Optimisten, Pessimisten & Realisten

Supertuesday – og denne gangen handler det om et mellomvalg som blir stadig vanskeligere å avfeie som bare et mellomvalg.Donald Trump er ikke selv på stemmeseddelen, men oppfører seg som om svært mye står på spill. Vi ser nærmere på presidentens kamp mot poststemmer, Høyesteretts ferske inngripen og Brett Kavanaughs interessante signaler om at den juridiske striden ikke nødvendigvis er over. Og vi spør: Prøver Trump først og fremst å vinne valget – eller prøver han å sikre sin egen makt også etter valget?For kontroll over Kongressen handler om mer enn republikanske og demokratiske mandater. Et godt mellomvalg kan holde Trump unna den klassiske lame-duck-fellen, styrke disiplinen i Det republikanske partiet og gjøre lojalitet til en stadig viktigere politisk valuta. Vi diskuterer også hvor grensene går når presidentmakt, benådninger, delstatslover og institusjoner møtes.Så tar vi temperaturen på selve valgkampen. Demokratene har fått oppmuntrende målinger på steder de må være konkurransedyktige dersom Senatet skal kunne skifte side. Texas har plutselig blitt interessant, Sherrod Brown gjør Ohio til en reell kamp, og kampen om Kongressen går inn i høsten med langt mer spenning enn Republikanerne kunne ønsket seg.Til slutt: kunstig intelligens.Trump har kastet seg inn i AI-debatten og advarer mot regulering som kan svekke USA i konkurransen med Kina. Men den politiske virkeligheten er mer komplisert. Amerikanerne er blitt betydelig mer bekymret for AI, datasentre gjør konflikten om strømpriser og miljø konkret – og i Kongressen er det langt fra sikkert at republikanerne følger presidentens linje.Er AI-regulering et spørsmål om sikkerhet, arbeidsplasser og amerikansk konkurransekraft? Et nytt område for lobbyisme og politiske penger? Eller enda en front i den stadig større strategiske rivaliseringen mellom USA og Kina?Poststemmer, Høyesterett, mellomvalg, lojalitetstester, AI, Kina – og spørsmålet som binder det hele sammen: Hvor går grensene for Donald Trumps politiske makt, og hvem er fortsatt villige til å håndheve dem? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når aktører som tidligere sto i utkanten, plutselig befinner seg nær sentrum – og når makt i økende grad handler om evnen til å kontrollere eller blokkere strategiske flaskehalser?Vi begynner i Sverige, der valget etterlater et politisk landskap som fortsatt er i bevegelse. Etter fire år med Ulf Kristersson som statsminister og Sverigedemokraterna som avgjørende parlamentarisk støtte, handler svensk politikk ikke lenger bare om den tradisjonelle høyre–venstre-aksen. Det store spørsmålet er hva som har skjedd med selve sentrum i svensk politikk. Har SD blitt en normal del av maktsystemet – også dersom partiet svekkes? Og hva betyr det for kriminalpolitikken, velferdsstaten, innvandringsdebatten og forestillingen om svensk identitet?Så går turen til AI-kappløpet. Jo mer autonome og kapable systemene blir, desto vanskeligere blir et tilsynelatende enkelt spørsmål: Hvem kan faktisk stoppe dem dersom noe går galt? Teknologiselskapene bygger overvåkingssystemer, sikkerhetsmekanismer og ulike former for «kill switches», men noen universell nødbrems finnes ikke. Nå argumenterer Anthropic-sjef Dario Amodei også for at utviklingen ved AI-fronten bør gå saktere, slik at sikkerhetsarbeidet får en sjanse til å holde følge. Har vi bygget en bil som akselererer raskere enn vi klarer å konstruere bremsene?Til slutt drar vi til to smale sjøveier med enorm betydning for verdensøkonomien. Iran har lenge hatt evne til å true skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Samtidig har de Iran-allierte houthiene styrket sin strategiske posisjon ved Bab el-Mandeb og Rødehavet. Det betyr ikke at Teheran kontrollerer begge streder, men Iran og dets allierte har fått større mulighet til å legge press på trafikken gjennom to av verdens viktigste maritime flaskehalser.Det påvirker oljepriser, skipsfart, forsyningslinjer og Saudi-Arabias strategiske handlingsrom – og illustrerer samtidig kjernen i Irans asymmetriske maktstrategi. Man trenger ikke nødvendigvis å vinne en konvensjonell krig dersom man kan gjøre kostnaden ved motstanderens seier stadig høyere.Sverige, kunstig intelligens og Midtøsten ser ved første øyekast ut som tre helt forskjellige historier. Men alle handler til slutt om det samme: hvordan makt flyttes, normaliseres og utøves når de gamle spillereglene ikke lenger er like stabile.Optimisten, Pessimisten og Realisten diskuterer hvem som sitter nærmest rattet – og hvem som faktisk har tilgang til bremsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva visste Benjamin Netanyahu før 7. oktober – og når visste han det? En ny og svært alvorlig, men bestridt avsløring i Haaretz hevder at Netanyahu personlig mottok en advarsel fra De forente arabiske emiraters president Mohammed bin Zayed om at Hamas-leder Yahya Sinwar forberedte en større operasjon. Enda mer alvorlig: Israels daværende sikkerhetssjefer sier at de aldri fikk denne advarselen. Netanyahu avviser historien kategorisk.Hvis opplysningene kan dokumenteres, flyttes en del av diskusjonen om 7. oktober fra den allerede kjente etterretningssvikten til statsministerens eget kontor: Hva visste Netanyahu, hva gjorde han med informasjonen – og kan spørsmålet om en uavhengig granskningskommisjon bli avgjørende i israelsk politikk?Vi begynner imidlertid i Ukraina. Volodymyr Zelenskyj trenger våpen, luftvern og missiler – men også en langsiktig strategi for en krig der Kyiv ikke kan ta amerikansk støtte for gitt. Derfor ser vi nærmere på samarbeidet med Tyskland og det større spørsmålet: Klarer Europa å bygge den militære kapasiteten Ukraina trenger dersom Washington ikke lenger vil bære hovedbyrden?Så til Donald Trump, Canada og MAGA-humorens stadig mer uklare grense mot faktisk utenrikspolitikk. Trump har trappet opp handelskonflikten med Canada, truet Bombardier og publisert kart der det amerikanske flagget brer seg over Canada, Mexico, Grønland, Island og deler av Mellom-Amerika og Karibia. Når verdens mektigste president stadig spøker med grenser, territorier og andre lands suverenitet: Når bør resten av verden slutte å le?Og før alt dette: Pete Buttigieg og den falske bekymringsmeldingen som rammet familien hans, Tucker Carlsons siste utspill – og Donald Trumps nye valgkampidé: 5.000 dollar til amerikanerne dersom Republikanerne vinner mellomvalget.Til slutt gjør Optimisten det eneste naturlige: teller ned ti områder der Trump har mistet støtte. For dersom presidenten faktisk trenger velgerne i november – hvorfor oppfører han seg ikke mer som en president som trenger velgerne? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig karakter? I drama er det ikke hva du sier om deg selv, men hva du gjør når du blir satt under press. I retorikken handler det om ethos: Hvem fremstår som troverdig når ordene møter virkeligheten? Og i politikken? Der kan karakter være forskjellen på en kandidat som bare følger partiet – og en som klarer å få velgerne til å følge seg.Det er utgangspunktet for denne Supertirsdag. For mellomvalget i 2026 ser ut til å bli mer karakterdrevet enn amerikanske valg har vært på lenge.Partiet på stemmeseddelen betyr selvfølgelig fortsatt enormt mye. Men i flere av de avgjørende løpene kan kandidatkvalitet, kulturell troverdighet, retoriske evner og personlig appell flytte resultatet flere prosentpoeng. Når begge partiene sliter med tilliten, kan det paradoksalt nok bli mer verdifullt å skille seg fra sitt eget parti. Texas, Iowa, Ohio og Michigan blir dermed ikke bare tester på den nasjonale politiske vinden, men på hvilke kandidater som faktisk klarer å ri den.Og så har vi Donald Trump, som satser på en velkjent valgkampstrategi: mer Trump. Vi ser på «More of Me»-strategien, Midterm Convention og hvorfor noen republikanske kandidater gjerne vil ha presidentens velgere – men ikke nødvendigvis presidenten selv stående ved siden av seg.Samtidig hardner kampen om spillereglene til. Det er strid om poststemmer, kongresskart og hvem som egentlig har myndighet til å bestemme hvordan amerikanske valg gjennomføres. I Missouri fikk Demokratene plutselig en bedre hånd etter en rettsavgjørelse om valgkartet – med det lille amerikanske forbeholdet: med mindre Høyesterett griper inn.Så hva har alt dette med Casablanca og Casino Royale å gjøre?«Choice under pressure.»Fra Rick Blaine til James Bond, fra diplomatiets superutøvere til kandidater i Iowa og Texas: Karakter blir først virkelig interessant når noe står på spill.Og i dette mellomvalget står det ganske mye på spill. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra Moskva og Kyiv til Sachsen-Anhalt og Hormuz: Kort episode, store spørsmål. Denne uken gir vi deg oversikten over tre av de viktigste politiske og geopolitiske narrativene akkurat nå – og hva du bør følge med på videre.Først Ukraina. Amerikanske utsendinger beveger seg mellom Moskva og Kyiv i et nytt forsøk på å få Russland og Ukraina nærmere reelle forhandlinger. Men er det faktisk bevegelse i posisjonene til Putin og Zelenskyj, eller bare enda en diplomatisk sondering? Vi ser på hva som står i veien for en avtale – fra territorium til sikkerhetsgarantier – og hva Trump-administrasjonen egentlig kan få til.Så Tyskland, hvor AfDs historiske valgresultat i Sachsen-Anhalt utfordrer hele logikken i den tyske «brannmuren». Det er én ting å isolere et ytterparti med 10–20 prosent av stemmene. Hva gjør man når oppslutningen nærmer seg 45 prosent? Og hva forteller resultatet om hvor tysk – og kanskje europeisk – politikk er på vei?Til slutt Iran. Etter perioder med dramatisk militær eskalering har krigen plutselig blitt stillere. Men betyr det de-eskalering, eller har partene bare funnet et midlertidig balansepunkt der alle trenger tid til å tenke, reparere og ruste?Dette er den korte episoden for deg som vil forstå ukens tre viktigste narrativer uten å bruke hele uka på å følge dem: Hva har skjedd, hvorfor betyr det noe – og hva bør vi følge med på nå? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kong Haralds gravferd blir en nasjonal markering – men også et ekstraordinært diplomatisk øyeblikk. Når kongelige, statsledere og politiske toppfigurer samles i Oslo, hva foregår egentlig i kulissene? Kan Norge bruke anledningen diplomatisk, og like interessant: Hvordan vil utenlandske ledere bruke besøket politisk selv?Så til USA, der en langt mer konfronterende kamp om makt og institusjoner utspiller seg.Forsvarsminister Pete Hegseth har ledet en omfattende utskiftning i toppen av det amerikanske forsvaret. Generaler, admiraler og sivile forsvarsledere er blitt avsatt, presset ut eller har forlatt sine stillinger. Presidentskifter fører alltid til politiske utskiftninger – men hva skjer når også den profesjonelle militære ledelsen endres i stort tempo?Vi spør om USA er på vei fra «US Forces» til «Trump Forces»: Hvor går grensen mellom presidentens legitime demokratiske kontroll over militæret og et forsvar der personlig og ideologisk lojalitet får stadig større betydning? Hva forteller Pete Hegseths vei til makten om Trump-administrasjonen? Og hva betyr utviklingen for Norge og andre NATO-land som er avhengige av å kunne stole på både amerikansk militær kapasitet, kommandostrukturer og rettslige vurderinger når krisen kommer?Det bringer oss til jussen. For hvem stopper presidentmakten når den møter Kongressen og domstolene?I striden om Trumps gigantiske ballroom ved Det hvite hus lot et knapt flertall i Høyesterett byggingen fortsette. Men sjefsjef John Roberts gikk sammen med domstolens liberale mindretall og argumenterte for at prosjektet sannsynligvis er ulovlig. Vi ser på hvorfor denne tilsynelatende pussige arkitekturstriden egentlig handler om noe langt større: hvem som kontrollerer statens eiendom, penger – og presidenten.Og kulturkrigen fortsetter i utdanningssystemet. Trump-administrasjonen vil bruke føderale skatteregler mot private skoler og universiteter som myndighetene mener diskriminerer gjennom rasebaserte opptaks- eller mangfoldsordninger. Er skattefritak blitt det neste store politiske våpenet mot amerikanske eliteinstitusjoner?Dessuten: En falsk nettside rundt Trumps midterm-konvent sender nysgjerrige besøkende til Epstein-filene. Texas-guvernør Greg Abbott møter den politiske virkeligheten bak USAs enorme datasenterboom. Og etter alt dette mener Gjermund – bemerkelsesverdig nok – at verden faktisk har hatt tre ganske gode uker.Mørkt, moro og må vite: Optimisten, Pessimisten og Realisten om diplomati, generaler, dommere og spørsmålet som binder det hele sammen: Hvem bestemmer når institusjonene virkelig blir satt under press? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er en lengre Apple Podcasts-versjon, med Ane tydeligere solgt inn og «Obama is back – with a David» som dramaturgisk krok:Supertirsdag har fått SuperVikar – og ikke hvilken som helst vikar.Ane Svarstad Holme har svart belte i amerikansk valgkampnerderi, fra de store maktspørsmålene til de små historiene som plutselig forteller noe vesentlig om USA. Hun er Master of Trump mot verden Again, Facebook-fellesskapet der rundt 10.000 hyperinteresserte US-electionistas, politikknerder og forsvarere av satire følger amerikansk makt og valgkamp fra dag til dag. Kort sagt: En gjest som vet at amerikansk politikk ofte forstås best når man tar både det dypt alvorlige og det fullstendig absurde på alvor.Og denne uka er det nok å ta av.Obama is back – with a David. Barack Obama og Larry David har funnet hverandre, og vi spør hva som skjer når en tidligere president går fra valgkampmøter og talerstoler til underholdning, fiksjon og kulturell påvirkning. Er dette bare svært morsomt innhold for folk som allerede liker Obama – eller ser vi en annen form for politisk makt? Forsterkning, av-apatisering og langsiktig relasjonsbygging i stedet for enda en tale til menigheten. Skal du være en del av nyhetene – eller en del av livet?Så til selve mellomvalget i 2026. Vi tar temperaturen gjennom tre stikkord: penger, data og posten. Trump står ikke på stemmeseddelen, men vil gjerne at velgerne oppfører seg som om han gjør det. Enorm politisk pengebruk, mobilisering av MAGA-basen og et republikansk parti som fortsatt må forholde seg til Trumps definisjon av lojalitet møter et demokratisk parti som mer enn gjerne gjør valget til et spørsmål om presidenten.Men hva skjer dersom fortellingen om valgfusk kommer tilbake? Trump var president da han tapte i 2020. Biden var president da Demokratene tapte Det hvite hus i 2024. Likevel har de to nederlagene produsert radikalt forskjellige fortellinger om det amerikanske demokratiet. Vi spør hva republikanerne gjør dersom Trump igjen angriper tilliten til et valg hans eget parti har betydelig makt over å administrere.Og så: valgkampens svartekunster. Spin, skandaler, kuriøse kandidater og historier så amerikanske at de fortjener sin egen jingle.Til slutt blir det anbefalinger fra universet der politikk møter kultur og etterretning: Aaron Sorkin, Lioness, The Capture, Michelle Obama – og mer for alle som mener problemet med amerikansk politikk først og fremst er at det er for få timer i døgnet til å følge med.Ane Svarstad Holme er SuperVikar. Obama er tilbake. Larry David har blitt valgkampmateriell. Og mellomvalget nærmer seg.Velkommen til Supertirsdag.Jeg kan også lage en enda skarpere «Apple-forsideversjon» på ca. 250–300 ord, der de første 2–3 linjene er skrevet spesielt for å få folk til å trykke play. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har fått ny konge. Etter Harald Vs død 28. august har Haakon VIII overtatt tronen, Mette-Marit er dronning og Ingrid Alexandra kronprinsesse. Begravelsen finner sted 9. september. Men utover sorgen og seremoniene: Hva betyr egentlig et kongeskifte for Norge?Vi ser på arven etter Harald V, Haakons første tid som konge – og hvorfor han allerede har et interessant utgangspunkt for å bli en konge for hele landet. Kåre åpner dessuten sin lille røde og leverer tre råd til den nye monarken. Ett stikkord er «the bully pulpit»: Den særegne makten som ligger i å ha en nasjonal talerstol, selv når man ikke har politisk makt.Så krysser vi Atlanteren.Donald Trump sitter på en enorm politisk pengekiste foran mellomvalget. En del av pengene skal brukes på annonser om presidentens egen merittliste – til tross for at Trump selv ikke står på stemmeseddelen. Er det smart politisk kommunikasjon, eller risikerer Republikanerne å gjøre et lokal- og kongressvalg til nok en folkeavstemning om Trump?Samtidig har USA lansert en omfattende oljeavtale med Venezuela. Trump knytter politikken til amerikansk energisikkerhet og nasjonale interesser, mens den militære operasjonen som gikk forut ble begrunnet med kamp mot narkotika og terror. Vi ser på hva som faktisk ligger i avtalen – og hva Venezuela forteller oss om Trumps syn på forholdet mellom økonomisk makt, energi og sikkerhetspolitikk.Så til en sjelden oppløftende nyhet fra internett: Meta har gått med på et milliardforlik i USA om barn og sosiale medier. Hva kan oppgjøret bety for Facebook og Instagram – og for den langt større kampen om teknologiselskapenes ansvar for produktene de lager?Også Anthropic har vunnet en viktig juridisk seier. En føderal dommer har stanset Pentagons svartelisting av AI-selskapet etter konflikten om grensene for militær bruk av kunstig intelligens. Det reiser et større spørsmål: Hvem skal egentlig bestemme grensene når staten, forsvaret og verdens mektigste teknologiselskaper ikke er enige?Pluss: Grift News, en optimistisk avrunding, Trump som modererer Canada-krav – og oppladning til en tirsdag med noen særdeles interessante valg.Konge, kapital, olje, AI og Big Tech. Med andre ord: en helt normal uke i 2026. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

To menn godt over 30 har kalt inn til emergency pod fordi Dolly Parton er død. Det er kanskje ikke det mest opplagte beredskapsnivået for en politikk- og samfunnspodkast. Men vi står for beslutningen.For Dolly Parton var noe langt mer interessant enn en countrystjerne med stort hår og enda større låtkatalog. Hun var et absurd arbeidsjern, en svært god skuespiller, en sylskarp forretningskvinne, Dollywood-gründer og en filantrop som ga bort enorme summer uten å gjøre et stort nummer av det. Og midt i alt sammen: nesten påfallende ydmyk. Vi hører historien om «I Will Always Love You», Whitney Houston – og Dolly Partons reaksjon da hennes egen sang ble en av verdens største hits.Så må vi dessverre forlate Dolly-universet og vende tilbake til geopolitikken.Ukraina sviktes av Trump – igjen. Hva er det amerikanerne nå sier nei til? Hva har Zelenskyj faktisk sagt om situasjonen, og hvor mye kan Ukraina fortsatt regne med USA? Samtidig befinner CIA-sjef John Ratcliffe seg i Moskva for samtaler med russiske etterretningsledere. Det reiser et større spørsmål: Hva er det Trump-administrasjonen forsøker å oppnå overfor Russland – og hvilken plass får Ukraina i den strategien?Og så kommer et tall som nesten har sluttet å gi intuitiv mening: 40 billioner dollar.Den amerikanske statsgjelden har passert en ny historisk grense, mens renteutgiftene alene er blitt en av de virkelig store postene på statsbudsjettet. Vi ser på en av de mest behagelige politiske løgnene i Washington: forestillingen om at man kan kutte skatter, øke eller opprettholde enorme utgifter og la fremtidig vekst ordne regningen.For dette handler ikke bare om et stort tall på et amerikansk gjeldsur. Det handler om hvem som får gevinsten i dag, hvem som får regningen i morgen – og om hvor lenge verdens mektigste stat kan låne fra fremtiden uten at det til slutt begrenser amerikansk handlefrihet.Samtidig pågår AI-kappløpet. Big Tech-eiere har opplevd en enorm verdistigning det siste tiåret, mens teknologiselskapene nå planlegger investeringer i datasentre, chips og kraftforsyning i en størrelsesorden som for få år siden ville vært vanskelig å forestille seg. Stadig mer av dette involverer gjeld og kompliserte finansieringsstrukturer.Er dette produktive investeringer som gjør USA så mye rikere at dagens enorme kapitalbruk vil se billig ut i ettertid? Eller bygger både staten og deler av teknologisektoren på den samme svært amerikanske antakelsen: Fremtiden blir så rik at fremtiden kan betale?Og akkurat når vi tror episoden ikke kan bli mer amerikansk, dukker Lindsey Grahams søster Darline opp.Med andre ord: Dolly Parton, Whitney Houston, Trump, Zelenskyj, CIA i Moskva, 40 billioner dollar i statsgjeld, AI-milliarder og familien Graham.En emergency pod som begynner med «I Will Always Love You» – og ender med spørsmålet om USA kan fortsette å betale regningen for den verden landet har skapt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er lenge siden en canadisk statsminister har holdt taler som får oss til å tenke på Love Actually. Men Mark Carney har tydeligvis bestemt seg for at tiden er inne.For de som husker Hugh Grants statsminister i filmen: Den amerikanske presidenten kommer til London, oppfører seg som om det fortsatt er hans imperium, og får til slutt et høflig, men svært offentlig britisk «nok er nok». Carneys oppgjør med Donald Trump har noe av den samme dramaturgien. Bare uten Hugh Grant, julemusikk og den sjarmerende dansingen i Downing Street.We Love Carney, Actually.Denne uken har vi tre hovedsaker.Først: Canada-avtalen som ikke ble noe av – og hvorfor konflikten kan være viktigere enn selve avtalen.Trump har lenge hatt en ganske enkel teori om forhandlinger: USA er størst, har mest økonomisk makt og kan derfor påføre motparten mer smerte enn motparten kan påføre USA. Men som David Frum har formulert poenget: Problemet med analysen er at den ser på hvem som kan påføre mest smerte – ikke nødvendigvis hvem som er villig og i stand til å tåle mest.Carney har valgt å stå imot. Og i talene sine gjør han noe mer enn å krangle om tollsatser og handelsvilkår. Han forsøker å formulere et større canadisk svar på en verden der man ikke lenger kan ta amerikansk lederskap, forutsigbarhet eller vennskap for gitt. Det er et oppgjør med Trump, men også med forestillingen om at USAs allierte alltid må tilpasse seg Washington når amerikanerne bestemmer seg for å endre spillereglene.Så kommer hovedsak nummer to: Canada-effekten i det amerikanske mellomvalget.For en handelskonflikt med nærmeste nabo stopper ikke ved grensen. Den treffer bedrifter, industri, arbeidsplasser, priser og velgere – og dermed amerikansk politikk.Vi ser spesielt på Michigan, Maine og Alaska, og spør om også Iowa og Ohio bør inn i regnestykket. Kan Trumps Canada-politikk ende med å skape problemer for republikanerne i stater der handel, industri eller forholdet til naboen i nord betyr mer enn det gjør fra Det hvite hus? Og er dette et eksempel på den klassiske politiske risikoen ved en handelskrig: Gevinsten er abstrakt og langsiktig, mens regningen kan dukke opp svært konkret hjemme hos velgerne?Og så til hovedsak nummer tre: Høyesterett, Trump og poststemmene.Den amerikanske høyesteretten har gitt Trump-administrasjonen en foreløpig seier i striden om presidentens forsøk på å endre reglene rundt poststemming. Det betyr ikke at Høyesterett har avgjort at Trump har rett i det underliggende konstitusjonelle spørsmålet. Men i valgpolitikken kan midlertidige avgjørelser være alt annet enn midlertidige når kalenderen løper mot et valg.Vi ser på hva retten faktisk har gjort, hva den ikke har gjort – og hvorfor kampen om hvordan amerikanerne stemmer igjen blir en del av kampen om hvem som styrer Amerika.Tre saker, altså: Canada gjør opprør. Mellomvalget kan merke konsekvensene. Og Høyesterett beveger seg inn i nok en strid om spillereglene for amerikanske valg.Og så har Optimisten fått en bonusnyhet.Rosie O’Donnell is back.Det finnes tross alt konflikter i amerikansk politikk som er eldre, mer personlige og muligens enda vanskeligere å løse enn handelsforholdet mellom USA og Canada.SuperTuesday: Canada-effekten – We Love Carney, Actually. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vebjørn Dysvik har en av de mest interessante jobbene i norsk diplomati. Men grunnen til å lytte til ham er ikke bare at han i dag er Norges ambassadør i Kina.Gjennom snart tre tiår i utenrikstjenesten har Dysvik arbeidet tett på norsk utenrikspolitikk fra svært ulike utsiktsposter. Han har vært politisk direktør i Utenriksdepartementet, stabssjef for utenriksministeren og diplomatisk rådgiver for statsministeren. Han har arbeidet med freds- og forsoningsdiplomati, blant annet knyttet til Filippinene og Somalia, og tjenestegjort ved norske ambassader i Guatemala, Stockholm og Tel Aviv. Før han dro til Beijing, hadde han som ekspedisjonssjef i UD ansvar for Norges forbindelser med store deler av verden utenfor Europa og Nord-Amerika.Det gir ham et uvanlig bredt perspektiv på spørsmålet som ligger under mye av denne episoden: Hvordan navigerer et lite land når verden blir mer preget av stormaktsrivalisering, krig og konkurrerende politiske og økonomiske systemer?For akkurat nå sitter Dysvik i Beijing, midt i en av de viktigste geopolitiske historiene i vår tid.Vi snakker om de store endringene i kinesisk økonomi og teknologi – og hvorfor utviklingen i Kina angår langt flere enn kineserne selv. Vi forsøker å forstå rivaliseringen mellom Kina og USA fra kinesisk side, og spør hva Beijing egentlig ønsker seg av den internasjonale ordenen.Vi går også inn i forholdet mellom Kina og Russland. Hvor dypt stikker partnerskapet mellom Xi Jinping og Vladimir Putin? Hva binder de to landene sammen, hvor skiller interessene deres lag – og hvordan bør vi forstå Kinas rolle når kriger og konflikter samtidig binder amerikansk oppmerksomhet og ressurser?Så kommer vi til det kinesiske kommunistpartiets grep om eget samfunn, og til det kanskje farligste spørsmålet i forholdet mellom Kina og USA: Taiwan. Hvor langt er Xi villig til å gå? Hva kan endringer i amerikansk politikk bety? Og hvor stor er risikoen for at press, feilberegninger og stormaktsrivalisering til slutt ender i en konflikt ingen egentlig ønsker?Til slutt handler det om Norge. Hva gjør en norsk ambassadør i Beijing gjennom en vanlig – eller høyst uvanlig – arbeidsdag? Hvordan ivaretar Norge politiske og økonomiske interesser i Kina samtidig som vi er en nær alliert av USA?Vebjørn Dysvik har sett norsk utenrikspolitikk fra innsiden, arbeidet med konflikter langt utenfor Europa og representerer nå Norge i landet som mer enn noe annet utfordrer USAs globale dominans.Det gjør ham til en diplomat det er verdt å lytte til – også når svarene nødvendigvis er mer diplomatiske enn spørsmålene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Canada har fått nok.Etter nye amerikanske straffetoller og sammenbrudd i handelsforhandlingene med Washington, svarer statsminister Mark Carney med en av de tydeligste irettesettelsene av Donald Trump fra en nær amerikansk alliert. Canada skapte ikke stormen, sier Carney. Men canadierne har heller ingen planer om å bøye seg for den: «We thrive in bad weather.»Så hvor gode kort har Canada egentlig?Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen er tilbake for å hjelpe oss gjennom økonomien bak den politiske konfrontasjonen. For på papiret ser styrkeforholdet brutalt ut: Canada er langt mer avhengig av det amerikanske markedet enn USA er av Canada. Men bildet blir mer komplisert når vi ser på energi, råvarer og forsyningskjeder som gjennom flere tiår har gjort de to økonomiene tett sammenvevd.Kan Trumps toll derfor ende med å ramme amerikansk industri nesten like effektivt som den rammer canadierne? Hvor sterkt er energikortet til Canada? Og hvor smart er strategien med målrettet gjengjeldelse mot amerikanske varer og politisk følsomme deler av økonomien?Vi går også bakover i historien. Fra Smoot–Hawley og depresjonens proteksjonisme, via Nixons kortvarige importavgift, til handelskrigen i 2018 med canadisk toll på blant annet bourbon og ketchup. Og så Ronald Reagan – den republikanske presidenten som plutselig fikk en birolle i Canadas kampanje mot Trumps tollpolitikk.Men det største spørsmålet handler om hva som kommer etterpå. Kan Canada faktisk redusere sin økonomiske avhengighet av USA og vende mer av handelen mot Europa og Asia? Eller setter geografien, infrastrukturen og økonomien ganske brutale grenser for hvor langt et slikt prosjekt kan gå?Og dersom USAs nærmeste nabo nå mener at økonomisk avhengighet av Washington også innebærer politisk risiko: Hva bør Norge og Europa lære av det?Harald Magnus Andreassen splainer. Vi forsøker å henge med.Goose is Loose. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trump bruker amerikansk økonomisk makt stadig mer offensivt – men ikke nødvendigvis på den måten USAs venner hadde håpet. I denne episoden følger vi tre historier som tilsynelatende ligger langt fra hverandre, men som alle handler om det samme: hvordan Trump bruker makt, og hva det gjør med USAs troverdighet.Først handelskrigen. Canada forhandler med en 50-prosentstoll hengende over seg, mens Norge har sendt statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik til Washington for å argumentere mot amerikanske tollsatser på norske varer. Samtidig truer Trump Iran med det som i praksis kan bli økonomisk krigføring også mot land som fortsetter å handle med Teheran. Hvor effektivt er egentlig dette våpenet – og hva skjer når USA bruker økonomisk press mot både motstandere og nære allierte?Så til Nord-Korea. Trump vil igjen snakke med Kim Jong-un, samtidig som USA reduserer militærøvelser med Sør-Korea. Vi spør hvorfor dette ikke bare er nok et kapittel i Trumps særegne personlige diplomati, men potensielt et større problem for amerikansk troverdighet i Asia: Hva lærer allierte og motstandere når atomvåpen ser ut til å gi både oppmerksomhet, forhandlingsmakt og respekt fra Washington?Til slutt beveger vi oss inn i Det hvite hus og historien om Natalie Harp – Trump-medarbeideren senator Jon Ossoff har løftet frem som presidentens nærmest «menneskelige printer».  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 11 uker igjen til det amerikanske mellomvalget 3. november. VM i fotball, friidrett og prisutdelinger får klare seg en stund: Nå begynner VM i amerikansk valgkamp.Og som Al Pacino minner spillerne om i Any Given Sunday: Football is a game of inches. Det er amerikanske valg også.I denne Supertirsdag-episoden ser vi først på mannen som kanskje har nest mest å tape på mellomvalget etter Donald Trump: speaker Mike Johnson. Han overtok etter kaoset rundt Kevin McCarthy, men har siden vist en bemerkelsesverdig evne til å overleve – og til å beskytte presidentens politiske handlingsrom. Hva skjer dersom Republikanerne mister Representantenes hus? Og hvor viktig er det for Trump å beholde både flertallet og Johnson når blikket allerede begynner å bevege seg mot 2028?Så er Nate Silver tilbake for alvor. Vi går inn i valgmodellen hans og spør hva den faktisk kan fortelle oss 78 dager før amerikanerne stemmer. Demokratene har et tydelig nasjonalt overtak på generic ballot. Men amerikanske valg avgjøres ikke av ett nasjonalt tall.Derfor drar vi til to av høstens mest interessante slagmarker.I Michigan har Republikanerne grunn til optimisme. Mike Rogers er en erfaren kandidat som i 2024 var hårfint unna å vinne et senatssete, og staten har gått fra å være en del av Demokratenes solide «blue wall» til å bli en av USAs store politiske vippekamper.I Texas er historien nesten motsatt. Demokratene ser en sjelden mulighet til å gjøre USAs mest berømte republikanske bastion til en reell senatskamp. Men Texas er Texas: Republikansk organisasjon, penger og valgkampmaskineri skal ikke undervurderes.Hva betyr egentlig nasjonale målinger når kandidatene lokalt kan prestere langt bedre – eller dårligere – enn partiet sitt? Hvor mye skal vi stole på meningsmålingene 11 uker før valget? Og hvorfor blir kombinasjonen av økonomi, historiske mellomvalgseffekter, lokale kandidater, incumbency og velgernes faktiske sannsynlighet for å møte opp så avgjørende?Kåre Aas er med når vi går inn i de 78 dagene som kan avgjøre hvem som kontrollerer Kongressen – og hvor mye politisk handlingsrom Donald Trump har de siste to årene før neste presidentvalg.For i amerikansk politikk, som i amerikansk fotball, kan forskjellen mellom seier og tap være noen få inches. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil prege uka – og hvilke saker er større enn de først ser ut?I denne Mandagsoptimisten begynner vi med Iran-krigen og spør om den kan utvikle seg til Donald Trumps største strategiske selvskading. Iran har sterke grunner til å gjøre krigen så politisk, økonomisk og diplomatisk kostbar som mulig for presidenten. Men hva gjør konflikten med USAs forhold til de arabiske landene – og med Trumps egen posisjon hjemme?Så går turen til Korea-halvøya. USA og Sør-Korea gjennomfører felles militærøvelse, men Trump har plutselig bedt om å redusere omfanget. Er det et forsøk på å åpne døren til Kim Jong-un igjen? Et signal til Seoul? Eller bør utspillet forstås som del av et større spørsmål om USAs militære rolle og prioriteringer i Asia?I Europa varsler EUs utenrikssjef Kaja Kallas nye og kraftigere sanksjoner mot Russland. Vi ser på hvor sanksjonspolitikken står, hva EU faktisk kan stramme inn – og hvor mye økonomisk press Europa fortsatt har tilgjengelig.Og så blir det Nice Facts: Norges ambassadører er samlet hjemme, Donald Trump har sterke meninger om hvordan amerikanske krigsskip bør se ut og fungere, og vi tar en titt på siste utvikling i Epstein-sporet.Til slutt: hybris. Trump opptrer med en presidents selvtillit på topp, samtidig som økonomi, priser, arbeidsmarked og oppslutning kan gjøre den politiske virkeligheten langt mindre komfortabel.Kort sagt: Iran, Korea, Russland, Trump – og en uke der utenrikspolitikk og innenrikspolitikk stadig vanskeligere lar seg skille. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gir Det republikanske partiet politiske fordeler Demokratene bare kan drømme om?I denne episoden bygger vi Republikanernes oktogon av makt: åtte maktressurser som hver for seg betyr mye – og som samlet kan få stor betydning for mellomvalget i 2026 og kampen om USA videre mot 2028.Vi går gjennom oktogonet, punkt for punkt:1. Gerrymandering og redistricting.I USA kan politikerne i mange delstater være med på å bestemme hvilke velgere de helst vil konkurrere om. Nye kongresskart kan gjøre et jevnt valg langt mindre jevnt når mandatene skal fordeles. Hvor stor fordel har Republikanerne klart å bygge inn i selve valgkartet?2. Penger – og Høyesteretts nye spilleregler.Amerikansk politikk manglet ikke akkurat penger fra før. Nå har Høyesterett fjernet føderale begrensninger på hvor mye partiene kan bruke i koordinering med sine egne kandidater. Regelen gjelder begge partier – men dersom den ene siden har mer penger og en sterkere finansieringsmaskin, er ikke nødvendigvis konsekvensen symmetrisk.3. Presidentembetet og den føderale staten.Det hvite hus er ikke bare en talerstol med et veldig fint kontor. Presidenten leder et enormt føderalt apparat. Utøvende makt, reguleringer, prioriteringer og administrative beslutninger kan påvirke det politiske landskapet lenge før en eneste valgurne åpner.4. Valgreglene – og kontrollen over delstatene.USA har ikke ett valgsystem, men et lappeteppe av regler som i stor grad administreres på delstatsnivå. Hvem kontrollerer guvernørkontorene og delstatsforsamlingene? Hvem bestemmer reglene? Og hvor mye betyr det når kampen om Kongressen blir ekstremt jevn?5. Senatets geografi.California har nesten 40 millioner innbyggere. Wyoming har godt under én million. Begge har to senatorer. Det er ikke en bug – det er den amerikanske grunnloven. Men USAs politiske geografi gjør at denne konstruksjonen kan gi Republikanerne en varig strukturell fordel i kampen om Senatet.6. Høyesterett og de føderale domstolene.Presidenter forsvinner. Dommere blir sittende. Republikanernes langsiktige arbeid med å forme det føderale rettsvesenet har gitt partiet en maktressurs som kan påvirke amerikansk politikk i flere tiår – fra presidentmakt og reguleringer til valglover og kulturkamper.7. Det alternative medie- og influencerøkosystemet.Politisk makt handler også om hvem som bestemmer hva millioner av mennesker snakker om. Podkaster, YouTube, X, TikTok og influencere har skapt en offentlighet ved siden av de tradisjonelle mediene. På deler av denne arenaen har høyresiden bygget en imponerende distribusjonsmaskin.8. Muligheten til å gjøre politisk motstand økonomisk kostbar.Dette er oktogonets mørkeste – og mest omstridte – side. Hva skjer dersom statlig og politisk makt ikke bare brukes til å gjennomføre politikk, men på måter som kan øke kostnaden ved å utfordre makthaverne? Vi ser på hvor grensen går mellom legitim presidentmakt, hard politisk kamp og press som kan endre selve konkurransevilkårene.Og akkurat når dere tror episoden ikke kan skifte sjanger mer, kommer Alexandria Ocasio-Cortez og eggene hennes.AOC er 36 år og har valgt å fortelle offentlig at hun fryser ned egg. Det er selvfølgelig en privat beslutning. Men offentliggjøringen er et valg – og dermed interessant.For hvorfor forteller en av USAs mest profilerte kvinnelige politikere verden om noe hun på ingen måte er forpliktet til å dele?Handler det om å normalisere fertilitetsbehandling og gi kvinner større åpenhet om egne valg? Om hvordan en politisk karriere kolliderer med den biologiske klokken? Om kontroll over egen framtid? Eller forteller historien også noe større om hvilke spørsmål kvinnelige politikere fortsatt må forholde seg til på en måte deres mannlige kolleger stort sett slipper? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikansk politikk er ofte dramatisk. Denne uken gjør den sitt beste for å bli skrevet av Quentin Tarantino.Vi begynner i Wisconsin – vippestatenes vippestat – der et kaotisk guvernørvalg utviklet seg til en politisk thriller. Kandidater forsvinner, kandidater kommer tilbake, ideologiske fronter skjerpes, og målingene forteller én historie helt til velgerne bestemmer seg for å fortelle en annen. Hvorfor betyr guvernørposten i Wisconsin så mye for Demokratene – og for selve spillereglene i amerikanske valg?Så går turen fra pulp fiction til pulp virkelighet i Washington.Todd Blanche har lagt frem et nytt syn på executive privilege som kan gi presidenten større rom til å holde samtaler skjult – også når rådgiverne ikke arbeider for regjeringen. Hvor går egentlig grensen mellom presidentens legitime behov for fortrolige råd og en maktsfære stadig færre får innsyn i?Og så har vi Jeanine Pirro i Washington D.C., grand juries og et amerikansk rettssystem der prosedyrene kan høres tørre ut helt til man oppdager hvor mye makt som ligger i dem. Hva er en special grand jury, hva kan den brukes til – og når begynner rettsstatens verktøy å ligne politiske våpen?Det leder til et større spørsmål: Finnes det en gjenkjennelig Trump-metode her? Fra «find her emails» og Ukraina-telefonen til dagens Washington går vi gjennom skillet mellom politisk retorikk, legitim etterforskning og bruk av statsmakt mot politiske motstandere.Men først må vi naturligvis snakke om håret.Donald Trumps hår er kanskje det eneste amerikanske maktspørsmålet som er blitt analysert mindre grundig enn det fortjener. Vi går tilbake til historiene om kirurgiske inngrep, hårfestet, skilsmissen, Fire and Fury, Stormy Daniels – og spør det virkelig vanskelige spørsmålet: Når hele verden har diskutert frisyren din i førti år, hvorfor beholder du den?Som Marsellus Wallace sier i Pulp Fiction: «Feeling a slight sting in the back of your head? That is pride.»Denne uken kan det også være scalp reduction.Vi rekker dessuten Karoline Leavitt, en flysak med betydelig komisk potensial – og helt til slutt: Iranstillheten.Optimisten, Pessimisten og Realisten: Wisconsin, Washington og verdens mest berømte hår. Pulp Fiction møter pulp virkelighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et amerikansk energiselskap med forbindelser inn i Trump-miljøet vil bore etter olje i Jameson Land på Øst-Grønland. Utstyr er allerede satt i land uten nødvendig forhåndsgodkjenning, og grønlandske myndigheter har reagert. Samtidig har Donald Trump gjort amerikansk kontroll over Grønland til et eksplisitt utenrikspolitisk mål. Betyr sammenfallet noe – eller risikerer vi å lese geopolitikk inn i et kommersielt prosjekt? Vi spør hvordan norsk UD burde analysere situasjonen bak lukkede dører, hvor alvorlig den egentlig er, og om private initiativer kan fungere som politiske brekkstenger med full retrettmulighet dersom presset mislykkes. For hva gjør Norden dersom gråsonen mellom business, påvirkning og stormaktspolitikk blir den nye normalen?Uten å spekulere, men iallfall ta alternative scenarier og motiver inn for ikke å igjen undervurdere Trumps ønske om å forme verden i sitt bilde. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor langt er Vladimir Putin villig til å gå for å teste NATO – og hva skjer dersom han oppdager at alliansen ikke består testen?Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomater gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva, Norges faste representant til NATO og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Med andre ord: Når vi andre har lest om forholdet mellom Russland og Vesten, har Hauge i lange perioder sittet i rommene der forholdet faktisk ble håndtert.I første del ser vi på det som skjer nå. Amerikanske advarsler har aktualisert spørsmålet om Putin kan være villig til å stressteste NATO gjennom hybride operasjoner eller begrensede provokasjoner. Men hvorfor skulle han ta en så enorm risiko?En mulig gevinst er ubehagelig stor: Hvis Russland kan demonstrere at NATO-landene nøler, at Europa splittes eller – aller viktigst – at USA ikke stiller opp når det virkelig gjelder, kan Putin oppnå mye uten å måtte vinne en tradisjonell krig. Problemet er selvfølgelig at når atommakter begynner å «teste» hverandre, er stresstest en vesentlig hyggeligere metafor enn virkeligheten den beskriver.Så spør vi Hauge: Hva kan faktisk gjøres i kulissene for å redusere risikoen? Hvordan kommuniserer man røde linjer uten samtidig å låse seg fast? Og med alle nødvendige forbehold: Hvis Putin skulle teste NATO – hvordan kunne det sett ut, og når ville risikoen vært størst?Deretter spoler vi tilbake.For hvordan ble Vladimir Putin egentlig Vladimir Putin?Med utgangspunkt i Mikhail Fishmans «The Successor», Hauges egne år i Russland og hans møter med landets ledelse går vi inn i perioden fra KGB og Sovjetunionens sammenbrudd til Putins vei mot presidentembetet.Og her dukker det opp en Putin som ikke alltid ligner den historiske hovedpersonen vi kjenner i dag: mellomlederen, opportunisten, den politiske birollen – og etter hvert mannen som lærer seg å navigere et russisk maktsystem der posisjoner kan være langt mindre solide enn de ser ut utenfra.Vi snakker om terrorismens betydning for Putins vei til toppen, Russlands reaksjon på 11. september og hvordan den globale krigen mot terror påvirket forholdet mellom Moskva og Vesten.Og så kommer det store spørsmålet: Hva er egentlig den beste nøkkelen til Putin? Er han først og fremst imperialist? Et produkt av KGB? En opportunist med et usedvanlig utviklet instinkt for makt? Eller må vi forstå systemet rundt ham før vi kan forstå mannen selv?Hva står øverst på Putins prioriteringsliste? Hva frykter han mest? Og hvilke feilslutninger om både Putin og Trump irriterer en tidligere Moskva- og NATO-ambassadør aller mest?Vi avslutter selvfølgelig på eneste forsvarlige måte etter en lang samtale om hybridkrig, autoritær makt og geopolitisk risiko:Med grunner til optimisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre skal til Arendal og Gjermund skal følge med - det kan bli flere episoder før han er i Oslo igjen. Donald Trump har bygget en politisk bevegelse rundt én ganske sentral person: Donald Trump. Det skaper et interessant problem når det er mellomvalg – og Donald Trump ikke står på stemmeseddelen.Vi ser på Republikanernes plan for å løse akkurat det. Susie Wiles og partiapparatet må få de minst trofaste Trump-velgerne ut av sofaen, samtidig som valgkampen dreies mot innvandring, kriminalitet og frykten for demokratenes økonomiske politikk. Men det finnes også en mørkere side av strategien: Hvis du ikke klarer å overbevise motstanderens velgere, kan du kanskje få dem til å miste lysten til å stemme. Gjør alle politikere like ille, systemet håpløst og hele demokratiet til noe man helst vil slippe å tenke på før middag.Så drar vi østover.Polen og de baltiske landene har lenge advart om at Russland kan forsøke å teste NATO. Nå kommer lignende vurderinger fra amerikansk etterretning. Men hva betyr egentlig «teste NATO»? Putin trenger neppe å sende stridsvogner over en grense med et skilt hvor det står ARTIKKEL 5.Den langt mer interessante muligheten ligger i gråsonen: sabotasje, cyberangrep, jernbane, strømnett, banker, kritisk infrastruktur – eller andre operasjoner der alle skjønner hvem som sannsynligvis står bak, men ingen nødvendigvis kan bevise det før NATO-landene må bestemme hva de skal gjøre.For hvor går egentlig NATOs røde linje? Og kanskje viktigere: Vet Putin hvor den går?Vi diskuterer hva Russland kan vinne på en begrenset provokasjon. Kanskje territorium ikke engang er hovedpremien. Tvil kan være nok. Frykt, intern uenighet og noen lange europeiske møter om hvorvidt dette egentlig kvalifiserer som et angrep, kan i seg selv være en strategisk gevinst.Og så til Midtøsten, hvor forholdet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu har fått en ny runde. Netanyahu sier nei til Trumps Gaza-plan. Det reiser et større spørsmål enn hvem som er mest irritert på hvem denne uken: Hva skjer når interessene til en amerikansk president og en israelsk statsminister som lenge har sett ut som naturlige politiske allierte, begynner å trekke i forskjellige retninger?Dessuten: SAVE America Act er parkert – i hvert fall foreløpig. Vi ser på den bemerkelsesverdige juridiske etterhistorien etter Oath Keepers-sakene. Og i Michigan oppdaget en Trump-støttet republikansk kandidat en av demokratiets mer ubehagelige egenskaper: Velgerne bestemmer.Republikanernes mellomvalg. Putins NATO-test. Trump mot Bibi.Pluss ballroom, domstoler og en passende dose amerikansk politisk absurditet.Med andre ord: en helt normal uke. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

onald Trump kommer inn i det østeuropeiske sjakkspillet omtrent som en bowlingkule. Fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er USA fortsatt den viktigste eksterne aktøren i krigen – men langt mindre forutsigbar enn før.Hva vil Trump egentlig oppnå? Fred, en avtale, økonomiske gevinster, et bedre forhold til Russland – eller først og fremst en seier han selv kan eie?Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomatene gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva og Norges faste representant til NATO i de første årene etter Russlands annektering av Krim. Han har dermed sett både Putin og den transatlantiske alliansen på nært hold – før, under og etter Trumps inntog i amerikansk politikk.Denne gangen handler samtalen om USA.Vi forsøker å forstå amerikansk Ukraina-politikk ved inngangen til høsten 2026: våpenstøtten, sanksjonene mot Russland, dragkampen i Kongressen og spørsmålet om hvor mye press Trump faktisk er villig til å legge på Vladimir Putin.Samtidig har krigen og konfrontasjonen med Iran gitt Washington enda et strategisk problem. Amerikanske våpen, militære ressurser og politisk oppmerksomhet skal fordeles mellom flere konflikter samtidig. Det påvirker ikke bare USA, men også regnestykkene i Moskva og Kyiv.Hvordan fungerer dette nye triangelet mellom Trump, Putin og Volodymyr Zelenskyj? Zelenskyj forsøker å gjøre forbindelsene mellom Russland og Iran relevante for Trumps egen forståelse av amerikanske interesser. Putin må på sin side forsøke å lese en amerikansk president som både har ønsket et annet forhold til Russland og samtidig kan bli en langt farligere motstander dersom han mener Kreml står i veien for hans egen politiske seier.Vi diskuterer også kritikken av Trump-administrasjonens linje: Har periodene med redusert amerikansk støtte gjort Ukraina svakere og gitt Putin grunn til å tro at han kan vente Vesten ut? Eller undervurderer denne analysen Trumps vilje til å skifte kurs når forhandlinger ikke gir resultatene han ønsker?Og så kommer amerikansk innenrikspolitikk. Dersom Demokratene gjør et sterkt mellomvalg, hvor mye kan Kongressen egentlig endre? Amerikansk støtte til Ukraina har fortsatt en tverrpolitisk dimensjon, samtidig som presidenten har betydelig kontroll over hvordan amerikansk makt faktisk brukes.Bak det hele ligger et større spørsmål om USAs rolle i verden.Er Trump i ferd med å rive opp den transatlantiske ordenen USA selv bygget etter andre verdenskrig – eller tvinger han europeerne til å ta et ansvar de altfor lenge har overlatt til Washington?En samtale om Trump, Putin og Zelenskyj, om NATO og amerikansk makt – og om forskjellen mellom det lederne sier, det de ønsker, og det de faktisk er i stand til å gjøre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka starter vi i Michigan – en delstat som igjen kan bli helt avgjørende for amerikansk politikk. Abdul El-Sayed vant Demokratenes nominasjon til Senatet, til tross for at motkandidaten hadde et økonomisk apparat de fleste valgkamper bare kan drømme om. Hva forteller det om den progressive fløyens comeback, om Gaza-konfliktens betydning i amerikansk politikk og om hvor mye penger egentlig kan kjøpe i et valg?Så vender vi blikket mot Donald Trump, som denne uken har klart noe som aldri er en ønsket rekord: Ifølge flere målinger er oppslutningen hans svakere på dette tidspunktet i en andre presidentperiode enn noen annen president i dette århundret. Samtidig mener et klart flertall av amerikanerne at håndteringen av Iran ikke går særlig bra. Vi spør om administrasjonen er på vei fra «decapitation» til «capitulation» – og om velgerne har begynt å trekke sine egne konklusjoner.I Carte Blanche News ser vi på den siste utviklingen rundt Trumps økonomiske og juridiske agenda. Hva er egentlig avgjort, hva gjenstår i Senatet, og hva betyr det politisk dersom administrasjonen får gjennomslag?Og som alltid blir det småsnacks fra amerikansk politikk: Elon Musk med nok en spektakulær pengehistorie, nye bevegelser i MAGA-land der Tucker Carlson, Thomas Massie, Marjorie Taylor Greene og andre markerer stadig tydeligere avstand til deler av det republikanske establishment – og noen observasjoner som er for gode til å vente til neste uke.Analyse, historier, digresjoner og et forsøk på å forstå hvorfor amerikansk politikk stadig klarer å være både dypt alvorlig og fullstendig absurd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigen i Ukraina går inn i en ny fase. Frontlinjene beveger seg sakte, men konflikten utvikler seg raskt på andre områder: mobilisering, teknologi, økonomi, sabotasje, langtrekkende angrep og politisk utholdenhet. Spørsmålet er ikke bare hvem som vinner neste slag, men hvem som klarer å opprettholde viljen, ressursene og den politiske kontrollen over tid.I denne episoden er tidligere ambassadør i Moskva og tidligere NATO-ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han fulgt Russland fra innsiden, representert Norge i NATO under de første årene etter annekteringen av Krim og vært blant landets mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater.Sammen ser vi nærmere på Russlands strategiske situasjon. Hvor sterkt står Vladimir Putin egentlig? Hvor troverdige er advarslene om en ny mobilisering, og hvilke tegn ser etterretningsmiljøene etter når de vurderer om Kreml forbereder et nytt stort steg i krigen? Vi diskuterer også hvorfor russiske myndigheter er så varsomme med selve ordet «mobilisering», og hva lojaliteten i den politiske og militære eliten betyr sammenlignet med stemningen i den russiske befolkningen.På ukrainsk side har krigen også endret karakter. Ukraina har utviklet en ny måte å føre krig på, der tusenvis av droner, desentraliserte operasjoner og kontinuerlige angrep mot logistikk, industri og militær infrastruktur skal gjøre den russiske krigsmaskinen stadig dyrere, tregere og mindre effektiv. Vi diskuterer hvordan denne strategien fungerer, hva den kan oppnå – og hvilke begrensninger den har.Samtalen handler også om Europas rolle. Hva gjør europeiske land riktig i støtten til Ukraina, hvor er de største svakhetene, og hvilke beslutninger haster mest før vinteren? Til slutt løfter vi blikket og ser seks til ni måneder frem i tid: Hva er det mest realistiske utviklingsforløpet, og hva skiller best-case fra worst-case?Dette er en episode om strategi, makt og politisk utholdenhet. Om hvorfor kriger ikke bare avgjøres av våpen og soldater, men av økonomi, teknologi, lederskap og evnen til å mobilisere et samfunn over lang tid. Og om hvorfor det fortsatt er langt vanskeligere å forutsi hvordan denne