Naturfagpodden

I denne episoden får vi besøk av Ole Henrik Ishoel fra Realfagssenteret Lillestrøm og Elisabeth Sandve-Johansen fra Newtonrommet. Vi får høre gode eksemper på samarbeid om praktisk undervisning. Ressurser:  Newton NorgeLillestrøm realfagssenter Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]   Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Lillestrøm realfagssenter og Newton Lillestrøm  Lillestrøm har et unikt, kommunalt finansiert realfagssenter med ni ansatte: tre rådgivere, tre Newton-lærere og to mattespesialister. Newton-rommet fungerer som «kommunens klasserom» der alle elever på 1.–10. trinn får tre besøk med praktisk realfagsundervisning, lab, programmering og utforsking. Newton-modulene er læreplanforankrede, kvalitetssikrede undervisningsopplegg (oftest heldags) som bare skal gjennomføres i godkjente Newtonrom. Realfagssenteret og Newton-rommet driftes i «symbiose», deler utstyr og samarbeider om arrangementer som sommerskole, Girl Tech Fest og First Lego League.Støtte til lærere, praktisk undervisning og utstyrRådgiverne gir kurs og kompetanseheving til lærere, både faste tilbud og bestillingskurs innen f.eks. KI, praktisk naturfag og didaktikk. Senteret hjelper skolene å søke midler, velge fornuftig utstyr og bruke det i undervisning; de har også egne innkjøpsavtaler og låneordninger. Modulvalg i Newton-rommet tilpasses utstyret skolene har fått, slik at lærere ser det i bruk, senker terskelen for å prøve selv og kan bygge videre i eget klasserom. Målet er å gjøre praktisk realfag mulig også på skoler med små fagmiljøer og svake rammebetingelser. Overførbare erfaringer, SFO og tidlig rekruttering til realfag  Kommuner uten realfagssenter oppfordres til å kartlegge lokale ressurser (vitensentre, bedrifter, fagorganisasjoner, Newton-rom), bygge politisk støtte og bruke nasjonale ordninger for utstyr. Lillestrøm har utviklet egne SFO-kurs: SFO-ansatte får opplæring i enkle eksperimenter, beskrivelser og utstyr til ferieuker. Dette løfter en ofte «glemt» faglig ressursgruppe som er mye med barna. Gjennom sommerskole, Newton-besøk og SFO-aktivitet ønsker de å invitere elevene inn i fagfeltet, skape mestringsfølelse og vise at realfag ikke bare er vanskelig og for spesielt utvalgte. De har ikke harde tall på effekter, men ser anekdotisk at elever blir inspirert, velger realfag videre og opplever praktisk forskning og labarbeid som både relevant og tilgjengelig. 

Vi avslutter serien om kjerneelementene med temaet energi og materie. Vi har fått med oss kjemiker Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret og fysiker Maria Vetleseter Bøe fra Skolelaboratoriet i fysikk ved UiO.   Ressurser:  Fra naturfag.no Kjerneelementet Energi og Materie Tidsskriftet Naturfag: Energi og materie Naturfaglige praksiser og tenkemåter Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]   Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Energi og materie som naturfagets «lim»Kjerneelementet «energi og materie» handler om at energi alltid overføres eller omdannes, aldri forsvinner, men mister kvalitet underveis, og at stoff/materie heller ikke blir borte – bare inngår i nye forbindelser. Elever trenger dette for å forstå alt fra fotosyntese og kroppens stoffskifte til teknologi, materialer, energiutfordringer og klima. Energi- og stoffbegrepene går igjen i hele naturfaget og på tvers av fag, og bør brukes bevisst for å vise sammenhenger, gi dybdelæring og ruste elever til å være opplyste borgere og framtidige arbeidstakere som kan delta i samfunnets energi- og ressursdiskusjoner. Fra vage kjerneelementer til konkret undervisningSelve læreplanformuleringene om «energi og materie» oppleves som vage og lite «kjerneaktige». Ressursen «kjernen i kjerneelementene» forsøker å konkretisere: sentrale teorier, lover og modeller (som masse- og energibevaring, partikkelmodellen, periodesystemet) løftes fram som det elever faktisk bør kunne for å forstå verden og hverdagen. Lærere anbefales å bruke gjennomgående nøkkelbegreper (energioverføring, massebevaring, kjemisk reaksjon osv.) på tvers av temaer, og vise eksplisitt for elevene når man jobber med de samme sammenhengene i nye kontekster, slik at naturfaget ikke oppleves fragmentert.  Mikronivå, makronivå og relevans for eleveneEn hovedutfordring er overgangen mellom det elevene ser (makronivå) og det vi forklarer med usynlige partikler og modeller (mikronivå). Lærerne må hele tiden tydeliggjøre «hvilket land vi er i nå»: beskrive fenomenet og så markere når de går ned på partikkel- og energinivå. Praktiske forsøk, visualiseringer og modeller (som TV konditorfarge i varmt/kaldt vann, ballong med duftstoff, forskjeller på metaller og salter) skal knyttes til teori. Ved å bruke elevenes interesser (sport, musikk, hverdagsfenomener) og mange kontekster kan læreren både skape relevans og motivasjon.

