Historisk podkast

En kald april-dag i 1969 ble den 76 år gamle eneboeren Trygve Knepperud funnet drept i sitt eget hjem på Tobøl i Eidskog. Sporene pekte raskt mot en gjerningsmann. Etterforskningen skulle vise seg å hvile på vitneforklaringer, som også senere ikke stemte. Det såkalte Knepperud-drapet er fortsatt, den dag i dag, ikke oppklart. Kilder: Person: 002 Trygve Knepperud, Folketelling 1920 for 0420 Eidskog herred, URL: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073713001765 NRK Radio: Kriminalkrøniken: Når morderen går fri: Drapet på Trygve Knepperud, publisert 18.12.1991, URL: https://radio.nrk.no/serie/kriminalkroeniken/KERA91003191 Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok bind 2, Gnr, 17-33, Eidskog kommune, 1985, nb.no Avstand Kongsvinger-Skotterud, Avstander Norge, URL: https://www.avstandernorge.com/avstand/eidskog/kongsvinger/ TV-program, Haugesunds Dagblad, lørdag 26. april 1969, nb.no Møllergata 19 (Oslo), Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llergata_19_(Oslo) Glåmdalen, 13.08.1959, nb.no Glåmdalen, 29.04.1969, nb.no Glåmdalen, 30.04.1969, nb.no Glåmdalen, 02.05.1969, nb.no Glåmdalen, 03.05.1969, nb.no Glåmdalen, 08.05.1969, nb.no  Glåmdalen, 09.05.1969, nb.no Glåmdalen, 23.05.1969, nb.no Glåmdalen, 24.05.1969, nb.no Glåmdalen, 02.06.1969, nb.no Glåmdalen, 06.06.1969, nb.no Glåmdalen, 11.06.1969, nb.no Glåmdalen, 12.06.1969, nb.no Glåmdalen, 17.07.1969, nb.no Glåmdalen, 21.07.1969, nb.no, Glåmdalen, 10.09.1969, nb.no Glåmdalen, 11.09.1969, nb.no Glåmdalen, 15.09.1969, nb.no Glåmdalen, 18.09.1969, nb.no Glåmdalen, 23.09.1969, nb.no Glåmdalen, 24.02.1971, nb.no Glåmdalen, 11.04.1972, nb.no Glåmdalen, 17.01.1984, nb.no Glåmdalen, 22.04.1994, nb.no Glåmdalen, 30.04.1994, nb.no Glåmdalen, 21.05.1994, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor han kom, fortalte han sitt vertskap om sitt livs historie, det vil si at han mistet sine ni brødre i kirkebrannen i Grue i 1822. Men er dette egentlig sant? Kilder:  Kristian Østberg: «Solungen Keiser Dal», Vardens julenummer, styrt av Gunnar Tanga og Sverre Norstrøm, 1939, hefte Kristian Østberg: Solungen Keiser Dal, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1970 Vol. 2 Nr. 2, nb.no Hans Marius Trøseid: Hvorfor het keiseren Dahl?, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal,Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur Nr 2, 1977, nb.no Noggarn, Mellom-Sorknes, i Grueboka. 2 1. 2 1: Gardene, av Harald Hveberg, Grue kommune, 1949, nb.no «Keiser Dal», i Norsk lesebok: Riksmål med valgfrie norske former. B. 1 av Torgeir Krogsrud, Steenske forlag, Kristiania, 1922, nb.no Kristian Østberg, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Kristian_%C3%98stberg Jakob Breda Bull, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Breda_Bull Jacob Breda Bull: Ungdomsfortællinger, 1, Malling forlag, 1896, nb.no Rudolf Muus: Gamle Kristianiaoriginaler, Aass, forlag, 1922, nb.no, URL: https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/kap13, i bokselskap.no Elise Aubert: Hjemmefra: Skildringer og Fortællinger, Det Mallingske Bogtrykkeri, 1878, nb.no Haakon B. Nielsen: Kjentfolk og originaler i det gamle Christiania, Cappelen, 1968, nb.no Fattigkasse, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/fattigkasse «Kirkebrannnen i 1822: Inferno i Guds hus», episode 142, Historisk podkast. Mediehuset Glåmdalen, 2026 Anita Krok: Kirkebrannen: Folk klatret over hverandre for å overleve, Glåmdalen, nettavis 01. 04 2026, glomdalen.no Falske minner, Store norske leksikon,URL https://snl.no/falske_minner Thor Gotaas: På loffen: Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier, Spartacus forlag, 2001, nb.no Tordis Ørjasæter: Inn i barndomslandet: Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf, Aschehoug, 2005, nb.no Lena Gynnemo: I Gösta Berlings fotspår, Votum Gullers Förlag, 2022, bok Jan Eivind Myhre: Levekår og dagligliv, https://www.norgeshistorie.no/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge. Samme år, 7. mai, druknet fem unge gutter. De hadde tyvlånt en båt som tilhørte mølla, fordi de ville se på den på nært hold, og fra vann-siden. Kilder: Johannes P. Skansen: Bygdemøllene i Norge, Mariendals boktrykkeri, Gjøvik, 1958, nb.no Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682 – 1854 – 1929, F. Aug. Hess, Kongsvinger, 1929, nb.no Vera Wold: Den are sia – historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Johan Segelsten: Byen vår - gamle Kongsvinger 1855-1963: En veileder til gater og eiendommer, Kongsvinger-Vinger historielag, 2017, nb.no Apotekergården, (Kongsvinger), lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Apotekerg%C3%A5rden_(Kongsvinger)&mobileaction=toggle_view_desktop Lars Ovlien:  Skildringer fra leiren og kjøpstaden, Ovlien & Co. AS, 2024, nb.no 50 år: 1963-2013: Flisa mølle A/L, Flisa mølle & kornsilo AL, Flisa mølle og kornsilo AS, Fiskå mølle Flisa, nb.no Elverum, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Elverum_-_tettsted Hedemarkens Amtstidende, fredag 19. mai 1882, nb.no Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 26. mai 1887, nb.no Hamar Stiftstidende (1866-1916), torsdag 10. desember 1891, nb.no Glommendalens Social-Demokrat, lørdag 25. september 1915, nb.no Østlendingen, mandag 15. april 1929, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 21. oktober 1932, nb.no Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 19. september 1984, nb.no Glåmdalen, lørdag 8. september 2012, nb.no. Glåmdalen mandag 18. januar 2016, nb.no Gamlebrua, Kongsvinger og Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/3396/ Hengebrua (Kongsvinger bru, Wikimedia Commons, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Hengebrua_(Kongsvinger) See omnystudio.com/listener for privacy information.

For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer. Kilder: Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3. Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør ekstrarettprotokoll nr. 4 (1849 til 1851) folio 36a til 37a, 46a til 46b Statsarkivet Hamar: Solør sorenskriveris embetsprotokoller. Domprotokoll nr. 1 (1843 til 1855) Statsarkivet Oslo: Akershus festnings slaveri. Arbeidsanstalt SAO A10691. Serie Ka L0013 Protokoll over fangene med kort oversikt over deres liv. Serie Kb L0047 Domsakter 1818 til 1852, Høyesterettsaks 000 av 23. oktober 1850 Morgenbladet 21. juli og 7. oktober 1848, nb.no Den Norske Rigstidende 23. juli og 7. oktober 1848. «Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver», episode 90 og 91, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2025 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet.  Kilder: Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no Per Erik Rastad, medforfatter Erik Kjølseth: Grue i krig 1950-1945, Komitéen for utgivelsen av «Grue i krig 1940-1945», 1996, nb.no Magne Aurom: Sør-Odal brannkasse 1858-1958, Sør-Odal Brannkasse, 1958, nb.no Halvor Torgersen: Maarud - Fra gårdstradisjon til moderne produksjon, Maarud, 1978, nb.no Knott – (ved), Store norske leksikon, URL: https://snl.no/knott_-_ved Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 7. februar 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 24. april 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. mai 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. mai 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 29. mai 1941, nb.no «Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue», episode 108, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2025 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen. Kilder: William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton Surmelk, lokalhistoriewiki.no Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur «Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024 «Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024 Odals Værk; i Eva Valebrokk og Geir Thomas Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, Andresen & Butenschøn, 1997, nb.no Bjørn Bækkevold: Tømmerfløting, Store norske leksikon, snl.no Birgit Jenvold: Ruiner: Fascination og fantasi, forlaget Museet på Koldinghus, Danmark, 2008, bok  Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no Sir Arthur de Cappel Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun hadde sin egen praksis i et kvartal i Vika. I sin tid var hun Norges mest berømte folkemedisiner. Kilder: Anne Johansdatter, bosted Wiger Westre, Grue, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/verify/pf01058241003690 Folketellingen 1801, AV/RA-EA-4070: Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, J: Folketellinger og manntall, Jd: Folketellingen 1801 L0012: Hedemarkens amt (3). Solør og Odalen fogderi, side 613b-614a, URL: https://media.digitalarkivet.no/view/58241/86 Per Holch: Anne Sæther, URL: https://nbl.snl.no/Anne_S%C3%A6ther Anita Krok: Mor Sæther: Kvakksalver og klok kone, Glåmdalen, 19/7 2003, nb.no Mor Sæther, lokalhistoriwiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mor_S%C3%A6ther Anita Krok: Mektig og klok kone, Glåmdalen, 18/9 2009, nb.no Tore Sørlie: En klok kone fra Kampen, om Beret Kampen, Kampen historielag 1. august 2009, URL: https://www.kampenhistorielag.no/post/en-klok-kone-fra-kampen Annie Trommelberg: Mor Smalop: Klok kone i Hobøl, Hobøl historielag, 1996, nb.no Gunnar Mandt: Brandval-boka, del 2, gardshistorie, medforfattere Ottar Weberg og Kollbein Helstad, 1968, nb.no Filosofigangen, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Filosofgangen Paleet (tidligere residens), Oslo byleksikon, URL: https://oslobyleksikon.no/side/Paleet_(tidligere_residens) Henrik Ibsen bor på hybel i Kristiania, Tidsånd, URL: https://tidsaand.no/tidslinjen/1849/januar/1/henrik-ibsen-bor-pa-hybel-i-kristiania Metastase, Store medisinske leksikon, URL: https://sml.snl.no/metastase Karl Haugholt: Mor Sæther, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1958 Vol. 36, nb.no Svarteboka: Magi, medisin og mørke mysterier, episode 137, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2026, glomdalen.no Thranerørsla, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Thraner%C3%B8rsla Hans Heiberg: Så stort et hjerte: Henrik Wergeland, Aschehoug forlag, 1972, nb.no Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland: En biografi, Gyldendal, 1994, nb.no Cecilie Thoresen Krog, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog Marie Spångberg Holth, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Marie_Sp%C3%A5ngberg_Holth Kvakksalver, Norsk akademisk ordrbok, URL: https://naob.no/ordbok/kvakksalver «Min Maane er gamle Moer Sæther», Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 1927; 47: 544–6, Tidsskrift for Norsk Legeforening, 2024 Vol. 144, URL: https://tidsskriftet.no/2024/12/fra-arkivet/min-maane-er-gamle-moer-saether «Til min Gyldenlak», dikt, Henrik Wergeland, URL: https://www.bokselskap.no/boker/wergelanddikt/tilmingyldenlak Ranveig Gausdal: Fra allmueskole, for få til folkeskole for alle: Osloskolens historie fra 1700-tallet til vårt århundre, Oslo kommune, URL: https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t19901.htm Per Holch: Døde Henrik Wergeland av lungekreft?, Tidsskriftet, Tidsskrift for den norske legeforeningen, publisert 26. juni 2008, URL: https://tidsskriftet.no/2008/06/tidligere-i-tidsskriftet/dode-wergeland-av-lungekreft Halfdan Kierulf: «Wergelands gyldenlak», Tidsskriftet, Tidsskrift for den norske legeforening, publisert 18. desember 2008, URL: https://tidsskriftet.no/2008/12/forsidebildet/wergelands-gyldenlak Psoas abscess, Norsk Helseinformatikk, URL: https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/bakteriesykdommer/psoas-abscess Henrik Wergeland: «Mulig forvexling», Samlede skrifter, 3. bind: 1842–1845, Chr. Tønsbergs Forlag, 1900, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i både Norge og Sverige. Men nå var gamlekongen død, og Karl Johan måtte foreta en kroningsreise til Trondheim. Kilder:  Oskar Aanmoen: Karl Johans kroningsreise – unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818, eget forlag, 2018 Anita Krok: Oskar Aanmoen: Historiegraveren, Glåmdalen E-avis, 25. august 2018, glomdalen.no Da Karl Johan holdt på å drukne i Flisa-elva, episode 1, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 8. februar 2023, glomdalen.no Karl Johan, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Karl_Johan 17. mai – Hurra!, episode 15, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen,17. mai 2023 Brødrene Blücher og fylleriet i Kongsvinger: Skandaler, militærslag og dronningdrømmer, episode 134 - Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2026 Morten Nordhagen Ottosen: Carl Johan og Norge, Norgeshistorie.no, URL: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1350-carl-johan-og-norge.html Kjell Arnljot Wig [bidragsyter Per G. Damsgaard]: Karl Johan: Konge og eventyrer, Schibsted, 1998, nb.no Anita Krok: Erik gleder seg kongelig: – Nå har vi fått alle majestetene på plass, Glåmdalen 3. mai 2025, URL: https://www.glomdalen.no/erik-gleder-seg-kongelig-na-har-vi-fatt-alle-majestetene-pa-plass/s/80-19-15439 Torgslaget, Store norske leksikon,URL: https://snl.no/Torgslaget Kieltraktaten, URL: https://snl.no/Kieltraktaten Krigen i 1814, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/krigen_i_1814 Noregs regalia, Det norske kongehus, URL:https://www.kongehuset.no/monarkiet/kongelige-symboler/norges-regalier See omnystudio.com/listener for privacy information.

Endelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for Solørbanen. Det siste damp-lokomotiv forlot strekningen først i 1969. Dette er den andre episoden om Solørbanen. Kilder: Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble erklært avleggs og utdatert. Og gang på gang viste den seg helt uunnværlig. Dette er den første av to episoder. Kilder: Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no  See omnystudio.com/listener for privacy information.

I forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal jernbanetriumf. Selve åpningen og historien om Grensebanen – fra Kongsvinger via Eidskog og helt til svenskegrensen – er tema for andre og siste del av fortellingen om Kongsvingerbanen.Kilder: Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/ Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen  Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel See omnystudio.com/listener for privacy information.

Få ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet. Kongsvingerbanens tilblivelse er dramatisk, og strekker seg helt fra Stortinget og ut til de små lokalsamfunn. Derfor blir den fortalt i to episoder, dette er første del.Kilder: Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/ Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen  Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel See omnystudio.com/listener for privacy information.

Første pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i resten av landet. Kirkebrannen som hendelse påvirket også norsk litteratur i alt fra sakprosa, romaner og teater. Den førte også til varige lovendringer, for å sikre folks trygghet og sikkerhet i det offentlige rom.  Kilder: Magne Ivar Mellem: Grue gamle hovedkirke: Et minne om 1. pinsedag 26. mai 1822 - dagen begynte med høytid og endte i tragedie, 2022, Solør slektshistorielag, 2022, nb.no Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», bok, 2022 Kirkenær, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kirken%C3%A6r#:~:text=Kirken%C3%A6r%20%E2%80%93%20lokalhistoriewiki.no  Grue kirke, 200 år siden kirkebrannen i Grue. Den norske kirke. Hentet fra https://kirken.no/ 2022, 26. mai Anita Krok og Thor Holt: Inferno i Guds hus, Glåmdalen, 01.06.2012,URL: https://www.glomdalen.no/nyheter/inferno-i-guds-hus/s/1-57-6088949 Borgersrud, L. (2009). Grue kirkebrann 1822. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Grue_kirkebrann_1822 Tillæg til den Norske Rigstidende No. 68, 1822, Navnefortægnelse over dem, som satte livet til ved Grue kirkes brand paa første Pintsedag, Den Norske Rigstidende, mandag 26. august 1822, Nasjonalbiblioteket, nb.no Peter Wessel Zapffe: Lyksalig pinsefest: Fire samtaler med Jørgen, Gyldendal Norsk Forlag, 1972, nb.no Øystein Rian: Kirkebrannen i Grue 1822: En studie i norsk brannhistorie. Historisk Tidsskrift, 61(2), side 97–120, 1982 Åsta Holth: Kirkebrannen, i romanen «Kornet og freden, Tiden Norsk Forlag, 1954, nb.no Åsta Holth: Johannes, roman, Gyldendal norsk forlag, 1975, nb.no Christopher Hals Gylseth: Inferno i Guds hus: Katastrofebrannen i Grue kirke i 1822, Aschehoug forlag, 2016, nb.no Overlevelsesskyld, Store norske medisinske leksikon, snl.no, URL: https://sml.snl.no/overlevelsesskyld Anne Kari Løberg og Tuva Tagseth: Flammene slukte Guds hus: Over hundre kvinner og barn brant inne fordi kirkedøra var stengt. Norgeshistoriens mest dramatiske brann i fredstid endret inngangen til alle kirker i landet, NRK Innlandet, 26. mai 2022, URL: https://www.nrk.no/innlandet/xl/kirkebrannen-i-grue-krevde-116-liv-og-endret-loven-for-dorer-i-alle-kirker-1.15973797 Kenneth Mellem: Brannkatastrofen som endret norsk lov, Glåmdalen, 26.02 2019, URL: https://www.glomdalen.no/brannkatastrofen-som-endret-norsk-lov/s/5-19-587956 Magnar Åm: Soli Deo Gloria, Rekviem for orgel, Grue kirkes brann 1. pinsedag 1822: Til minne om Berthe Hansdatter Holt, organist: Erling With Aasgård, Nordic Sound, Ove Berg, 2022, URL: /www.nordicsound.no/ewExternalFiles/Soli%20Deo%20Gloria.%20Hefte%20Web.pdf Kenneth Mellem: Berthe hadde ikke sko og reddet livet - nå minnes hun med et eget verk og gratiskonsert, Glåmdalen, 11.05. 2022, URL: https://www.glomdalen.no/berthe-hadde-ikke-sko-og-reddet-livet-na-minnes-hun-med-et-eget-verk-og-gratiskonsert/s/5-19-1121681 See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mai og juni 1995 ble distriktet vårt truffet av en voldsom ekstremflom. Ingen hadde forutsett de store vannmengdene, som herjet med hus, jorder, veier og infrastruktur. Folk som bodde langs Glomma, nektet å gi opp. Nå gikk unge og gamle sammen i fellesskap, for å berge hus og hjem. Flommen i 1995 fikk etter hvert  navnet «Vesleofsen», som en hentydning til storflommen «Storofsen» i 1789. Kilder: Bjørn Taalesen: Glomma-flommen: Fotominner fra storflommen i Solør/Odal/Nes, redaktør Narve Bärnholdt, Glåmdalen, bok, 1995, nb.no Sven R. Gjems, Morten Holt, Espen Solbakken: Glomma flommer i Grue, eget forlag, 1995, nb.no Frykten for vannet, podkasten Kraftlandet, Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), reportasje, URL: https://kraftlandet.no/episoder/frykten-for-vannet Kristi Marie Skrede, Sofie Gran Aspunvik og Henrik Myhr Nielsen: Kongen beklaget at han tok glansen fra statsministeren, NRK, nrk.no, 14.01 2016, URL: https://www.nrk.no/norge/xl/kongen-beklager-at-han-tok-glansen-fra-statsministeren-1.12745253 Roverud, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Roverud Forløpende nyhetsdekning av storflommen i 1995 fra mai 1995 til årsslutt i 1995, fakta og sitater er hentet fra lokalavisene Gudbrandsdølen, Lillehammer Tilskuer, Dagningen, Glåmdalen, Østlendingen, Romerikes blad, alle på Nasjonalbiblioteket, nb.no Musea i Nord-Østerdal: Flommen 1995, bildesamling fra avisa Arbeidets Rett,  regional lokalavis for Fjellregionen, som dekker kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal, URL: https://museainordosterdalen.no/flommen-1995 Tor Solbakken: 40.000 dekar under vann i Sør-Hedmark, Glåmdalen, 10. juni, 1995, nb.no Storofsen, Store norske leksikon, snl.no Flom, Store norske leksikon, snl.no Flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen), Wikipedia, https://no.wikipedia.org/  Ekstremflom endret Norges flomforebygging, Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE), URL: https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/tidslinje-artikler/ekstremflom-endret-norges-flomforebygging/ Stortingsmelding nummer 37 (1995-96), Flommen på Østlandet 1995 og kriseberedskap i fred, Justis- og politidepartementet, nb.no Meld. St. 27 (2023–2024),Tilråding frå Energidepartementet 31. mai 2024, godkjend i statsråd same dagen, URL: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/a-til-aa/id3119379/?expand=3121459 «Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784». Episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2025 Anita Krok: Sogneprest Bang om livet i Odalen: Brutalt, barskt og bistert, Glåmdalen, 26.11.2025 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aagot Vangen trosset sin tids kjønnsroller og utdannet seg til billedhugger, et felt dominert av menn. Vi forlot Aagot da hun skulle til å kaste seg inn i en av det tidlige 1900-tallets største kunstneriske kamp. Historien om Abel-monumentet skulle bli en dramatisk og lang beretning om et norsk kunstnermiljø i kritikk og opprør. Her skulle også Aagot fra Kongsvinger spille en av hovedrollene. Dette er episode 2 av 2. Kilder: Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908 Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933 Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra Kongsvinger ved støpeformen, omgitt av gips, leire og bronse, og formet sitt eget uttrykk. Hun kom til å skrive sitt eget navn inn i norsk kunsthistorie. Hennes navn var Aagot Vangen. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908 Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933 Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann – noensinne – som bidro til å ta en amerikansk president til fange. Slett ikke verst av en unggutt, som emigrerte vekk fra ussel fattigdom og armod hjemme, med et håp og ønske om å bli en flittig amerikaner.    Kilder: F. N. Boney: Jefferson Davis: A Biography. New York: Phaidon Press, 1991 W. J. Cooper, Jefferson Davis, American. New York: Alfred A. Knopf, 2000 J. Davis, The Rise and Fall of the Confederate Government (Vol. 1–2), New York: D. Appleton and Company, 1881 J. Dickinson: Affidavit on the Capture of Jefferson Davis, War Department Records. Washington, D.C.: U.S. National Archives, 1865 J. M. McPherson: Battle Cry of Freedom: The Civil War Era. Oxford: Oxford University Press, 200 B. D Pritchard: Report on the Capture of Jefferson Davis. Official Records o the War of the Rebellion, Series 1, Vol. 49. Washington, D.C.: U.S. War Department, 1865  Saline Observer: Obituary of Andrew Bee (Andreas Bøe), Saline, Michigan, 1894, September 8 United States War Department, The War of the Rebellion: A Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies (Ser. 1, Vol. 49), Washington, D.C.: Government Printing Office, 1889  Vesterheim Norwegian-American Museum. (u.å.). Andrew Bee (Andreas Bøe), Collection. Decorah, Iowa Paul Mehney: Capturing a Confederate. Michigan History Magazine, 2000  Rudolf Persen: Andreas Bø – Kongsvingergutten som fanget Jefferson Davis, Dagbladet 3. januar 1941, nb.no Olav Nordstoga: Hedmark lensmannslag: 100-års jubileumsskrift, nb.no. Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954, Kongsvinger kommune 1954, nb.no George H Turner: Record of Service of Michigan Volunteers in the Civil War 1861-1865 v.34, Kalamazoo, Michigan, Ihling Bros. & Everard, 1900. Christiania Intelligentssedler, onsdag 3. desember 1834, nb.no. Fredriksten, mandag 23. desember 1940, nb.no Nordisk Tidende, torsdag 12. februar 1976, nb.no Glåmdalen, lørdag 28. april 2001, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene har en veldig lang og innviklet historie. I denne episoden får du lære trolldomsformler og magi, og du hører også hvordan det gikk da da en uheldig dreng på Finnskogen, og en nysgjerrig guttunge på Eidskogen, åpnet Svarteboka. Kilder: Svartebok, Store norske leksikon, https://snl.no/svartebok Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter bokselskap.no, 2023, nb.no Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Redigert av Velle Espeland, Ka forlag, 2002, nb.no Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag,1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag, 1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i historier.no URL: https://historier.no/historier/en-ukyndig-leser-i-svarteboka/ Møter med puken og andre folkeminner fra Finnskogen, Kjell I. Waalberg, Glåmdalen, 7. desember 1996, nb.no Skogenes religion, Hallgeir B. Skjelstad, Romerikes Blad, lørdag 18. desember, nb.no Ronald Grambo: Svart katt over veien: Om varsler, tegn og overtro, Ex Libris forlag, 1993, nb.no Da to små gutter ble borte i berget, episode 6, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2023  Oskar Aanmoen: Soleyar, Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid, eget forlag, pocketbok, 2022 Gunnar W. Knutsen: Trolldomsprosessene på Østlandet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1996, tilhører Tingbokprosjektet, 1998, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, nb.no Kristian Østberg: Svartebøker fra Solør, Norsk folkekultur, 1917, nb.no Kai Hundstadbråten: Tenner og tannverk i norsk historie overtro, 1983, Avhandling, doktorgrad, UiO, nb.no Magne Aurom: Liv og lagnad: Folkeminne fra Sør-Odal, Norsk kulturminnelag nr. 48, Johansen og Nielsen, Oslo, 1942, nb.no Nils O. Bakken: Svarteboka i Stangnesstranda, Glåmdalen 23. desember 1970, nb.no Nils O. Bakken: «Å gjæra-åt» for sykdom, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 1 1974, nb.no Register over kjente Svartebøker, oppdatert 23. mai 2025, https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/samlinger/trolldom/svarteboker/registrant-over-kjente-norske-svarteboker.pdf See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag 30. oktober 1951 våknet Andrea Berget i Sør-Odal til sitt livs største sjokk. Ektemannen hennes, Viktor, lå bevisstløs på divanen, ved siden av ham, hadde han lagt fra seg en håndskrevet lapp. Politietterforskningen avslørte at han var blitt forgiftet. Få dager senere døde Viktor. Kunne dette faktisk være et mord? Forgiftningsmysteriet i Sør-Odal vekket stor oppmerksomhet for over 70 år siden. Og nyheten, om hva som hadde skjedd, spredte seg med lynfart over hele landet. Kilder: Statsarkivet i Hamar, POLK-005, Fa 13, side 303, anm nr 1409 i 1951 T. Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997, Cappelen, 1998, nb.no Lars Borgersrud: Konspirasjon og kapitulasjon: Nye perspektiver på okkupasjonshistorien, Spartacus, 2000, nb.no Lund-kommisjonen, Dokument nr. 15 (1995–96): Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere. Stortinget, 1996, https://www.stortinget.no/ Johan Seglsten: Gamle Roverud: En stasjonsby vokser opp, Roverud, Brandval Historielag, 2004, nb.no Bernt Olav Neskvern: Slobrua 50 år: 1970-2020. Sør-Odal: Flisa Trykkeri, Dibo, 2020, nb.no Ivar Rummelhoff: Slekt følger slekt: en slektsbok om tretten Rummelhoff- kvinners efterkommere gjennem mange slekter, Oslo Forlagstrykkeri, (1977), nb.no Rolf Amundsen &  Bernt Olav Neskvern: Brandvalboka - Hokåsen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Hokåsen, Kongsvinger: Brandval Historielag, 2012, nb.no Bernt Olav Neskvern: Bøndernes hus Skarnes, Sør-Odal kommune, 2024, URL: https://www.sor-odal.kommune.no/blaskilt/bondernes-hus-skarnes/ Sigmund Fossen: Ole Damlien forsvant sporløst for 70 år siden: Nå kan mysteriet være løst, Glåmdalen, glomdalen.no, 27.11 2020 URL: https://www.glomdalen.no/ole-damlien-forsvant-sporlost-for-70-ar-siden-na-kan-mysteriet-vare-lost/f/5-19-887137 Merkantil oplysningstidende (Kristiania: 1898-1942). 1923 Vol. 26 Nr. 50, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 7. mars 1933, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 13. mars 1935, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 7. oktober 1939, nb.no Glåmdalen, lørdag 17. februar 1945, nb.no Østlendingen, tirsdag 22. juni 1948, nb.no Glåmdalen, onsdag 31. oktober 1951, nb.no Glåmdalen, torsdag 1. november 1951, nb.no Aftenposten, torsdag 1. november 1951, nb.no Dagbladet, torsdag 1. november 1951, nb.no VG, torsdag 1. november 1951, nb.no Hamar Stiftstidende, torsdag 1. november 1951,nb.no Bergens tidende, torsdag 1. november 1951, nb.no Glåmdalen, fredag 2. november 1951, nb.no Hamar Arbeiderblad, fredag 2. november 1951, nb.no Dagbladet, fredag 2. november 1951, nb.no Morgenposten, fredag 2. november 1951, nb.no VG, fredag 2. november 1951, nb.no Hamar Stiftstidende lørdag 3. november 1951, nb.no Arbeiderbladet, lørdag 3. november 1951, nb.no Østlendingen, lørdag 3. november 1951, nb.no Norrøna, torsdag 22. november 1951, nb.no Glåmdalen, tirsdag 12. oktober 1965, nb.no Glåmdalen, tirsdag 26. mai 1987, nb.no   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det går en historie fra krigens dager fra Kongsvinger by om en feig og tysk-vennlig kommandant. Det var en offiser, som med overlegg hindret nordmennene i å yte god nok motstand mot tyskerne i aprildagene 1940. Festningskommandanten het Einar Hoch-Nielsen. Men er dette den oppfatningen vi bør ha? Hva var det som skjedde – og på hvilken måte? Hadde festningskommandant Einar Hoch-Nielsen dypest sett skylden for alt sammen?  Kilder: Einar Hoch-Nielsen, dagbok fra krigsvåren 1940, i privat eie «De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939» Historisk podkast i Glåmdalen, episode 39 og 40, mediehuset Glåmdalen, 2024  «Den tyske besettelsen av Kongsvinger by», Historisk podkast i Glåmdalen, episode 98, mediehuset Glåmdalen, 2025  Anita Krok: Tro det eller ei: Det satt faktisk tyskere på Kongsvinger festning før krigen kom til Norge, Glåmdalen, nettavis, 3. januar 2024, glomdalen.no Anita Krok: Tyskerne på Kongsvinger festning: Vi kan ikke betrakte disse internerte som feriegjester!, Glåmdalen, nettavis, 10. januar, 2024, glomdalen.no  Anita Krok: Angrepet på Kongsvinger i 1940: – De kom både med panserjegere, infanterister og en sykkeltropp, sier historiker Oskar, Glåmdalen, nettavis, 2. april 2025, glomdalen.no Anita Krok: – Skyter dere far, kan dere like godt skyte oss alle sammen,  Glåmdalen, nettavis 9. april 2025, glomdalen.no «Slaget på Rustad» (1:2), Historisk podkast i Glåmdalen, episode 99,  mediehuset Glåmdalen, 2025  «Slaget på Rustad» (2:2), Historisk podkast i Glåmdalen, episode 100,  mediehuset Glåmdalen, 2025  Anita Krok: Slaget på Rustad: – Tyskerne brølte som ville, de pøste på med skudd, og skjøt dårlig, Glåmdalen, nettavis 16. april 2025, glomdalen.no Tysklands ambassade,  Oscars gate 45, Frogner i Oslo, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tysklands_ambassade Hedemarkens Amtstidende, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hedemarkens_Amtstidende Kommandantboligen på Kongsvinger festning, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kommandantboligen_p%C3%A5_Kongsvinger_festning Nils P. Vigeland: Kongsvinger by: 1854-1954, Kongsvinger kommune, 1954, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Blücher-brødrenes liv ville fått dagens sosiale medier til å kollapse. Den betrodde festningskommandanten i Kongsvinger ble avskjediget på grunn av fyll og brutal oppførsel. Hans kjekke bror i København avlet offisielle barn med den danske tronarvingens hustru, mens den tredje, Blücher-broren, var elskeren til kongens egen søster. Deres fetter, den ildfulle prøyssiske feltmarskalken, var instrumentell da Napoleon Bonaparte ble slått sønder og sammen i slaget ved Waterloo. Kilder: Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. [2]: Krigsårene 1807-1814, Kongsvinger: Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum, nb.no Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher, A. Sørensen, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0449.html Frederik Vilhelm von Blücher, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Bl%C3%BCcher Frederik Vilhelm von Blücher, Kann-slægten, URL: https://stamtavle.kanns.dk/getperson.php?personID=I6983&tree=barfod1 Conrad Daniel Blücher-Altona, A. Thorsøe, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0050.html Frederik Christian af Augustenborg, A.D. Jørgensen, Carl Frederik Bricka: Dansk biografisk lexikon (1887-1905), URL: https://runeberg.org/dbl/5/0352.html Hans Neerbek: “Gustenborgeren" Dansk prins, norsk feltherre, svensk tronfølger, Slægthistorisk forlag, 2007, bok Konrad von Blücher-Altona, Danmarks nationalkexikon, biografisk leksikon, URL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Konrad_von_Bl%C3%BCcher-Altona Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok I, 1775-1782, öfversatt och utgivfen av Carl Carlson Bonde, P.A. Nordstedt & Söner, Kungliga Boktryckeriet, Stockholm, 1902, URL: https://archive.org/details/bub_gb_DPAnAQAAMAAJ/mode/2up Maria Helleberg: Kærlighedsbarn, to bind, dansk Gyldendal, 2003, bok Maria Helleberg og Katia Johansen: Louise Augusta – Kærlighedsbarnet, Rosenborg Slot, 2003, katalog Augustenborgerne: Slægt - slotte - skæbne, Historisk samfund for Als og Sundeved, redaktion: Harald Roesdahl, Jørgen Slettebo, billedredaktion: Jørgen Paulsen, H. P. Clausen, i Jørgen Paulsen Fra Als og Sundeved BIND 58, Th. Laursens Bogtrykkeri A-S, Tønder, 1980, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek PDF, URL: https://slaegtsbibliotek.dk/910560.pdf Rie Krarup: Kvindelist og kongelast: Blide duer og stride fruer i danmarkshistorien, forlaget Lademann, 1985, bok Carl Ferdinand Suadicani, Dansk Biografisk Lexikon, URL:  Frederik Vilhelm von Blücher, dansk Wikipedia, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Bl%C3%BCcher Historisk podkast, episode 87, «Slektshistorie, makt, penger og død: Blod er tykkere enn vann», Mediehuset Glåmdalen 2025. Gebhard Leberecht von Blücher, tysk Wikipedia, URL https://de.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Bl%C3%BCcher Blücher: How Care in the Community Saved Europe, URL: https://noonobservation.com/2012/11/02/blucher-how-care-in-the-community-saved-europe/ Blücher, sko, URL: https://de.