krigen ender enn mange liker å tro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Europa har vært gjennom et tiår som har utfordret nesten alle forutsetningene for europeisk sikkerhetspolitikk. Terrorangrep, migrasjonskriser, Brexit, pandemi, energikrise, Russlands fullskala invasjon av Ukraina og en stadig skarpere geopolitisk rivalisering har tvunget europeiske ledere til å tenke nytt om både trusler og beredskap.I denne episoden er tidligere ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han vært tett på noen av de viktigste sikkerhetspolitiske begivenhetene i vår tid – som Norges ambassadør i Moskva, fast representant til NATO i årene etter Russlands annektering av Krim og senere ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet.Sammen ser vi på hvordan Europas sikkerhetspolitiske landskap har endret seg siden midten av 2010-tallet. Hvilke utviklingstrekk har overrasket mest? Hva har europeiske regjeringer undervurdert – utover Russlands militære aggresjon? Og hvordan bør vi forstå forholdet mellom migrasjon, terror, polarisering, radikalisering og hybride påvirkningsoperasjoner uten å falle for enkle forklaringer?Vi diskuterer også hvordan den politiske utviklingen i USA påvirker Europa. Hvilken betydning har den nye republikanske bevegelsen rundt Donald Trump, og hvordan oppfattes utspill fra profiler som JD Vance, Pete Hegseth og Elon Musk i europeiske hovedsteder? Er dette først og fremst retorikk, eller bidrar det til å endre maktbalansen og den politiske samtalen på begge sider av Atlanteren?Et sentralt tema er Russland og Vladimir Putin. Hvor mye av vår forståelse bygger på myter, og hvor mye bygger på erfaring og kunnskap? Hvordan tenker Kreml om Europa, NATO og Vesten – og hvordan bør vestlige land møte både militære og ikke-militære utfordringer fra Russland?Underveis reflekterer Knut Hauge også over hvordan populærkultur av og til kan gi overraskende innsikt i sikkerhetspolitikkens verden. Serien Homeland trekkes frem som et eksempel på hvordan komplekse dilemmaer rundt terror, etterretning og politiske beslutninger kan formidles til et bredt publikum – uten at virkeligheten nødvendigvis blir enklere.Dette er en samtale om Europa, Russland og USA – men først og fremst om hvordan bruke kunnskap om nåtid og fortid til å navigere en verden preget av økende usikkerhet. Når overskriftene blir stadig mer dramatiske, blir evnen til å skille mellom fakta, sannsynlighet og spekulasjon viktigere enn noen gang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den første mandagen i august markerer ofte et vendepunkt i amerikansk politikk. Sommerferien går mot slutten, Washington våkner til liv igjen, og høsten som skal forme mellomvalget begynner for alvor. Narrativene som etableres nå, har en tendens til å følge både politikere, medier og velgere helt fram til valgdagen.I denne episoden ser vi nærmere på tre utviklingstrekk som kan definere månedene som kommer – og som rommer både håp og mørkere varsler.Først undersøker vi Donald Trumps oppslutning. Historisk har sittende presidenter med lave approval-tall nesten alltid påført sitt eget parti betydelige tap i mellomvalg. Men gjelder de gamle reglene fortsatt i et USA preget av ekstrem polarisering, sterk partidisiplin og stadig færre velgere som skifter side? Eller har amerikansk politikk beveget seg inn i en ny fase, hvor mobilisering betyr mer enn overbevisning? Vi diskuterer også hvorfor Trump i liten grad ser ut til å forsøke å vinne tilbake velgere i sentrum – og om insentivene snarere peker mot å gjøre verden farligere, mer dramatisk og mer polariserende. Derfra går veien til Ceuta, migrantkrisen ved Europas yttergrense og spørsmålet om hvordan internasjonale hendelser kan bli en del av amerikansk innenrikspolitikk.Deretter vender vi blikket mot Midtøsten. Nok en gang starter uken med løfter om at diplomatiet skal overta for bombene. Oman spiller en sentral rolle i de nye kontaktene med Iran, men hvor stort er egentlig handlingsrommet? Er dette begynnelsen på en mer stabil utvikling, eller opplever vi nok en runde med det som etter hvert kan beskrives som Trumps utenrikspolitiske «Groundhog Day» – hvor de samme krisene vender tilbake, med de samme løftene om gjennombrudd?Til slutt ser vi på en utvikling som får langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener: kampen om selve valgsystemet. Striden handler ikke bare om poststemmer og krav til identifikasjon, men også om tilgang til velgerdata, manntall og hvilke grupper som møter de største praktiske hindringene når de skal stemme. Små endringer i regelverk og administrasjon kan få store konsekvenser i et valg der marginene ofte er minimale.Gjennom hele episoden beveger vi oss mellom optimisme, pessimisme og realisme. For samtidig som høsten kan bli preget av økt konflikt, geopolitiske spenninger og harde politiske fronter, finnes det også rom for diplomatiet, institusjonenes motstandskraft og politiske korreksjoner gjennom demokratiske valg.Dette er første mandag i august. Den kan vise seg å bli starten på en høst som setter retningen – ikke bare for amerikansk politikk, men for den internasjonale utviklingen de neste årene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fredsplan eller politisk spill? Trump om Gaza, Ukraina uten Patriot – og FIFA-presidenten som måtte gi seg.Fredsplan eller politisk spill?Donald Trump presenterer et nytt initiativ for Gaza som, dersom det blir realisert, vil innebære at Hamas legger ned våpnene. Er dette et reelt diplomatisk gjennombrudd, eller et politisk utspill med begrensede muligheter for å lykkes? Vi diskuterer hva vi faktisk vet om initiativet, hvilke interesser partene har, og hvilke konsekvenser det kan få for Gaza, Vestbredden og den videre regionale utviklingen.Deretter retter vi blikket mot Ukraina. Signaler om ytterligere amerikansk luftvernstøtte har skapt forventninger om nye Patriot-systemer, men utviklingen har tatt en annen retning. Hva skyldes det, og hva betyr det for Ukrainas evne til å beskytte byer og kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep? Vi ser på både den politiske og den militære siden av saken.I ukens småsaker tar vi for oss en pinlig historie fra Washington: Reflection Pool ved Lincoln Memorial – et av USAs mest ikoniske nasjonalmonumenter – har fått betydelige konstruksjonsproblemer etter et prosjekt gjennomført av et firma valgt uten ordinær anbudskonkurranse. Hva forteller saken om styring, ansvar og politiske prioriteringer?Vi avslutter med internasjonal fotballpolitikk. FIFA-president Gianni Infantinos forslag om å åpne for private investorer i deler av VM-prosjektet møtte uvanlig sterk motstand, blant annet fra UEFA og flere nasjonale fotballforbund. Forslaget ble til slutt trukket tilbake. Hvorfor ble motstanden så kraftig, og hva sier den om maktbalansen mellom FIFA, europeisk fotball og kommersielle interesser?En episode om diplomati, krig, institusjoner og makt – og om hvordan tilsynelatende separate nyhetssaker ofte henger sammen i den større historien om internasjonal politikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er den største utfordringen Trump? Eller Demokratene selv? Ny spesialepisode om maktkamp, fraksjoner, Pete Buttigieg, Senatet og veien mot 2028.Det er under 100 dager igjen til det amerikanske mellomvalget – et valg som kan avgjøre maktbalansen i Washington, definere Donald Trumps siste presidentperiode og legge premissene for presidentvalget i 2028.Men før Demokratene kan vinne over Republikanerne, må de håndtere sine egne konflikter.Hvor alvorlig er egentlig krisen i partiet? Er fortellingen om et parti i fritt fall overdrevet, eller står Demokratene ved et historisk veiskille? Vi går bak overskriftene og analyserer de interne maktkampene, ledelsesstriden i partiapparatet, de ideologiske frontene og den voksende generasjonskonflikten som preger amerikansk sentrum–venstre.Vi diskuterer de fire viktigste fraksjonene i partiet, de harde strategiske valgene om økonomi, innvandring, identitetspolitikk og Midtøsten – og hvorfor disse spørsmålene kan bli avgjørende både for mellomvalget og for hvem som blir Demokratenes presidentkandidat i 2028.Samtidig ser vi på hvordan Republikanerne forsøker å definere motstanderne sine gjennom kulturkrig og personangrep, blant annet illustrert gjennom trakasseringen av Pete Buttigieg og familien hans. Hva forteller dette om den politiske temperaturen i USA – og hvilke velgere virker denne strategien på?Vi går også grundig gjennom senatsvalgene som kan avgjøre flertallet i Kongressen. Hvilke delstater blir de virkelige slagmarkene? Hvor finnes Demokratenes største muligheter – og hvor risikerer de sine største tap?Dette er en spesialepisode om makt, strategi og politiske realiteter. Ikke bare om hvem som leder på dagens meningsmålinger, men om hvilke strukturelle krefter som former amerikansk politikk de neste årene – og hvorfor mellomvalget i 2026 kan bli et av de mest betydningsfulle på flere tiår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når diplomati, handel og sikkerhetspolitikk smelter sammen?I denne episoden analyserer vi tre utviklingstrekk som på hver sin måte sier mye om hvor amerikansk utenrikspolitikk er på vei.Tidligere ambassadør Kåre Aas er med fra Hellas, mens Gjermund Eriksen er i studio. Sammen går vi gjennom Volodymyr Zelenskyjs besøk i Washington, møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu, og hvordan Trumps tariffpolitikk i stadig større grad brukes som et geopolitisk maktmiddel – ikke bare som handelspolitikk.Zelenskyjs møte med Trump kunne i verste fall ha endt med en ny offentlig konflikt og svekket amerikansk støtte til Ukraina. Det skjedde ikke. Men hva var Ukrainas strategi inn mot møtet, hvilke mål forsøkte Zelenskyj å oppnå, og hva fikk han faktisk med seg hjem? Vi diskuterer betydningen av støtten i Kongressen, rollen til sentrale republikanske støttespillere og hvorfor relasjonene rundt Det hvite hus fortsatt er avgjørende for Ukrainas handlingsrom.Vi ser også nærmere på de siste utviklingene i Midtøsten. Hva kom ut av møtet mellom Trump og Netanyahu? Hvordan påvirker de gjensidige angrepene mellom USA, Iran og regionale aktører situasjonen, og finnes det fortsatt et reelt spor for diplomati gjennom samtalene i Oman? For Netanyahu er Iran den altoverskyggende sikkerhetsutfordringen. Hvor godt samsvarer det med Trumps prioriteringer?Til slutt går vi i dybden på Trumps bruk av tollsatser. Er tariff først og fremst et økonomisk virkemiddel, eller er det blitt et redskap for å utøve politisk press mot både allierte og rivaler? Vi diskuterer hvorfor Norge og Europa har fått ulike tollsatser, hvilke juridiske og politiske vurderinger som ligger bak, og hvordan tariffinntekter inngår i Trumps bredere økonomiske strategi.I tillegg tar vi opp flere mindre, men viktige saker: nye rettsprosesser om amerikanske valgregler og velgerregistre, utviklingen i USAs forsvarsindustri og kapasiteten til å produsere avanserte våpensystemer, samt fenomenet «grift news» og hvordan politikk og medieøkonomi stadig tettere flettes sammen.En episode om makt, allianser og strategiske valg – og om hvordan hendelser som ved første øyekast kan virke separate, i realiteten er del av den samme geopolitiske historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Iran-krigen har gått inn i en ny fase. Etter en periode med direkte militær eskalering har kampene stanset opp, men ingen av de grunnleggende konfliktene er løst. Er dette begynnelsen på en politisk prosess – eller bare en kort pause før neste runde? Vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, hvilke interesser som nå preger Washington, Teheran og regionen, og hvorfor veien fra våpenhvile til varig stabilitet er langt lengre enn mange ønsker å tro.Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet under Pride-markeringen i Berlin. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men angrepet reiser allerede større spørsmål om Europas sikkerhetssituasjon, radikalisering og hvordan autoritære aktører og ekstremistiske miljøer forsøker å utnytte frykt og polarisering. Med erfaringene fra arbeidet med TV-serien Furia diskuterer Gjermund hvordan moderne ekstremisme fungerer – ikke bare gjennom vold, men gjennom å påvirke samfunnets reaksjoner. Hva krever det av et åpent demokrati å møte terror uten å gi ekstremistene den politiske gevinsten de søker?Vi ser også nærmere på White House Correspondents' Dinner, et arrangement som i flere tiår har symbolisert det særegne forholdet mellom amerikanske medier og politisk makt. Har denne tradisjonen mistet sin demokratiske funksjon i en tid preget av økende polarisering og fallende tillit, eller fyller den fortsatt en viktig rolle i amerikansk offentlighet?Til slutt analyserer vi Donald Trumps nye tollregime og hva det kan bety for norsk næringsliv. Hvilke norske eksportbedrifter rammes, hvorfor bruker USA toll som geopolitisk virkemiddel, og hva forteller utviklingen om en verdensøkonomi der sikkerhetspolitikk og handel i stadig større grad smelter sammen?Fire saker, men ett gjennomgående spørsmål: Hvordan bevarer demokratiske samfunn både handlekraft og dømmekraft når det sikkerhetspolitiske presset øker? Det er denne ukens Mandagsoptimisten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anders Tangen er produsent, historieforteller og medgründer av produksjonsselskapet Viafilm. Gjennom flere tiår har han stått bak noen av Norges mest internasjonalt anerkjente (og globalt sette) produksjoner, blant annet Lilyhammer, DAG og Norsemen (Vikingane). Med erfaring fra samarbeid på tvers av Europa og USA har han arbeidet i skjæringspunktet mellom kultur, teknologi og globale mediestrømmer – og fulgt hvordan fortellinger både speiler og former politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Han har også arbeidet flere år i LA og forstår både fasaden og livet bak i amerikansk underholdningsindustri. I denne episoden møter vi Tangen til en samtale om kultur som politisk kraft. Hva ser en produsent som politikere, kommentatorer og akademikere ofte overser? Hvorfor er historiefortelling ikke bare et spørsmål om underholdning, men også om demokrati, identitet og makt?Med filmen Wag the Dog som utgangspunkt undersøker vi hvordan fortellinger kan brukes til å samle befolkninger, legitimere politiske beslutninger eller manipulere offentligheten. Men samtalen handler først og fremst om den konstruktive siden av historiefortellingen: Hvordan kan kultur bidra til å bygge mer robuste demokratier? Hvilket ansvar har filmskapere og kulturprodusenter i en tid preget av polarisering, desinformasjon og autoritære strømninger?Vi diskuterer hvorfor politikk også er psykologi, hvordan film og TV påvirker vår forståelse av verden, og hvorfor kulturelle fortellinger ofte legger premissene for hvilke politiske løsninger mennesker opplever som mulige. Samtalen beveger seg fra Hollywood og internasjonal kulturindustri til Norge og Europa, og spør hvilke motkrefter demokratiske samfunn faktisk har når autoritære ledere lykkes med å forme fortellingen om virkeligheten.Vi snakker også om Norges rolle i en mer urolig verden. Hvorfor fremstår norske myndigheter tidvis tilbakeholdne i internasjonale konflikter og prinsipielle spørsmål? Hva betyr kultur for samfunnets beredskap? Og hvordan kan mennesker forberede seg på vanskeligere tider dersom kunsten og fortellingene ikke hjelper oss med å forestille oss dem først?Dette er en samtale om kultur som maktfaktor, om fortellingenes plass i demokratiet, og om hvorfor kampen om fremtiden i stor grad også er en kamp om hvilke historier vi velger å fortelle – og tro på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken møtes Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen fra hver sin lille øy – den ene i Hellas, den andre i Oslofjorden – for å diskutere en verden som blir stadig mer urolig.Vi starter med den alvorlige eskaleringen mellom USA og Iran. Hva er Donald Trumps strategiske mål, og hva forsøker han egentlig å oppnå? Er hensikten å tvinge Iran tilbake til forhandlingsbordet, svekke regimet eller endre maktbalansen i Midtøsten? Samtidig spør vi om det finnes en realistisk vei til en politisk løsning når tilliten mellom partene er nærmest fraværende, og når forhandlinger i Washington i økende grad fremstilles som et tegn på svakhet.Vi ser også nærmere på houthiene i Jemen. Hvor tett er forbindelsen til Iran, hvor selvstendige er de i sine beslutninger, og hvilken rolle kan de spille dersom konflikten fortsetter å eskalere? Hva betyr utviklingen for skipsfarten gjennom Rødehavet, energimarkedene og den bredere sikkerhetssituasjonen i regionen?Deretter vender vi blikket mot handelskonflikten mellom USA og resten av verden. Trump-administrasjonen har innført nye tollsatser som rammer Norge annerledes enn EU, med henvisning til manglende innsats mot varer produsert med tvangsarbeid. Er dette først og fremst et reelt menneskerettighetsspørsmål, eller brukes tvangsarbeid som et handelspolitisk virkemiddel? Vi diskuterer hvilke konsekvenser dette kan få for norsk eksport, og hvordan norske myndigheter bør arbeide diplomatisk overfor både Washington og Brussel i en tid hvor handel og geopolitikk blir stadig tettere knyttet sammen.Fra handel går vi til krigen i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har gjort omfattende endringer i den militære ledelsen. Hva ligger bak utskiftningene, og sier de noe om den militære situasjonen eller om de politiske utfordringene i Kyiv? Vi ser også på utviklingen ved fronten og vurderer hvor initiativet ligger akkurat nå – hos Ukraina eller Russland.Til slutt retter vi oppmerksomheten mot amerikansk innenrikspolitikk. Donald Trump har igjen satt spørsmålstegn ved fremtidige valg og varslet en strategi som allerede preger opptakten til mellomvalget i 2026. Hva forteller retorikken om den politiske situasjonen i USA, og hvilke konsekvenser kan den få for tilliten til demokratiske institusjoner?Episoden avsluttes med en markering av 22. juli. Femten år etter terrorangrepene diskuterer vi hvorfor det fortsatt er avgjørende å forstå hva som faktisk skjedde, hvilke misforståelser som fortsatt lever, og hvorfor kunnskap om ideologi, radikalisering og demokratisk motstandskraft er viktigere enn noen gang. Vi avslutter også med en varm hyllest til Olaf Tufte – en av norsk idretts mest respekterte profiler – og reflekterer over hva utholdenhet, karakter og lederskap kan bety, både i idretten og i samfunnet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lindsey Graham har i flere tiår vært en av de mest innflytelsesrike – og mest omstridte – republikanerne i amerikansk politikk. Fra rollen som kompromissløs utenrikspolitisk hauk og skarp Trump-kritiker til en av presidentens nærmeste allierte, har han satt tydelige spor etter seg både i Senatet og i USAs utenrikspolitikk. I denne episoden ser vi nærmere på Grahams politiske arv, hvorfor han var en så sentral maktfigur, og hvilke konsekvenser hans bortgang kan få for maktbalansen i Senatet. Med et knapt republikansk flertall kan én ledig stol få betydning langt utover delstaten den representerer, samtidig som spørsmålene rundt Mitch McConnells fremtid illustrerer hvor komplisert amerikanske regler for senatsutnevnelser faktisk er.Vi retter også blikket mot Midtøsten og den økende spenningen rundt Iran og Hormuzstredet. Hva ligger bak Donald Trumps harde retorikk om Iran, og hvilke økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser kan en ny konflikt i verdens viktigste energikorridor få – ikke bare for regionen, men for verdensøkonomien?Deretter analyserer vi den politisk betente høringen av den fungerende justisministeren Todd Blanche. Samtidig som Senatet vurderer hans kandidatur, har en føderal dommer satt spørsmålstegn ved en omstridt immunitets- og samarbeidsavtale i en sak med stor politisk betydning. Vi diskuterer hva avgjørelsen kan bety for Justisdepartementets troverdighet og for forholdet mellom politikk og rettsvesen.Til slutt ser vi på de siste rettslige utviklingene knyttet til valgpåvirkning og Trumps forsøk på å utfordre deler av den juridiske behandlingen av valgsaker. Hvilke saker er egentlig prinsipielle, hvilke er politiske, og hvordan påvirker de tilliten til det amerikanske demokratiet?Som alltid forsøker vi å skille støy fra substans – og sette ukens hendelser inn i en større historisk og institusjonell sammenheng. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sier en fotballkamp mellom Norge og England om makt, identitet og gamle rivaliseringer? Vi åpner med EM-kvartfinalen og spør hva en eventuell norsk semifinale vil bety – både sportslig, økonomisk og kulturelt.Deretter retter vi blikket mot internasjonal politikk. Var NATO-toppmøtet først og fremst en seier for Donald Trump, eller viste alliansen en ny evne til å håndtere en uforutsigbar amerikansk president? Vi diskuterer hvem som kom styrket ut, hva Vladimir Putin kan ha tatt med seg fra møtet, og hvorfor Europas største strategiske fortrinn kanskje er evnen til å produsere våpen over tid.Til slutt ser vi på utviklingen rundt Iran og de krevende forhandlingene om en ny avtale, før vi avslutter med en oppsiktsvekkende historie fra amerikansk valgpolitikk – der kampen om valgregistre og valgadministrasjon kan bli minst like viktig som valgkampen selv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det norske herrelandslaget har på kort tid gått fra å være preget av tvil, svake resultater og spørsmål om trenerens fremtid til å skape en ny optimisme rundt norsk fotball. Hva er det egentlig som har skjedd? Skyldes det en gyllen generasjon spillere, bedre ledelse, sterkere lagkultur – eller noe helt annet?I denne episoden får vi besøk av en av Norges mest profilerte fotballprofiler. Gjennom en internasjonal karriere på øverste nivå og mange år som fotballkommentator har han fulgt spillet både fra innsiden og utsiden. Samtidig har han markert seg som en skarp observatør av hvordan fotball henger sammen med politikk, økonomi, kultur og samfunn.Vi snakker om Ståle Solbakkens snuoperasjon, Erling Braut Haalands betydning for laget og landet, og om hvordan spillere som Ørjan Nyland plutselig blomstrer når omgivelsene og rollene endrer seg. Hva kjennetegner lag som lykkes – og hvorfor kan utviklingen noen ganger snu raskere enn ekspertene tror?Samtalen beveger seg også utenfor banen. Vi diskuterer makten til FIFA, politiske utspill rundt internasjonale mesterskap, rasisme i fotballen og om sporten fortsatt kan fungere som en bro mellom mennesker og nasjoner i en stadig mer polarisert verden.Til slutt retter vi blikket mot England. Hvor stor er egentlig forskjellen mellom de to fotballkulturene? Hva sier engelsk fotball om klasse, identitet og tradisjon? Og hvor langt kan dette norske laget gå dersom de fortsetter utviklingen?En episode om langt mer enn fotball – om ledelse, fellesskap, kultur, politikk og hvorfor verdens største idrett fortsatt sier noe vesentlig om samfunnet vi lever i. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge slo Brasil – og verden la kanskje mer merke til norsk fotball enn på veldig, veldig lenge. Men hva forteller slike øyeblikk egentlig om nasjonal identitet, selvtillit og hvordan små land oppfatter sin egen plass i verden?I denne episoden av Optimisten, Pessimisten og Realisten diskuterer tidligere USA-ambassadør Kåre Aas og serieskaper Gjermund S. Eriksen både fotballens kraft og de store politiske utviklingstrekkene som preger verden akkurat nå.Først: NATO-toppmøtet og Donald Trumps rolle i en forsvarsallianse i endring. Europas sikkerhetspolitikk beveger seg raskt etter Russlands krig i Ukraina, og presset øker på NATO-landene for å bruke langt mer på forsvar. Norge har samlet noen av landene som ligger nærmest det nye 5-prosentmålet – og flere av dem ligger også geografisk nærmest Russland. Er dette starten på et nytt europeisk sikkerhetskart?Vi går også inn i amerikansk politikk og Demokratenes vei mot neste senatsvalg. En alvorlig sak i Maine kan skape store politiske problemer i en av valgkampene som kan avgjøre maktbalansen i Washington.Til slutt ser vi på USAs høyesterett og de langsiktige konsekvensene av domstolens utvikling. Birthright citizenship – retten til statsborgerskap ved fødsel i USA – kan bli en ny symboltung kamp på linje med abortspørsmålet for MAGA-bevegelsen og amerikansk konservatisme.En episode om Norge og verden, fotball og politikk, NATO og Russland, Trump og USA – og hvordan enkeltøyeblikk kan få større betydning enn vi først tror.Og i neste episode kommer Jan Åge Fjørtoft til oss for å snakke om VM, internasjonal fotball og politikken som alltid følger verdens største idrett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På selveste Independence Day – dagen amerikanerne feirer sin uavhengighet – spør vi hva uavhengighet, sikkerhet og frihet egentlig betyr for Europa og Norge i en tid der Russland igjen er den største militære trusselen mot vår del av verden.Når NATO-lederne samles til toppmøte i Ankara, står spørsmålene i kø: Holder alliansen dersom presset blir stort nok? Hva betyr Donald Trumps USA for Europas sikkerhet? Hvor solid er den amerikanske deltakelsen og støtten? Hva GJØR norske nato-ambassadører før et slikt møte - og hva kan man håpe å få ut av det? Og hva skjer med Norge dersom samholdet i NATO svekkes?Kåre Aas møter Knut Hauge – en av Norges mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater. Som norsk NATO-ambassadør fra 2014 til 2018 var Hauge selv med på å forme og følge opp toppmøtene som kom etter Russlands annektering av Krim og starten på en ny sikkerhetspolitisk epoke i Europa. Han har også vært Norges ambassadør i Russland og ledet sikkerhetspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet.Få nordmenn kjenner bedre hvordan NATO fungerer bak kulissene: forhandlingene, kompromissene, maktspillet – og øyeblikkene der historiske beslutninger faktisk tas.Dette er en samtale om best case og worst case for NATO. Om Putin og Russland. Om Ukraina. Om europeisk opprustning og amerikansk usikkerhet. Om hvorfor små land som Norge er helt avhengige av store allianser.Og ikke minst: Hva bør vi alle bidra til framover for å trygge og sikre at grunnlovsdager og uavhenghetsdager kan feires i lovstyrte, demokratiske og uavhengige land - som gjennom allianser avskrekker autokrater. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren er her, og Marie Simonsen er i strålende form når vi samler trådene etter et dramatisk første halvår i amerikansk politikk. Utgangspunktet er den nye Trump-boken til Jonathan Swan og Maggie Habermann – et journalistisk storverk basert på rundt tusen intervjuer – men samtalen blir raskt en større analyse av hvordan makten i USA har endret seg på rekordtid.Vi begynner med Epstein-saken, beveger oss gjennom Høyesteretts siste avgjørelser, presidentmakt, justisdepartementet, innvandringspolitikk og teknologieliten, og spør hva Trump 2.0 egentlig representerer. Hvorfor undervurderte så mange omfanget av endringene? Hva forteller boken om menneskene rundt presidenten? Og hvor er dens viktigste blindsoner?Resultatet er en kunnskapsrik, levende og tidvis svært morsom halvårsoppsummering – med Marie Simonsen i sommerhumør, skarpe analyser og en god porsjon fortellerglede om det som kan være den mest omfattende institusjonelle omformingen av amerikansk politikk i moderne tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Aas har nettopp kommet hjem etter en uke i USA, der han har møtt sentrale personer i og rundt maktapparatet på begge sider av amerikansk politikk. Hva sier demokratene og republikanerne selv når de snakker om landet, konfliktene og veien videre?I denne Fredagsoptimisten tar Kåre oss med bak overskriftene og deler seks perspektiver han mener blir avgjørende for å forstå USA akkurat nå.For mens mye av verden ser amerikansk politikk gjennom én konflikt – Donald Trump mot Demokratene – foregår noen av de viktigste kampene internt. Demokratene står i en krevende brytning mellom en yngre, mer progressiv generasjon representert ved profiler som Mamdani og Alexandria Ocasio-Cortez, og de mer moderate kreftene som mener partiet må vinne tilbake sentrum før valgene i 2026 og 2028.Hva skjer dersom Demokratene vinner tilbake makt i Kongressen? Skal de bruke den til å gå etter Trump – eller risikerer de da å gjenta feilen med å fokusere mer på prosess enn på velgernes hverdag?Vi diskuterer også frykten blant demokratiske delstater for økonomisk og politisk press fra MAGA-administrasjonen, hvorfor enkelte moderate demokrater mener Trump faktisk har truffet på spørsmål som NATO og ulovlig innvandring, og hvordan synet på Israel er i endring i begge partier.Og til slutt: spørsmålet som stadig flere stiller i Washington – hvor går grensen mellom hard maktbruk, politisk kamp og korrupsjon?En episode om et USA i bevegelse, der de største konfliktene ikke alltid følger de gamle partilinjene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fotball-VM ga Norge en historisk seier – men hva skjer når jubelen legger seg? Tidligere ambassadør Kåre Aas er tilbake i studio for å diskutere hvordan store idrettsprestasjoner kan bli en del av et lands diplomatiske verktøykasse. Hvordan arbeider norske ambassader når verdens oppmerksomhet plutselig rettes mot Norge? Hvor lenge varer et slikt «goodwill-vindu», og hvordan kan det omsettes til sterkere relasjoner, økt innflytelse og nye muligheter for norsk næringsliv, kultur og utenrikspolitikk?Deretter flytter vi blikket til USA, hvor Høyesterett har avsluttet en av de mest betydningsfulle rettsperiodene på mange år. Vi går gjennom en rekke avgjørelser som berører blant annet fødselsrettsborgerskap, presidentens utøvende makt, immigrasjon, grensekontroll, valgkampfinansiering og stemmerett. Samlet peker dommene mot en betydelig styrking av den utøvende makten og en videreføring av den konservative juridiske retningen som har preget domstolen de siste årene.Vi diskuterer hvorfor mange omtaler denne rettsperioden som en av Donald Trumps viktigste politiske seire – selv utenfor valgkampen – og hva avgjørelsene kan bety for maktbalansen mellom presidenten, Kongressen, domstolene og delstatene. Er dette enkeltstående dommer, eller ser vi konturene av et mer grunnleggende skifte i hvordan amerikansk demokrati og statsmakt fungerer?En episode om diplomati, institusjoner og hvordan historiske øyeblikk – enten de skjer på fotballbanen eller i Høyesterett – kan få konsekvenser langt utover nyhetsbildet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren er her, og Marie Simonsen er i strålende form når vi samler trådene etter et dramatisk første halvår i amerikansk politikk. Utgangspunktet er den nye Trump-boken til Jonathan Swan og Maggie Habermann – et journalistisk storverk basert på rundt tusen intervjuer – men samtalen blir raskt en større analyse av hvordan makten i USA har endret seg på rekordtid.Vi begynner med Epstein-saken, beveger oss gjennom Høyesteretts siste avgjørelser, presidentmakt, justisdepartementet, innvandringspolitikk og teknologieliten, og spør hva Trump 2.0 egentlig representerer. Hvorfor undervurderte så mange omfanget av endringene? Hva forteller boken om menneskene rundt presidenten? Og hvor er dens viktigste blindsoner?Resultatet er en kunnskapsrik, levende og tidvis svært morsom halvårsoppsummering – med Marie Simonsen i sommerhumør, skarpe analyser og en god porsjon fortellerglede om det som kan være den mest omfattende institusjonelle omformingen av amerikansk politikk i moderne tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har fotball-VM, Iran, Stephen Miller og Høyesterett til felles? Mer enn du kanskje tror. Ukens episode binder sammen ukens viktigste historier fra USA.Denne uken starter vi på tribunen. Kåre Aas er på vei til åpningskampen i fotball-VM mellom Norge og Frankrike, og vi snakker om forventningene til mesterskapet, stemningen rundt arrangementet og hvordan et verdensmesterskap også er blitt en arena for diplomati, identitet og nasjonsbygging.Deretter retter vi blikket mot USA – en uke som illustrerer hvor raskt maktforholdene kan endre seg. Med utgangspunkt i den nye boken Regime Change diskuterer vi om Donald Trump har endret USA på en måte som stikker langt dypere enn enkeltsaker og politiske vedtak. Hva skjer når lojalitet blir viktigere enn uavhengighet i medier, næringsliv og offentlige institusjoner? Og hvordan skiller denne utviklingen seg fra mer tradisjonelle politiske skifter?Vi ser også nærmere på Trumps tilbakeslag i Senatet etter Iran-operasjonen, og spør hva Kongressens rolle faktisk betyr når presidentmakten utfordres i spørsmål om krig og utenrikspolitikk. Er dette et reelt institusjonelt korrektiv, eller bare et midlertidig politisk tilbakeslag?Til slutt går vi gjennom de siste avgjørelsene fra USAs høyesterett. Vi diskuterer saker om presidentmakt, immigrasjon, gruppesøksmål og den stadig viktigere kampen om hvor grensene går mellom den utøvende makten, domstolene og delstatene. Samtidig spør vi om flere av de mest kontroversielle utspillene fra Trump-leiren først og fremst er politiske forhandlingskort – eller uttrykk for en langsiktig strategi for å flytte grensene for hva som er mulig.Som alltid kombinerer vi analyse med historiske perspektiver, anekdoter fra maktens korridorer og et forsøk på å forstå ikke bare hva som skjer i USA, men hvorfor det skjer – og hvilke konsekvenser det kan få for resten av verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våren er over, Stortinget har tatt sommerferie, og for Tonje Brenna har de siste månedene vært alt annet enn rolige.Arbeiderpartiets nestleder og parlamentariske leder har stått midt i en politisk sesong preget av store konflikter, krevende forhandlinger og spørsmål som strekker seg langt utover norsk innenrikspolitikk. Gjermund beskriver våren som «One Battle After Another», men denne samtalen handler minst like mye om hva som kommer etter kampene: hvordan vi bygger trygghet, samhold og motstandskraft i en mer urolig tid.Vi snakker om forsvarsforliket som samlet et bredt flertall på Stortinget, men som likevel krevde betydelige politiske avveininger. Hva var de største utfordringene? Hva er det viktigste Norge faktisk har blitt enige om? Og hvordan ser Brenna på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa når krigen i Ukraina fortsetter inn i sitt fjerde år?Samtalen går videre til Ukraina og den norske støtten. Høsten 2024 ble det snakket mye om mulig krigstretthet i Europa. Har støtten i befolkningen holdt seg sterkere enn mange fryktet? Hvordan ser norske politikere på utviklingen når Ukraina nå i stadig større grad flytter krigen inn på russisk territorium og gjennomfører angrep langt fra frontlinjene?Deretter løfter vi blikket mot Storbritannia og den krevende situasjonen for sosialdemokratiet i Europa. Keir Starmer vant en historisk valgseier, men har opplevd en bemerkelsesverdig rask nedgang i popularitet. Er problemene først og fremst personlige, politiske eller strukturelle? Hva skyldes britiske særforhold som Brexit og fragmenteringen av partisystemet? Og hva kan norske og nordiske sosialdemokrater lære av utviklingen hos sine europeiske søsterpartier?Når vi nærmer oss 15-årsmarkeringen for terroren 22. juli, beveger samtalen seg inn på de vanskeligste spørsmålene. Kampanjen «Aldri Glemme» har holdt minnene levende, men hatet og konspirasjonene som bidro til å forme terroristen har ikke forsvunnet. Tvert imot har digitale plattformer gjort spredning, forsterkning og radikalisering enklere enn noensinne.Vi snakker om hat mot Arbeiderpartiet, om homofobi og transfiendtlighet, om den moderne misnøyeøkonomien som lever av konflikt og polarisering, og om hva forskningen forteller oss om nettradikalisering. Hvor ligger motstandskraften? Hva gir grunn til bekymring? Og hva gir grunn til håp?Men dette er ikke en samtale som blir værende i mørket.Vi snakker også om hvorfor felles opplevelser – fra fotballkamper til øyeblikk av samhold i Stortinget – fortsatt betyr noe. Om humor som demokratisk forsvarsmekanisme. Om hvorfor satire ofte treffer sannheten bedre enn lange utredninger.Og siden det endelig er sommer: Vi avslutter med TV-serier. Har Tonje Brenna sett Harry Hole eller LIS? Hvorfor mener Gjermund at Fargo fortsatt er en av de beste seriene som er laget? Og hvilke karakterer fra Fargo sesong 2 fortjener en plass i TV-historien?En samtale om politikk, krig, demokrati, hat, håp, humor – og hvorfor det fortsatt finnes gode grunner til å tro at ting kan bli bedre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VM i Maktspill, VM i Fotball og vm i drama og politiske intriger i Europa. Kåre Aas befinner seg denne uken i New York, hvor han skal se Norge møte Senegal i fotball-VM. Heldigvis er dette en arena for sportslig glede, nasjonal nervøsitet og vennskapelig konkurranse – ikke geopolitikk, diplomatiske kriser eller sikkerhetskonferanser. Selv om det i 2026 ikke alltid er like lett å holde disse verdenene helt adskilt.Derfra beveger vi oss tilbake til Washington, hvor et stadig mer interessant spørsmål melder seg: Er JD Vance i ferd med å bli bundet tettere til Trump-administrasjonens mest konsekvensrike beslutninger? Flere kilder i amerikanske maktmiljøer hevder at sentrale utenrikspolitiske hauker ønsker at Vance ikke bare skal fremstå som Trumps naturlige arvtaker, men også dele ansvaret dersom politikken mislykkes. Målet skal være å hindre at han senere kan innta rollen som den distanserte kritikeren – slik Barack Obama kunne gjøre etter Irak-krigen.Vi diskuterer også hvordan Trump selv kommuniserer mens Vance gjennomfører viktige møter. Hjelper presidentens løpende utspill vise fram en lojal nestkommanderende, eller gjør de det vanskeligere for Vance å etablere sin egen politiske tyngde?I Europa fortsetter dramaet. Keir Starmer forsøker å navigere et stadig mer krevende transatlantisk landskap, mens Giorgia Meloni står overfor nye spørsmål om forholdet til Trump og den amerikanske høyresiden. Hvor mye handlingsrom har Europas ledere når amerikansk politikk igjen blir den dominerende kraften i vestlig politikk?Vi ser også på utviklingen i Trump-administrasjonens personalkabal. Blanche ser ut til å være på vei mot både innstilling og godkjenning, mens Pulte – som opprinnelig ble omtalt som en mulig permanent løsning i etterretningsapparatet – ser ut til å bli værende i en midlertidig rolle med et omfattende mandat til å gjennomføre kutt og omorganisering.På den optimistiske siden konstaterer vi at SAVE America Act ser ut til å ha møtt betydelig motstand. Lovforslaget ble blokkert i forrige uke, og sentrale republikanske stemmer, inkludert John Thune, har gjort det klart at veien gjennom Senatet er svært vanskelig.Og til slutt: En rapport fra VM. Hvordan oppleves turneringen fra tribuneplass i USA? Hva fungerer, hva overrasker, og hva forteller mesterskapet om landet som om få år igjen skal stå i sentrum av verdens oppmerksomhet? Samt en liten påminnelse: Følg vår nye takes-konto på Instagram, del episoden med venner, og få med deg morgendagens samtale med Tonje Brenna.