LUI - Lærerutdanning og internasjonale studier

Allmøte for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet. Møtet ble arrangert den 7. mai 2026, temaet var kunstig intelligens i undervisning og vurdering. Møtet er en sentral arena for informasjon og diskusjon for ansatte ved fakultetet.

VitenskapsombudVitenskapsombudene ved OsloMet er uavhengige rådgivere som gir støtte, veiledning og mekling i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Ansatte og stipendiater kan ta kontakt for råd, drøfting av etiske dilemmaer eller bistand i krevende situasjoner.Ombudene skal bidra til å forebygge konflikter, styrke forskningsintegriteten og til å sikre at forskningen ved universitetet utøves i tråd med gjeldende normer og regelverk.Vitenskapsombudene ved OsloMet skal fungere som en uavhengig og nøytral part som tilbyr veiledning og støtte i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Ombudet har som hovedoppgave å forebygge konflikter og fungere som en lavterskel mekler innen forskningsetikk og forskningsintegritet. I tillegg skal rollen styrke institusjonens kompetanse gjennom møter, opplæring og nettverkssamarbeid på tvers av universitetet. Kvalifikasjonskravene vektlegger solid forskererfaring, etisk skjønn og god kjennskap til det nasjonale regelverket. Ved å sikre akademisk frihet og etterlevelse av normer, bidrar ombudet til å opprettholde forskningens anseelse og samfunnstillit.Et vitenskapsombuds hovedoppgave er å veilede i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Rollen fungerer som et supplement til universitetets ordinære systemer for kvalitetskontroll og skal bidra til å styrke forskningens legitimitet, sikre akademisk frihet og fremme forskningsetisk refleksjon og integritet.Rollen er uavhengig fra fakultetsadministrasjonen og kan ikke instrueres i sitt arbeid. Funksjonen utgjør typisk en mindre del (for eksempel 20 %) av en fast vitenskapelig stilling.

Førsteamanuensis Kate Milosavljevic, samarbeidspartnere og studenter forteller om erfaringer med BIP (Blended Intensive Program) ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet. Miniemnet var på 5 studiepoeng og handlet om inkludering og mangfold innen yrkesfaglærerutdanning. 

Rolf Baltzersen og Thomas Eri jobber ved lærerutdanningen på OsloMet. De har utviklet og benyttet “hverandreundervisning” gjennom flere år. Her snakker de og studenter om erfaringene de har med denne metoden. 

Magritt Lundestad og Maria Brennhovd, Institutt for barnehagelærerutdanning, forteller om veiledning for nyutdannede barnehagelærere de to første årene i yrket:hvilke nasjonale avtaler som finneshva profesjonsfaglig veiledning betyrhvordan veiledning skal organiseres og gjennomføreshvem som skal utføre veiledningenhvordan nyutdannede både er ressurser og har behov for støtte den første tiden i yrkethvilken rolle OsloMet har i tiltaket “Veiledning av nyutdannede lærere” Les mere her(oslomet.no)Barnehageeiere kan kontakte OsloMet ved Oana Pintilie.

Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 1.6.2021Lærerorganisasjonene, Arbeiderpartiet og Venstre drev fram opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo i 1938. Håpet var at det nye faget skulle gi forskningsbasert kunnskap for utviklingen av en bedre lærerutdanning og en bedre skole. Hvor står vi i disse spørsmålene i dag? Hvilken rolle spiller denne typen kunnskap for lærernes profesjonsutøvelse? Og hvordan vektlegges andre kilder til kunnskap når idealet om «lærerforskeren» løftes frem i skolen?Dette er noen av spørsmålene vi vil stille når Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning inviterer til konferanse tirsdag 1. juni. Innledere er Sølvi Mausethagen (OsloMet),May Britt Postholm (NTNU) ogKnut Ove Æsøy (OsloMet).

Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 16.11.2022Fagfornyelsen (LK20) skulle gjøre skolefagene mer relevante, og elevene skulle bli mer reflekterende, kritiske, utforskende og kreative. Grepet i den nye læreplanen var å legge til rette for det man kaller dybdelæring gjennom reduksjon av kompetansemål og innføring av kjerneelementer og tre tverrfaglige temaer.Samtidig har mange uttrykt bekymring for at skolefagene forsvinner i skyggen av de tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring. Blant andre kunnskapsminister fra 2013 til 2018 og hovedansvarlig for reformen, Torbjørn Røe Isaksen: "Jeg var [...] skeptisk til mange av Ludvigsen-utvalgets forslag. Særlig mente jeg de gikk altfor langt i å bryte med den etablerte fagtradisjonen i norsk skole, og dermed fryktet jeg de ville svekke fagene og faglærerne, de viktigste verktøyene vi har for kunnskap i skolen (Morgenbladet, 21.8.2020)."Til å diskutere om fagene står i fare for å forsvinne med Fagfornyelsen har vi invitert:samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen, professor Marte Blikstad-Balas fra ILS/UiO og førsteamanuensis Kirsten Sivesind fra Iped/UiO.

Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 7.6.2022I skolens brede lærings- og danningsoppdrag ligger det et mål om at skolen skal bidra til å utvikle elevenes holdninger og verdier, i den siste læreplanreformen (LK20) omtalt som et ”verdiløft”. Også internasjonalt ser vi en økende vektlegging av holdninger og verdier, blant annet hos internasjonale organisasjoner som OECD og Europarådet, som i sine kompetanserammeverk vektlegger verdi- og holdningskompetanse som viktige deler av det elevene trenger å utvikle i en virkelighet preget av globalisering, mangfold og store samfunnsmessige utfordringer.Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning stiller denne gangen spørsmål om hvorvidt det gjennom skolepolitiske reformer, læreplaner og undervisning er mulig å styre elevenes utvikling av holdninger og verdier? Hvilke utfordringer skaper dette for skolens demokratimandat? Og hvordan forene et ønske om å styrke skolens brede mandat med kompetansebaserte læreplaner som vektlegger målbart læringsutbytte?Til å belyse og drøfte disse problemstillingene med oss har vi et nordisk panel bestående av:professor Michael Uljens (Åbo Akademi), professor Tine Prøitz (Universitetet i Sørøst-Norge) og seniorforsker Keld Skovmand (UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole).

Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 31.5.2023Fra tidlig på 2000-tallet markerte skole-Norge seg internasjonalt med innovativ forskning, kompetanseheving, utrulling av digitale verktøy og en klar tro på digitaliseringens problemløsende potensial. Troen vedvarte og har foreløpig kulminert med 1:1 iPad i svært mange norske klasserom. Nå kan det virke som trenden snur, og at skepsisen overtar. Debatten dreier seg om skjermbruk og skjermtid, og mens den svenske utdanningsministeren vil ha bøkene tilbake i klasserommet, vil den norske la lærerne velge selv. Så, hvor er vi nå, og hva kan vi vente oss?Forum for kritisk tenkning i skole og lærerutdanning har satt temaet på dagsorden på vårens konferanse 31. mai. Til å innlede har vi invitert:Morten Søbye, Bård Ketil Engen og Gaute Brochmann

Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 15.10.2021Den svenske teoretiske filosofen Åsa Wikforss presenterer sin siste bok Därför demokrati. Om kunskapen och folkstyret. Wikforss og forlaget Fri Tanke ble nylig kåret til "Årets folkbildare" i Sverige 2020. Wikforss sier om foredraget sitt: «Post-sanningens tid karaktäriseras av en tilltagande oenighet. Detta bidrar till en ökad känslomässig polarisering och att det demokratiska samtalet blir allt mer dysfunktionellt. Föreläsningen diskuterar oenighet från ett filosofiskt perspektiv. Vad skiljer faktaoenighet från värdeoenighet? Vilken roll spelar desinformationen? Och vad skolan kan göra för att träna eleverna att bli goda deltagare i det demokratiska samtalet?”Kommentarer fra:den pedagogiske filosofen Lars Løvlie (UiO) og historikeren Kim Helsvig (OsloMet)

