Naturfagboka

Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær snakker om Big Bang. Det store smellet, som ikke er et smell, var starten på universet og førte til stor eksistensiell krise for Stine. For 13,8 milliarder år siden var universet knøttlite og begynte å utvide seg og det utvider seg fortsatt. Vi snakker om teorien og noen av bevisene som rødforskyvning og kosmisk bakgrunnstråling. Dette er sesongavslutning, nye episoder kommer når vi får spilt dem inn.Jingle: Mattias Jahr

En litt mer lettbeint episode der vi snakker om tråløs kommunikasjon og et tema som Frank liker veldig godt: Nordlys. Vi tar også en debrief av Stines 40-årsdag. Med Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær. Jingle: Mattias Jahr

Det er mye frykt knyttet til radioaktiv stråling. Hvor mye er reelt og hvor mye er overdrevet. Vi snakker om Marie Curie, radon, Hiroshima og Tsjernobyl og prøver å møte frykt med noen harde tall. Denne episoden ble lagt ut under tittelen "Er radioaktiv stråling farlig?" Men så viste det seg at lyden som ble lagt ut var den samme som en tidligere episode. Så vi legger den ut på nytt under ny tittel, slik at du ikke går glipp av denne. Dette var en god episode! I studio: Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haugerud. Jingle: Mattias Jahr

Radioaktiv stråling er stråling fra atomkjernen. Det er tre typer alfa, beta og gamma. Vi snakker om isotoper, omdaning av atomkjernen, fisjon og halveringstid. I studio: Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haugerud. Jingle: Mattias Jahr.

I denne episoden tar Frank Humlekjær, Stine Haugerud og Yngve Vindal for seg lys fra atomet. Atomer sender ut lys når elektroner skifter energinivå. Det er det som skjer i nordlys og lysstoffrør. Men hvordan fungerer dette egentlig?Vi dykker ned i hvordan elektroner i et atom kan hoppe mellom energinivåer, og hvordan denne prosessen skaper lys med presise bølgelengder. Når elektroner faller tilbake til lavere energinivåer, avgis lys som et emisjonsspekter – et unikt fingeravtrykk for hvert grunnstoff. Dette er grunnen til at natriumlamper lyser gult, mens neonrør gir en rød glød.Samtidig kan atomer absorbere lys med bestemte bølgelengder, noe som skaper mørke linjer i et ellers kontinuerlig spekter. Dette kalles et absorbsjonsspekter og er nøkkelen til å forstå sammensetningen av alt fra stjerner til gasser i atmosfæren.Hvorfor er dette viktig? Fordi det hjelper oss å analysere universet. Ved å studere lyset fra fjerne stjerner og galakser, kan vi bestemme hvilke grunnstoffer de inneholder – uten å måtte reise dit.Jingle: Mattias Jahr

Her kommer en bonusepisode fra UiAs podcast Grunnstoffene. Med Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef), Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen) og gjest Yngve Vindal (vert i Naturfagboka)Hva har lysrør, romfart, Supermann og selve definisjonen av meteren til felles?I denne episoden av Grunnstoffene dykker vi ned i den diskrete, men overraskende viktige edelgassen krypton. Med god hjelp av Yngve Vindal fra den synergistiske podcasten Naturfagboka, snakker vi om oppdagelsen på slutten av 1800-tallet, hvorfor krypton lenge ble regnet som fullstendig ureaktivt, og hvordan det likevel klarte å danne forbindelsen KrF₂ – en kjemisk sensasjon som ikke burde vært mulig.Vi ser også på kryptons rolle i moderne teknologi, fra energieffektive vinduer og lasere til ionemotorene som holder Starlink-satellitter på plass i bane. Underveis tar vi også turen inn i populærkulturen: planeten Krypton, kryptonianerne og den beryktede kryptonitten.Du finner også episoden publisert som video på vår youtube kanal.

Det elektromagnetiske spekteret strekker seg fra radiobølger med lav energi til gammastråling med høy energi. Det er vanlig å klassifisere elektromagnetisk stråling i sju deler: Radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling, synlig lys, UV-stråler, rønten og gamma. I denne epsioden tar vi for oss alle en for en.

Vi er nå på kapittel 4 bølger og stråling. Da jeg jobbet som lærer var det et spørsmål som alltid kom opp før eller siden: Er det elektromagnetisk stråling eller elektromagnetiske bølger? Når dette spørsmålet kom, ble jeg alltid i villrede: Hvor nøye skal jeg ta dette? Dette rører nemlig borti ett av de største spørsmålene som vitenskapen har balt med de siste 300 årene og som vi ennå ikke har noe fullgodt svar på: Hva er lys?Stråling er flere partikler i bevegelse. I episoden som kommer vil vi bruke begrepene stråler og partikler om hverandre. Bølger gikk vi gjennom i forrige episode.Siden den mest kjente formen for elektromagnetisk stråling er synlig lys, kan hele spørsmålet kokes ned til: Hva er lys, bølger eller partikler?Etter å ha blitt overrumplet av dette spørsmålet noen ganger, fant jeg ut at jeg var nødt til å gi elevene en ordentlig forklaring og la elevene få et lynkurs i vitenskapshistorien på dette feltet. Dette er noe jeg føler har fungert veldig bra i klasserommet og som jeg nå vil prøve å teste på mine to vanskeligste elever: Stine og Frank. Håper du kan ha nytte av denne forklaringen på hvorfor vi bruker to begreper om samme fenomen: Elektromagnetisk strålig og elektromagnetiske bølger. Kos deg!

