Ness

Norge har 22.000 milliarder kroner i oljefondet – og problemet fremover kan bli at vi har mer penger enn vi har mennesker til å gjøre jobben. I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til en samtale om Norges kanskje mest undervurderte utfordring: mangel på arbeidskraft i møte med en enorm oljeformue og en kraftig eldrebølge. Andreassen mener Norge må tenke helt nytt. Vi kan bli nødt til å bruke langt mer utenlandsk arbeidskraft, kjøpe flere tjenester i utlandet – og kanskje til og med la norske pensjonister tilbringe alderdommen på cruise i stedet for på norske sykehjem. Samtalen handler også om hvorfor Andreassen mener Oslo-eliten ikke forstår hvordan mange nordmenn faktisk har det, hvorfor han tror Norges Bank ikke hever renten mer i år, den kommende nedkjølingen på Sør-Vestlandet – og hans radikale forslag om å bygge Nord-Norge-banen med kinesisk arbeidskraft. Og innimellom blir det både Iliaden, Odysseen, Trond Giske, Arbeiderpartiets fremtid og spørsmålet om hvorfor verdens rikeste land stadig oppfører seg som om pengene snart tar slutt. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den femte episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness flere av ukens store politiske og økonomiske spørsmål. Lurås går hardt ut mot Peter Frølichs syn på Ukraina-krigen og mener Høyre-politikeren undervurderer risikoen for at økt vestlig press på Russland kan føre til en eskaleringsspiral også mot Europa. Ness utfordrer Lurås og erkjenner at han selv tradisjonelt har ligget nærmere Frølichs syn på Putin. De diskuterer også de stigende lange rentene, USAs enorme statsgjeld og hvorfor utviklingen i obligasjonsmarkedet kan få langt større konsekvenser enn mange nordmenn er klar over. Ness peker samtidig på at Oljefondet i praksis er et stort veddemål på at amerikansk kapitalisme fortsetter å levere. Hvorfor eier ikke Oljefondet gull? Lurås stiller spørsmål ved at Norge har en svært stor eksponering mot aksjer og amerikanske teknologiselskaper, men ingen direkte gullbeholdning. Til slutt forsøker Ness å felle en dom i striden rundt Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt. Han mener kritikerne har rett i at Bech Holte ikke har dokumentert et særnorsk produktivitetsfall godt nok – men hevder samtidig at begge sider overser betydningen av den kraftige innvandringen til Norge. Og under det hele ligger det kanskje største norske problemet: Vi har penger, men mangler arbeidskraft. Lurås og Ness diskuterer byråkrati, innvandring, eldreomsorg, roboter – og hvorfor Oljefondet ikke kan trylle frem flere sykepleiere. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Odd Emil Ingebrigtsen er Høyre-ordfører i Bodø, tidligere fiskeri- og sjømatminister og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet. Da Høyre overtok i Bodø, var kommuneøkonomien under press. Ingebrigtsen og flertallet gikk løs på problemet ved blant annet å redusere bemanningen med 171 årsverk. Nå mener han staten bør gjøre noe av det samme – og anslår at tilsvarende kutt ville bety 9.000–10.000 færre statlige årsverk. I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen om hvordan Bodø snudde kommuneøkonomien, hvorfor han mener Norge bruker for mye arbeidskraft på byråkrati, og hvordan statlige regler kan gjøre selv enkle kommunale oppgaver unødvendig kompliserte. De snakker også om Høyres problemer nasjonalt. Ingebrigtsen mener partiet må bort fra det han kaller «trippelsjekk-Høyre» – en kultur der alt skal kontrolleres så grundig at partiet risikerer å bli for forsiktig. I tillegg diskuteres drivstoffavgifter, skatt, næringsliv, kraftmangel i Nord-Norge, Melkøya og hvordan teknologi kan gjøre eldreomsorgen mer effektiv. Kan erfaringene fra Bodø brukes på hele Norge? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samfunnsøkonom og tidligere svensk riksdagspolitiker Ali Esbati er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Esbati er en av bidragsyterne i For rikt for hvem?, boka som utfordrer flere av premissene i Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt. I samtalen tar han et kraftig oppgjør med forestillingen om at Norge uten videre bør «se til Sverige» for å kutte skatter, stramme inn velferdsordninger og redusere offentlig sektor. Hva skjedde egentlig etter de store svenske reformene på 1990- og 2000-tallet? Ble flere satt i arbeid – eller ble syke og uføre bare flyttet over i en annen statistikk? Esbati forteller også om konsekvensene av Sveriges omfattende friskolereform, og hvorfor han mener markedstenkningen har bidratt til større segregering i skolen. Ness utfordrer ham på «svenske tilstander», innvandring og gjengkriminalitet. Esbati erkjenner den dramatiske økningen i skytevåpenvold, men mener innvandring alene ikke forklarer utviklingen. Han peker også på økende ulikhet, svekket framtidstro og nedbyggingen av deler av den svenske velferdsstaten. Samtalen beveger seg videre til Esbatis egen historie som flyktning fra Iran, krigen og situasjonen i landet i dag, forskjellene og likhetene mellom Frp og Sverigedemokraterna, Teslas konflikt med svensk fagbevegelse – og hvorfor Esbati fortsatt mener Norge bør holde seg utenfor EU. En samtale om økonomi, velferd, kriminalitet, innvandring og hva Norge egentlig kan lære av Sverige. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jon Helgheim, leder av Stortingets justiskomité og FrP-politiker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Etter en opphetet debatt med Høyres Ola Svenneby spør Helgheim hva som har skjedd med Høyre. Han mener partiet er blitt mer opptatt av å moralisere over hvordan FrP snakker enn av å diskutere selve politikken. Samtalen handler også om hets, kommentarfelt, alternative medier og pressefrihet. Hvor går grensen mellom grov hets og legitimt politisk sinne? Skal kommentarfelt begrenses fordi noen går over streken? Og hva skjer dersom politikere begynner å avgjøre hvilke medier som fortjener pressestøtte? Helgheim mener all pressestøtte bør fjernes – men advarer kraftig mot å bruke ordningen selektivt mot medier politikere misliker. – Det er sånn man holder på i land langt borte med diktatorisk styresett, sier han. Ole Asbjørn Ness mener på sin side at kampen mot hets kan utvikle seg til en kamp mot alternative medier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Boka som har styrt norsk økonomidebatt i halvannet år, holder ikke vitenskapelig standard — som masteroppgave hadde den vippet mot stryk. Det sier mannen som faktisk sensurerer masteroppgaver i økonomisk historie. Og likevel: Flere av forslagene i den samme boka er han og medforfatteren helt med på. Hvordan henger det sammen? Øystein Olsen var sentralbanksjef fra 2011 til 2022 — og er i Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt» en av arkitektene bak det norske forfallet. Eivind Thomassen er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen har de skrevet «Vårt rike land», motboka som kom 6. august. I denne episoden legger de frem tiltalen mot den mest omdiskuterte norske økonomiboka på mange år. Hovedanklagen: Fortellingen om et særnorsk forfall etter 2013 finnes ikke i tallene. Produktivitetsveksten flatet ut i hele den rike verden, hevder de — norsk næringsliv følger Sverige og Danmark nesten til punkt og prikke. Og krona? Den falt ikke fordi sentralbanksjefen var slapp, mener Olsen, men fordi oljeprisen raste fra rundt 110 dollar fatet til under 30. Norge holdt renta på 1,5 prosent mens Sverige lå under null. Men så kommer innrømmelsen som overrasker: Olsen bekrefter selve mekanismen bak «konspirasjonsteorien». Når krona svekkes, blir staten rikere — målt i kroner. Landet blir det ikke. Ness gir seg ikke der. Han presser duoen på McKinsey-metoden — svartmal på dag én, selg medisinen på dag to — og på hullet begge leire deler: arbeidsinnvandringen etter 2004. Underveis: hvorfor Gerhardsen-tiden var gullalder, hvorfor Amazon ifølge Olsen er markedsmakt og ikke teknologi, og hva følelsen av en stagnert offentlig sektor har med Fremskrittspartiets 30 prosent å gjøre. Helt til slutt sendes en invitasjon som kan gi høstens største økonomiduell. Svaret hører du i episoden.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norske elever får bedre karakterer, men kunnskapsnivået faller. Hva har egentlig gått galt i norsk skole? Ole Asbjørn Ness får besøk av Martin Farstad Jenssen, lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Innlandet, til en omfattende samtale om en skole han mener er blitt styrt mer av gode intensjoner og ideologi enn av hva som faktisk virker. Jenssen går hardt ut mot det han kaller «progressiv pedagogikk» – en pedagogisk tenkning han mener bygger på et naivt syn på barn og mennesker. Han etterlyser mer kunnskap, øving, pugging, tydelige krav og reelle konsekvenser. Han mener også presset for å få flest mulig gjennom videregående har bidratt til karakterinflasjon og vitnemål som ikke alltid gjenspeiler elevenes faktiske ferdigheter. – Vi produserer falske vitnemål, sier Jenssen. Samtalen handler også om hvorfor elever som mangler grunnleggende ferdigheter likevel sendes videre i systemet, om de flinkeste elevene blir glemt, om skjermbruk og konsentrasjon, innvandringens betydning, lærernes arbeidsvilkår – og hvorfor Jenssen mener «Kompani Lauritzen» kan lære norsk skole noe om mestring. Kan norsk skole reddes? Og er et pedagogisk paradigmeskifte allerede på vei?