Hvordan kan fremtidens læreplaner utvikles slik at elevene opplever lærestoffet som interessant og engasjerende?Fremlegg og fagpanel med Christian Brandmo (Universitetet i Oslo) som har deltatt i evalueringen av fagfornyelsen, Loa Ingeborg Bjerre (UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole), som leder utviklingen av nye fagplaner for historiefaget i Danmark, og Knut Ove Æsøy (OsloMet) som har spilt en aktiv rolle i debatten om de norske kompetansemålbaserte læreplanene.Arrangementet ble avholdt 20. januar 2026.

Anna Sethne-forelesinga er ei årleg gjesteforelesing, som tar opp viktige tema i tida. I år er dr. Ruhi Tyson æresforelesar. I forelesinga Eit danningsperspektiv på yrkesfaga og yrkesdidaktikk, gir han oss filosofisk-pedagogiske betraktningar om yrkesfagas betyding for livsutfolding, kor viktig praktisk kunnskap er for utviklinga og motivasjonen til unge for læring, og med inspirerande yrkesdidaktiske narrativar.Tysons bakgrunn frå Steinerpedagogikk gjer han spesielt godt eigna for å halde ei forelesing i Anna Sethnes ånd, der kreativ læring, sjølvstendet til elevane og stimulerande oppgåver står sentralt.

Ønsker du å studere skolefritidspedagogikk eller jobber du kanskje allerede i SFO? I begge tilfeller er dette studiet for deg. Studietilbudet gjelder også for deg som jobber i aktivitetskolen, AKS.

Bli kjent med NAFOs flerspråklige fortellinger, og hør om fordeler med å jobbe med flerspråklighet gjennom fortellinger, metoder og praksiseksempler!Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO, skal bidra til at flerspråklige og flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i alle ledd i utdanningssystemet fra barnehage til høyskole- og universitetsnivå.  NAFO har jobbet med fortellinger på flere språk i mange år, blant annet gjennom nettverk, arrangementer og arbeidet med våre egne flerspråklige fortellinger. Fortellingene ligger gratis tilgjengelig (morsmal.no), både som digitale fortellinger og utskriftsvennlige bøker. I tillegg til at fortellingene finnes på mange språk, tar de utgangspunkt i fortellertradisjoner fra ulike land i verden.Lene Østli er seniorrådgiver på NAFO og er grunnskolelærer og prosjektleder på morsmal.no. Elise Wagner Finnanger jobber som rådgiver på NAFO, er barnehagelærer og leder arbeidet med bøker, fortellinger, lesing og formidling.Arrangør: Lunsjpåfyll ved Universitetsbiblioteket.

Har skolen blitt for teoritung? Hvordan kan vi gjøre skolen mer praktisk, relevant og engasjerende?Dette er et opptak fra arrangement på Arendalsuka 2025, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMetMedvirkende:Marit Lensjø, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMetEva Lutnæs - professor, Institutt for estetiske fag, OsloMetSilje Hølland - førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMetKirsti Klette - professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i OsloJon Rogstad - forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA, OsloMetMartine Løkken Svendsen - leder, ElevorganisasjonenCecilie Pedersen Dalland - professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet OrdstyrerSindre Lysø (Ap)Sebastian Ytrevik (FrP) - 2. nestleder og kommunestyrerepresentant, FpU og Larvik kommune

I denne filmen er læringsutbyttet kunnskap om evalueringsforskning og hvordan man kan forske på effekter av tiltak innen helse, utdanning og sosialfag. Filmen gir en introduksjon til randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier og når hver av dem er mest hensiktsmessig. Filmen gir også en introduksjon til behovet for å ta i bruk kunnskapsoppsummeringer. Ressursen er utviklet med studenter på bachelornivå som målgruppe.

I denne filmen er læringsutbyttet kunnskap om hvilke kvalitetskriterier du bør se etter når du skal vurdere påliteligheten av kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak (systematiske oversikter). Filmen tar utgangspunkt i internasjonale retningslinjer for god praksis og er relevant for alle studenter som skal lære seg å ta i bruk oppsummert forskning i sine studier- fra bachelor til Ph.D-nivå.

