye forhandlinger om klimaavtalen landbruket har med staten.  Og som vanlig får du klimax og antiklimax.Med i denne podkasten er: Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner  Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse  Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør i Energi og Klima. Elise Mangersnes er teknisk ansvarlig.Episoden er tatt opp torsdag 20. november.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober slapp Norge med skrekken. Vi fikk unntak fra EUs nye toll på stål. Denne uka gikk det ikke like bra.Tirsdag ble det klart at EUs nye toll på ferrolegeringer også rammer Norge.Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjedde i kulissene da EUs medlemsland vedtok at Norge ikke skulle skånes mot EUs nye toll på ferrolegeringer, hvorfor andre industrivarer kan stå for tur og hvilke konsekvenser toll-spliden kan få for Norges forhold til EU fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel.  Budsjettforhandlingene i Stortinget er en av sakene som drøftes i denne utgaven av Klimax. Blant de mer prinsipielle spørsmålene er om økte CO₂-avgifter på bensin og diesel skal kompenseres med lavere veibruksavgift. Dette er Senterpartiet for, SV og MDG imot. Vi diskuterer også at EU trolig innfører toll på norske ferrolegeringer og spør om dette vil gi økt press på Norge når det gjelder innføring av EU-direktivene som ble satt på vent i vår. En sak som har fått stor oppmerksomhet denne uken er at det inntil videre er satt stopper for innblanding av metanhemmere i kufôr. Dette er et klimatiltak som det var store forventninger til, men motstanden har også vært stor – blant annet på grunn av rapporter om negative virkninger for dyrehelsen i Danmark.  Den store saken på den internasjonale arenaen denne uken er at Det internasjonale energibyåret IEA har presentert sin årlige rapport, og i Klimax drøfter vi noen hovedpoenger i rapporten. Årets IEA-rapport inneholder det vi kan kalle Donald Trumps drømmescenario, nemlig fortsatt vekst i olje, kull og gassforbruket – og dermed utslippene – helt frem til 2050. Et annet scenario viser at «peak demand» er nær forestående både i olje og kull, mens gass er mer usikkert. Med i denne podkasten er: Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner.  Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Podkasten er tatt opp torsdag 13. november.  Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: Ny rapport fra Global Carbon Project – ekspertintervju med Cicero-forsker Glen Peters. Viktigste funn i IEAs World Energy Outlook – kommentar signert Anders Bjartnes. Marginal fremgang når det gjelder utslippskutt – rapport fra sekretariatet til FNs klimakonvensjon. Trolig toll på norske ferrolegeringer – nyhetssak signert Energi og Klimas korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Bruken av metanhemmere stoppes inntil videre – sak i VG.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.