Nytt kapittel og ny sesong. Denne sesongen handler om bølger og elektromagnetisk stråling. Denne episoden handler om bølger og bølgefenomener. Bølger brer seg gjennom vann, luft og alle mulige væsker. Vi har bølgelengder, frekvens og amplitude (bølgehøyder). Vi snakker om interferense, brytning og bøyning av bølger. I studio: Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haugerud. Jingle: Mattias Jahr

Hva er best, helse eller livsstil? Vi vaser om helse og livsstil og får inn noen faglige bemerkninger også. Sesongavslutning! Vi gjør oss ferdige med kapittelet om helse og ernæring.I studio: Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær. Jingle: Mattias Jahr

Maarten van der Eynden som jobber med bærekraft for Nye Veier kommer på besøk. Maarten har jobbet med bærekraft flere steder og er utdanning innenfor økologi. Vi lærer om hvorfor vi burde spise mindre kjøtt, fordeler og ulemper med oppdretsfisk, matsvinn og hvilke problemstillinger vi står ovenfor hvis vi skal spise bærekraftig.

Energi er evnen til å utføre arbeid og måles i joule eller kalorier. Energien forbrennes i cellene våre. I denne episoden snakker Yngve Vindal og Stine Haugerud om det som også kalles metabolisme. Jingle: Mattias Jahr

Fordøyelsessystemet starter i munnen og beveger seg gjennom spiserøret, magesekken, ned i tynntarmen og videre til tykktarmen og endetarmen. Vi tar deg med på reisen og nedbryting av næringstoffene. Med Stine Haugerud, Frank Humlekjær og Yngve Vindal. Jingle: Mattias Jahr

Vitaminer er et forvirrende tema, mange bokstaver fra alfabetet som A, B, C, D, E og ... K. Hvor ble det av F, G og H? I tillegg finnes det 8 forskjellige B-vitaminer: B1, B2, B3, B4, B5, B6, B7, B9(?) og B12(???!!!!) Her er det mye kaos som har frustrert mange lærere og elever. Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haugerud snakker om kaoset, slik at du ikke trenger å føle deg så ensom. Dessuten introduserer vi en effektmaskin (muligens for første og siste gang). Jingle: Mattias Jahr

Proteiner er det gøyeste næringstoffet. Det er fordi det er så vanvittig allsidig og er med på alt som skjer i kroppen. Vi snakker hormoner, enzymer, imunforsvaret ++ Veldig allsidig, selv om alle er bygget opp av aminosyrer. Hva slags kosthold gir proteiner og hvorfor er det livsviktig. I studio: Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær. Jingle: Mattias Jahr

Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haurgerud snakker om næringstoffet som mange har et problematisk forhold til. Men er det så problematisk? Er det sunt eller er det ikke sunt? Og hva betyr sunt? Kan vi egentlig vite om noe er sunt eller ikke? Jingle Mattias Jahr.

Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haugerud er klare etter en lang sommerferie og snakker om karbohydrater. Hva det er, hvordan det er bygd opp, hvorfor vi trenger det og hvorfor vi ikke trenger det. Vi innleder kapittelet om helse og ernæring, eller heimkunnsap som vi liker å kalle det. Jingle: Mattias Jahr

Vi snakker om kjemiske reaksjoner om ting som ruster og ting som smeller og om karbondioksid. Dessuten har vi en merkelig diskusjon om masse, vekt og kg som nesten forsturer stemningen. I studio er som vanlig: Stine Haugerud, Frank Humlekjær og Yngve Vindal. Jingle: Mattias Jahr

Yngve Vindal, Frank Humlekjær og Stine Haugerud snakker om kapittel 2.5 og 2.6 i Senit. Elektronparbindinger, ionebindinger, metallbinding, polare molekyler og løselighet. Hvis du ikke skjønte noe av det der, burde du absolutt høre på denne episoden. Vi forklarer det og har det kjempegøy! Jingle: Mattias Jahr

Ioner er elektrisk ladde atomer. Vi snakker om salt, syrer og baser, elektronegativitet, batteri, elektrolytter og sportsdrikker.

Vi snakker om det periodiske system. Hvordan er det bygget opp og hvordan ble det til. Gamle og nyoppdagede grunnstoffer. Med Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær. Jingle: Mattias Jahr

Vi snakker om atomet. Hvordan det er bygd opp og hvordan ble det oppdaget. Vi gjennomgår historien og retter velfortjent kritikk mot Demokrit. Vi snakker om hvorfor ting er ting når mesteparten ikke er ting. I stuido: Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær. Jingle: Mattias Jahr

Vi snakker om kapittel 1 i natufagboka. I dag er temaet forskning og naturvitenskap. Frank gir husmortips om hvordan få bort eggehvite fra klær, dårlig forskning, søtningstoffer i mat og naturfagforsøk som går galt. Med Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær. Jingle: Mattias Jahr

Yngve Vindal, Stine Haugerud og Frank Humlekjær har laget podcast. Vi tar for oss naturfagboka 1. klasse på videregående, delkapittel for delkapittel og lager show. Dette er innledningsepisoden der vi snakker om oss selv, naturfag og naturfagboka. Jingle: Mattias Jahr