I denne filmen er læringsutbyttet kunnskap om hvordan vi vurderer kvaliteten på evalueringsforskning om effekt av intervensjoner innen helse, utdanning og sosialfag. Filmen presenterer nøkkelprinsipper som kan brukes i slik vurdering: 1) tiltak bør sammenlignes; 2) sammenligningsgruppene bør være like; 3) deltakernes og forskernes antakelser om forventet effekt skal ikke påvirke resultatene; og 4) utfallene bør måles konsekvent og alle deltakere bør gjøres rede for. Ressursen er utviklet med studenter på bachelornivå som målgruppe, men kan også være relevant i undervisning av masterstudenter.

I denne filmen er læringsutbyttet hva man bør tenke på når man skal velge å innføre et tiltak. Ressursen er tverrfaglig og egner seg for studenter i f.eks. pedagogikk, helsefag, teknologi og sosialfag.I filmen blir man introdusert for prinsippet om vitenskapelig usikkerhet, arbeidsmetodikk for å vurdere slik usikkerhet (GRADE), at alle tiltak kan ha både fordeler og ulemper, prinsippet om sterke og svake anbefalinger i retningslinjer og at kunnskap må sees i lys av kontekst og aktuelle behov. Filmen tar utgangspunkt i internasjonale retningslinjer for forskning og er relevant for alle studenter som skal lære seg å ta i bruk oppsummert forskning i sine studier- fra bachelor til Ph.D-nivå.

Dette er den entreprenørielle masteroppgaven i samfunnsfag ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet av Sara Laier Nybø.“Jakten på lykketrollet”

Nye læreplaner med tydelig faglig innhold?Hvordan bør framtidens læreplaner se ut i lys av læreplanreformer i Sverige og Danmark?

Video for dem som følger opp studenter som er ute i praksis ved lærerutdanninngen på OsloMet. Video uten tegnspråktolk (FilMet.no)

Praksislærere forteller om hvordan de veileder studentene.Videoen uten tegnspråktolk (FilMet.no)

Praksislærere forteller om hva de forbereder før de tar i mot studenter til praksisperioder.Videoen uten tegnspråktolk (FilMet.no)

Denne filmen gir en kort introduksjon til friluftsliv i barnehagen. Førstelektor ved barnehagelærerutdanningen Henrik Neegaard gir eksempler på hva naturen kan tilby barn, og hvordan det å jobbe med natur og friluftsliv kan berike det pedagogiske arbeidet i barnehagen.  Rammeplanen (Udir.no)

Denne filmen handler om foreldresamarbeid i barnehagen og hvordan naturen kan brukes som pedagogisk arena i en mangfoldig barnegruppe. Stipendiat ved barnehagelærerutdanningen,  Monika Ewa Stapor intervjuer styrer i Steinbråten naturbarnehage, Rina Kristin Frei.

Målet med seminaret er å belyse og diskutere hvordan både lærere og elever kan bruke KI som en del av underveisvurdering. De tre webinarene fokuserer på hver sitt område av KI i underveisvurdering. Dette webinaret vil omhandle:  Elevens bruk av KI som hjelpemiddel for å bidra til elevens deltakelse i vurdering av eget arbeid og refleksjon over faglig utvikling.   Elevens bruk av KI for å hjelpe eleven med å forstå hva den skal lære og hva som blir forventet, og for å få vite hva eleven mestrer.  KI som adaptivt læremiddel.  Elevens bruk av KI som støtte for å gi eleven råd om hvordan den kan arbeide videre for å øke kompetansen sin.  Dette er et av tre webinar om KI som del av formativ vurdering i skolen. De andre webinarene ligger her:https://www.oslomet.no/om/nyheter/juks-eller-hjelpemiddel-webinarrekke-ki-formativ-vurdering-skolen