I denne episoden får vi besøk av Kristin Glørstad Tsigaridas og Pernille Bronken Eidesen fra skolelaben i biologi ved UiO. De tar oss gjennom kjernen i kjerneelementet jorda og livet på jorda. Ressurser:  Skolelaben i biologi ved UiO Uterommet Viten.noTidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementeneTidsskriftet Naturfag 1/21: Jorda og livet på jorda Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost [email protected]  Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Skolelaben i biologi ved UiO fungerer som brobygger mellom skole og universitet: de tar imot skoleklasser på lab, bidrar i lektorutdanning og etter- og videreutdanning av lærere. Episoden dreier seg om kjerneelementet «jorda og livet på jorda», med særlig vekt på livet på jorda – hvordan det har oppstått, utviklet seg og hvordan vi forvalter det. Målet er å gjøre naturfag praktisk, relevant og motiverende, i tråd med stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Et hovedbudskap er betydningen av å vekke nysgjerrighet og trene elevenes «blikk» ute i naturen. Læreren skal hjelpe elevene å se det de vanligvis overser – for eksempel bekjempe «planteblindhet» ved å studere planters levesteder, jord og organismeliv med spade, lupe og enkle hjelpemidler. Konkrete, lekne opplegg som å grave ned bomullstruser for å utforske nedbrytning og karbonkretsløp gir inngang til tema som biodiversitet, klima, energi, snø som isolator og at jorda «lever» også om vinteren. De understreker viktigheten av å starte i elevenes hverdag og bruke fengende spørsmål og eksempler (Taylor Swift og karbon, brus på kjøkkenbenk vs kjøleskap, liv på andre planeter) før man introduserer modeller og teori. Gode naturfagsløp planlegges «baklengs»: læreren må vite hvor elevene skal, skape rød tråd og sammenhenger (f.eks. mellom mutasjon, arv og evolusjon), og tørre å prioritere heller enn å «dekke alt». Elever bør få eierskap og bidra «på ordentlig», for eksempel gjennom artsregistrering og prosjekter som faktisk gir data til forvaltning. 

I denne episoden får vi besøk av Cato Tandberg som skal snakke om kjerneelementet kropp og helse.  Ressurser:  naturfag.no:Folkehelse og livsmestringCella som systemKropp og helseTidsskriftet Naturfag:2/25: Kjernen i kjerneelementene⁠1/20: Kropp og helseEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]  Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Kropp og helse som fag: fra normer til prinsipper Cato Tandberg advarer mot at kropp og helse-undervisning blir for normativ og medisinsk, eller reduseres til kosthold, trening og sex. Læreren skal ikke konkurrere med «eksperter» på sosiale medier, men gi elever robuste, naturfaglige grunnprinsipper: kroppen som system, samspill mellom delsystemer, og kritisk tenkning i møte med forenklede råd og dietter. Kropp og helse må også forstås som del av folkehelse og livsmestring, uten at læreren blir personlig rådgiver eller ernæringsekspert. Profesjonalitet handler om å være trygg formidler av prinsipper – ikke leverandør av detaljer. Kroppen i naturen og kulturen: likheter, systemer og evolusjon Tandberg ønsker at lærere løfter blikket fra «menneskekroppen» og viser at også dyr, planter og sopp har kropp, vev, organer og behov for gassutveksling, temperaturkontroll og stabil indre tilstand (homeostase). Slik kobles kropp og helse til evolusjon og «livet på jorda». Elevene kan sammenligne prinsipper på tvers av arter: jevnvarme mennesker kontra vekselvarme dyr, form og funksjon i organer, overflate/volum-forhold, energiomsetning og kontrollert biokjemi. Kroppen blir dermed inngang til systemforståelse, ikke bare et objekt for sunnhetsideal og selvpresentasjon, selv om kulturelle uttrykk – tatoveringer, ritualer, kropp som status – også trekkes inn. Undervisningspraksis: systemforståelse, lek og profesjonell trygghet Gjennom alle trinn vektlegger Tandberg systemforståelse tilpasset nivå: fra hud som barriere og håndvask på småskolen, via konkrete systemer som fordøyelse og blodomløp på mellomtrinnet, til celler, enzymer, DNA og hormonproduksjon på ungdomstrinn og videregående. Han foreslår å gjøre systemer forståelige og morsomme ved å bruke elevenes forkunnskaper, stille «hva hvis»-spørsmål, skape fantasiscenarier, sammenligne løsninger i naturen og utforske form–funksjon (f.eks. albueledd). I seksualitet og seksuell helse understreker han lærerens rolle som trygg, profesjonell tillitsperson som kan bruke gode eksterne ressurser, men ikke trekke faget unna fordi det oppleves pinlig. 