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%BCcher_(Schuh) Wellington, gummistøvler, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Wellington_boot Blücher, adelsslekt, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Bl%C3%BCcher_-_adelsslekt Christian August, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Christian_August#:~:text=Christian%20August%20av%20Slesvig%2DHolsten,i%20det%20fri%20(Public%20domain) Louise Augusta, Dansk Biografisk Leksikon , URL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Louise_Augusta Krobielowice, engelsk wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Krobielowice Blücher, fredning og vern, Riksantikvaren, URL: https://riksantikvaren.no/fredninger/blucher/   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da første verdenskrig raste ute på kontinentet, var Norge et nøytralt land. Kongsvingers festningskommandant Georg Erdmann ble sommeren 1914 beordret til å nedsette en kommisjon. Formålet var å forberede Kongsvinger og omland på et svensk angrep. «Alle» visste at svenskene her ville være den angripende part. Man fryktet at svenskene ville gjøre gjøre det de alltid hadde gjort de siste 400 år: De ville angripe Kongsvinger, ved å krysse riksgrensen, og gå via Eidskogen. Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915. Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – Forsvarsdepartementet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra Kongsvingerkommisjonen. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenking. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning 1920 – hemmeligstemplet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artilleriet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og Kongsvinger festning. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvern Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger kommune, Kongsvinger festning, 1987, nb.no Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954. Kongsvinger: Kongsvinger kommune, 1954, nb.no. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kristian Kortgaards utvandring gikk fra trauste Solør til den tropiske øya Sumatra. Som plantasje-driver i nederlandsk tjeneste, skulle han jage på de kinesiske slavearbeiderne med pisk. Bak hver busk fikk han stadige påminnelser om den ville og fremmede naturen. Kristian manøvrerte i et plantasjesystem bygget på frykt og underkastelse. Han var en liten brikke i et brutalt maskineri, der de hvite plantasjeeierne, på toppen av den kyniske koloni-økonomien, forbrukte og kastet mennesker. Dette er del to av to. Kilder: Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898,  Minnesota, bok Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786 Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794 Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange mennesker dro til USA, noen folk dro til Canada, mens andre krysset jordkloden og emigrerte til Australia og New Zealand. Meget få nordmenn dro til øya Sumatra. Men det gjorde den unge Kristian Kortgaard fra Åsnes. Han forlot Solør for dra til en fjern koloni i en avkrok av verden. Her hadde kun noen få nordmenn vært før ham. Kristian selv var drevet av drømmen om rikdom, og få skapt seg selv et bedre liv. I realiteten ble hans liv på øya kantet med kolonialismens råskap. Dette er del én av to deler. Kilder: Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898,  Minnesota, bok Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786 Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, · [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794 Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Peter Petersen fra Våler reiste fra et barskt norsk innlandsklima i Solør til den solvarme karibiske øy St. Croix. Denne øya var en dansk-norsk koloni, og her ble Peter fra Solør slave- og plantasje-eier i det Danske Vestindia. Hele plantasjeøkonomien var bygd på slavearbeid, undertrykkelse og maktmisbruk. Peter med sin sukkerplantasje var bare en liten bit del av en større økonomi, som ga velstand kun for den hvite mann. På St. Croix utgjorde slavene størstedelen av befolkningen på øya.  Kilder: Håvard Skirbekk: Elset i Våler: Ei slektsbok, Hamar, Elverum trykk 1975, nb.no. Håvard Skirbekk: Tøråsen og Holen: slekter i Øvre Solør - Opsal, Sjøli, Glorvika, Korsgard, Gjerdrum, Sjurderud (Dahl-familien), Vestre Eid, Ranum, Rognerud m.fl: etterslekt for Marte og Ola Knutsen Tøråen og Emilie og Ener A. Holen. Elverum: Elverum trykk, 1977, nb.no Hugo Ryberg: A list of the Names of Inhabitants of the Danish Westindian Islands from 1650 – ca. 1825. København: Det Kongelige Danske Statsarkiv, 1945, nb.no Frederik Larsen Lund: Norske utposter: nordmenn utenfor allfarvei. Oslo,  Vega Forlag, 2017, nb.no Helge Stenersen: Massa good: En dokumentar-fortelling om nordmenn i Dansk Vestindien. Hadeland, Vigga trykk, 1997, nb.no S. H. Finne-Grønn: Elverum: en bygdebeskrivelse. Gaardhistorie med ættetavler. Andet halvbind. Christiania: Cammermeyers boghandel, 1914, nb.no Rolf Amundsen: Brandvalboka - Finnskogen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Brandval Finnskog. Kongsvinger: Brandval historielag, 2008, nb.no Gunnar Mandt: Brandval-boka. 1: Bygdehistorie. Brandval: Brandval kommune, 1953, nb.no Daniel Hopkins: The Eighteenth-Century Cartography of St. Croix, Danish West Indies, Jamaica: The Society for the History of Discoveries, 1990 Thorkild Hansen: Slavenes øyer. Oslo: Gyldendal, 1970, nb.no. Riksarkivet: Folketelling 1801 for Elverum prestegjeld, (0427P), URL: https://www.digitalarkivet.no/census/district_list/58243 Det Danske Riksarkivet: Dansk Vestindien: Christiansted Byfoged: Politijournaler 1826-30 Det Danske Riksarkivet: Reviderede regnskaber 1700-1920 (arkivnr. 571), Matrikel for St. Croix 1758 -1915 (løbenr. 63.86.1-142)  Slavehandelen over Atlanterhavet, Store norske leksikon, snl.no Petershagen kro, Glomdalsmuseet, URL: https://glomdalsmuseet.no/petershagen-kro Hafslund hovedgård, lokahistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hafslund_hovedg%C3%A5rd Sion Hill, St. Croix, U.S. Virgin Islands, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Sion_Hill,_U.S._Virgin_Islands Jens Vibæk: Dansk Vestindien 1755–1848, Vestindiens Storhedstid." I: Brøndsted, Johannes (red.): Vore Gamle Tropekolonier, Bind 2. København: Westermanns Forlag, 1953  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Juleforberedelser i middelalderen var ikke spesielt fett: Før du kunne starte feiringen, måtte du gjennom en 40 dagers julefaste. Du skulle ikke drikke alkohol, eller spise kjøtt, egg, melk, ost eller smør på over en måned. Ølbryggingen var svært viktig. Og om du ikke brygget til jul, ble du faktisk bøtelagt. Om du ikke betalte denne boten, samtidig glemte å brygge øl tre vintre på rad, da var du ille ute. Da mistet du da både odelsrett og eiendom, og måtte forlate landet. Kilder: Emrah Sütcü & Bue Kindtler-Nielsen: Hvordan ble julen feiret i middelalderen?, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2020, 2020 Hans Henrik Fafner: Hvor stammer adventskransen fra?, Historie, nummer 6/2020, URL: https://historienet.no/jul/hvor-stammer-adventskransen-fra Maria Appel: Helligtrekongersdag: Julens siste kapittel, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2024, 2024 Lars Ivar Hansen & Steinar Imsen: Norges historie. Bind 3: Maktens rike 1130–1350, Steinar Imsen. (red.), 2002  Norges gamle love indtil 1387, utgitt av R. Keyser og P.A. Munch (1846–1895), nb.no Nyere utgaver: Den eldre Gulatingslova og Den eldre Frostatingslova i oversettelse av Björn Eithun med flere, 1994–1997, Riksarkivet, nb.no Diplomatarium Norvegicum: Første Salttjernet-brevet. Datert: 1483. Diplomatarium Norvegicum: Andre Salttjernet-brevet. Datert: 10. november 1483. Diplomatarium Norvegicum: Tredje Salttjernet-brev. Datert: 1490. Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», eget forlag, 2022, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du hørt om mannen som var så full, at han han sovnet på kirkegulvet under juleprekenen? De gamle tingbøkene er et vindu inn i fortiden. Vi skal nå til siste halvdel av 1600-tallet, og må feire jul under prestens og øvrighetens strenge blikk. Julen var en tid full av påbud, lover og regler, men også dans og moro. Dem som brøt loven, måtte selv møte på tinget, og forklare seg. Kongens lov og Guds ord gikk i hånd-i-hånd. Da var det lett å trå feil, for et vanlig, lite menneske.  Kilder: Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 1 (1661–1665) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 2 (1665–1669) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 3 (1669–1673) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 4 (1673–1677) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 5 (1677–1681) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 6 (1681–1685) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 7 (1685–1689) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 8 (1689–1693) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 9 (1693–1697) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 10 (1697–1701) Kong Christian Vs Norske Lov av 1687, lovdata.no, URL: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind I: Åsa og Nord-Jara. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1983, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind II: Sør-Jara og Mosogn. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1985, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind III: Østsiden og Finnskogen. Hof bygdeboknemnd, Åsnes 1995, nb.no Harald Hveberg: Grueboka. Bind I: Bygda. Grue kommune, Grue 1948, nb.no Harald Hveberg: Grueboka. Bind II A: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no Harald Hveberg, Harald. Grueboka. Bind II B: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no Anita Krok: Innlandet fylke skal oppløses eller bestå: – Fram til 1838 var alt og alle i vårt distrikt Solør, Glåmdalen, 16.02, 2022 Torill Thorstad Hauger: I Dorotheas hus, roman, Gyldendal, 1986, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anna Knudsen fra Drammen var datter av en skipsfører. Hun fikk et lite kultursjokk,16 år gammel, da hun lærte seg husholdning på prestegården Såset i Solør. Som et flyktig og kortvarig medlem i den solørske overklassen kom Anna også raskt og godt overens med den legendariske Eli Bjørnebye, «Mor Bjørnebye». Toppen av kransekaken, for den unge kvinnen, ble et storslagent, glitrende, luksuriøst og stivpyntet juleball på Grindergodset, med kanefart og dans til langt på natt. Kilder: Anna Midling: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, i Urd. Vol. 58 Nr. 2, 1958, nb.no Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, Tidsskriftet Solør-Odal. Nr. 4/2015, 2025, hefte Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok, historisk artikkel, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://kongsvingerhistorielag.no/fra-en-ung-jentes-dagbok-i-1870-arene/ Folketelling 1875 for 0423P Grue prestegjeld, Digitalarkivet, URL: https://www.digitalarkivet.no/source/52069 Anton Oscar Ring Midling, brudgom, vielse 27.08 1878, Arkivverket, URL:https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002555467 Anna Christine Midling, f. Knudsen, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/person/pd00000023018736 Aagot, Gräfin von Ostheim, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Aagot,_Gr%C3%A4fin_von_Ostheim Per Grambo: En prinsesse-mors Solør-erindringer, Østlendingen, lørdag 6. april 1968, nb.no Alf Røsås, Marry Brendryen, Odd Kr. Vasåsen, Nils Astrup Østbye: Åsnes kirke 250 år, Åsnes menighetsråd, 1994, nb.no Åsnesboka. Bind II, utgitt av Åsnes kommune, 1956, nb.no   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den svenske rittmester Friedrich Alexander Bratt af Höglunda sto i forrige episode tiltalt for landssvik. Den ble utført i 1808, fra hans egen gård på Pramhus i Eidskog. Vi hører også om Norges eldste bruk av folkeretten i en rettssak, og følger  også det svenske militærets beretninger om hvordan bistanden til nordmennene var i krigen. Selve rettsprosessen varte i mange år. Vi får også vite hva som senere skjedde med Bratt, på grunn av hans egne handlinger i krigsårene 1808-1809. Dette er episode 2 av 2. Kilder: Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48. Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Commissions Domsact i Sagen imod Niels Andersen og Hans Salling. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Pro memoaria. Riksarkivet. Arkiv: Den norske artilleribrigade. Serie: Sakarkiv. Stykke: Sakarkiv. Mappe: Bekjentgjørelser om sammenstøt med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Forsvaret, Generalauditøren. Serie: Arkivet. Serie: Retssaker og lignende (VIII). Serie: Krigsrettssaker. Stykke: Krigsretssager. Mappe: Krigsforhør 1808 om forhv. svensk ritmester Bratts forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Etterretninger fra Sverige. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden de Seue. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden Staffeldt. Riksarkivet. Folketellingen for 1801. Grue prestegjeld, krets 1. Gård: Kongshoug. Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018 Oskar Aanmoen: Bonde med ski og rifle, 2015. FORTID nr. 1/2015, side 62 til 68. ISSN 1504-1913. Oskar Aanmoen: Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal Tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum, nb.no Oskar Aanmoen: Solørsk heraldikk: Slekten på Grinder og deres våpenskjold, i Slækt & Slekt nr. 1/2015, Solør slektshistorielag, ISSN 0804-063x, 2015 Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913. Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003. Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212. G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001 See omnystudio.com/listener for privacy information.

En vårdag i 1808 ble den svenske rittmesteren Friedrich Alexander Bratt af Höglunda arrestert i Eidskog. Han var attpåtil gift med datteren av sorenskriveren i Solør. Da han ble anklaget for landssvik, skapte det en skandale uten like. Men var rittmester Bratt egentlig en landssviker, og hva hadde han i så fall gjort? Bakteppet er Napoleonskrigene, og tiden da Sverige var Norges hovedfiende. Ha også i bakhodet at det ble kjempet en fysisk krig her på Østlandet, i 1808 og 1809. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48. Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Commissions Domsact i Sagen imod Niels Andersen og Hans Salling. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Pro memoaria. Riksarkivet. Arkiv: Den norske artilleribrigade. Serie: Sakarkiv. Stykke: Sakarkiv. Mappe: Bekjentgjørelser om sammenstøt med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Forsvaret, Generalauditøren. Serie: Arkivet. Serie: Retssaker og lignende (VIII). Serie: Krigsrettssaker. Stykke: Krigsretssager. Mappe: Krigsforhør 1808 om forhv. svensk ritmester Bratts forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Etterretninger fra Sverige. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden de Seue. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden Staffeldt. Riksarkivet. Folketellingen for 1801. Grue prestegjeld, krets 1. Gård: Kongshoug. Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018 Oskar Aanmoen: Bonde med ski og rifle, 2015. FORTID nr. 1/2015, side 62 til 68. ISSN 1504-1913. Oskar Aanmoen: Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal Tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum, nb.no Oskar Aanmoen: Solørsk heraldikk: Slekten på Grinder og deres våpenskjold, i Slækt & Slekt nr. 1/2015, Solør slektshistorielag, ISSN 0804-063x, 2015 Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913. Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003. Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212. G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001 Sindre Fjeld: Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808, masteroppgave,  Universitetet i Oslo, 2010 Constantius Flood: Under Krigen: (1807-1814): nogle historiske og biografiske Optegnelser, Malling, Christiania, 1892, nb.no Generalstabens Krigshistoriske Avdeling. (1915-1919). Sveriges krig årene 1808 og 1809, bind I-IX. Stockholm: Generalstabens Krigshistoriske Avdeling. Ola Honningdal Grytten: Historisk lønnsstatistikk 1726-2003, Norges Bank 2005  Guthorm Immanuel Hallager: Norges høiesteret 1815-1915. Bind 1: 1815-1863, Aschehoug, 1915, nb.no. Harald Hveberg: Grueboka, utgitt av Grue kommune, 1949, nb.no Henry Kristian Jensås: Distriktkommando Trøndelag med historisk bakgrunn fra 1628, utgitt av Trondheim kommune, 2004, nb.no  Tonje Barsett Langen: Fra soldat til krigsfange: Behandlingen av svenske krigsfanger i Norge og norske krigsfanger i Sverige i årene 1808-1809, Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2011. N. A Larsen: Fra krigens tid – beretninger fra krigen 1807-1814. Oslo: Den norske forlagsforening,1878, nb.no Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914, Steenske boktrykkeri, 1914, nb.no Magnus Mardal: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: Biografiske oplysninger. B.1: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814, Den Norske sakførerforening, 1932, nb.no Per Erik Nilssen: Slaget ved Toverud i 1808 og kampene i Høland, Aurskog-Høland kommune, ved Den Kulturelle Skolesekken, 2008 Morten N. Ottosen: Kollaborasjon, forræderi og landssvikoppgjøret i Norge 1808-09, i Samfunn i krig – Norden 1808-09, redaktør, M.N. Ottosen & R Glenthøj, Unipub, side 163 til 193, 2012, nb.no Morten N. Ottosen: Popular responses to unpopular wars: Resistance, collaboration and experiences in Norwegian borderlands, 1807-1814, Avhandling for graden Ph.D., Humanistisk fakultet, 2012, Universitetet i Oslo Olai Ovenstad: Militærbiografier: Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Norsk Slektshistorisk Forening, 1948, nb.no Karl Jakob Skarstein: Under fremmed flagg – Nordmenn i utenlandsk krigstjeneste 1800-1900. Oslo: Forsvarsmuseet, 2002, nb.no Ulf Sundberg: Svenska krig 1521-1814, Hjalmarson & Högberg, 2002, nb.no Kent Zetterberg: State-formation, Public Resistance and Nation-building in Scandinavia in the Era of Revolution and Napoleon, 1789–1815, i M. Rowe (redaktør), Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, side 203 til 212, 2003. Jorunn Engen: Hva med sivilbefolkningen… Noen eksempler fra Eidskog, i Sju dramatiske år, Foreningen festningsspillet, 1993, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan var det å bo og leve i Odalen for snart 250 år siden? Takket være presten Peder Schwane Bang vet vi det. Distriktets prester ble i 1784 invitert til å gi den beste beskrivelsen av sin bygd i regi av «Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab». Bangs beskrivelse av folk og liv i Odalen, er beinhard. Flommer ødela avlinger, mens den strenge vinterkulden varte til langt ut i mai. I dag vet vi at dette var «Den lille istid», som skapte nød og elendighet herover og i resten av Europa. Kilder: Hans Marius Trøseid: Sogneprest Bang og hans beskrivelse over Odalens prestegjeld del I, i Tidsskriftet Solør-Odal nr 3/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del II. I: Solør-Odal tidsskrift nr. 4/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del III, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 1/1971, Solør-Odal historielag, 1971 nr. 1/1971, nb.no Peder Schvane Bang (1744-1792), dansk Wikipedia, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Peder_Schwane_Bang Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, URL: https://www.titan.uio.no/naturvitenskap/2016/laki-islands-udetonerte-vulkan-bombe.html Lille istid, Store norske leksikon, snl.noURL: https://snl.no/lille_istid#:~:text=Lille%20istid%20er%20en%20betegnelse,)%2C%20men%20ikke%20entydig%20kaldt. The Role of Extreme Weather in the French Revolution, History Is Now magazine, URL: https://www.historyisnowmagazine.com/blog/2023/5/30/the-role-of-extreme-weather-in-the-french-revolution#:~:text=After%20decades%20of%20unheard%2Dof,heads%20of%20the%20French%20monarchy. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den fysiske veien fra husmannsplassen Pasotorpet, under Skara på Grue vestside, til den øde skogen i New Zealand, var lang og slitsom for Johanna og resten av storfamilien. Deres nye hjem ble Norsewood. Her hadde myndighetene målt opp jordstykker på omkring 160 dekar hver. Disse fikk nybyggerne tilbud om å kjøpe, men på avbetaling. De norske emigrantene fikk mange år med slit og strev, for å få etablert seg. Livet skulle bli minst like hardt, som det de forlot hjemme i Norge. Dette er episode 2 av 2. Kilder:  Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør slektshistorielag, 1996, nb.no Hans Marius Trøseid: Pasotorpet i Grue, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 3/1975, nb.no. Mary Kay Flavell: Roads: Wellington–Napier, A Scandinavian Trail, Mauriceville: Friends of Mauriceville, digital bok, 2011, URL https://digitalnz.org/records/44497067/whispering-roads-wellington-napier-a-scandinavian-trail-edited-by-kay-flave Kari Gjerstadberget: Emigrantenes kvinnekamp, Glåmdalen, mediehuset Glåmdalen 24.5.2013, URL: https://www.glomdalen.no/kultur/emigrantenes-kvinnekamp/s/1-57-6675994 Anita Krok: Siri etterlyser lokal slekt fra Pasotorpet: – Hele familien ble nybyggere i New Zealand, Glåmdalen, nettavis, 05.06.23, mediehuset Glåmdalen, www.glomdalen.no Dysenteri, Store norske leksikon, snl.no James Cook, Store norske leksikon, snl.no Fullrigger, Store norske leksikon, snl.no Paora Rerepu, National Library Wellington, URL: https://natlib.govt.nz/records/23119907  Val Burr: Mosquitoes & Sawdust - Skandia II, Scandinavian Club of the Manawatu, New Zealand, URL: https://archive.org/details/MosquitoesSawdust-SkandiaIi/page/n1/mode/2up Torbjørn Greipsland: Tøff start for de norske innvandrerne på New Zealand, URL: https://emigrantforlaget.com/toff-start-de-norske-innvandrerne-pa-new-zealand/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

Johanna Johansdatter kom fra husmannsplassen Pasotorpet under gården Skara i Grue i Solør. 17 år gammel valgte hun å forlate hjembygda, for å emigrere helt til den andre siden av jordkloden. Året 1873 forlot ungjenta den vesle boplassen og hjembygda si for aller siste gang, for å bosette seg i det ukjente og ville New Zealand. Men denne emigrasjonsberetningen handler like mye om de norske skogfinnene, som den norske emigrasjonen til denne britiske kolonien. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør slektshistorielag, 1996, nb.no Hans Marius Trøseid: Pasotorpet i Grue, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 3/1975, nb.no. Mary Kay Flavell: Roads: Wellington–Napier, A Scandinavian Trail, Mauriceville: Friends of Mauriceville, digital bok, 2011, URL https://digitalnz.org/records/44497067/whispering-roads-wellington-napier-a-scandinavian-trail-edited-by-kay-flave Kari Gjerstadberget: Emigrantenes kvinnekamp, Glåmdalen, mediehuset Glåmdalen 24.5.2013, URL: https://www.glomdalen.no/kultur/emigrantenes-kvinnekamp/s/1-57-6675994 Anita Krok: Siri etterlyser lokal slekt fra Pasotorpet: – Hele familien ble nybyggere i New Zealand, Glåmdalen, nettavis, 05.06.23, mediehuset Glåmdalen, www.glomdalen.no Dysenteri, Store norske leksikon, snl.no James Cook, Store norske leksikon, snl.no Fullrigger, Store norske leksikon, snl.no Paora Rerepu, National Library Wellington, URL: https://natlib.govt.nz/records/23119907  Val Burr: Mosquitoes & Sawdust - Skandia II, Scandinavian Club of the Manawatu, New Zealand, URL: https://archive.org/details/MosquitoesSawdust-SkandiaIi/page/n1/mode/2up Torbjørn Greipsland: Tøff start for de norske innvandrerne på New Zealand, URL: https://emigrantforlaget.com/toff-start-de-norske-innvandrerne-pa-new-zealand/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1938 ankom to grupper jødiske flyktningbarn til Norge med Nansen-hjelpen. Alle var under ti år, underernærte og uten familie. De små hadde flyktet en gang tidligere, fra den framvoksende nazismen i Tyskland. Senere måtte barna flykte enda en gang, fra Oslo til Åsnes Finnskog og videre over til Sverige. Deres hjelpere var barnehjemsbestyrer Nina Hasvold, sjåføren Martin Solberg og to lokale grenseloser: Ola Rauken og Ola Breisjøberget. Kilder: Nina E. Grünfeld og Espen Holm: Ninas barn: Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo, Kagge forlag, 2015, nb.no  Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 1: Flyktningar til Sverige 1940-43, Det norske samlaget, 1974, nb. no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 2: Flyktningar til Sverige 1943-45, Det norske samlaget, 1975. nb.no. Ragnar Ulstein: Jødar på flukt, Det norske samlaget, 1991, nb.no Oskar Mendelssohn: Jødenes historie i Norge: Gjennom 300 år, forlaget Press, 2019, nb.no Bjarte Bruland: Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse, Forente Forlag AS, 2017, nb.no Berthold Grünfeld og Jahn Otto Johansen: Ettertanker - en samtale, Aschehoug, 2007, nb.no Birgit Rimstad: Unge tidsvitner: Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust, Gyldendal Norsk forlag, 2016, nb.no Lars Egeland: Historien om Nina Hasvoll, 2016 URL: https://larsegeland.com/2016/02/14/historien-om-nina-hasvoll/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1834 gikk Marthe Andersdatter til lensmannen. Hun ville ha hjelp, fordi mannen hennes, Mattis, var voldelig. Marthes historie er ikke unik. Hvordan forklarte egentlig familiemedlemmer, naboer, og andre folk seg, da de ble innkalt som vitner i en slik sak? Denne saken gir oss et unikt innblikk i sosial regulering og datidens syn på mishandling i nære relasjoner. Vi går inn i rettsprosessen, og ser på hvordan lovens bokstav og storsamfunnet responderte for snart 200 år siden. Kilder: Trond Bækkevold: «Hun er myg indtil Kjødet er igjengroet» – en voldssak i grenselandet, Tjukke Slekta, medlemsblad til Sør-Østerdal slektshistorielag nr 1/2017, hefte Husförhörsläng, lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husf%C3%B6rh%C3%B6rsl%C3%A4ngd Parisfreden 1814 og 1815, Store norske leksikon, URL https://snl.no/Parisfreden_-_1814_og_1815 Jeger, Store norske leksikon, snl.no Jacob Walter, Marc Raeff, Margareta Eklöf: Fotsoldat i Napoleons armé : minnesanteckningar 1806-1813, Svenska Dagbladet, 1993, bok Hustukt, Store norske leksikon, snl.no Kvinnebevegelsens historie, Store norske leksikon, snl.no Anna-Brita Lövgren: Passet – vägens dokument, Populär historia, 28 juni 2002, URL https://popularhistoria.se/samhalle/passet-vagens-dokument-96d94995-76b3-4703-a30c-f8a103d0c303 Historisk podkast i Glåmdalen: «Nød lærer smart kvinne å skrive kokebok», episode 16, Mediehuset Glåmdalen, 2023 Tukthuskirkegården i Oslo, Lokalhistoriewiki, URL https://lokalhistoriewiki.no/Tukthuskirkeg%C3%A5rden_(Oslo) Sjur Harby: De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass, Nicolay, Nr. 52-53, Universitetet i Oslo, 1990, pdf, Sjur Harby: De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, 1990 Volum 68, nb.no Berit Sellevold: Problematisk spesialavfall: Likkister i vegen, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, 1990 Volum 68, nb.no Per Holck: Tukthusfunnene: Noen kommentarer, Nicolay, side 72-81, Nr. 52-53, Universitetet i Oslo, 1990, pdf See omnystudio.com/listener for privacy information.

En maidag i 2021 var Dag Bjørndahl ute i felt med metalldetektor i Våler i Solør. Han var på jakt etter en ring fra den andre verdenskrig, og dom hadde tilhørt SS-offiseren Siegfried Fehmer, en av landets mest beryktede og fryktede torturister i Norge under krigen. Hvorfor var han i Våler? Hvem var egentlig Kriminalrat, SS Hauptsturmführer, SS-offiser, Siegfried Wolfgang Fehmer, kjent som både torturist og gentleman? Kilder: Siegfried Fehmer (1911-1948), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/ Anne Marie Breien (1915–2003), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/ Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, kronikk: Kan vi si at Norges største motstandshelt var kvinne og kom fra Ringerike?, Ringerikes blad, 19.11, 2024, https://www.ringblad.no/ Alexander Wisting og Jan Helge Østlund: Fehmers liste - dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn, Bonnier Norsk Forlag AS, 2024, bok Forbryterportrett av gestapist Siegfried Fehmer, Justismuseet, https://digitaltmuseum.no/ Siegfried Fehmer, Store norske leksikon, snl.no Berith Eva Lamøy: Anne Marie brukte kropp i et farlig dobbeltspill. Det kostet henne dyrt, Norsk Ukeblad, 09.05.2025, https://www.klikk.no/ Krigshandlingene ved Haslemoen, NRK Innlandet, udatert, URL https://www.nrk.no/innlandet/krigshandlingene-ved-haslemoen-1.11735945?index=0#album-1-11735945 Petter Aunaas & Dag Leraand: Sjefsdommer Hans Latza, www.trandum.no,1. september 2023, URL https://trandum.no/sjefsdommer-hans-latza/ Ståle Johan Berg: I 2021 fant Dag denne ringen. Nå har han solgt den for over en kvart million kroner: – Ekstremt, Østlendingen 30.12 2023, Glåmdalen, 03.01, 2024, glomdalen.no Andreas Wiese: I seng med torturisten, bokanmeldelse, Dagbladet, 15. desember 2024, dagbladet.no  Fehmers liste, «Alt var bedre før», en podkast fra Forsvarsmuseet, 13. januar 2025, URL https://open.spotify.com/episode/7hzPUqflTJ8XYrQzQM5mQO?si=f53842e5535c4c8d&nd=1&dlsi=4865cb9c9d0246f6 Harald Grevskott: Anne-Marie Breien: Hun reddet 90 nordmenn, Nettavisen, 2012, URL https://www.nettavisen.no/anne-marie-breien/siegfried-fehmer/krig/hun-reddet-90-nordmenn/s/12-95-3340091 Fashion's Hugo Boss expresses regret at Nazi past, Reuters, september 2011, URL https://www.reuters.com/article/lifestyle/fashions-hugo-boss-expresses-regret-at-nazi-past-idUSTRE78L3ZD/ Max Manus, film, regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg, Filmkameratene AS, 2008 Steinar Brauteset: Gestapooffiseren Fehmer: Milorgs farligste fiende, JW Cappelens forlag, 1986, bok, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Else Ridder ga tolleren en velfortjent ørefik, røyket, spaserte, red overskrevs – og kusket sine egne hester. I en verden av menn, var Else en moderne kvinne. Som ung hjalp hun sin ektemann med å styre godt både i Solør, Odalen og Kongsvinger. Møt en moderne kvinne, lenge før de fantes. Else tok sin plass, og hun ble husket og beundret av dagbokskrivere og memoarforfattere lenge etter sin død. Kilder: A. St Castberg (major): Slekten Stabel – Stabell fra ca 1200 til 1950, Det Mallinske boktrykkeri, Oslo, Danskernes Historie Online, URL https://slaegtsbibliotek.dk/2024/941368.pdf Conrad Nicolai Schwach: Erindringer af mit Liv: Et tidsbilde fra Norge 1790-1830, redigert av Arild Stubhaug, Kilden forlag, 1992, nb.no  Schwachs «Erindringer af mit Liv» inn på UNESCO-liste, URL: https://www.kubenarendal.no/schwach/ Lars von Engeström: Minnen och anteckningar, bind I, 1876, Google Books Lars von Engeström: Minnen och anteckningar, bind II, 1876, Google Books Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, bind I, 1972, nb.no Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, bind II, 1975, nb.no Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, 1954, nb.no Grete Borgersrud, med Jan Otto Aarnæs: Riddergaarden og familien Ridder, 2008, nb.no Johan Gram: Bildene på Ask: Slekten Gram – Fragmenter, 2013, nb.no Else Vogt Stenersen: Else Ridder og hennes samtid, i Ringerike, 1977, hefte nummer 49, PDF, URL: www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1977_heftet.pdf Arne Olafsen: Våre sorenskrivere: Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge - et bidrag til den norske dommerstands historie. 