Oljehistorien - sånn omtrent

Vi diskuterer utfordringer rundt elektrifisering av grillsesongen, før vi snakker om tilsynsrollen på 2000-tallet. Så ønsker vi alle en god sommer og advarer på det sterkeste mot teknokrati, silotankegang og besserwisseri, vel og merke så samt det ikke handler om en podkast om oljehistorien – sånn omtrent.

Med våre kollegaer i salen tar vi opp relevante spørsmål som:Var alt så mye bedre før? Hva kjennetegner en god lokaliseringsdebatt, hvordan oppstod etatene i olja, hvorfor har de så lange navn og er politisk konsensus egentlig noe å trakte etter?

Vi koser oss med beskyldningene om Statoil sin involvering i pornobransjen, og stiller spørsmål om hvor vanskelig det er å stoppe produksjonen offshore, hvor mye fysisk arbeid det er der ute, retter skrivefeil på mud, og prøver å knuse flere mer eller mindre seiglivede myter. 

Vi gleder oss over en ny og kraftig forbedret jingel, før vi snakker om hva som egentlig skjer der ute i havet. Hvordan får en opp denne oljen? Hvor avansert er en plattform? Hva er forskjellen på lett, tung og mellomtung olje, og hvor mange typer sei finnes det egentlig?

Hvordan har oljeindustrien påvirket populærkulturen? Vi prater om Rig-rock om oljesåpe og tilgjengelig, og litt mindre tilgjengelig, litteratur. Så deklamerer vi på en blanding av stavangerdialekt, engelsk og andre nordsjøspråk og etterlyser den store oljeromanen.

Klagene mot kjenningsmelodien har økt i omfang og styrke, og vi har belsuttet å ta grep. Vi tar og selvkritikk på at vi har tatt for lett på forskjellen mellom geografiske- og hygdrografiske-grenser i havet. Så tar vi for oss resten av landanleggene, kortfattet og strukturert, selv om vi på veien er innom Fosnakulturen og tolker arkeologiske funn dithen at sodd burde vært Norges nasjonalrett.

Det er andre påskedag, og vi fortsetter ufortrødent på vårt påsketema. Hva er status for nordsjøprestene i dag? Hva er kirken sitt forhold til oljenæringen, hva var det med kirkemøtet i 2023 som skaket opp så mange oljearbeidere, hva betyr egentlig Hålogaland, hvem grunnla keltisk filologi, og hva er fordelene med å være medlem av den norske kirke og Humanetisk forbund, samtidig? Vi spør, og svarer.

Vi benytter den stille uken til å snakke om kirken sin rolle i oljehistorien. Vi tar for oss historiske tilfeldigheter, leser fra gamle papirer og redegjør for nordsjøprestenes evolusjon og deres betydning i høytid og krise. Og siden det er påske er vi naturligvis innom kirkemøtet i Nikea, vårjevndøgn, og alskens myter. Til slutt stiller vi spørsmålet om hvor vanlig  selvkasrtering var blant klerikere var på 300-tallet, og prøver etter beste evne å knytte dette opp mot oljehistorien.

Vi diskuterer kjenningsmelodiens åpenbare svakheter, før vi snakker om alle landanleggene vi ikke klarte å dekke sist. Hvordan fungerer et gassmeieri nå til dags, er Tjeldbergodden og omlandets stedsnavn rett og slett for vanskelig å uttale for briter, og hvorfor har Aure klippfisk i kommunevåpenet?

Vi gleder oss til påske, og tar en sveip innom svært uviktige oljefelt før vi, ser på på hvorfor det er uenighet rundt hvor Norskehavet slutter og Barentshavet starter. Så flytter vi iskanten og tar for oss sentrale installasjoner og felt i Nord. 

Vi tar oss god tid, og reflekterer rundt hva som gjør oss våryre og svarer på lytterspørsmål som går utenfor vårt mandat, men redegjør hvorfor puber i Sør England og gjess har fått en sentral plass i olje-begreps-historien. Så snakker vi om de viktigste oljefeltene på norsk sokkel, og det skal vise seg å bli vanskelig å definere hva vi legger i ordet viktig.

Vi hiver oss rundt og maskerer vår litt lange repsonstid, før vi lar oss imponere av leverandørnæringens evne til å hive seg rundt. I tall, tabeller og omtrentelige anekdoter prøver vi etter beste evne å fargelegge hvordan Norges nest største næring har blitt akkurat det.