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Document-journalist Espen Teigen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om ytringsfrihet, mediemakt, innvandring, Arbeiderpartiet – og fremveksten av alternative medier. Teigen går kraftig i rette med AUF-leder Gaute Skjervøs kritikk av Document og mener deler av venstresiden ikke lenger nøyer seg med å argumentere mot sine politiske motstandere. – Vi kan fint leve med at de mener de tingene de mener. Men de vil knuse oss, sier Teigen. Han forteller også om tiden som journalist i Nettavisen – og om ett tema han holdt seg helt unna: – Jeg skrev aldri om innvandring i Nettavisen. Aldri. Teigen og Ness diskuterer samtidig hvorfor podkaster, alternative medier og korte videoer har fått stadig større gjennomslag. Teigen mener etablerte politiske og mediale miljøer har undervurdert utviklingen – og nå reagerer når videoer fra alternative medier når hundretusener av mennesker. I samtalen diskuteres blant annet: • Gaute Skjervøs oppgjør med Document• Hvem som har ansvaret for hets i kommentarfelt• Hvor grensene går mellom provokasjon og legitim politisk debatt• Teigens erfaringer som høyreorientert journalist i Nettavisen• Hvorfor alternative medier og podkaster vokser• Overgangen fra tekst til video• Innvandring og integrering• Hvorfor Teigen mener Arbeiderpartiet har fjernet seg fra arbeiderklassen• Polarisering, ytringsfrihet og toleranse for politisk uenighetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer dersom oljen fra Persiabukta ikke kommer tilbake i markedet som normalt? Og er nordmenn blitt altfor vant til at renter skal være lave? Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om økonomi, geopolitikk og norsk politikk. Andreassen advarer om at verden kan stå overfor et historisk tilbudssjokk dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet forblir sterkt redusert. I et slikt scenario mener han oljeprisen kan måtte langt over 200 dollar fatet for å presse verdens forbruk tilstrekkelig ned. Han mener også at boligeiere og bedrifter bør være forsiktige med å basere økonomien på at rentene snart skal tilbake til nivåene vi ble vant til etter finanskrisen. De ekstremt lave rentene kan ha vært unntaket – ikke normalen. I samtalen diskuteres også: – Hvem tiden arbeider for i konflikten mellom USA og Iran– Hvorfor finansmarkedene fortsatt virker så rolige– Hvorfor Andreassen tror mer på rentemarkedet enn Norges Bank– Martin Bech Holtes kritikk av norsk økonomi– Om «beredskap» er i ferd med å bli et nytt argument for offentlig pengebruk– Norsk selvforsyning i en virkelig krise– Nord-Norgebanen og forsvarsberedskap– Statsbudsjettet, skatter og offentlige utgifter– Hvorfor Andreassen forsvarer både norske politikere og Arendalsuka mot deler av kritikken En lang og innholdsrik samtale om en verdensøkonomi der risikoen er stor – samtidig som markedene tilsynelatende tar det hele med bemerkelsesverdig ro.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I fjerde episode av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness til en ny gjennomgang av uka som har gått – fra Arendalsuka og norsk politikk til kunstig intelligens og en stadig mer urolig verden. Ness kommer rett fra Arendalsuka og mener et tydelig skifte har funnet sted: Den grønne bølgen med batterier, hydrogen, vind og sol er nesten borte. Nå er det «beredskap» alle vil snakke om. De to tar også et kraftig oppgjør med partilederdebattene. Ness holdt bare ut i 15 minutter og kaller formatet en «stupid måte å debattere politikk på». Lurås spør om TV-debattene egentlig måler den typen kompetanse Norge trenger hos sine politiske ledere – og hva mediene egentlig skal med alle kommentatorene som umiddelbart skal kåre vinnere og tapere. Deretter går samtalen over i kunstig intelligens. Hva skjer med universitetene når studentene har tilgang til AI som på mange områder kan gi bedre svar enn foreleseren? Hva skjer med journalistutdanningene, de første jobbene i arbeidslivet og store organisasjoner som NRK? Og kan unge mennesker egentlig håpe at politikerne skal regulere AI-revolusjonen bort? Til slutt diskuteres den utenrikspolitiske situasjonen. Krigen i Ukraina fortsetter å eskalere, konflikten mellom USA og Iran er langt fra over, og Lurås mener det ikke lenger er urimelig å stille spørsmålet om verden beveger seg i retning av en langt større krig. I episoden:– Arendalsuka og den forsvunne grønne bølgen– Beredskap som det nye politiske honnørordet– Hvorfor partilederdebattene forflater politikken– Kommentatorene og de etablerte mediene– AI, universiteter og arbeidsplasser– Kan AI gjøre professoren overflødig?– Ukraina, Iran og «evige kriger»– Er faren for en tredje verdenskrig reell?– Pressestøtte, alternative medier og ytringsfrihet Lurås & Ness er podkasten der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, medier, økonomi, teknologi og geopolitikk – uten å være bundet av de vanlige TV-formatene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FrP-nestleder Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om alternative medier, ytringsfrihet, Trump, Kina og Norges rolle i en stadig mer urolig verden. Solvik-Olsen reagerer kraftig på angrepene mot alternative medier og på forsøk på å definere enkelte aktører ut av journalistikken. – Jeg synes det er desperat, sier han. Han understreker samtidig at han selv kan være sterkt uenig i både vinklinger og journalistikk – også i medier på høyresiden. Men svaret kan ikke være å forsøke å frata motstanderne legitimitet. – Argumenter må møtes med argumenter. Samtalen beveger seg videre til USA og Donald Trump. Solvik-Olsen mener Trump har autoritære trekk og forsøker å styre USA omtrent som han tidligere styrte sine selskaper – men avviser karakteristikken av ham som fascist. De diskuterer også Kina og den teknologiske maktkampen. Solvik-Olsen mener verden allerede befinner seg i en ny kald krig, der teknologi, energi og kontroll over kritisk infrastruktur blir stadig viktigere. Og Norge? Solvik-Olsen mener vi fortsatt ikke fullt ut har forstått vår egen strategiske betydning som energinasjon. Mot slutten diskuterer Ness og Solvik-Olsen også ekstremisme, politisk aktivisme og hvorfor Solvik-Olsen mener vi bør slutte å dele ekstremisme inn i «høyre» og «venstre».See omnystudio.com/listener for privacy information.

Religionsviter Anne Kalvig og samtidskunstner Tonje Gjevjon er gjester hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om kjønn, religion, makt og ytringsfrihet. Kalvig har i flere år argumentert for at forestillingen om kjønnsidentitet ikke bare er en politisk ideologi, men har karakter av et religiøst trossystem. I podkasten forklarer hun hvorfor hun mener begrepet kjønnsidentitet bygger på metafysiske forestillinger – og hvorfor hun mener det blir problematisk når disse forestillingene tas inn i lovverk, skole og offentlige institusjoner. Gjevjon og Kalvig diskuterer også hva som skjer med dem som nekter å akseptere premissene. Begge forteller om kanselleringer, kampanjer og profesjonelle konsekvenser etter at de begynte å kritisere rådende forestillinger om kjønn. Kalvig forteller at hun til slutt forlot professorstillingen ved Universitetet i Stavanger, mens Gjevjon sier kontroversene har rammet henne hardt som kunstner. Kalvig trekker paralleller til religionens kjettere og frafalne og mener «no debate»-holdningen er særlig avslørende: Hvis et standpunkt ikke kan diskuteres, spør hun, handler det da fortsatt om politikk og vitenskap – eller om tro? Samtalen kommer også inn på biologisk kjønn, Pride, Den norske kirke, transhumanisme, akademisk frihet og hvordan kjønnsidentitet har fått plass i norsk lovgivning. Kalvig forteller dessuten om en helt fersk hendelse: Hun var invitert til å holde foredrag på en KORUS-fagsamling for rundt 130 ansatte i september, men ble avinvitert etter at programmet ble offentliggjort og det kom «reaksjoner» på hennes deltakelse. Hun sier hun fortsatt ikke vet hvem som reagerte eller hva den konkrete begrunnelsen var. En direkte og tidvis svært konfronterende samtale om hva som er sant, hva man kan tro – og hva staten kan kreve at andre skal tro.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn blitt altfor sikre på at bolig alltid er en god investering? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, til en samtale om boligmarkedet, renter og norsk økonomi. Knudsen mener de siste 30 årene har gitt nordmenn en erfaring som ikke nødvendigvis kan brukes som fasit for fremtiden. Siden begynnelsen av 1990-tallet har boligprisene stort sett gått én vei, men historisk har boligmarkedet også vært preget av lange perioder med stagnasjon og kraftige fall. Nå mener han flere av drivkreftene bak boligprisveksten er i ferd med å endre seg. Befolkningsveksten kan bli betydelig lavere enn de siste 25 årene. Rentene kan bli liggende høyere enn nordmenn ble vant til etter finanskrisen. Samtidig er forskjellene mellom lokale boligmarkeder enorme. Mens Oslo har langt flere boliger til salgs enn normalt, er situasjonen nærmest motsatt i Stavanger og Bergen. Knudsen advarer også boligkjøpere mot å makse lånet bare fordi banken sier ja, og mener foreldre bør regne nøye på om det faktisk lønner seg å kjøpe bolig til barn som studerer – eller om de rett og slett bør leie. I episoden snakker de blant annet om: – Hvorfor boligprisene ikke nødvendigvis skal fortsette å stige som før– Hva lavere befolkningsvekst kan bety for boligmarkedet– Hvorfor Oslo og Stavanger nå utvikler seg svært forskjellig– Om Norge egentlig har boligmangel– Hvorfor lav boligbygging ikke automatisk betyr kraftig prisvekst– Risikoen ved å makse boliglånet– Om foreldre bør kjøpe bolig til barna– Hvor rentene kan være på vei– Hvorfor nasjonale boligpristall kan være misvisende– Norsk skatte- og velferdspolitikk Se hele samtalen med Kyrre M. Knudsen og Ole Asbjørn Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva visste norske myndigheter om Telenors overvåkningsutstyr i Myanmar – og hvorfor ble det ikke grepet inn? I denne episoden er gründer og forfatter Nicolai Prydz tilbake hos Ole Asbjørn Ness. Denne gangen har han med seg Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og en av Norges mest erfarne menneskerettighetsjurister. Samtalen handler om Telenors virksomhet i Myanmar før og etter militærkuppet i 2021, og særlig det såkalte Lawful Interception Gateway-systemet – teknologi som kan brukes til omfattende overvåkning av befolkningen. Prydz hevder at sentrale norske