The 2025 lecture will be held by Iveta Silova, Professor at Arizona State University. Her lecture is entitled Education and Planetary Futures: Storying Worlds Beyond the Western Horizon. Welcome, by Sølvi Mausethagen, Vice-Dean of Research and Development at the Faculty of Education and International Studies. Musical introduction by Sequence of Genome. The Anna Sethne Honorary Lecture 2025: Iveta Silova: Education and Planetary Futures: Storying Worlds Beyond the Western Horizon. Panel discussion with: Hanne Svarstad, Professor, Department of International Studies and Interpreting, OsloMet Annika Wetlesen, Associate Professor, Department of Primary and Secondary Teacher Education, OsloMet Jon Naustdalslid, Social Researcher and former director at the Norwegian Institute for Urban and Regional Research (NIBR)  Moderator: Andrew Kroglund, writer 

KI kan brukes i vurderingsarbeidet på skolen. Hva har man lov til? Kan lærere bruke KI for å vurdere og støtte elevene, samt få innsikt i elevenes læring? Målet med seminaret er å belyse og diskutere hvordan både lærere og elever kan bruke KI som en del av underveisvurdering. De tre webinarene fokuserer på hver sitt område av KI i underveisvurdering. Dette webinaret vil omhandle:  Hva har du som lærer lov til å bruke KI til i vurderingsarbeid?  Lærerens bruk av KI for å hjelpe elevene med å forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem, og for å få vite hva de mestrer  Lærerens bruk av KI som gir innsyn i elevenes læring, slik at det kan være en støtte for å gi elevene råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin.  Dette er et av tre webinar om KI som del av formativ vurdering i skolen. De andre webinarene ligger her:https://www.oslomet.no/om/nyheter/juks-eller-hjelpemiddel-webinarrekke-ki-formativ-vurdering-skolen

Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiv i skule og lærarutdanning ved OsloMet holdt denne konferansen om KI og kunnskap den 26. november 2024. 

Av og med Ingar Brattbakk

Hva slags kunnskap og ferdigheter trenger de som skal være lærere i barnehage og skole de neste 20 årene? Klarer lærerutdanningene å gi dem dette? Og hvordan får vi «de rette» søkerne? Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2024, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet i samarbeid med Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger. Medvirkende: Elaine Munthe, Sølvi Mausethagen, Geir Røsvoll, Tine Prøitz, Lise Selnes, Marit Knutsdatter Strand, Emma Lind, Geir Aaserud, Anna Hagen Tønder, Gørill Warvik Vedeler og Roger André Federici.

Et panel retter et kritisk blikk på hva skolens rolle kan og bør være i forbindelse med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Fagpersonene i panelet gir et sammensatt blikk på utfordringer og muligheter for forebygging. De trekker også trekke frem kompetansebehovet som implisitt ligger i at skolen skal ta en forebyggende rolle. Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2024, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet i samarbeid med Plattform- – norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Medvirkende: David Hansen, Ingunn Tønnevold Hansen, Thale-Kristin Stalenget, Anders Granås Kjøstvedt og Marianne E. Kolobekken.

Tillitsvalgte har muligheten til å delta i og påvirke studentdemokratiet ved OsloMet. Dette gjelder både for egen klasse, på tvers av trinn òg i dialog med forelesere og instituttet. Utgjør en forskjell for klassen din og studentdemokratiet på OsloMet!

Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiv i skule og lærarutdanning ved OsloMet inviterer til konferanse.Hausten 2023 kom NOU 2023:27 "Eit nytt system for kvalitetsutvikling – for læringa og trivselen til elevane".Me har invitert tidlegare kunnskapsminister Guri Melby, retorikkprofessor Kjell Lars Berge og utvalsleiar professor Tine Prøitz til å innleie om historia til vurderingssystemet og vidare utvikling.

I denne filmen møter vi Marianne Gaasø, lærer på Brandengen skole i Drammen. Hun forteller om hvordan hun jobber dynamisk med å kartlegge elevenes norskferdigheter ved hjelp av Udirs kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. Filmen viser også hvordan lærere kan samarbeide om kartlegging. Filmen er laget av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (OsloMet) i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Høgskolen i Innlandet.