Vi blir bedt om å bevise vår påståtte kompetanse, og tar det på relativt strak og omtrentlig arm. Så flotter vi oss med bilaterale avtaler og deliminasjonsavtaler. Deretter argumenterer vi for hvorfor havrettens prinsipper kan framtstå begrepsmessig forvirrende for orienteringsløperer og andre fjellfolk, og redegjør til slutt for hvorfor Brent- feltet fikk fart på norsk ressursforvaltning.

Det skulle tatt seg ut om vi klarte å gjøre oss ferdig med rør på èn episode. Så vi fortsetter her, snakker om historien bak de ulike rørsystemene, er på veien innom lakse-kanoner, sylteagurklake og øl-transport, og lanserer ideen om 18.000 kilometer rør meter for meter-konseptet. 

Vi er tilbake med en ny sesong og redegjør aller først for hvordan oljebransjen forholdt seg til Y2K-frykten. Så tar vi for oss rørledningssystemet på havbunnen, ser på hvorfor det var en god idè å bygge det, og hvorfor fjordspenn over norskerenna ville vært en dårlig idè. I tillegg advarer vi mot uregulerte sirupsutslipp, og synser om hvor utbredt diabetes er blant torsk, hyse og lyr på Hawaii.

Vi tar en pause i juleferien og oppsummerer året etter eget forgodtbefinnende. Hva har vi snakket om, hva burde vi snakket om, hva har vi glemt, og kommer vi noen gang til å bli ferdig med denne podkasten? I tillegg gir vi deg et historisk omriss over hårpleieprodukter for menn, svarer på sirlige tilbakemeldinger og vurdere om vi skal gå på enda en sesong.Takk for det gamle!

Vi sender en varm tanke til de som skal feire jul på jobb i år. Vi hyller forpleiningens viktige rolle i hverdag og høytid. Vi lærer å spise smalahove, anerkjenner standardisering av Brigg, redegjør for hvorfor landsølet ble så forhatt, og drømmer tilbake til en tid med fløterand og fruktcocktail. Og ønsker dere alle en riktig god jul!

Vi roter oss inn i rotet med ferdigstillingen av Statfjord, flyr sluseventil med charterfly, siterer fra den eldre Edda, ser på årsaker til å streike for retten til rullings, og funderer på hvorfor rig-rocken aldri fikk fotfeste.

Etter en innledning med Statoil og alskens politiske vridninger og vendinger på 70-tallet, kommer vi omsider inn på Statfjord. Leser høyt fra dyre brev, ser på hamstring av condeeper, bygger plattform i feil rekkefølge, konstanterer at hjemmeBrent kan være så mangt, og hyller oljeutvinningens svar på lærekjøring.

Vi tar for oss sikkerhetskursets historie. Fagleder Husebø tok det for 36 år siden, Hove gjennomførte det med GoPro og selfiestang. Så her er bredden i erfaringene og kompetansen nesten litt i overkant. Vi dykker ned, helikoptervelter, snakker om termisk og fysisk beskyttelse og i hvilken grad skogsmatroser har påvirket lengden på kurset.

Vi setter oss i baksetet uten sikkerhetsbelte, tenner opp pipa og tar for oss redningsdraktens evolusjon. Fagleder Husebø har prøvd de fleste, og vet hvor neoprenen trykker. Vi snakker om en oppvekst uten EU-sand, dempa tartandekke og sykkelhjelm, og ser på fordelen med å vakumpakke klær.

Vi stikker innom 1800-tallet og snakker om de aller første olje-toppledere. Vi tar for oss botaniske vitenskapsmenn, eliksirer med humbug,  motstandere av konvensjonell etikk og moral, og standariserer olje. Til slutt reflekterer vi over hvor lett det er å være filantrop om en er bemidlet nok, og avviser klager fra en lytter i Kiruna.

Vi ble naturligvis ikke ferdige med Troll sist gang. Så vi fortsetter, og gleder oss over Norgesvenner som Bonnie Tyler og Ronald Reagan. Vi horisontalborer og legger rør, før Emden på visa blir Seebrugge.

Vi snakker om Troll og setter ting i perspektiv. Jekker opp oljefelt, referer til oss selv som pålitelige kilder og prøver å fortelle om alt som gjør Troll unikt i en konsentrert og konsis episode. Det skal, igjen, by på problemer.

For en gang skyld skraper vi ikke i overflaten, men ser på hva som førte til at vi fikk et statlig oljeselskap. Hyller motstemmene, kampene og tar en runde på oljeselskap med kjekke navn.