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump trenger ikke eie mediene for å dominere dem. Det holder at de oversetter konflikt, raseri og “Truths” til overskrifter. Anders Giæver gjester podden om Trump, MAGA, mediemakt og AI. Aders Giæver er en av Norges skarpeste observatører av skjæringspunktet mellom medier, politikk og kultur. Gjennom flere tiår som journalist, redaktør og kommentator har han utviklet en sjelden evne til å identifisere narrativene som driver samfunnsutviklingen – lenge før de blir åpenbare for resten av oss.I denne episoden gjester han Optimisten, Pessimisten og Realisten for en samtale om Donald Trump, MAGA-bevegelsen og det amerikanske medielandskapet i 2026. Hvorfor ser mediene fortsatt ut til å spille en rolle i Trumps politiske strategi? Hva forteller konfliktene med etablerte aktører som 60 Minutes om maktforholdet mellom politikk og presse? Og hvordan påvirkes journalistikken når oppmerksomhet, konflikt og algoritmer blir stadig viktigere politiske ressurser?Samtalen beveger seg fra Det hvite hus til Silicon Valley, fra CNN og Washington Post til Hollywood og kunstig intelligens. Underveis analyserer Giæver hvordan teknologiplattformer, nye medievaner og AI-verktøy er i ferd med å endre både den politiske offentligheten og kulturens vilkår.Dette er en episode om mediemakt, fortellinger og virkelighetsforståelse – og om hvorfor kampen om narrativene kan være vel så viktig som kampen om politikken. Med Anders Giæver som guide forsøker vi å forstå ikke bare hva som skjer, men hvorfor det skjer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før vi begynner: Vi er nå på Instagram! Følg Optimisten, Pessimisten og Realisten for klipp, anbefalinger, analyser og innhold vi ikke rekker å få med i episodene. Og ja – Kåre skal til VM.Denne uken spør vi om Donald Trump nettopp har inngått en fredsavtale som kan bli stående som en seier på kort sikt, men et politisk problem på lengre sikt.Vi går gjennom den såkalte Sveits-avtalen mellom USA og Iran – en 14-punktsavtale som skal legge grunnlaget for en permanent våpenhvile. Avtalen innebærer blant annet frigjøring av milliarder i frosne midler, regionale investeringer og en 60 dagers prosess for videre forhandlinger. Samtidig kommer kritikken raskt, også fra republikansk hold. Flere sentrale stemmer i GOP mener Trump har gitt bort mer enn han har fått tilbake. Hvem har egentlig gjort de største innrømmelsene? Hvem er den største taperen? Og hvorfor har kampen om æren allerede utviklet seg til en kamp om svarteper mellom JD Vance, Marco Rubio, Lindsey Graham og ulike fraksjoner rundt Trump?Deretter vender vi blikket mot G7-møtet. For bare kort tid siden ble Donald Trump fremstilt som en destabiliserende kraft i internasjonal politikk. Nå ser vi europeiske ledere som Mark Rutte og Emmanuel Macron rose ham offentlig og opptre som om forholdet er helt normalt. Er dette nødvendig diplomati, strategisk realisme eller politisk teater? Og bidrar mediene til å dekke reell politikk – eller dekker de først og fremst forestillingen rundt den?Vi følger også USAs høyesterett inn mot sommerferien. Rundt tjue avgjørelser gjenstår fortsatt, og flere av dem kan få betydelige konsekvenser for amerikansk politikk og mellomvalget i 2026. Vi ser nærmere på saker om fødselsrettsborgerskap, poststemmer, transrettigheter og presidentens myndighet til å sparke embetsmenn. Hvor store politiske konsekvenser kan dommerne få før velgerne i det hele tatt går til urnene?Som alltid rekker vi også noen mindre historier: det offentlige bassenget som kostet 14 millioner dollar og endte opp grønt i stedet for blått, MMA-arrangementet som reiser nye spørsmål om Trump-familiens forretninger, konkurransen mellom Obama-biblioteket og Trumps triumfbue, utviklingen i Minnesota og de siste angrepene mot Moskva.Fra Midtøsten til G7, fra Høyesterett til Washingtons evige kamp om fortellingen: Dette er en episode om makt, ansvar og hvorfor det ofte er lettere å erklære seier enn å leve med konsekvensene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av få dager har tre svært ulike historier kommet til å dominere den amerikanske offentligheten. Ved første øyekast handler de om helt forskjellige ting: diplomati med Iran, Donald Trumps bursdagsfeiring og kommende avgjørelser i USAs høyesterett. Men til sammen forteller de noe om hvordan makt utøves, fremstilles og utfordres i dagens USA.Først Iran. Etter måneder med krig, militære operasjoner og intense forhandlinger ser partene nå ut til å være enige om et rammeverk som skal signeres fredag. Optimistene ser et mulig gjennombrudd. Pessimistene ser en avtale som først og fremst utsetter de vanskeligste konfliktene. Vi ser nærmere på hva som faktisk er oppnådd, hva som gjenstår, og hvorfor formuleringen «enig om å bli enig» kanskje er den mest presise beskrivelsen av situasjonen.Samtidig markerer Donald Trump bursdagen sin med et arrangement som illustrerer hvor langt amerikansk politikk har beveget seg inn i underholdningens og kjendiskulturens logikk. UFC, persondyrkelse og presidentmakt smelter sammen i en forestilling som for få år siden ville fremstått absurd, men som i dag oppleves som en naturlig del av den politiske virkeligheten.Til slutt retter vi blikket mot USAs høyesterett, som nærmer seg slutten av sin sesjon. Flere avgjørelser ventes med stor spenning i Washington. Dommene kan få konsekvenser langt utover de konkrete sakene og påvirke alt fra presidentmakt til kulturkrig og maktbalansen mellom statlige institusjoner.En kort mandagsepisode om de viktigste narrativene i amerikansk politikk akkurat nå – og om hva de forteller oss om landet som fortsatt setter mye av den politiske dagsordenen i resten av verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En episode om penger, makt, teknologi, institusjoner og mennesker – og om hvorfor økonomi ofte handler om langt mer enn bare tall.Harald Magnus Andreassen er tilbake i podkasten – og få gjester er bedre egnet til å hjelpe oss gjennom den økonomiske, teknologiske og politiske tåken som preger 2026.Vi starter med arbeidsmarkedet, som fortsatt overrasker mange økonomer, før vi går inn i AI-boomen som har sendt investeringene i Big Tech til nye høyder. Er vi vitne til starten på en produktivitetsrevolusjon som vil endre økonomien i flere tiår fremover, eller bygges det opp ubalanser som minner om tidligere teknologibobler? Hvor bærekraftig er den enorme kapitalbruken som nå kanaliseres inn i kunstig intelligens, datasentre og ny digital infrastruktur?Deretter vender vi blikket mot USA. Hvordan står det egentlig til med amerikansk økonomi? Hva er de viktigste drivkreftene bak veksten, og hvor store er risikoene? Vi diskuterer også de økonomiske konsekvensene av Trumps politikk, de ulike avtalene og løftene som presenteres overfor velgerne, og hva ledende republikanske stemmer og europeiske økonomer mener om utviklingen.Vi ser nærmere på påstander om markedsmanipulasjon, innsidehandel og spekulasjon rundt aksjer og finansmarkeder i en tid der politiske utspill kan flytte billioner av dollar på minutter. Samtidig spør vi om Elon Musk faktisk kan bli verdens første trillionær, og hva det i så fall sier om kapitalisme, teknologi og konsentrasjon av økonomisk makt.En stor del av samtalen handler også om det mange i USA omtaler som «The Grift» – samspillet mellom politikk, familieinteresser, personlige nettverk og økonomiske fordeler. Hva er støy, hva er reelle interessekonflikter, og hva har overrasket Harald mest de siste årene?Til slutt løfter vi blikket: Hva skjer dersom Trump en dag forsvinner fra amerikansk politikk? Er dagens polarisering først og fremst knyttet til personen Trump, eller har USA gjennomgått dypere strukturelle endringer som vil prege landet lenge etter ham? Og hvordan påvirker den nye mediemakten rundt MAGA-bevegelsen både politikken, økonomien og den offentlige samtalen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

egime Change: Boka, krigen og kaosetva skjer når en politisk skandale utvikler seg til en test av selve styringsapparatet?I denne episoden går Optimisten, Pessimisten og Realisten inn i den nye boka Regime Change av Maggie Haberman og Jonathan Swan, to av journalistene som har fulgt Donald Trump tettest gjennom flere år. Basert på et enormt kildegrunnlag tegner boka et bilde av en administrasjon preget av rivalisering, lekkasjer, lojalitetskamper og en stadig kamp om presidentens oppmerksomhet. Vi diskuterer hvorfor Epstein-saken har utviklet seg fra en belastende mediesak til noe langt mer alvorlig: en styringskrise som berører justisdepartementet, Det hvite hus og Trumps egen politiske bevegelse. Hva forteller historiene om Dan Bongino, Pam Bondi, Susie Wiles og JD Vance oss om maktforholdene i administrasjonen? Og er den største trusselen mot Trump i dag å finne utenfor eller innenfor hans egen regjering?Deretter vender vi blikket mot Iran og spør om regionen beveger seg mot videre eskalering eller en ny form for begrenset konflikt. Hvor store er de politiske, økonomiske og menneskelige kostnadene allerede? Hvordan påvirkes maktbalansen i Midtøsten, og hvilke konsekvenser kan konflikten få for USA, Europa og verdensøkonomien? Vi diskuterer både de umiddelbare konsekvensene og de mer langsiktige endringene som kan følge av en konflikt som allerede har satt dype spor i regionen.Til slutt tar vi for oss starten på fotball-VM. Verdens største idrettsbegivenhet åpner med den vanlige blandingen av forventning, entusiasme og nasjonal stolthet – men også med spørsmål om sikkerhet, politikk, klima, logistikk og alt det som følger når globale begivenheter blir stadig større og mer komplekse. Hva har skjedd i forkant som kanskje ikke burde ha skjedd? Og hva sier det om forholdet mellom sport, politikk og internasjonal prestisje i 2020-årene?Som alltid forsøker vi å skille mellom overskrifter og strukturer, mellom dagens drama og de kreftene som former morgendagens verden. Denne uken: presidentmakt, krig, fotball – og hvorfor de tre temaene kanskje henger tettere sammen enn man skulle tro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konflikter blir ofte fremstilt som spørsmål om styrke.Ofte handler de like mye om kontroll: kontroll over allierte, over eskalering og over den politiske fortellingen.Det er et gjennomgående tema i både Midtøsten, Washington og Ukraina akkurat nå.Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot krigene i Midtøsten og Ukraina, forsøker politiske ledere samtidig å forme det som kommer etter neste krise.I denne Tirsdagsoptimisten spør vi om konflikten mellom Israel og Iran er på vei mot en ny eskalering eller en mer kontrollert fase. Hvem påvirker beslutningene i Washington, Teheran og Jerusalem, og hvor mye kontroll har aktører som Hizbollah og Houthiene egentlig over utviklingen?Vi ser også nærmere på Donald Trumps opptredener i amerikanske TV-intervjuer og hva de forteller om strategien hans. Hvorfor fortsetter spørsmål om valget i California å spille en så sentral rolle, og hva forteller reaksjonene hans om den politiske kampanjen som allerede er i gang?Til slutt diskuterer vi Ukrainas offensiver og det kommende NATO-toppmøtet. Hvorfor trapper Kyiv opp presset akkurat nå, og hvilket budskap sender det til alliansen? For europeerne er målet klart: holde USA inne, Ukraina oppe, Russland ute, forsvarsbudsjettene høyere og Europas egen militære kapasitet sterkere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampen om Europas sjel Når alliert-minne blir kulturkrig og den amerikanske maga-drømmen er å splitte Europa i små autoritære nasjonalistiske stater. Hegseth, Vance og eksporten av amerikansk grievance-politikkI denne ekstrapoden tar vi for oss en bemerkelsesverdig utvikling i forholdet mellom USA og Europa: Hvordan ledende skikkelser i Trump-bevegelsen i stadig større grad bruker Europa som arena for amerikansk kulturkrig.Utgangspunktet er Pete Hegseths omstridte tale under markeringen av D-dagen, der han advarte mot det han beskrev som en «sivilisatorisk trussel» fra migrasjon og ideologiske strømninger. For mange europeiske ledere og kommentatorer ble dette oppfattet som et normbrudd: D-dagen har tradisjonelt vært et samlende minne om alliert samarbeid, demokratiets forsvar og felles kamp mot totalitarisme. Hva skjer når et av Vestens sterkeste historiske symboler brukes som våpen i samtidens kulturkriger?Vi diskuterer hvorfor reaksjonene i Europa har vært så sterke, hvordan historiske minnesteder og markeringer stadig oftere blir politiske slagmarker, og hvorfor D-dagen har en helt spesiell plass i den transatlantiske fortellingen.Deretter vender vi oss mot visepresident JD Vance og hans gjentatte angrep på europeiske regjeringer. Fra München-talen til den mye omtalte Henry Nowak-saken i Storbritannia undersøker vi hvordan Vance bygger en fortelling om et Europa styrt av eliter som har mistet kontakt med befolkningen, ikke beskytter sine borgere og ikke lenger forsvarer grunnleggende friheter.Men stemmer historien med virkeligheten? Vi ser nærmere på kriminalitetsutviklingen i Storbritannia, den omfattende debatten om knivvold og hvorfor statistikken gir et langt mer nyansert bilde enn det politiske utspill ofte antyder. Storbritannia har reelle utfordringer knyttet til voldskriminalitet, men landet er fortsatt blant de tryggere samfunnene i den vestlige verden når man måler dødelig vold.Til slutt går vi inn i fenomenet som ofte omtales som «grievance politics» – en politisk strategi som bygger på opplevelser av tap, frykt, mistillit og kulturell uro. Hvorfor er slike fortellinger så effektive? Hva skjer når enkelthendelser blir symboler på nasjonal tilbakegang? Og er målet å vinne politiske argumenter – eller å gjøre kompromiss og felles virkelighetsforståelse stadig vanskeligere?En samtale om historie, identitet, makt og den voksende kulturkrigen mellom Amerika og Europa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.