2: 1814-1927, 1945, nb.no Ingeborg Motzfeldt Løchen: Somre og vintre på Ask: Optegnelser fra en Ringeriksgård, Aschehoug forlag, 1940, nb.no Wilhelmine Brandt: Tabellarisk oversigt over familjen Brunech og Stabell,1872, nb.no H. H. Breien: En Opplandsslekt gjennom et kvart årtusen,1933, bok S. H. Finne-Grønn med Magnus Mardal: Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater, bind I, utgitt av Den Norske sakførerforening,1932, nb.no Margit Harson: Stein - en storgård på Ringerike, M. Harsson, 2000, nb.no Trond Hagerud: Et gravminne over familien Stabell, udatert, Gravminner, Kongsvinger-Vinger Historielag. URL: https://kongsvingerhistorielag.no/et-gravminne-over-familien-stabell/ Oskar Aanmoen: Karl Johans kroningsreise, unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818, Kolofon Forlag AS, 2018, bok  Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyen bebyggelseshistorie, Grønland bydelshus, 1999, nb.no Asylet på Grønland, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Asylet_(Gr%C3%B8nland) Kafe Asylet, URL: https://asylet.no/om-oss/ Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag. Nr. 4/2022 Sagfogd, Norsk akademisk ordbok, URL: https://naob.no/ordbok/sagfogd Gjemsegården, Arc!, URL: https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/kongsvinger/gjems.html Let's talk about Regency fashion!, 15. februar 2021, Recollections, URL: https://recollections.biz/blog/lets-talk-about-regency-fashion/ Viktoriatiden, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Viktoriatiden Sal, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/sal Susanna Forrest: A (Not So) Short History of Women Riding Astride, URL: https://susannaforrest.blog/2012/06/15/a-not-so-short-history-of-women-riding-astride/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norske Ragna Fevik og tyske Willi Jutzi var forlovet, og de flyktet sammen over til Sverige sommeren 1941. Få måneder senere ble Jutzi skutt av en svensk grensevakt på den norske siden av riksgrensen. Eller var det egentlig slik? Etter krigen fikk Jutzi-saken stor oppmerksomhet, både i Norge og Sverige. Kilder: Eivind Heide: Tyske soldater på flukt, Sollia forlag, 1988, bok, nb.no Eivind Heide: Deserteringer fra den tyske okkupasjonshæren i Norge 1940-1945, Sollia forlag, 1995, bok, nb.no Anita Krok: Flyktet inn i døden, Glåmdalen, e-avis, 10. oktober 2009, digitalt 02.01.2017, URL https://www.glomdalen.no/krigen/okkupasjonen/historie/flyktet-inn-i-doden/s/5-19-262017 Nils Norlén: «De sista vittnena», Värmlandslitteratur, bok,1995  DV Andersson: «Jutzi – ett drama vid grensen», forlaget Tänk, bok, 1961  Kjell Aasum: Jutzi ble beskutt – Ragna til Grini, Romerikes Blad, 20. september 2016  URL https://www.rb.no/historie/2-verdenskrig/jessheim/jutzi-ble-beskutt-ragna-til-grini/s/5-43-355291 Eldar Einarson: «Faneflukt», filmatisk dramatisering av Jutzi-saken, 1975, DVD, midlertidig utgått, Platekompaniet, platekompaniet.no Louise Brunborg-Næss: Kjærlighet i grenseland, digitalfortelling, Digitalt Museum, digitaltmuseum.no, URL https://digitaltmuseum.no/021085875500/kjaerlighet-i-grenseland Jutzifallet, https://tidsresan.se/gamla/WW_Jutzi.html URL https://tidsresan.se/ Fallet Jutzi – ett flyktingöde i Järnskog 1941, URL https://www.tidsresankarlstad.se/jutzifallet/  Fallet Jutzi: Protokoll om likfyndet URL https://www.tidsresankarlstad.se/jutzifallet-obduktionsrapport/ Bjørn Bjørnsen: Hvem myrdet Jutzi?,  Aktuell: [illustrert ukerevy], 1961 Vol. 16 Nr. 52, nb.no Herbert Zimmermann: Hvem myrdet Jutzi, et leserinnlegg, Aktuell: [illustrert ukerevy] 1962 Vol. 17 Nr. 7, nb.no Hans Lindkjølen: Fredsriket, Moscus forlag, 2002, nb.no Eirik Veum: Det svenske sviket, Kagge forlag, 2016, nb.no Per Erik Nilsen: Gjennom ild og vann for sin tyske venn, Indre Akershus Blad, 18. desember 1995, nb.no  Flyktningeruta, historisk vandrerute, et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren, URL https://ut.no/turforslag/1115777/flyktningeruta-historisk-vandrerute Skillingmark, https://historicalsites.se, URL https://historicalsites.se/lander/sverige/skillingmark/ Flyktningeruta, lokalhistoriewiki URL https://lokalhistoriewiki.no/Flyktningeruta#:~:text=Flyktningeruta%20er%20en%20rundt%20ti,%C3%98stmarka%20til%20Enebakk%20og%20%C3%98yeren See omnystudio.com/listener for privacy information.

Solungen Edvard Østmo var gullgraveren som ble sørstatssoldat. Han slo seg ned i en øde kommune i delstaten Iowa, sammen med mange solunger. Også hans egne firmenninger, Gunerius og Theodor Hundbu. Begge to ble også soldater i den amerikanske borgerkrigen. Dette er deres historie. Kilder: Karl Jakob Skarstein: Gettysburg 1863, Spartacus forlag, 2012, nb.no. Torbjørn Greipsland: Nordmenn i dødsleirene, Emigrantforlaget, 2005, nb.no. Champ Clark:  Decoying the Yanks: Jackson’s Valley Campaign, Alexandria, Time-Life Books, 1984 Peter Cozzens: Shenandoah 1862: Stonewall Jackson’s Valley Campaign. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2008 Gary Gallagher: The Shenandoah Valley Campaign of 1862. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2003 James Murfin: The Gleam of Bayonets: The Battle of Antietam and the Maryland Campaign of 1862, Baton Rouge: Louisiana State University Press, Sutton & Co, 1965 James R. Keeler: No delay in loading! Sutton & Co.`s dispatch line for San Francisco. The magnificent A1 first-class clipper ship, New York: Nesbitt & Co printers Carl Cutler: Queens of the Western Ocean; The Story of America’s Mail and Passenger Sailing Lines. Annapolis, United States Naval Institute, 1961 Francis Augustin O’Reilly: The Fredericksburg Campaign: Winter War, the Rappahannock, Louisiana State University Press, 2003 Mark Boatner: The Civil War Dictionary, Vintage, 1959. Steve A. Hawks: The Civil War in the East, Stone Sentinels, 2017 Charles O. Paullin & John K Wright: Atlas of the Historical Geography of the United States, Carnegie Institute of Washington and the American Geographical Society of New York, 1932 Ronald H. Bailey: The Bloodiest Day: The Battle of Antietam, Time-Life Books, 1984 Hancock County Goverment (): History of Winnebago County and Hancock County, Iowa: A Record of Settlement, Organization, Progress and, Achievement. Chicago, Pioneer Publishing Company, 1917 Charles S. Grunder & Brandon H. Beck: The Second Battle of Winchester. Lynchburg: Howard, 1989 Harry W. Pfanz: Gettysburg: Culp’s Hill and Cemetery Hill. Chapel Hill, University of North Carolina Press, 1993 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind II, nb.no Digitalarkivet: Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887. Fylke: Hedmark. Kommune, 1947: Brandval, Eidskog, Grue, Hof, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Vinger, Åsnes. Geografisk område: Solør fogd.Startår: 1843, sluttår:1887. URL: https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000000390329 Immigrant Ships Transcribers’ Guild. Ship James R Keeler for 1859. USAs nasjonalarkiv: Liste over amerikanske handelsskip tilknyttet New York havn 1789-1867. Arkivnummer 41, rull 36. Spesial-liste 22. Virginia statsarkiv: NRHP nomination for Louisiana Brigade Winter Camp. Vervelistene Fangeprotokoller Iowa State Archive: Senate Journal Memorial Resolution. Archive: 58GA, 1959 Nekrolog: Edward Gunderson. Trykt i Mason City Globe Gazett 31. januar 1924. Worth County Historical Society Archive: En rekke maskinskrevne sider med biografiske detaljer om både Edvard Gundersen Østmo og Theodor Hundbu. Oversendt historiker Oskar Aanmoen, 17. februar 2020, via mail på forespørsel. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Liket av Lisbet Olsdatter fløt i et lite tjern, og alle kunne se at hun hadde blitt påført store, ytre skader. Denne historien forteller om drapet på Lisbet, og  hvordan livet til en fattig, middelaldrende kvinne var ute på bygdene for over 200 år siden. Ikke minst handler dette om hvordan rettsvesenet vårt fungerte. Kilder: Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettede i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok, nb.no Ministerialbok for Nes prestegjeld, Nes sokn, Fenstad sokn, Udenes sokn, Digitalarkivet, Protokollnr./tidsrom nr I 5 /1815 - 1835 URL https://media.digitalarkivet.no/view/7656/101 Glommendalen – Frisinnet Blad for Kongsvinger og Omegn, 15.04 1885, nb.no Birger Kirkeby: Nes på Romerike, bind IV, Nes kommune, 1968, nb.no Øvre Langeland, https://lokalhistoriewiki.no/wiki Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, 2, Kongsvinger:[Bygdebokkomitéen], 1975, nb.no Kongswinger, 1772, ukjent karttegner, Digital 2024-06-17, Nasjonalbiblioteket, nb.no Hedmarkens amt nr 41- Kart over Kongsvinger Leir med nærmeste Omegn, Kongsvinger, Maalt at Ltn. Berg, 1841, Kartverket. Wikimedia Commons, URL: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hedmarkens_amt_nr_41-_Kart_over_Kongsvinger_Leir_med_n%C3%A6rmeste_Omegn,_Kongsvinger,_1841.jpg 20B Kongsvinger, Rektangelkart, Akershus, Hedmark, heliogravyre, ukjent karttegner, 1913, Kartverket, URL: https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=9885 Ole Erik Eier: «Den tragiske hendelsen ved Lisbettjern i 1816», hefte, privat utgitt, 2002 Anita Krok: Den grusomme kriminalhistorien, Glåmdalen e-avis, 06.11 2010, glomdalen.no Anita Krok: Dømt som konemorder, Glåmdalen e-avis, 09.07 2011, glomdalen.no Jacob Christian Finckenhagen, geni.com «Hjemsøkt» sommerperle, usignert artikkel, Glåmdalen, 19.07 2014, glomdalen.no Kjell Aasum: Slått til døde – dumpet i tjernet, Romerikes Blad, 04.08 2016, rb.no Henrettelsespodden: Episode 81. Hans Skreksrudhagen (1784-1817), 17.08, 2022, Untold Original, https://untold.app/ Lars Ovlien: Rettersted, bilsakkynding og brannstasjon, Mitt Kongsvinger, 25.12. 