Et godt første møte med skolen er viktig for alle elever, enten du begynner på skolen for første gang, eller om du har flyttet og skal begynne på ny skole. Elever som er nye i Norge eller som ikke kan så mye norsk, har i tillegg krav på ekstra tilrettelegging. Det er vanlig å ha en oppstartssamtale eller velkomstsamtale med disse elevene sammen med foresatte. Udirs kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk inneholder en guide med forslag til hvordan en slik samtale kan gjennomføres. I denne filmen samtaler Line-Marie Holum fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) med Soraya Ahmadinia fra PPT i Oslo og Gunhild Tveit Randen fra lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet om innholdet i og gjennomføringen av oppstartssamtalen. Filmen er laget av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (OsloMet) i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Høgskolen i Innlandet.

Studentene ved OsloMet Kjeller fra studietYrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfag forteller på hvilke måte studiet har påvirket de som framtidige lærere i arbeidslivsfag og hva de mener er de viktigste ferdighetene en elev trenger for fremtiden. Videre hvordan entreprenøriell læring og metode kan påvirke elevens utvikling og valg.

Lesing er et av fem mestringsområder i Udirs Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. I denne miniforelesningen forteller Soraya Ahmadinia fra PPT i Oslo blant annet om hvilke aspekter ved lesing som vektlegges i verktøyet (innhold, form og bruk) og hvordan progresjonen er fra nivå 1-3.Filmen er laget av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (OsloMet) i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Høgskolen i Innlandet.  

Hvilke lyder er spesielt vanskelige å uttale når man skal lære seg norsk? Hvorfor er noen lyder vanskeligere enn andre? Har det noe å si hvilke språk man snakker fra tidligere? Uttale er et av fem mestringsområder i Udirs Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. I denne filmen forteller Gunhild Tveit Randen fra Høgskolen i Innlandet blant annet om hva som menes med funksjonell norsk uttale og hvilke trekk ved norske vokaler og konsonanter lærere bør være spesielt oppmerksomme på hos sine elever.

Lærerstudentene Steinar Sønsteby og Åsne Hauso Øye forteller om faget ProfPed -læringsledelse, veiledning og skoleutvikling. Faget kan man velge ved lærerutdanningen på OsloMet. 

Skriving er et av fem mestringsområder i Udirs Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. I denne miniforelesningen forteller Line-Marie Holum fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring - OsloMet blant annet om hvilke aspekter ved skriving som vektlegges i verktøyet (innhold, form og bruk) og hvordan progresjonen er fra nivå 1-3.

Nåværende studenter forteller om egne erfaringer fra barnehagelærerutdanningen ved OsloMet

Anna Sethne-forelesningen 2024 ble holdt av Lene Tanggaard, professor i pedagogisk psykologi ved Aalborg universitet og rektor ved Designskolen Kolding. Tanggaard har i mange år forsket på kreativitet og læring, og er en av Danmarks ledende eksperter på området. I forelesningen «Der er brug for en langsom, ’svag’ og bæredygtig pædagogik» argumenterer Tanggaard for at det er behov for å svekke den sterke diskursen om læring, og heller introdusere og fremme en mildere og langsommere, og dermed bærekraftig måte å tenke på. Dette kan ifølge Tanggaard være pedagogikkens bidrag til å fremme barn og unges kreativitet og trivsel.

Publisert 2019Torill fra Seksjon for praksisadministrasjon snakker om håndtering av situasjoner der det vurderes ikke bestått praksis.Videoen uten tegnspråktolk: Ikke bestått praksis

Publisert 2019Karoline fra Seksjon for praksisadministrasjon snakker om taushetsplikt i forbindelse med praksisperioder.Videoen uten tegnspråktolk (FilMet.no)

Hva gjør du hvis du opplever utfordringer når du er i praksis? Karoline Kristiansen ved praksisadministrasjonen informerer.Videoen uten tegnspråktolk: Utfordringer på praksisstedet