Vi tar for oss de viktige fagforeningene, forankrer det i streikende fyrstikkarbeidere, sufragetter og alt annet som vi ut fra hukommelsen mener kan ha ført oss dit vi er i dag. Så leser vi limerick, synger protestsanger, snakker om ullskjærere og bøyere fra Sheffield og fundere på hvor annerledes alt var på 60-tallet.

Vi tar tak, og snakker om mjøddispenseren på taket av Vallhall, om petroleumstaket, tak på investeringer, utakknemlig geologi og takler uenigheter rundt relevansen til oljeordboken.

Vi sverger på å fatte oss i korthet, men har startvansker med klagerunde og råd for å unngå kållukt og harskt smør. Så går vi etter hvert tungt inn i temaer rundt Gullfaks. Roter oss inn i semantikk, funderinger rundt ordfeil i norske oljefelt og prøver å brife med referanser til norrøn mytologi. Og innser til slutt at det kan bli vanskelig å fatte oss i korthet.

Vi oppsummerer, og er så selvkritiske som selvgode menn klarer. Vi tar et oppgjør med vår egen tro på at denne historien kunne fortelles gjennom 12 episoder, og vurderer behovet for en sesong 2, hvis vi har tid.

Vi ble på langt nær ferdig med landanleggene og drar mot nord i dagens episode. Vi tar en grundig gjennomgang av Hammerfest LNG og oljeutvinning generelt nord for 66. breddegrad. Vi gosser oss og med hva en egentlig kaller folk som bor i nærheten av landanleggene, og fagleder Husebø foredrar om småfolket i Sogn til en sogning på 2 meter.

Vi prøver å implementere en spinnvill men akk så upålitelig kilde inn i vår historiefortelling. Så diskuterer vi hvor stor en Mong egentlig er, og prøver å ta en kjapp men likevel fullstendig runde på alle landanleggene. Det skal vise seg å bli vanskelig.

I dag rygger vi inn på parkeringsplassen, holder oss i gelenderet og snakker om sikkerhetskultur. Men først å fremst tar vi for oss ulykkene i oljehistorien. Hva de har betydd og hvordan de har preget oss, og sikkerhetsarbeidet.

Vi er fortsatt på boredekket på Oljemuseet, så vi tar derfor på oss autonome badesko, og  belyser hvor vanskelig det var å bestille mer enn 4 øl for boredekksarbeidere på 70-tallet. Deretter foreleser fagleder Husebø om automatiseringens historie, inkludert en grundig semantisk dissekering av ordet automat og blander inn gamle grekere med utvidet kvikksølv-kompetanse.

Vi er på Oljemuseet og artsbestemmer, og påpeker det åpenbare dobbeltkonsonant-avviket i Ekofisk. Ser på navngivingsprinsipper, bærer staur i lange underbukser og stiller spørsmål ved om ikke Johan Sverdrup heller burde blitt kalt Otto Sverdrup.

Vi håndterer vår første klage, snakker om ufullstendig pille-sukring,  et industrieventyr, homogen støyp,  fordelene med å binde jern over tid og kompensasjon for bekvem arbeidstid.

Vi siterer Garborg og stiller spørsmål ved om det var geografisk plassering, flaks, dyktighet, eller de kommunale prosessers svar på fastfood, som forvandlet Stavanger fra «det mørke fastland» til oljehovedstad. I tillegg ser vi på hvor dyrt et brev kan bli, og hvor lite potente overskridelser er i oljebransjen.

Vi ble ikke helt ferdig med plattformlivet. Vi diskuterer hvorfor det er så få kvinner som jobber offshore, beskriver bevegelige golfhull og fagleder Husebø deklamerer 3-busserulls.

Det viser seg at Torleif har kontainerdykket for å belyse og opplyse om forholdene på Ocean traveler i 1965. Det viser seg og at Derrickman ikke nødvendigvis er en tilhenger av detektimen på 1980-tallet, og det viser seg, faktisk, at biskoper på 1700-tallet var viserer enn først antatt?

Vi snakker om tiden før oljen, om hvordan havet ble delt, om smarte byråkrater, verdens mest misvisende geografiske benevnelse, verdens mest verdifulle lovparagraf, bakdelen med Mercators projeksjon og hvorfor det kan være lurt å eie en langbent hest. 

I denne meta-episoden lager vi en disposisjon over oljehistorien, og rettferdiggjør hvorfor akkurat vi, er akkurat passe kvalifisert, til å gjøre akkurat det.