Selvdisiplin

Vedanta sier at vi bare kan endre på oss selv. Å være for opptatt av å bruke sin frie vilje til å ønske å endre andre mennesker vil føre til mye frustrasjon, ikke tilfredshet.  Bhagavad Gita er en av verdens eldste og mest innflytelsesrike åndelige tekster. Undervisningen inneholder to hovedemner: Selvkunnskap, som er gransking i de grunnleggende spørsmål slik som jegets sanne natur, universet og dets årsak. Det har vi gått igjennom i de foregående kapitler.  Den andre delen har å gjøre med yoga, som inkluderer verdier, holdninger og orienteringer som trengs for å utvikle seg til en vis person. Med andre ord har det å gjøre med å leve intelligent med økende klarhet. Det vil jeg gå mer grundig inn på i dette kapittelet.  SelvdisiplinEn disippel er en disiplinert person. Gita formaner hyppig om disiplin, særlig i den første delen. Du kan ikke virkelig oppnå noe viktig i livet uten en samsvarende anvendelse av energi, spesielt åndelig, fordi rajas villeder dine anstrengelser og tamas forårsaker at en unngår å gjøre det som er passende for å oppnå oppgitte formål. Det er alltid en kamp mellom motstridende krefter.  Når det gjelder frigjøring, kan manglende disiplin vanligvis skylde manglende klarhet rundt hva du ønsker. Hvis du er veldig klar over hva du ønsker og din motivasjon og drivkraft til å oppnå det er sterkt, vil du ikke ha et disiplinproblem. For eksempel, har noen et disiplinproblem med referanse til å elske? Må du kontinuerlig dra sinnet ditt tilbake til emnet når du gjør det? Nei. Hvorfor? Fordi du virkelig ønsker det. Du liker det du virkelig ønsker slik at du anvender sinnet ditt deretter.Hvis ditt ønske for frigjøring er middelmådig, vil andre ting tiltrekke deg – underholdning for eksempel – og du vil ha en uregelmessig utvikling som skyldes manglende disiplin. Det er ikke lurt å tvinge deg selv til å gjøre ditt arbeide bare fordi du ikke er disiplinert. Det er best å finne ut hvorfor det ikke er attraktivt for deg.  En ting som kan undergrave ens beslutning er et behagelig liv. Hvis livet er veldig bra og du er suksessrik i det du gjør, er det ikke mye drivkraft tilgjengelig til å gå for frigjøring. Tross alt, du ønsker bare frigjøring til å gjøre livet ditt bedre og hvis det er veldig bra, er det ikke mye drivkraft. Det kan vi kalle for å sitte fast i sattva. Hvis det kommer lidelser etter hvert, vil det motivere deg til frigjøring.  Hvis du vet at du er fanget i maya, verden, er du fanget i maya? Ja, absolutt, det må mye mer til for å frigjøre seg. De fleste mennesker blir bare seriøse spirituelt sett når lidelsen er intens. Kanskje er dine spirituelle handlinger eksempelvis orientert ut fra et ønske om sikkerhet. Det vil kanskje gjøre livet litt enklere, men ikke gi noen frigjøring. Eller kanskje du dypere sett egentlig er mest opptatt av å søke sex og nytelse. Da bør du nyte det uten å prøve å unngå nedturene som følger med.  Hvis du er genuint opptatt av selvgransking og spirituell realisering, vil dette tidvis oppleves som tungt og utfordrende. Da bør du kontinuerlig minne deg selv på gevinstene denne innsatsen vil gi deg.  Den beste måten å håndtere inntrykk, tendenser og vaner på er å redusere dem sakte og sakte ved å øke din meditasjon eller granskingstid. Du reduserer dem ved å kontinuerlig minne deg selv på ulempen iboende av søken etter verdslige ting. Samtidig er det ingen vits i å «synde» om du ikke nyter det. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok