EPISODE · Mar 10, 2025 · 1H
39. Filosofi i naturvitenskapene med filosof og professor Einar Duenger Bøhn
from Naturfagpodden · host Naturfagsenteret UiO
I dag skal det handle om filosofi. Vi har besøk av professor Einar Duenger Bøhn. Han underviser filosofi ved Universitetet i Agder og er ellers en produktiv person som skriver bøker og artikler, har podkaster, tegner og maler, og er musiker. Kristine og Asbjørn introduserer kort temaet og gjesten vår. Einar kaster episoden ut i tematikken med å snakke om nysgjerrighet, det barnlige og det barnslige. Vi snakker videre om filosofiens rolle i naturvitenskapene. Han har selv en del naturvitenskap i fagkretsen før han gikk videre med filosofi, for det var de filosofiske delene som interesserte Einar mest. Einar snakker om grenseoppgangen mellom fysikk og filosofi - der fysikken stopper, fortsetter filosofien. Ideene og kreativiteten innen fysikk har filosofiske røtter. Innen biologien vil filosofien bidra inn i for eksempel forståelse av liv og hvordan vi definerer liv. Biologiene kan ha nytte av filosofien når biologien sliter med å få til en god definisjon av liv.Vi snakker også om kunnskap, kritisk tenkning, at naturvitenskap ikke alltid strekker til, og knytter dette til skolen og undervisning. Dialog og gode spørsmål i klasserommet trekkes opp, koblet sammen med entusiasme for fagene og problemstillingene. Åpne opp for ideer og diskusjon i klasserommet og åpne for ideene som kommer fra elever, men samtidig diskutere på en god måte mellom elever og lærer. Vi snakker mot slutten om argumentasjon, logikk og ulike måter å samtale på med gode argumenter med utgangspunkt i boka Kunsten å tenke sammen. Argumentasjonsformer som tas opp er deduksjon, abduksjon og induksjon. I deduksjon gjennomføres en logisk gyldig argument. Dette er vanlig i matematikken. Ellers i naturvitenskapene er induksjon mer vanlig hvor du generaliserer ut fra et representativt utvalg. Denne er ikke logisk gyldig. Den siste er slutning til beste forklaring, abduksjon. Her er det observasjoner du kommer med ulike forklaringer på, og hvor du slutter deg til det beste av forklaringene. Og hva som menes som den beste forklaringen er et filosofisk anliggende i følge Einar. Vi avslutter med å snakke om hva som er god forskning og problemer med forskningens gyldighet.Ressurser:Boka: Kunsten å tenke sammenEinar Duenger Bøhns filosofipodEr det spørsmål eller kommentarer, send epost til [email protected]
What this episode covers
I dag skal det handle om filosofi. Vi har besøk av professor Einar Duenger Bøhn. Han underviser filosofi ved Universitetet i Agder og er ellers en produktiv person som skriver bøker og artikler, har podkaster, tegner og maler, og er musiker. Kristine og Asbjørn introduserer kort temaet og gjesten vår. Einar kaster episoden ut i tematikken med å snakke om nysgjerrighet, det barnlige og det barnslige. Vi snakker videre om filosofiens rolle i naturvitenskapene. Han har selv en del naturvitenskap i fagkretsen før han gikk videre med filosofi, for det var de filosofiske delene som interesserte Einar mest. Einar snakker om grenseoppgangen mellom fysikk og filosofi - der fysikken stopper, fortsetter filosofien. Ideene og kreativiteten innen fysikk har filosofiske røtter. Innen biologien vil filosofien bidra inn i for eksempel forståelse av liv og hvordan vi definerer liv. Biologiene kan ha nytte av filosofien når biologien sliter med å få til en god definisjon av liv.Vi snakker også om kunnskap, kritisk tenkning, at naturvitenskap ikke alltid strekker til, og knytter dette til skolen og undervisning. Dialog og gode spørsmål i klasserommet trekkes opp, koblet sammen med entusiasme for fagene og problemstillingene. Åpne opp for ideer og diskusjon i klasserommet og åpne for ideene som kommer fra elever, men samtidig diskutere på en god måte mellom elever og lærer. Vi snakker mot slutten om argumentasjon, logikk og ulike måter å samtale på med gode argumenter med utgangspunkt i boka Kunsten å tenke sammen. Argumentasjonsformer som tas opp er deduksjon, abduksjon og induksjon. I deduksjon gjennomføres en logisk gyldig argument. Dette er vanlig i matematikken. Ellers i naturvitenskapene er induksjon mer vanlig hvor du generaliserer ut fra et representativt utvalg. Denne er ikke logisk gyldig. Den siste er slutning til beste forklaring, abduksjon. Her er det observasjoner du kommer med ulike forklaringer på, og hvor du slutter deg til det beste av forklaringene. Og hva som menes som den beste forklaringen er et filosofisk anliggende i følge Einar. Vi avslutter med å snakke om hva som er god forskning og problemer med forskningens gyldighet.Ressurser:Boka: Kunsten å tenke sammenEinar Duenger Bøhns filosofipodEr det spørsmål eller kommentarer, send epost til [email protected]
NOW PLAYING
39. Filosofi i naturvitenskapene med filosof og professor Einar Duenger Bøhn
No transcript for this episode yet
Similar Episodes
No similar episodes found.
Similar Podcasts
No similar podcasts found.