I denne episoden får vi besøk av Per Øyvind Sollid som er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på OsloMet - Storbyuniversitetet. Han har jobbet med teknologi gjennom lærerutdanningen og gjennom Skaperskolen som han har vært med på å utvikle. I denne episoden tar vi utgangspukt i kjerneelementet teknologi og diskuterer opplegget ut fra elevens og lærerens perspektiver. Ressurser: ⁠Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene⁠Skaperskolen.noEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til [email protected] Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.Teknologi som kjerneelement i naturfagSollid understreker at teknologi i skolen ikke bare handler om «dingser» som skjerm og KI, men om å forstå, bruke og lageteknologi. Som skolefag skal teknologi romme kunnskap om produkter (funksjon, mekanisme, styring, kontroll), prosesser (hvordan løsninger utvikles) og samspillet mellom natur, samfunn og teknologi. Han skiller tydelig mellom naturvitenskap og teknologi: Naturvitenskap søker å forklare verden, teknologi søker å endre den. I naturfaget betyr det både å forstå den menneskeskapte verden og å utforme løsninger som kan påvirke den. Praktisk teknologiundervisning og tverrfaglighetGod teknologiundervisning krever ikke avansert utstyr. Papp, teip, saks og kreativitet kan være nok. Skaperskolen trekkes fram som eksempel på lavterskel, praktisk arbeid med høy takhøyde. Designbasert læring og oppdragsbasert undervisning løfter elevenes engasjement, kreativitetog opplevelse av relevans, spesielt når oppgavene knyttes til elevenes egen hverdag, skolen eller større samfunnsutfordringer som klima. Kreativitet beskrives som en trenbar ferdighet, som styrkes gjennom tydelige rammer og gjentatte forsøk, ikke som noe bare «noen har». Lærerrollen – Valg, fleksibilitet og vurderingSollid anbefaler at lærere spør: «Hva kan elevenelage for å lære dette – eller vise at de har lært det?» Elevene bør få reelle valg, og smarte, uventede løsninger må anerkjennes, selv når de ikke utløser den naturfagbruken læreren hadde planlagt. Læreren må være fleksibel, bruke elevenes erfaringer til å koble på naturvitenskap i etterkant, og unngå at teknologioppgaver blir tom «gjøring». Vurdering er krevende. Man skal ikke vurdere det elevene ikke har fått øve på, og undervisningen må gi rom for å prøve, feile og forbedre – siden nettopp denne prosessen er kjernen i teknologisk arbeid.