myndighetspersoner satt med kritisk informasjon om Telenors overvåkningsutstyr og situasjonen i Myanmar. Han viser blant annet til en innsideliste der daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide sto oppført, og sier informasjonen senere ble eskalert til daværende statsminister Erna Solberg. Greve mener bildet som nå tegner seg er alvorlig. – Noen har fått hele bildet, noen har fått deler av bildet. Alle skulle ha agert, sier hun. Hun forklarer hvorfor overvåkningsteknologi som kan brukes lovlig i et demokrati blir et farlig undertrykkelsesverktøy når domstolskontroll og andre rettssikkerhetsgarantier mangler. Greve utelukker heller ikke at personer i ytterste konsekvens kan bli stilt personlig til ansvar, men understreker at dette må prøves juridisk. Hun er samtidig klar på ett punkt: – Denne saken må etterforskes. I samtalen diskuteres også: – Hva Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg visste– Telenors overvåkningssystem i Myanmar– Påstandene om testing mot militærets overvåkningssentre– Tortur, arrestasjoner og represalier mot regimekritikere– Norske myndigheters ansvar– Mulig personlig juridisk ansvar– PSTs behandling av saken– Hvorfor ofre og etterlatte selv må kjempe for oppreisning– Jonas Gahr Støre og dagens regjerings håndtering– Norske mediers manglende interesse for saken Til slutt oppsummerer Greve hva hun ønsker: – Jeg vil vite sannheten om det som har passert i forhold til Telenor, i forhold til folket i Myanmar, og hva norske myndigheter og norske bedriftsledere har gjort i den sammenheng. Tilsvar fra Ine Eriksen Søreide mottatt per epost iNyheter: "Myanmar og landets befolkning ble utsatt for et dramatisk militærkupp i 2021. Som utenriksminister fordømte jeg militærkuppet på det sterkeste og Norge stoppet stat-til-stat samarbeidet som følge av kuppet. Kuppet førte til en kaotisk og svært alvorlig situasjon, også for Telenor som hadde virksomhet i landet. Vi henviser ellers til Nærings- og fiskeridepartementet."See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdens mektigste militærmakt gikk til krig for å tvinge Hormuzstredet opp. Fem måneder senere forhandles gjenåpningen frem av Iran og Oman — mens USA blir orientert fra sidelinjen. Lekkasjene fra Pentagon forteller hvorfor. I tredje episode av Lurås & Ness legger Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter med fortid som analytiker i E-tjenesten, og Ole Asbjørn Ness frem tallene Trump har lovet å fengsle kildene bak: «praktisk talt alle» langtrekkende presisjonsmissiler av typene ATACMS og PrSM er brukt, nær halve Tomahawk-lageret, to av tre Patriot-raketter. Gjenoppbyggingen tar år. Lurås trekker slutningen få tør si høyt: USA går inn i atomforhandlingene med Iran med bare gulrøtter. Kjeppene er skutt opp. Ness er dypt uenig — og svarer i rollen som presidentens rådgiver, med George S. Patton på engelsk. Samme uke fant tysk politi en drone med sprengladning ved et ukrainsk lastefly i Leipzig. Detonatoren sviktet. Og amerikansk etterretning flyttet vinduet for et russisk angrep mot NATO frem: det åpner alt i høst. Lurås setter ord på paradokset ingen politiker vil ta i: jo bedre det går for Ukraina, desto farligere blir det for oss. Hjemme la regjeringen frem kraftpakken som skal halvere byggetiden for strømnett og gi mer vindkraft på land. Statsforvalteren fratas innsigelsesretten — staten skal ikke lenger kunne klage på staten — og kommunene får si nei først når utredningen er ferdig og eiendomsverdiene alt har falt, slik Ness leser den. Hans motfortelling: kutt utenlandskablene, la datasentrene betale sin egen kraft, gjør Norge til verdens datasenterhovedstad. I stedet, bemerker han, gleder digitaliseringsministeren seg til vindmøller på taket av regjeringskvartalet. Underveis: gullsmeden som averterer billig gull til prisen over gata, hvorfor det er lettere å lage kula enn kula som skal skyte den ned, og dieselbrølet Ness velger å omfavne. Til slutt ryker de uklar om selve opprustningen. Lurås inntar en posisjon han vet vil kalles naiv. Ness svarer med Patton. Og helt på tampen: hva en spurv gjør når tranene begynner å danse. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, mener kjernekraftdebatten i Norge er i ferd med å snu. I samtale med Ole Asbjørn Ness går han hardt ut mot Kjernekraftutvalgets vurderinger av kostnader, tidsbruk og norsk kompetanse. Hesthammer mener utvalgets anslag for små modulære reaktorer er for høye, og viser blant annet til det pågående SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Han stiller også spørsmål ved hvorfor utvalget opererer med en langt lengre tidslinje for norsk kjernekraft enn Det internasjonale atomenergibyråets tidslinje for land som starter helt fra bunnen av.– Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat, sier Hesthammer. Han peker på at Norge allerede har atomenergilovgivning, strålevernmyndigheter, erfaring fra fire forskningsreaktorer og institusjoner med nukleær kompetanse. Norge starter derfor ikke fra null, mener han. I podkasten snakker Hesthammer og Ness også om: • hvorfor finansieringskostnader kan gjøre kjernekraftprosjekter ekstremt dyre• hvordan serieproduksjon av SMR-er kan presse kostnadene ned• hvorfor Kina bygger både vind, sol og store mengder kjernekraft• kjernekraftens rolle i Sverige, Finland, Storbritannia og Canada• datasentrenes enorme fremtidige kraftbehov• hvorfor Hesthammer tror AI-revolusjonen vil presse frem mer stabil kraftproduksjon• Norsk Kjernekrafts plan om å levere lokal kjernekraft direkte til industri• og hvorfor han nå mener spørsmålet ikke lenger er om Norge får kjernekraft, men hvor raskt det skjer. – Kjernekraft kommer. Spørsmålet er hvor lang tid vi velger å bruke på å la det komme, sier Hesthammer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når en bedriftseier må betale formuesskatt på verdier som er bundet i aksjer, fabrikker og produksjonsutstyr – samtidig som selskapet taper penger og permitterer ansatte? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Eirik Furuseth, gründer og forvalter i Finansco. De bruker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres eierskap i møbelprodusenten Vestre som utgangspunkt for en diskusjon om formuesskatt, utbytte, norsk eierskap og statlig næringspolitikk. Furuseth mener Vestre-konsernet viser hvorfor det er misvisende å omtale formuesskatten som en skatt som bare rammer personen bak selskapet. Når eierens formue er bundet i bedriften, kan penger måtte tas ut som utbytte for å betale skatten – også i perioder der selskapet trenger kapital. Han diskuterer også: – hvorfor norske eiere stilles dårligere enn utenlandske eiere– hvordan utbytteskatt øker beløpet som må tas ut av selskapet– Vestre-konsernets økonomiske utfordringer– permitteringer, valutatap og eksportproblemer– The Plus og statens rolle i næringslivet– formuesskatt og utflyttingsskatt– hvorfor han mener Norge trenger konkurransedyktige rammevilkår fremfor politisk utvalgte subsidier Furuseth understreker at formuesskatten alene ikke er årsaken til problemene i Vestre-konsernet, men mener skatten gjør en allerede krevende situasjon vanskeligere. Vestre AS’ imøtegåelse: Vestre AS opplyser at The Plus var en investering på rundt 350 millioner kroner. Om lag 35 millioner kroner, cirka ti prosent, kom som tilskudd fra Innovasjon Norge og Enova. Resten ble ifølge selskapet finansiert med oppspart egenkapital og ordinær bankfinansiering. Selskapet opplyser også at utbyttet som ble besluttet i 2025, bygget på resultatet for 2024, som var et godt år. Utbyttet ble besluttet på grunnlag av foregående års regnskap og den informasjonen som forelå på beslutningstidspunktet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Arendalsuka en åpen demokratisk møteplass – eller en konformitetsfestival for mennesker som allerede befinner seg på innsiden av makten? Ole Asbjørn Ness møter PR-veteran Hans Geelmuyden og tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til en samtale om lobbyisme, politisk påvirkning og det norske korporative systemet. Geelmuyden mener Arendalsuka har verdi som møteplass, men etterlyser flere utsideblikk og hardere meningsbrytning. – Jeg har aldri vært med på en ubehagelig diskusjon i Arendal. Det er ganske klamt, sier han. Tonning Riise forsvarer lobbyistenes rolle. Politikere og embetsverk kan ikke kjenne alle konsekvensene av reguleringene de vedtar, og er derfor avhengige av informasjon fra næringsliv, fagforeninger og organisasjoner. – Lobbyister har jo ingen makt. Da hadde de brukt tiden sin på alt annet enn å lobbyere, sier han. Samtalen handler også om: – hvorfor Arendalsuka samler samfunnets innsidere– om lobbyister tilfører kunnskap eller forsterker politiske motebølger– hvordan klima- og energipolitikken ble preget av gruppetenkning– hvorfor statseide selskapers påvirkning kan skape samrøre– ekspolitikere som går over til PR-bransjen– NHOs kamp for subsidier til næringslivet– hvorfor politikk handler like mye om følelser, makt og status som om fakta Geelmuyden går også kraftig ut mot næringslivsorganisasjoner som søker stadig mer statlig støtte: – Dette er det korporative helvete i et nøtteskall. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er et av verdens rikeste, frieste og mest tillitsfulle samfunn. Men har oljerikdommen også gjort staten mindre opptatt av hva ting faktisk koster? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Civita-leder Kristin Clemet til en samtale om den norske og nordiske modellen – og om hvorfor suksessen ikke kan tas for gitt. Clemet mener Norge bruker langt mer offentlige penger enn våre nordiske naboland, uten at skolene, sykehusene, jernbanen, forsvaret eller byråkratiet nødvendigvis fungerer tilsvarende bedre. Tilgangen på oljepenger kan ha gjort oss mindre villige til å prioritere, effektivisere og stille spørsmål ved hvordan ressursene brukes. Samtalen handler også om: – hvorfor den nordiske modellen bygger på både markedsøkonomi og velferdsstat– hvordan Norge kjørte seg fast i reguleringer og subsidier på 1970-tallet– reformene under Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland– hvorfor Clemet mener Arbeiderpartiets rolle i liberaliseringen er undervurdert– formuesskatt, eierflukt og virksomheter som gradvis flytter etter eierne– hvorfor Norge sakker akterut på innovativt entreprenørskap– om offentlig sektor har fått et produktivitetsproblem– hvorfor mer penger ikke automatisk gir bedre skole og helsevesen– om Norge står foran stagnasjon dersom kursen ikke endres Clemet omtaler den nordiske samfunnsmodellen som «en modell med fem unntak»: Landene har mye felles, men Danmark og Sverige har på flere områder valgt andre løsninger enn Norge. Hun er bekymret for at norske politikere har vent seg til å møte nesten ethvert problem med nye bevilgninger. – Vi har ikke tenkt så mye på hva det koster. Vi har bare bevilget til det ene etter det andre, sier Clemet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hormuz har vært stengt i månedsvis. USA og Israel har bombet Iran. Og oljeprisen? Den vaker rundt 80–90 dollar — og mannen som kjenner verdens energimarkeder bedre enn de fleste, tror den skal videre ned. Jarand Rystad — gründer og sjef for Rystad Energy, og ifølge Financial Times en av bransjens mest siterte oljeanalytikere — har fra Oslo bygget opp et av verdens ledende uavhengige analysehus for energi. I denne episoden forklarer han hvorfor krisen alle ventet på, aldri kom. Og hvorfor selv full krig mellom Iran og USA neppe utløser den. Svaret ligger i tallene. Kina kuttet oljeimporten fra tolv til åtte millioner fat om dagen ved å tære på rekordfulle lagre — og to av tre nye biler i landet er nå elektriske. Da våpenhvilen kom, fosset oljen ut som ketchup av flasken: nærmere tjue millioner fat om dagen fra ferdiglastede tankskip. Og bak Hormuz bygges bakdørene — rørledninger til Rødehavet og Fujairah som ifølge Rystad vil gjøre frykten for stredet borte innen ti år. Iran bruker altså sitt sterkeste kort på en måte som gjør kortet verdiløst. Men Rystad friskmelder ikke alt. Lave europeiske gasslagre og lav magasinfylling i norsk vannkraft kan gi press på strømprisen i vinter. Likevel står kontinentet langt bedre rustet enn i 2022 — Europa har, med Rystads formulering, «druknet i elektroner». Og på spørsmålet om hva som skjer hvis Putin kutter de norske gassrørledningene, kommer et svar om synkedroner og reparasjonstid — og om terskelen som skiller sabotasje fra total krig. Til slutt: worst case. Varig stengt Hormuz, oljepris mot 200 dollar. Selv da, mener Rystad, klarer verden seg. For bak alt sammen lurer det få snakker om: et rekordstort oljeoverskudd i 2027 og 2028. Energikrisen er avlyst. Spørsmålet er hvem som har mest å tape på det.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bør Norge slutte å belære stormakter om demokrati og menneskerettigheter? Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita og statsviter, mener norsk utenrikspolitikk fortsatt er preget av tiden da USA og Vesten dominerte verden. Nå vokser Kina, India, Russland og andre makter frem, og Norge må i større grad tenke strategisk og ivareta egne interesser. I samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Hougen blant annet: – hvorfor norsk verdimisjonering kan virke mot sin hensikt– hvorfor India er for viktig til å bli behandlet som et bistandsland– faren for å skyve India nærmere Kina og Russland– Norges normaliseringsavtale med Kina– om norsk utenrikspolitikk egentlig er prinsippfast– Europas avhengighet av USA– hvorfor demokrati ikke kan eksporteres som en ferdig pakke– om Vesten er blitt mer opptatt av Pride og identitetspolitikk enn av grunnleggende demokratiske rettigheter– hvorfor ytringsfrihet kan være viktigere enn raske demokratiske valg Hougen mener Norge ikke skal oppgi troen på demokrati, rettsstat og individuelle rettigheter. Men han advarer mot å tro at en liten stat kan kjefte stormakter til å bli mer vestlige. – Vi må være mye klokere i tilnærmingen, sier han. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn et utdatert bilde av amerikansk politikk? Kristian Tonning Riise, tidligere leder i Unge Høyre og norsk-amerikaner med sterk interesse for amerikansk politikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Tonning Riise mener mange norske politikere og kommentatorer fortsatt betrakter Det demokratiske partiet gjennom et politisk kart fra Bill Clintons tid. Samtidig har en radikal venstrefløy fått stadig større innflytelse gjennom Bernie Sanders, Alexandria Ocasio-Cortez, Democratic Socialists of America og New York-ordfører Zohran Mamdani. I samtalen diskuterer Ness og Tonning Riise hvordan Occupy Wall Street og Bernie Sanders endret strategien til den amerikanske venstresiden, hvorfor primærvalgene trekker kandidatene mot ytterkantene, og om AOC kan bli venstresidens svar på Donald Trump. De snakker også om: – økonomiske forskjeller og sosial mobilitet i USA– amerikansk innovasjonskraft og Europas reguleringsiver– Mamdanis sosialistiske program og Israel-holdninger– om Donald Trump er fascist eller autoritær– hvordan amerikansk identitetspolitikk importeres til Norge– hva det vil bety for Europa dersom det amerikanske prosjektet svekkes – En del politikere og kommentatorer i Norge trenger å oppdatere det amerikanske politiske kartet, sier Tonning Riise. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I andre episode av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en verden der flere konflikter ser ut til å bevege seg inn i farlige eskaleringsspiraler. Iran holder fast på kontrollen over Hormuz, oljeprisene stiger, og USA står overfor vanskelige valg. Har Donald Trump de militære og politiske kortene som kreves for å tvinge Iran til å gi seg – eller er det Washington som etter hvert vil bli mest desperat? Deretter går samtalen til Ukraina. Lurås mener Vesten allerede i praksis er i krig med Russland, og advarer om at angrep mot europeisk infrastruktur kan komme tidligere enn mange tror. Norge har svært begrenset beskyttelse mot ballistiske missiler. Ness mener derimot at et russisk angrep på NATO ville være strategisk selvmord, og at mer opprustning gjør krigen mindre sannsynlig. De diskuterer også terror mot Pride, islam og homofili, integrering og den raske demografiske endringen i Norge. Ness lanserer et konkret forslag: Norge bør stanse all innvandring fra islamske land i tre stortingsperioder – tolv år – og bruke tiden på å integrere dem som allerede er her. Lurås støtter hovedideen, men begge advarer samtidig mot å gjøre alle muslimer ansvarlige for ekstremistenes handlinger. Til slutt retter de et kraftig angrep mot norsk offentlighet. Hvorfor sier så få akademikere, journalister og mennesker i trygge maktposisjoner det de faktisk mener? Har Norge fått en elite som først og fremst kjennetegnes av posisjon, konformitet og gode inntekter – snarere enn kunnskap og mot? Lurås og Ness er enige om mye, men langt fra alt. Temaer i episoden: 00:00 Iran, Hormuz og faren for en ny amerikansk eskalering13:20 Ukraina-krigen og en stadig farligere våpenkappløp17:30 Kan krigen spre seg til Norge og Europa?27:10 – Vi er allerede i krig med Russland33:10 Hvor og når kan Russland eskalere?37:40 Pride-terror, islam og homofili43:00 Innvandring og den demografiske utviklingen54:30 Ness foreslår tolv års innvandringsstopp1:02:00 Hva skjer dersom majoritetskulturen svekkes?1:14:30 Kritikken av norsk offentlighet og elite Abonner på kanalen, del episoden og skriv gjerne i kommentarfeltet hvem av dem du mener har den sterkeste analysen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Fremskrittspartiets Jon Helgheim til en samtale om vold i nære relasjoner, kriminalitet, utvisning og myndighetenes ansvar for å beskytte utsatte kvinner.  Utgangspunktet er den alvorlige saken der en kvinne ble drept etter at hennes kjæreste, som ifølge omtalen hadde en omfattende voldshistorikk, ble siktet for drapet. Hvordan kan personer med kjent voldshistorikk fortsatt gå fritt? Hvorfor blir mennesker som er vedtatt utvist, likevel værende i Norge? Og har hensynet til menneskerettigheter og gjerningspersoners vern fått større vekt enn sikkerheten til potensielle ofre? Ness og Helgheim diskuterer politiets risikovurderinger, vold i nære relasjoner, utvisningspolitikk, internasjonale konvensjoner og hvilket handlingsrom norske politikere faktisk har. Helgheim argumenterer for strengere reaksjoner og en omfattende reform av systemet, mens Ness utfordrer både politikere, jurister og advokatbransjen på hvem dagens regelverk egentlig beskytter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Linda Noor, leder i tankesmien Minotenk, møter Ole Asbjørn Ness til en åpen samtale om islam, integrering, homofili, maskulinitet og polariseringen i Europa. Noor erkjenner at islam har et stort potensial for å fremdyrke patriarkalske og machoidealer. Samtidig mener hun at norske muslimer blir stadig mer liberale, og at holdningene endrer seg betydelig fra én generasjon til den neste. Hvor stor er egentlig verdikløften mellom muslimske miljøer og majoritetsbefolkningen? Hvorfor møter homofili så sterk motstand i konservative muslimske miljøer? Og har islam et mer positivt og frisinnet syn på seksualitet enn mange tror? Samtalen berører også muslimske influensere, Andrew Tate, stygge kommentarfelt, terror og islamkritikk, Elon Musks advarsel om borgerkrig i Storbritannia og hvordan Norge kan lykkes bedre med integreringen. Noor mener det er legitimt å være motstander av høy innvandring, men advarer mot å fremmedgjøre mennesker som allerede er en del av det norske samfunnet. Hun mener også at høyresiden har et stort uutnyttet velgerpotensial blant innvandrere – dersom den demper det hun omtaler som en fiksering på islam. Se hele samtalen og skriv gjerne hva du mener i kommentarfeltet. Hold debatten saklig See omnystudio.com/listener for privacy information.