2022, URL: https://www.mittkongsvinger.no/rettersted-bilsakkyndig-og-brannstasjon/87008 Anita Krok: Kari (40) fra Brandval fødte i smug, kvalte ungen og ble halshogd på Galgebakken, Glåmdalen, 09.04 2023, www.glomdalen.no Episode 86: Kari Eriksdatter Rødengen: Forsømt, sviktet og halshugget, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 08.01, 2025 Norsk avishistorie, https://no.wikipedia.org/  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Einar Refsdal, med dekknavnet «Reven», ba den jødiske familien Century fra Majorstua i Oslo krype inn i et hemmelig oppholdsrom på en lastebil som fraktet høy. Datteren Celia var da bare 14 år gammel. Denne historien handler om Celia Centurys flukt til Sverige og jødeaksjonen i Norge. Ikke minst også om skjebnen til hennes klassevenninne, Kathe Lasnik. Kilder: Anita Krok: Den lange reisen hjem, Glåmdalen, 16.03 2014, URL https://www.glomdalen.no/nyheter/den-lange-reisen-hjem/s/1-57-7231383 Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0006: Kjesäterkartoteket, URL https://media.digitalarkivet.no/view/43418/860 Jan «Larry» Lasse Krupp, www.snublestein.no, URL https://www.snublestein.no/p=137/ Kathe Rita Lasnik, www.snublestein.no, URL https://www.snublestein.no/p=315/ Birgit H. Rimstad: Jødiske barn og unge som overlevde det norske Holocaust Flukten fra Norge. Det svenske eksilet. Livet etter 1945, Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo, vår 2013, https://www.duo.uio.no Espen Søbye: «Kathe, alltid vært i Norge», Oktober forlag, 2003, nb.no  Digitalarkivet, https://www.digitalarkivet.no/   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Under den andre verdenskrig var Kongsvinger viktig for de tyske styrkene av en rekke grunner. Faktisk så viktig at man så det nødvendig å anlegge en egen tysk leir rett i utkanten av byen. Vennersberg leir huset på det meste hele 300 tyske soldater. Den ble også en viktig brikke i tyskernes kontroll i hele vår region. Kilder: Hans-Otto Bjørnstadhaugen og Arne Leonard Øverby: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år – og litt til: Jubileumsbok i anledning foreningens 25- års jubileum (1995-2020), Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening, 2020, bok, nb.no Rolf Fjeld: Een-fabrikken: Een-fabrikken, Roverud avis nr. 10, 1987, hefte Johan Seglsten (redaktør): Gamle Roverud: en stasjonsby vokser opp: Roverud-Brandval Historielag, 2004, bok, nb.no Trond Hagerud: En festningsby gror fram, i boken Kongsvinger: Byen og folket, redaktør Kari Gjerstadberget, Kongsvinger kommune, bok, 2004, nb.no Per Øivind Skarphol: Minner fra krigstidens Kongsvinger, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 2/1992, Kongsvinger Museum, 1992, nb.no Vera Wold: Helter svikere hverdagen: Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, bok, 2022 Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 23. mai 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 10. juli 1942, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 16. juni 1942, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. oktober 1942, nb.no Glåmdalen, fredag 19. mars 1943, nb.no Glåmdalen, torsdag 24. mai 1945, nb.no Glåmdalen, torsdag 31. mai 1945, nb.no Glåmdalen, fredag 24. august 1945, nb.no Glåmdalen, lørdag 10. november 1945, nb.no Historisk podkast, episode 98: Den tyske besettelsen av Kongsvinger by, Mediehuset Glåmdalen 2025 Historisk podkast, episode 112: «Det lokale grensepolitiet: De var verre enn tyskerne», Mediehuset Glåmdalen 2025 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Familien Lindalen løp for livet mot grensegata og friheten i Sverige, bak dem sto Grensepolitiet og skjøt etter dem. «Spør meg ikke hva politimannen skjøt med, vi bare løp», sa Gunnar Lindalen til Glåmdalen mange år senere. Han var bare 17 år da familien måtte flykte. Kilder: Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Grensepolitiet, Kagge forlag, bok, 2012, nb.no Anita Krok: – Svært voldelige og brutale, Glåmdalen, 23.10.2012, https://glomdalen.no Anita Krok: – Vi løp for livet, Glåmdalen, 24.10.2012, https://glomdalen.no Anita Krok: Festet dynamitt på fanger, Glåmdalen  24.10.2012, https://glomdalen.no Knut Fjeld: Fylla tok nådeløse polititopper i Hedmark under 2. verdenskrig, Østlendingen, 24.10.2012, https://www.ostlendingen.no Tom Haakenstad: Nådeløse nazister i Hedmark, NRK Innlandet, 22.10.2012, https://www.nrk.no/innlandet Grensepolitiet, i Norsk krigsleksikon 1940-45 August Sjøkvist: Dagbok 1940-45, Eidskog Museums- og Historielag. Redigert, samt forord og etterord av Jorunn Engen, Flisa Trykkeri, 1995, nb.no Martin Jørgensen, Fanger.no, URL https://www.fanger.no/persons/6584 Flyktningar i Sverige, Arkivverket, URL https://www.arkivverket.no/ Ludvig Øvrebø: Hjemmestyrkene i Elverum, 1972, utgitt under medvirkning av Elverum kommune, Elverum Sparebank, Christiania Bank og Creditkasse, nb.no Jon Vegard Lunde: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. B. 3: Blod og tårer, men mest svette: Juli 1944-1945, Lunde pressetjeneste, 2005, nb.no Diderich Cappelen Møystad, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Diderich_Cappelen_M%C3%B8ystad  Guri Hjeltnes: Krigstidens hverdag, Aftenposten, 09.04.2003, URL https://www.aftenposten.no/norge/i/5EvWK/krigstidens-hverdag Irene Levin: Norske jøders flukt til Sverige under krigen, https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig Kjesäter, URL https://snl.no/Kjes%C3%A4ter Digitalarkivet, Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0022: Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, URL https://media.digitalarkivet.no/view/43434/529 5. SS-Panzer-Division «Wiking», URL https://no.wikipedia.org/wiki/5._SS-Panzer-Division_%C2%ABWiking%C2%BB Nils Johan Ringdal, i Norsk krigsleksikon 1940-45, J. W. Cappelens forlag, 1995, nb.no Grepo-banden hadde forberedt rømning, Glåmdalen onsdag 20. august 1947, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned. Episoden ble første gang publisert 12. juni 2024, Kilder: Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022 Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022 "Med rett til å drepe”, NRK,  5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller Slekt og Data, https://slektogdata.no Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør. Episoden ble første gang publisert 26. juni 2024. Kilder: Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, glomdalen.no Rigmor Noer: «Astrid Brinck: Mor Bæreia - vestkantpike - grinifange - krigsinvalidenes mor», utgitt av Kongsvinger soroptimistklubb, 2018 Kongsvingerguiden 1. januar 2019, PDF, web Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag, 2012, bok Anita Krok: Skjønnheten og pistolen: Også vi, når det blir krevet, historien om Astrid Brinck, Glåmdalen, eavis, lørdag 24. november 2012 Torbjørn Tjernsberg: Astrid Brinck (80) minnes dramatiske år, Glåmdalen 29. juni 1992, nb.no Per Graah Friis, geni.com Oppland Arbeiderblad, onsdag 14. februar 1951, nb.no Dagbladet, tirsdag 13. februar 1951, nb.no Halden Arbeiderblad, 23. november, 1996, nb.no Dødsstraff under andre verdenskrig, lokalistoriewiki.no Politiets særdomstol, lokalhistoriewiki.no Samhold (Gjøvik), torsdag 15. februar 1951, nb.no Astrid Wiese Brinck, https://www.fanger.no/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til  å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to. Episoden ble første gang publisert 10. januar 2024. Kilder:  Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet. Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no. Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum. Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no Indlandsposten 6. november 1939, nb.no Indlandsposten 16. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. november 1939, nb.no Indlandsposten 22. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no. Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no.  Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939. Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940. Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940. Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to. Episoden ble første gang publisert 3. januar 2024. Kilder:  Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet. Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no. Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum. Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no Indlandsposten 6. november 1939, nb.no Indlandsposten 16. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. november 1939, nb.no Indlandsposten 22. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no. Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no.  Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939. Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940. Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940. Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen. Episoden ble første gang publisert 5. juni 2024. Kilder: Kari Sommerseth Jacobsen: Mangfold. Historier om kvinner i Hedmark, Flisa boktrykkeri, 1999, nb.no Egil Sørli: Fra småbyavis til distrikts-organ – Glåmdalen 1926-76, Kongsvinger: Glåmdalen Trykkeri, 1979, nb.no Karoline Hauge, Karoline: Kvinner, krig og forbudt kjærlighet: En studie av hvordan tyskerjentene ble behandlet i tiden like etter frigjøringen. Trondheim: NTNU, Masteroppgave i historie, 2016 Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Fangemapper Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Korrespondanse Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Politimesteren i Kongsvinger, Hamar Arbeiderblad 2. august 1945, nb.no Glåmdalen 5. juni 1945, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem. Episoden ble første gang publisert 14. februar 2024. Kilder:Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.noDet Norsk-Amerikanske krigsseiler-prosjektet «Warsailors», https://www.warsailors.com/Hjalmar Svennevik: Norske gardsbruk: Hedmark fylke. 3, Forlaget Norske Gardsbruk AS, 1970Gabriel Berg: Norges skibsførere 1935-1953, Paul T. Dreyers forlag, 1954Sverre Hansen: Nortrashipflåtens skyttere 1941 til 1946, Rotatrykk, 1989Kjell-Ragnar Berge: Krigsseglarar, Selja forlag, 2008Ukjent: Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945, Sjøfartskontoret, Grøndahl & søn, 1949Ording, Arne. (1949-1951). Våre falne: 1939-1945. Oslo: Den norske stat. Bind 1-4Carlett, Ronald. (1992). Under Hazardous Circumstances: A register of awards of lloyd´s war medal for bravery at sea 1939-1945. Dallington: The Naval and Military PressRiksarkivet: Londonregisteret. S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»Riksarkivet: Forsvarets dekorasjonsregistre. RA/RAFA-5156: Forsvaret, KrigsdekorasjonskansellietRiksarkivet: Døde 1951–2014Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 11. juni 1938Glåmdalen, tirsdag 14. april 1959Glåmdalen, fredag 20. juli 1990See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Astrup fra Våler ble fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland, men 25. oktober 1942 skjedde en veldokumentert drukningsulykke i Åndalsnes, rikspropagandasjef Gulbrand Lunde og hans kone satt i samme bil som Astrup. Del 2 av 2. Episoden ble første gang publisert 14. juni 2023. Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018See omnystudio.com/listener for privacy information.