I denne episoden får vi besøk av Berit Haug og Maria Vetleseter Bøe, som skal introdusere oss til kjernen i kjerneelementene. Vi skal i vår ta for oss de ulike kjernelementnene og starter opp med en oversikt basert på rapporten med samme navn. Ressurser:  Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementeneTidsskriftet Naturfag 1/22: Teknologi Bok: Nøkkelbegreper i utforskende arbeid Forskningsartikkel: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap  Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Bakgrunn: Fragmentert naturfag og vage kjerneelementer Naturfag oppleves ofte som fragmentert, fordi faget består av flere disipliner som ikke alltid kobles godt sammen. Kjerneelementene i læreplanen skulle gi sammenheng og støtte dybdelæring, men oppleves av mange lærere som vage og lite konkrete – særlig når gjelder hvilke begreper, modeller og teorier som faktisk er sentrale. Evalueringer av læreplanarbeidet bekrefter dette. Forskerne ved Naturfagsenteret ønsket derfor å utvikle et verktøy som kan hjelpe lærere til å bruke kjerneelementene mer aktivt og systematisk, slik at elever ser sammenhenger både innenfor og på tvers av naturfaglige temaer gjennom hele skoleløpet. Løsningen: Nøkkelark som konkretiserer “big ideas” i naturfag Arbeidet bygger på internasjonal tenkning om “big ideas in science” – store, bærende forklaringsideer som går igjen i mange tema og svarer på mange spørsmål, f.eks. at alt stoff består av partikler, og at energi er bevart. Kjerneelementene i norsk læreplan er inspirert av dette, men navngir ikke disse ideene. Forskerne har derfor laget nøkkelark knyttet til hvert kjerneelement (energi, stoffer, jorda og universet, livet på jorda, kropp og helse, teknologi). Arkene konkretiserer hvilke ideer, modeller og begreper som er sentrale, og formulerer to overordnede spørsmål per ark. Tanken er å gi lærere et tydeligere tolkningsfellesskap om innholdet i kjerneelementene og gjøre “big ideas” eksplisitte for undervisningen.  Praktisk bruk: Verktøy for planlegging, undervisning og elevens spørsmål Rapporten består av tre deler: bakgrunn og teori, presentasjon av nøkkelarkene og konkrete undervisningseksempler. Nøkkelarkene brukes både som planleggingsverktøy for lærere og som støtte i undervisning, der læreren må velge ut hva som er relevant for det aktuelle temaet. Aktivitetene i rapporten – som grubletegninger, utforskende arbeid som for eksempel med luktesans eller immunforsvar – viser hvordan konkrete tema kan plasseres inn i et større “landskap” av overordnede spørsmål, slik at elevene ser sammenheng mellom tidligere og ny kunnskap. Inngangen via spørsmål skal også speile hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles, og støtte den spørsmålsdrevne undervisningen som etterlyses i læreplan og stortingsmeldinger. Flere podcastepisoder skal utdype hvert kjerneelement og bruken av nøkkelarkene. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til ⁠[email protected]⁠ 

I denne sesongåpningen får vi besøk av lederen av Naturfagsenteret Merethe Frøyland. Hun snakker om den ferske evalueringen av LK 20. Vi snakker også litt om hva som kan vente oss i denne syvende sesongen av podkasten.Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. LK20 — positive hovedfunn Evalueringen av LK20 viser at læreplanen i stor grad er implementert: mer prosessorientert undervisning, økt elevaktivitet, tverrfaglighet og digital bruk. Lærere og ledelse opplever læreplanen som et nyttig arbeidsverktøy. Til tross for forstyrrelser som pandemi og debatter om KI og skjermbruk, har skolene tatt innholdet til seg og begynt å jobbe i tråd med intensjonene. Forskerne framhever at endring tar tid; implementering over fem år viser framgang, og de anbefaler at skolemyndigheter gir tid og rom for videre kollektivt arbeid før en eventuell ny reform.  Hovedutfordringene  Enkelte kjerneelementer og faglige innhold oppleves som uklare, og noen lærere finner læreplanens læringssyn for ambisiøst. Mål som kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon er krevende å realisere for alle elever. Den overordnede delen og tverrfaglige temaer oppleves overveldende å integrere i praksis. Rapporten peker på behovet for tydeliggjøring av kjerneinnhold, praktisk støtte og veiledning, samt tid og kollektiv profesjonsutvikling for å løfte kvaliteten jevnt.  Anbefalinger og tiltakRapporten anbefaler tid til langsiktig, kollektivt arbeid ledet av skoleledelsen. Norske tiltak og ressurser støtter dette: tilskuddsordningen TKK gir mulighet for skole–UH-samarbeid over inntil tre år, og Naturfagløftet (samarbeid mellom Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret og lokale aktører) skal utvikle praksisnære ressurser. Poenget er små, trinnvise endringer, med skolene som medutviklere — ikke top-down pålegg — for å forankre og realisere læreplanens intensjoner. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til ⁠[email protected]⁠ 

I denne episoden får vi besøk av Svein Tveit som jobber fra Skolelaboratoriet i Kjemi ved UiO, og Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret. De tar for seg hverdagsforestillinger i Kjemi. Ressurser: GrubletegningerBruk av grubletegningerAlternative forestillinger i kjemi (engelsk):Beyond Appearances: Students misconceptions about basic chemical ideasEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost [email protected] av episoden.  Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.I podkasten diskuteres terminologi — «misoppfatninger», «alternative forestillinger» og «hverdagsforestillinger» — og hvordan ordvalget påvirker holdninger. «Misoppfatning» kan virke negativt, mens «alternative forestillinger» oppleves mer inkluderende, men begrepet «alternativ» kan også få negative assosiasjoner i en tid med «alternative fakta». Poenget er at navnevalg påvirker både hvordan lærere møter elevers forståelse og hvordan elever oppfatter faglig korrigering.Kjemi‑forestillinger som skaper problemer i læring er ofteknyttet til feiltolkninger — at stoffer «forsvinner» når de løser seg eller brenner, at «naturlig = ufarlig», eller at atomers makroskopiske egenskaper (farge, lukt) overføres direkte til atomer/molekyler. Slike forestillinger bunner ofte i observasjoner, språkbruk og modeller, og kan kollidere med sentrale fagprinsipper som massebevaring og nivåskillet mellom makro og mikro.Lærere bør være bevisst vanlige alternative forestillinger,velge presise begreper og forklare modellers hensikt og begrensninger. Noen misoppfatninger må adresseres tidlig fordi de hindrer videre læring, som f.eks. forståelsen av reaksjonsligninger og ionedannelse. Praktiske tips er å bruke grubletegninger, unngå forenklende modeller uten kontekst, og minne elever om grunnleggende lover som for eksempel massebevaring.