Elias Omberg er 22 år, psykologistudent, foredragsholder og en av Norges mest omtalte unge meningsinfluensere. Etter at han gikk inn i debatten om biologisk kjønn, forteller han at han har mottatt drapstrusler, mistet foredragsoppdrag og blitt frosset ut av mennesker han trodde var venner. I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Omberg om stormen etter opptredenen i «Dagsnytt 18», hvorfor han nekter å bruke et språk han selv mener er usant, og hvordan støtte ofte kommer privat fra mennesker som ikke tør å stå frem offentlig. Samtalen handler også om: – hvor grensen går mellom høflighet og språklig tvang– meningsmangfold og kanselleringskultur– politisering av psykologi og kjønnsdysfori– vennene som forsvant da det begynte å storme– mobbing, rasisme og sosial angst i oppveksten– hvordan Omberg har lært seg å stå alene mot presset – Hva er poenget med mangfold hvis vi ikke kan ha meningsmangfold? spør Omberg. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med Norge dersom innvandringen og de demografiske trendene fra de siste tiårene fortsetter? Kjell Erik Eilertsen, journalist i Document og tidligere finansmann, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Han presenterer egne beregninger som antyder at personer med fire norskfødte besteforeldre kan utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen allerede i 2048. Eilertsen mener utviklingen ikke bare handler om befolkningstall. Han advarer om konsekvenser for integrering, kriminalitet, offentlige velferdstjenester og det norske tillitssamfunnet. I samtalen diskuteres blant annet: – Hvor raskt befolkningssammensetningen i Norge endrer seg– Store forskjeller i sysselsetting og integrering mellom innvandrergrupper– Hvorfor unge opplever Oslo som mer segregert og utrygt– Om kulturelle og religiøse verdiforskjeller vil skape økende konflikt– Hvorfor næringslivsledere unngår innvandringsdebatten– Hvem som til slutt betaler kostnadene ved mangelfull integrering– Om Norge er i ferd med å miste tillitssamfunnet Beregningene og vurderingene som presenteres i samtalen, er Eilertsens egne. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor er det blitt så vanskelig å finne en kjæreste – til tross for at datingappene gir oss tilgang til flere mennesker enn noen gang? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness matchmaker Ane Sideri Hagen. Hun mener moderne single bruker for mye tid på å vurdere polerte profiler, lete etter feil og vente på den perfekte «gnisten» – og for lite tid på å faktisk møte mennesker. – Har du lyst på en kjæreste, bør du prøve å finne en annen måte enn datingsider og datingapper, sier Hagen. Hun forteller hvorfor den sterke, umiddelbare tiltrekningen ofte kan være et dårlig utgangspunkt for et varig forhold. Mange velger en partner på grunn av seksuell kjemi, men oppdager senere at de ikke får trygghet, støtte eller følelsen av å bli sett. Hagen går også ut mot selvutviklingskulturen og ideen om at man må bli ferdig med seg selv før man kan inngå et forhold. – Du blir aldri klar for den relasjonen. Da jeg fant mannen min, var det da jobben begynte. Samtalen handler også om hvorfor intelligente, vellykkede og selvstendige mennesker ofte kan ha vanskeligere for å finne en passende partner. Jo mer særegen man er, desto færre mennesker passer inn i livet man har bygget. I episoden diskuterer de blant annet: – hvorfor datingappene kan gjøre det vanskeligere å finne kjærligheten– hvordan single bygger opp fantasibilder før den første daten– hvorfor jakten på «gnisten» kan føre til dårlige partnervalg– forskjeller og likheter mellom hva menn og kvinner søker– hvorfor vellykkede kvinner kan forbli single– hvordan høy intelligens og mange krav snevrer inn utvalget– hvorfor man aldri blir helt ferdig med å «jobbe med seg selv»– hva som kjennetegner et godt og varig forhold– hvorfor flere bør si ja til blinddater– hvordan man bør snakke om fremtiden allerede på første date Ane Sideri Hagen har arbeidet profesjonelt som matchmaker siden 2015. Hun mener en god partner ikke bare skal gi romantikk og seksuell tiltrekning, men også trygghet, energi og muligheten til å bli et bedre menneske. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samtidskunstner Tonje Gjevjon mener norske politikere og skeive organisasjoner vegrer seg for å snakke konkret om homofobi, kvinnesyn og ytringsfrihet i muslimske miljøer. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer hun hvorfor islamistisk vold ofte omtales som et uttrykk for «hat» generelt, og hvorfor kritikere av Pride og transaktivisme blir beskyldt for å bidra til et farlig samfunnsklima. Gjevjon avviser at kritikk av kjønnsidentitet, Pride og norsk lovgivning kan sidestilles med ekstremisme og vold. – Vi ønsker en endring i lovverket. Måten vi gjør det på, er å snakke og ta opp ting, sier hun. Samtalen handler også om integrering, synet på kvinner og homofile, berøringsangsten i norsk offentlighet og forskjellen mellom å kritisere islam og å holde alle muslimer ansvarlige for terror. Gjevjon mener det ikke finnes noe strukturelt hat mot homofile i den øvrige norske befolkningen, men at situasjonen er annerledes i enkelte muslimske miljøer. – To homofile unge menn som går hånd i hånd på Grønland, vil merke at det er ubehagelig, for å si det mildt, sier hun. Ole Asbjørn Ness advarer samtidig mot å gjøre terrorister representative for alle muslimer. Han mener en fruktbar debatt krever at man skiller mellom voldelig islamisme, konservative religiøse holdninger og muslimer som enkeltpersoner. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den første episoden av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for å diskutere ukens viktigste hendelser – og det de mener mediene og politikerne ikke tar på alvor. Situasjonen rundt Iran og Hormuzstredet kan få dramatiske konsekvenser for oljeprisen og verdensøkonomien. Samtidig fortsetter krigen i Ukraina, mens begge sider ser ut til å være fanget i en spiral der neste naturlige skritt er ytterligere eskalering. Samtalen beveger seg også hjem til Norge: Er renteøkninger et effektivt virkemiddel når det først og fremst er boligeiere og leietakere som rammes, mens offentlig pengebruk fortsetter å vokse? Hvorfor har Norge så få toppledere og embetsmenn som tør å si politikerne imot? Og har Vesten mistet evnen til å tenke strategisk og langsiktig? Lurås og Ness diskuterer blant annet: – Iran, Hormuzstredet og faren for en ny energikrise– Krigen i Ukraina og Vestens tro på at mer press vil tvinge Russland til kompromiss– Norges Bank, rentene og den voksende offentlige pengebruken– Hvorfor uavhengige og tydelige samfunnstopper ser ut til å ha forsvunnet– Kinas langsiktige satsing på teknologi og halvledere– EUs sentralisering og Europas tap av konkurransekraft– Klima, ideologi og politikk som erstatning for religion– Hvorfor stadig færre kritikere tør å møte til en åpen debatt Dette er første episode av Lurås & Ness, et nytt aktualitetsformat der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, økonomi, geopolitikk og samfunnsutvikling. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor kan staten tjene mer desto høyere strømprisen blir? Og er Norge egentlig i ferd med å gå tom for kraft – eller mangler vi først og fremst billig strøm? NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en omfattende samtale om norsk og europeisk energipolitikk. Nøland forklarer hvordan Norgespris skjermer husholdningene, mens næringslivet fortsatt møter de høye markedsprisene. Han viser også til Danmarkskabelen: Da kapasiteten ble redusert, tapte Statnett rundt 38 millioner kroner i flaskehalsinntekter, mens strømkundene i Sør-Norge ifølge hans beregninger sparte rundt 250 millioner kroner. Samtalen handler også om: – Hvorfor Nøland mener havvindindustrien «synger på siste vers»– Myten om at vindkraft automatisk blir billigere jo mer som bygges– Hvordan EUs fornybarmål kan belønne lavere energibruk og avindustrialisering– Hvorfor Europa både kan ende med høye subsidier og dyr strøm– Hvordan kunstig intelligens og datasentre kan sprenge prognosene for kraftforbruk– Om AI-selskaper kan få så høy betalingsvilje at tradisjonell industri taper kampen om strømmen– Hvorfor USA vurderer egne kraftløsninger til datasentre utenfor det ordinære strømnettet– Teknologioptimisme, kjernekraft, ressursbruk og kritikken av økonomisk vekst Kan kunstig intelligens skape et nytt norsk industrieventyr, eller vil datasentrene bruke opp kraften som eksisterende industri trenger? Og er norsk energipolitikk rigget for lave priser – eller for størst mulig inntekter til staten? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om norsk økonomi, politisk lederskap og hva Norge skal leve av i fremtiden. Sissener tror Jonas Gahr Støre blir sittende som statsminister frem til 2029. Han mener både Støre og Erna Solberg har vært for opptatt av makt og politiske kompromisser – og for lite villige til å stå for egne prinsipper. – Erna var også preget av maktsyke og villig til å spise kameler, sier Sissener. Han er heller ikke imponert over dagens Høyre, som han mener har blitt så anonymt at man kan lure på om partiet forsøker å komme under sperregrensen. Samtalen handler også om: – hvorfor Sissener mener staten, ikke husholdningene, må stramme inn– formuesskatten og forskjellen mellom norske og utenlandske eiere– kapitalflukt, gründere og utflytting til Sveits– kunstig intelligens og et langt tøffere arbeidsmarked– leger og sykepleiere som drukner i byråkrati– skolen, eldreomsorgen og offentlig pengebruk– billig kraft, atomkraft og fremtidens norske industri– hvorfor Sissener savner politikere med arbeidserfaring og ryggrad Sissener mener Norge fremdeles tjener svært godt på olje, fisk og forsvarsindustri, men advarer mot at høye inntekter skjuler mangelen på en langsiktig plan. – Hvor er den politiske visjonen for fremtidens Norge? spør han. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er allerede europamester i fornybar energi, for lengst langt over målet EU har satt for 2030. Likevel kan et regelverk fra Brussel snart tvinge norske kommuner til å reise vindturbiner de har sagt et rungende nei til. Hvordan endte vi der? Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, har fulgt vindkraftsaken tettere enn de fleste. I denne samtalen tar han for seg det som skjuler seg bak en tørr forkortelse: RED3, EUs tredje fornybardirektiv — Renewable Energy Directive. På papiret handler det om å bygge fornybar energi raskere. I praksis, mener Grav, handler det om noe langt større: hvem som skal få bestemme hva norsk natur skal brukes til. Paradokset er at Norge inngår i ett felles europeisk regnskap. EU sikter mot 42,5 prosent fornybarandel for hele kontinentet i 2030. Ligger Polen langt bak, er det Norge — allerede best i klassen — som forventes å kompensere. Vi skal altså bygge ned egen natur for at et regnestykke i Brussel skal gå opp. Direktivet gir fornybar energi en juridisk særstilling. Utbygging skal kunne regnes som «overordnet offentlig interesse» — et begrep som i realiteten lar hensynet til vindkraft veie tyngre enn natur, fugleliv, folkehelse og lokaldemokrati når interessene settes opp mot hverandre. Myndighetene skal peke ut «akselerasjonsområder» der prosjektene glir raskere gjennom. Og ett av forslagene er så oppsiktsvekkende at det er verdt å stanse ved: rekker ikke kommunen fristen på tre til seks måneder, kan prosjektet bli godkjent helt automatisk. Grav tegner et bilde av iskast fra vinger dobbelt så høye som Oslo Plaza, av infralyd som holder naboer våkne, av boligverdier i fritt fall og havørn som faller på Smøla. Men den virkelig ubehagelige innsikten ligger et annet sted — i det enkle spørsmålet om hvem som til slutt sitter igjen med regningen når turbinene skal rives. Er dette klimapolitikk, eller avvikling av det lokale selvstyret i klimaets navn? Grav har et svar. Etterpå ser du aldri på nabofjellet ditt på samme måte igjen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

USA og Iran er igjen i krig, Hormuzstredet er nærmest stengt, og presset på verdens energimarkeder øker. Ole Asbjørn Ness mener USA står sterkere enn mange kritikere vil innrømme. Iran er militært svekket, oljeprisen har foreløpig ikke eksplodert, og amerikanerne har fortsatt betydelige ressurser. Helge Lurås advarer på sin side om at dagens priser kan gi et misvisende bilde dersom oljelagrene tømmes og mangelen på diesel, bensin og flydrivstoff blir akutt. De diskuterer også den nye fasen i krigen mellom Russland og Ukraina. Ukrainske droner rammer stadig dypere inne i Russland, men vil det presse Vladimir Putin til forhandlingsbordet – eller føre til at Russland eskalerer mot Europa? Lurås frykter at sabotasje, cyberangrep eller angrep mot kritisk infrastruktur i Polen, Baltikum eller Norge kan bli neste steg. Ness peker blant annet på norske gassrør som et mulig sårbart mål, og mener Europa mangler både den militære kapasiteten og viljen til å gå inn i en direkte krig med Russland. I samtalen diskuteres blant annet: – Hvem har egentlig overtaket i krigen mellom USA og Iran?– Kan Iran holde Hormuzstredet stengt over tid?– Hvor alvorlig kan den globale energikrisen bli?– Hvorfor holdes Israel foreløpig utenfor krigen?– Vil Ukrainas droneangrep tvinge Putin til å forhandle?– Kan Russland ramme norsk og europeisk energiinfrastruktur?– Er Europa i ferd med å bli trukket inn i en direkte krig med Russland? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Drømmer du deg tilbake? Til antikkens Roma, til det pittoreske 1700-tallets Sverige? Da bør du vite én ting: Fra oldtiden og langt inn på 1700-tallet døde halvparten av alle barn før de var gjennom puberteten. Fikk du fire, mistet du to. Romerriket var, med Pål Ringholms ord, oppskrytt. Ringholm er investeringsdirektør i Formue og ble gjennom en årrekke rangert blant Norges fremste kredittanalytikere — mannen hvis jobb var å se alt som kunne gå galt. Desto mer oppsiktsvekkende er grafene han nå legger på bordet. For 200 år siden levde 79 prosent av menneskeheten i ekstrem fattigdom. I dag: under ti. Forklaringen ligger ikke minst i Kina og India, som forlot en feilslått planøkonomi og slapp markedskreftene løs. På 1300-tallet kostet én time lys en hel dagslønn; siden har prisen falt 99,99 prosent. Og reallønnen — lønn justert for prisstigning — lå flat i seks–sju hundre år før den brått pekte rett til værs. Norge er, målt mot internasjonale tall, fortsatt blant verdens likeste land, stikk i strid med det du hører i debatten. Men midt i sommeroptimismen dreier samtalen mot vår tids store veddemål: kunstig intelligens. Er det en boble? Ringholm går til jernbanekrakket i 1873 og til 1890-tallet, da London-børsen hadde sytti sykkelselskaper og Financial Times egen spalte for sykkelaksjer. Teknologien består alltid, sier han. Gjør prisene det? Så kommer innrømmelsen: I høst skulle han ansette en junioranalytiker. Det gjør han ikke. I stedet forklarer han hvorfor den nye, søvnløse kollegaen heter «Kevin» — og hvorfor Kevin kan gi erfarne folk ti ekstra år i arbeidslivet, mens de unge må tenke nytt. Verden har aldri vært bedre. Spørsmålet Ringholm lar henge i luften, er om den noen gang har forandret seg raskere — og hvem som henger med.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den regjerende verdensmesteren går inn i finalen som underdog. Der begynner samtalen — og det er bare det første som ikke stemmer med magefølelsen. Eirik Furuseth, formuesforvalter og gründer av Finansco, har brukt fem uker på å heie Norge gjennom et mesterskap ingen så komme. Nå har han felt sin dom: Argentina, som holder VM-tittelen, skal få bank av Spania. Den eneste veien til seier går gjennom én mann — Messi. For dette er egentlig ikke fotball. Det er en eldre strid: kan ett geni slå et kollektiv, et lag som spiller som én organisme? Furuseth mener nei. Spania henter en trener ingen har hørt om, og vinner likevel mesterskap på mesterskap. England gjorde motsatt feil — ga verdens mest kreative spiller plass — og kollapset. Under fotballen ligger politikken. Furuseth trekker linjer fra Thatchers oppgjør med fagforeningene til Javier Milei, mannen norske medier avskrev som tidens idiot, og som ifølge forvalteren nå har løftet rekordmange argentinere ut av fattigdom. Underveis snubler de over et paradoks: krigen Argentina tapte mot britene var det som veltet landets militærdiktatur — og som samtidig berget Thatcher fra politisk død. Vert Ole Asbjørn Ness går fra å banne i sofaen til å bli Messi-tilhenger over natten. To menn vedder en middag. Det de egentlig veier mot hverandre, er to syn på hvordan verden bør styres. Og så er det sviket. Norge røk ut mot England på annullerte mål og en dommer som, sier noen, hadde en finger på vekta. Likevel senker et helt land skuldrene i takknemlighet. Hvorfor jubelen er størst der nederlaget svir verst, svarer Furuseth på en måte du ikke venter. Hvem som får rett, avgjøres søndag. Hvorfor de tror det de tror, hører du her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Høyere rente gjør mange nordmenn rikere. Bare halvparten av oss har gjeld, innskuddene i bankene vokser raskere enn utlånene, og pensjonistkullene – den eneste aldersgruppen som faktisk øker – lever godt av 4,25 prosent. Konsekvensen er ubehagelig: skal Norges Bank i det hele tatt merke en effekt på økonomien, må den ramme låntakerne desto hardere. Rentevåpenet er blitt sløvt, og et sløvt våpen må svinges brutalt. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, har i årevis vært den norske økonomstandens mest utålmodige avviker. Der kollegene analyserer siste inflasjonstall granulært – «inflation nutters», kaller han dem – ser han på noe langsommere og tyngre: arbeidsstyrken. I USA er den sivile arbeidsstyrken to millioner mennesker mindre enn for ett år siden. Japan mister en million i året. Kinas fruktbarhetstall er under ett barn per kvinne, som betyr en halvering for hver generasjon. Vesten har ikke en konjunkturnedgang. Vesten har en demografi. Og en gjeld. Andreassen beskriver et regime økonomene kaller fiskal dominans: når statsgjelden blir stor nok, kan ikke sentralbanken lenger bestemme renta – gjelden gjør det. Realrenten må holdes lav, helst negativ, til inflasjonen har spist opp verdien av gjeldsbrevene. Men det kan ingen sentralbanksjef si høyt. Så de lover å bekjempe inflasjonen mens de i praksis lar den surre. Markedet gjennomskuer det, og priser inn noe som ligner konkurs på lange statsrenter: seks prosent styringsrente i 2056, i økonomier som ikke vokser. Så er spørsmålet hva som skjer med boligbyggerne. Med Oslo-prisene. Med kronekursen som nekter å oppføre seg som den trygge havnen den burde være. Andreassen har solgt huset sitt selv. Han vet noe han ikke vil si rett ut. Nesten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Å kritisere NRK er å holde NRK i live.  Det er Helge Lurås' påstand, og den er ubehagelig nettopp fordi den rammer alle som deler indignasjonen: hver gang du raser mot statskanalen på Facebook, minner du folk på at den finnes. Du vedlikeholder monopolet du forakter. Trond Omdal, oljeanalytiker og forvalter i Pensum, og Helge Lurås, ansvarlig redaktør og tidligere etterretningsoffiser, kom for å snakke om Iran-konflikten. Omdal leser tallene: Trump har fått ned oljeprisen ved å skylle ut volumene som allerede lå på vannet. Det er ikke en løsning. Det er en regning som forfaller etter mellomvalget. Lurås forklarer hva som faktisk skjer i stredet: amerikanerne har overtalt rederier og forsikringsselskaper til å bruke en sørlig rute i omanske farvann, med transponderne slått av. Skipene går i mørket. Iran skyter på dem. Og på spørsmålet alle later som de kan svare på — kan USA åpne Hormuz med makt? — sier den tidligere etterretningsoffiseren det ingen ekspert vil si: vi vet ikke. Netanyahu har siden 90-tallet forsøkt å få amerikanske presidenter til å angripe Iran. Alle sa nei. Grunnen bør bekymre deg. Så dreier samtalen. Ness beskriver NRKs dekning av Khamenei-begravelsen. Omdal forteller hvor lenge det tok ham — prest og misjonær i familien — å innse at islam ikke er én gren av det samme treet. Lurås gir sin Islam 101: to profeter, to moralske systemer, og en Mohammed som var alt annet enn Jesus. Halvparten av USAs avskjæringsmissiler skal allerede være brukt opp. Ikke én Patriot går til Kyiv nå.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det verste med Norges VM-exit er ikke at vi tapte. Det er at vi kanskje ikke gjorde det. To dommeravgjørelser skilte Norge fra en VM-semifinale. Et annullert mål etter en knuffing i feltet så lett at den knapt forstyrret luften rundt Haaland. En ball som skiftet retning midt i luften — angivelig fordi den traff en kabelvaier — uten at noen ba om dropball. Begge gikk mot Norge. Begge var avgjørende. Tonje Gjevjon vet hva hun snakker om. Før hun ble en av Norges mest kompromissløse samtidskunstnere, var hun et fotballtalent i toppsjiktet. Hun kjenner spillet innenfra: kropp mot kropp, kroppsvekt, posisjonering foran mål. «Hvis det der skal straffes, blir det ikke mye fotball igjen,» sier hun. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går de løs på det som kan være fotballens virkelige krise. Den britiske avisen The Telegraph feiret Englands avansement med at nasjonen endelig behersker the dark arts — den svarte kunsten. Altså: å kaste seg, skrike, filme, få dommeren til å gjøre jobben spillerne ikke klarer selv. Når en avis skryter av dette som en ferdighet, hva er det egentlig som har skjedd med sporten? Og bak alt: VAR-rommet der usynlige dommere overprøver det øynene så. FIFA, en organisasjon med en av historiens største internasjonale korrupsjonssaker på rullebladet. Ness trekker en linje som stikker dypere enn fotball: Hva er en pris verdt hvis romanen ikke er din egen? Hva er en seier verdt hvis den ikke er vunnet? Gjevjon svarer ikke som du tror. Og det Ness sier om England til slutt — om et imperiums forfall, fra verdensmakt til noe helt annet — er ikke en fotballanalyse i det hele tatt. Hør hele samtalen. Så bestem selv om vi tapte.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er verdens mest egalitære nasjon. Så hvorfor har hele landet – fra hijabkledde jenter på Oslo øst til kommunister på tribunen – forelsket seg i en maskin bygget på det stikk motsatte prinsippet: at den beste vinner, og resten ikke?Lørdag kveld møter Norge England i kvartfinalen. Oddsen er 2-3 mot. Men i denne episoden handler fotballen om noe langt større enn Haaland mot Kane.Gjestene har tyngden til å stille spørsmålet. Jens Rugseth har startet 30-40 selskaper og bygget verdens nest største Microsoft-distributør – over 20 000 arbeidsplasser i 50 land – før skatteskjerpelsene i 2021 sendte ham til Sveits. Eirik Furuseth grunnla formuesforvalteren Finansco og bygger bedrifter fra Norge, mot det han kaller umulige vilkår. To menn norsk skattepolitikk i praksis har jaget ut. Og likevel: hjertet i Norge, barna i Norge, drakta på ryggen.Herfra skrur de til. For fotballen, hevder de, er selve bildet på samfunnet de ønsker seg. Alle får muligheten. Ingen får samme resultat. Erling Braut Haaland nærmer seg en milliard kroner i året, kjøper vesker til en halv million, skatter ikke i Norge – og hele nasjonen jubler. En gründer som skaper tusen arbeidsplasser blir møtt som hovedmotstanderen. Hvorfor tåler vi grenseløs ulikhet på gressmatta, men aldri i næringslivet?Underveis: et påvirkningsselskap der du kan betale for norsk politikk. En statssekretær som ba kritikerne drite og dra. Og et arbeiderpartisk LO som eroderer innenfra.De to har svaret på hvorfor akkurat denne generasjonen kom nå – og hva den avslører om landet vi tror vi kjenner. Men det sier vi ikke her.Kampen avgjøres lørdag. Argumentet avgjøres i det øyeblikket du skjønner at de kanskje har rett.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er i ekstase over det mest nådeløse meritokratiet som finnes. Elleve mann, plukket ut etter ett eneste kriterium: at de er best. Ingen kvotering, ingen mangfoldskrav, ingen «alle skal med». Journalist Jarle Aabø setter det på spissen: Hadde filmbransjens mangfoldsregler gjeldt for landslaget, hadde Norge aldri kommet til VM. Aabø – mannen som tippet 4 000 kroner mot Norge i protest mot hypen, og tapte – gjester Ness sammen med samtidskunstner Tonje Gjevjon, selv et fotballtalent i oppveksten. Ingenting splitter Norge mer enn Pride, hevder Aabø. Ingenting samler mer enn landslaget. Samtalen starter i folkehavet på Karl Johan og ender et betydelig mørkere sted. Andre stopp: Citizen Vigilante – voldsfilmen der en amerikaner driver borgervern, altså tar loven i egne hender, mot kriminelle innvandrere i en europeisk storby. Tyskland stanset filmen med et byråkratisk knep. Elon Musk slapp den fri. Gjevjon slakter håndverket. Aabø kaller den «ugenial». Men Ness lanserer en urovekkende hypotese: Filmen overlevde fordi den er dårlig. Hadde den vært god, hadde den vært forbudt. Så saken som får begge gjestene til å gripe til ordet «sjokkerende»: Lederen for Palestinakomiteen i Bodø krever i et leserbrev at israelske borgere nektes adgang til Norge. Aabø ringte organisasjonens ferske toppleder, Rami Samandar – SV-politiker og vararepresentant til Stortinget – og stilte ett spørsmål: Tar du avstand fra Hamas' angrep på Israel? Svaret han fikk, tre ganger på rad, må du høre selv. Grunnloven av 1814 nektet jøder adgang til riket. Paragrafen ble opphevet i 1851 og står igjen som en skamplett i norsk historie. 175 år senere sitter Ness med to gjester og ett spørsmål: Er folkefesten et ekte fellesskap – eller siste fest med gjengen?See omnystudio.com/listener for privacy information.

USA har signert det som ligner en kapitulasjon overfor Iran. Forklaringen er mer urovekkende enn et nederlag: Kritiske våpenlagre var snart halvert. Og fire uker igjen av oljelagrene, skal Trump selv ha sagt. Tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter, møter Ole Asbjørn Ness til nyhetsoppdatering fra en verden i ulage. De begynner i Hormusstredet – nåløyet der en femtedel av verdens olje skal ut – hvor trafikken har stupt fra 130 til 30 skip, og amerikanerne har åpnet en sørlig rute utenom iransk farvann. Lurås leser 14-punktsavtalen slik Walter Russell Mead gjør: Trump bryr seg ikke om hva han skriver under på. Han trengte oljen ut. Nå fylles lagrene – USA skal ha skutt bort halvparten av avskjæringsmissilene sine på to måneder – før neste runde. Så vender samtalen nordover og blir ubehagelig norsk. Ukrainske droner når i dag alt i Russland unntatt Sibir. Moskvas logiske mottrekk, mener Lurås, er ikke å knekke Ukraina, men å ramme dem som betaler. Ingen betaler mer per innbygger enn Norge. Han venter et hypersonisk missil mot Baltikum eller Polen – i løpet av måneder, ikke år. Ness følger tanken helt hjem: Hva med Kvadraturen i Oslo, der Oljefondet forvaltes? Og hva gjør NATO, når Artikkel 5 – lest nøkternt – bare forplikter medlemmene til å «vurdere tiltak»? Under det hele ligger episodens anklage: Europa ruster opp til krig mot en makt med flere tusen atomvåpen – en krig ingen kan vinne – mens kontinentet nekter seg aircondition av klimahensyn. Kollektivt selvbedrag, i slekt med tulipankrakket, mener de to. Men ett sted i Norge rår realismen fortsatt. Svaret finnes på fotballbanen – og det forklarer hvorfor alt annet svikter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdens mektigste mann blir stanset. Jevnlig. Effektivt. Og i full stillhet. Ikke av demonstranter, ikke av domstoler — men av sitt eget parti, i korridorer der kameraene aldri slipper til. Det er påstanden til Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere norsk diplomat i Washington D.C. — en mann med bakgrunn fra etterretning som har fått tilnavnet Stortingets svar på James Bond. I en fersk kronikk i Aftenposten hevder han at Norge systematisk feilleser USA: Vi stirrer på presidenten, mens den virkelige makten sitter et annet sted. I denne episoden av Ness tar Thorheim oss gjennom maskineriet. Uavhengighetserklæringen fyller 250 år, og systemet den fødte er ifølge Thorheim konstruert for å krasje — makt mot makt, med vilje. Grunnlovsfedrene fryktet én ting mer enn kaos: en stat som handler for raskt, for mye, for eneveldig. Handlingslammelsen er ikke en feil. Den er selve poenget. Så følger historien du ikke har hørt. Om hvordan en ung norsk diplomat leide en Chevrolet Suburban, tok med seg gravid kone og barn og kjørte rundt i Sør-Dakota — for å skaffe seg innpass hos en av USAs mest utilgjengelige senatorer. Det virket. Senatoren het John Thune, barnebarn av en utvandrer fra Sogn. I dag er han republikanernes leder i Senatet, og ifølge Wall Street Journal mannen som gang på gang sier nei til Trump — uten at det når norske avisforsider. Det Thune fortalte Thorheim om hvordan Senatet egentlig fungerer, har han aldri glemt: Senatorer tenker i tiår. Presidenter tenker i fireårsperioder. Underveis leser Ness høyt fra Adler og Falsens grunnlovsutkast fra 1814 — «det vakreste stykket politisk poesi vi har i Norge», ifølge Thorheim. Om eiendomsretten som menneskerett. Om borgerens rett til fruktene av sitt arbeid og sin flid. Ord som lyder fremmede i dagens norske skattedebatt, og som binder Eidsvoll direkte til Philadelphia 1776. Men det store spørsmålet henger over hele samtalen: Var frykten for at 2024 skulle bli USAs siste frie valg berettiget — eller bygget den på at vi aldri forsto systemet vi dømte? Thorheim peker på Grønland, på Ukraina, på NATO, der under 20 prosent av senatorene ifølge ham ønsker USA ut. Og på midtveisvalget 3. november, som kan endre alt. Til slutt snur Ness speilet mot Norge. Hvis amerikanske senatorer tenker i tiår — hvem tenker i tiår her hjemme? Svaret får du ikke her. Men når du har hørt episoden, kommer du aldri til å lese en Trump-overskrift på samme måte igjen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har aldri vært mer samlet. Og aldri har splittelsen vært synligere. Mens Erling Braut Haaland kalket ballen i mål mot Brasil, og hundretusener rodde i takt fra Alta til Arendal, satt en statssekretær hjemme og skrev på X: VM har lært oss at de som klager på formuesskatten, fortsatt har rikelig med private midler til å nyte livet. To av dem han siktet til, sitter i denne episoden. Eirik Furuseth, gründer og formuesforvalter, og Jens Rugseth, gründer og samfunnsdebattant, har fulgt Norge fra tribunen gjennom hele mesterskapet – fra Boston via Dallas til New York. Furuseth har klemt irakiske fans, diskutert skatt med Petter Stordalen på nachspiel og sett skotske supportere rydde en hel by ren før daggry. Furuseth kaller statssekretærens utspill smålig og latterlig – og leverer et forsvar som handler om noe større enn billettpriser: Hvem eier egentlig den norske gleden? Læreren som startet roingen? Supporterne som har spart i tretti år? Eller staten som sender sine egne til Miami? Underveis: hvorfor Ståle Solbakkens benkinger vitner om ledelse i verdensklasse, hvorfor England må frykte sitt eget straffespark-traume, og hvorfor USA – ifølge gjestene – ikke ligner landet norske medier beskriver. Og så det ubehagelige spørsmålet ingen helt vil svare på: Hvis nasjonal stolthet er tilbake for første gang siden Lillehammer – hvorfor tåler ikke alle at noen har råd til å være med på festen? Kvartfinalen mot England venter. Svaret på det andre spørsmålet får du her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alle vet at Norge er på vei mot stupet. Skattetrykket kveler grunderne, de formuende flykter til Sveits, inflasjonen spiser sparepengene, og offentlig sektor vokser til det ugjenkjennelige. Det er bare ett problem med fortellingen: tallene sier noe helt annet. Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets og i et kvart århundre rangert som Norges fremste makroøkonom av meglerkundene selv, har hørt dommedagsprofetiene før. Her svarer han på over hundre spørsmål fra lytterne — og river ned én myte etter den andre. Arbeidsledigheten er den laveste siden 1970-tallet. Produktivitetsveksten har vært høyere enn i nesten alle land vi liker å måle oss mot. Sysselsettingen stiger. Og rentene som svir? Historisk sett helt normale, mener han — det var de ekstremt lave årene etter finanskrisen som var unntaket. Bildet av et land i grøfta, hevder Andreassen, stemmer rett og slett ikke med virkeligheten. Men det er paradoksene som gjør samtalen elektrisk. Boligboblen han advarte mot i årevis — sprakk den egentlig aldri? Jo, mener han, men i valutaen, ikke i boligprisene: nordmenn ble reddet nominelt og betalte prisen i svakere kroner. Og strøm — hvorfor er høye priser faktisk gode nyheter, også når du betaler dem selv? Underveis forklarer han hvorfor renteøkninger styrker kronen i stedet for å svekke den, hvorfor Norge slipper unna hollandsk syke — når oljepenger drukner all annen eksport — og hvorfor formuesskatten stille tapper norske kapitalister for avkastning, uansett hva de investerer i. Han viker ikke for de ubehagelige temaene — bitcoin, innvandring, ulikhet, Piketty, utflyttingen til Sveits — og svarer der andre ville gjemt seg bak forbehold. Så gjenstår det største spørsmålet: Hva er det folk flest misforstår mest om norsk økonomi? Svaret hans er kortere — og mer provoserende — enn du tror.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en av vår tids mest revolusjonerende utviklinger: møtet mellom kunstig intelligens og bioteknologi. Hva skjer når vi ikke bare kan lese DNA, men også begynner å skrive ny biologisk kode? Kan KI hjelpe oss å utvikle nye medisiner, bekjempe kreft, lage bedre mat, dyrke organer – og kanskje forlenge menneskelivet dramatisk? Bratlie forklarer hvorfor hun mener vi står ved et vendepunkt. Hun snakker om GMO, norske jordbær, CRISPR, labdyrket kjøtt, stamceller, genterapi, antibiotikaresistens, mammuter, neandertalere og muligheten for at den første 150-åringen allerede er født. Samtidig advarer hun om at Norge og Europa risikerer å bli forbikjørt dersom føre-var-prinsippet blir en teknologisk tvangstrøye. Dette er en samtale om biologiens fremtid – og om teknologien som kan endre både matproduksjon, helsevesen og menneskeliv.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Et offentlig utvalg som motsier sin egen etikk. Det er utgangspunktet når professor og energiforsker Jonas Kristiansen Nøland tar for seg Kjernekraftutvalgets rapport. I etikkkapittelet slår utvalget fast at det nærmest er uetisk å vekte ett hensyn tyngre enn de andre i energitrilemmaet — avveiningen mellom pris, forsyningssikkerhet og natur. I konklusjonen gjør de nettopp det, hevder Nøland. Utvalget dumper altså sin egen prøve. Med seg har han Jonny Hesthammer — tidligere geologiprofessor, oljegründer og i dag mannen bak Norsk Kjernekraft. Sammen tar de for seg de tre innvendingene mot norsk kjernekraft: manglende kompetanse, for lang byggetid og for høy pris. Kompetanseargumentet fikk et pussig etterspill. Åtte dager etter at utvalget slo fast at Norge mangler kunnskap, valgte Rolls Royce nettopp Aker Solutions — etter to og et halvt års leting i hele Europa — til å bygge modulene til sine små modulære reaktorer, de fabrikkbygde miniverkene bransjen kaller SMR. Tidsargumentet står ikke stødigere, mener Hesthammer. Utvalget lente seg på tall som pekte mot rundt tjue år, men overså en fersk rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået — som for land helt uten kjernekraft anslår ti til tolv. Hvorfor den ikke er nevnt, har han ingen forklaring på. Så kommer kostnadene. Her mener Hesthammer at utvalget begikk en grov regnefeil: de regnet inn den samme risikoen to ganger, både i byggekostnad og i rente. Ness, med finansutdannelse fra NHH, feller sin egen dom — stryk. Men den mest oppsiktsvekkende påstanden handler ikke om hva kjernekraft koster, men om hva den utkonkurrerer. Kjernekraftens største problem, sier Nøland, er at den er et for godt produkt. En kilde som leverer stabilt døgnet rundt gjør nesten alt annet overflødig — og nettopp det, antyder han, er selve grunnen til motstanden. Løser kjernekraft virkelig hele trilemmaet på én gang — billig, utslippsfri og skånsom mot naturen? Svaret gjestene bygger mot, må du høre selv.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da militæret kuppet makten i Myanmar i februar 2021, satt Norge med noe ingen andre land hadde: full kontroll over selskapet. Ikke en oljefondspost på to-tre prosent, men eierskap nok til å sparke hele styret på en dag. Et land som snakker om menneskerettigheter på inn- og utpust, kunne grepet inn med begge hender. Nicolai Prydz har brukt år på å dokumentere hva som skjedde i stedet. Forfatteren lanserte boken sin i Stortinget med atten burmesiske organisasjoner i ryggen, og har gravd seg gjennom innsidedokumenter de fleste aldri får se. Anklagen er ubehagelig presis. En måned før kuppet, hevder Prydz, ble Utenriksdepartementet varslet om at Telenor hadde testet et sanksjonert overvåkningsutstyr — en «Lawful Interception Gateway», teknologi som lar staten avlytte og spore folk i sanntid, og som i Vesten krever rettens kjennelse. Militæret kom tilbake over to hundre ganger med navnelister. Prydz kaller det en sirkulær verdikjede: spore, arrestere, torturere, hente nye navn — begynne på nytt. Blant navnene var en av Prydz' nærmeste venner, demokratiforkjemperen Ko Jimmy. Han ble hengt. Så kom salget. Kunder, data og overvåkningsutstyr skiftet eier — intakt. Et år senere politianmeldte staten sitt eget selskap. I hemmelighet. Anmeldelsen ble henlagt. Hva visste regjeringen, og hvorfor tidde den? Prydz peker på navn de fleste kjenner — fra to utenriksministre til statsministeren selv — og på en grunnlovsgrense han mener kan være krysset. Riksrevisjonen gransker nå. Spørsmålet henger igjen: Hva gjør en stat når den oppdager at den selv kan ha medvirket — og ingen vil ta ansvaret?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hele kommentariatet er enige om at Høyre er i krise. Men da Nils August Andresen tar frem tallene, peker de et helt annet sted. Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva, den borgerlige dagsavisen som har gjort det til en kunst å tenke høyt om høyresidens dilemmaer. Han har fulgt partiet tett gjennom Erna-årene, valgnederlaget og inn i den nye ledelsen under Ine Eriksen Søreide. Og han åpner med å snu fortellingen på hodet: Høyre har faktisk gått frem siden valget, og snittmålingen — gjennomsnittet av alle meningsmålingene — ligger godt over 16 prosent. Hvis noe parti er i fritt fall, mener han, er det Arbeiderpartiet. Men det narrativet finnes nesten ikke. Hvorfor snakker da alle om krise i Høyre? Andresens svar er ubehagelig: Det handler ikke om tallene, men om en frykt for at Høyre for alltid skal bli lillebror på borgerlig side — at det nye Høyre, altså Fremskrittspartiet, overtar rollen som det brede folkepartiet, slik vi har sett i land etter land i Europa. Tallene gir frykten næring: i 2023 målte Høyre 30 prosent og Fremskrittspartiet 14 — i dag er forholdet snudd. Herfra tegner han kartet over partiets indre fløyer, fra liberal pragmatisme til den systemkritiske vreden som vokste frem etter nederlaget: kravet om at Høyre måtte slutte å være «systemtro» — for lojal mot rådende politikk på energi, innvandring og klima. Underveis tar samtalen uventede svinger — om hvordan humoren har skiftet side i norsk politikk, om offerfortellingenes politiske makt, og om ett enkelt regnestykke som kan gjøre Arbeiderpartiet langt mer nervøse for et Høyre-comeback enn for et FRP-comeback. Spørsmålet henger igjen episoden gjennom: Er krisen ekte eller innbilt? Og finnes det en vei tilbake for partiet som en gang eide den borgerlige siden — eller har det gamle Høyre allerede tapt for det nye?See omnystudio.com/listener for privacy information.

En krig drepte Irans øverste leder, stengte Hormuz — verdens viktigste oljepassasje — og sendte nordsjøoljen over hundre dollar fatet. Fire måneder senere handles brent lavere enn dagen før krigen brøt ut. Som om ingenting hadde skjedd.Energianalytiker og forvalter Trond Omdal i Pensum mener markedet tar grundig feil. På én enkelt dag strømmet det faktisk mer olje fra Gulfen enn før krigen — men lagrene er rekordlave, raffineriene halter, og toppsesongen er i anmarsj. Prisen er satt som om 1,2 milliarder fat aldri forsvant. Hva skjer når regnestykket innhentes?Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), tidligere offiser og en sentral stemme i det eksiliranske miljøet, ser et annet paradoks. USA vant alle slag — den øverste lederen er død, anleggene knust. Likevel, hevder han, kan supermakten ha tapt det strategiske spillet. For slik Farahmand leser det, blunket Trump: mistet nerven da en amerikansk pilot var nær ved å bli tatt til fange foran et valg. Et USA som ikke orker å stå i det, sender et signal til Gulf-allierte, til Moskva og Beijing om at Vestens utholdenhet er en bløff.Stedfortrederne, hevder han, ble aldri bygget for å verne Iran, men for å holde et grep om verdenshandelens årer. Den som rår over stredet, kan presse Vesten til nesten hva som helst.Utholdenhet — evnen til å bære krigens skitt over tid — binder samtalen sammen, og Farahmand mener Vesten har mistet den. Samtidig hevder en omstridt artikkel i Foreign Affairs at et nytt, teknokratisk Iran kan bli en farligere fiende enn det religiøse. Farahmand er sterkt uenig, og forklarer hvorfor.Hva betyr det at atomvåpen verner et regime ikke bare mot fienden, men mot sitt eget folk? Og hvorfor faller bensinprisen mens Hormuz ulmer?See omnystudio.com/listener for privacy information.