Dette er den andre av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansenOppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Helena Bichão og Camilla Berge Vik – Vi tegner naturfag ifirkanterHelene Bischow og Kamilla Berge Wiik viser hvordan tegning i naturfag kan hjelpe elever med å uttrykke og konkretisere tanker. Begrensninger i oppgaven reduserer tegneangst og gjør det lettere for elevene å delta. Tegningen stimulerer kognitive prosesser, forsterkes av eksisterende forskning, og fremmer observasjonsevner.Eirik Lyngvær og Anita Rygh – Lærerdrevet kompetanseutviklingsarbeid på Flatåsen skoleFlatåsen skole har gjennomført kompetansemoduler med fokus på uteskole i samarbeid med Naturfagssenteret. Resultatene viser økt bruk av uteaktiviteter, som fremmer engasjement og bedre tilstedeværelse blant elevene. Lærerne tester aktivitetene som elever, noe som styrker deres gjennomføring iklasserommet.Birthe Hodnekvam og Anita Nilsson – Kan en potet brukes til alt? – NysgjerrigperNysgjerrigper fremmer barns nysgjerrighet med forskningsprosjekter. Anita Nilsson har engasjert elever i prosjektet "Kan poteten brukes til alt?", hvor elever utforsker hypoteser tverrfaglig. Prosjektet inkluderer alle elevers perspektiver og fremmer individuell og kollektiv læring gjennom variert kommunikasjon.Siri Jensen – Hvor langt rekker et nys?Siri Jensen diskuterer utdanning om smittevern og antibiotikaresistens. Fokus er på å unngå overbruk av antibiotika og fremme hygiene og sunne praksiser som "vent-og-se-resept". Strategien oppmuntres barn til å videreformidle kunnskap til foreldre, for å forebygge antibiotikaresistens gjennom virale infeksjoner.Tuula og Frode Skarstein – Et hav av håpefulle historier:Fra pessimisme til evidensbasert håp i undervisning om bærekraftProsjektet oppfordrer ungdom til små miljøhandlinger i lokalsamfunn ved å endre negativ retorikk til positive historier. Verktøyet inspirerer både elever og lærere til å dele vellykkede miljøinitiativer. Målet er å bevise at enkeltpersoners handlinger kan bidra til langsiktig løsning på bærekraftsutfordringer.Tor-Arild Holte – LUR-inger i fjæra på Inderøy vgsInderøy vgs fremmer bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser med fokus på entreprenørskap og sanking. Elevene eksperimenterer med lokale råvarer, som fermentert tang, for å utvikle innovative løsninger. Gjennom fridykking oppfordres de til å tenke utradisjonelt om ressursbruk og påvirke lokalt næringsliv. Prosjektet fokuserer på prøving,feiling, og kreative bidrag til samfunnet.

I denne episoden får vi en smakebit av hva vi kan forvente av det nye opplegget Skaperbarnehagen. Vi får besøk av Astrid Wara fra Nordnorsk Vitensenter og pedagogisk leder Rebecca Fjellheim fra Lia barnehage i Oslo. Skaperbarnehagen er under utvikling akkurat nå. Hvis din barnehage vil være med å teste ut, gå inn på Skaperbarnehagen og meld deg på!Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Skaperbarnehagen bygger videre på Skaperskolens praktiske, skapende arbeidsmåter — men tilpasset barnehagen som egen ressurs (ikke en forenklet skoleutgave). Målet er å flytte teknologiforståelse bort fra kun skjermbruk og inn i hverdagslige, taktile og lekbaserte aktiviteter som er relevante for 1–6-åringer. Prosjektet utvikles i samarbeid mellom Naturfagssenteret, flere vitensentre og testbarnehager. Pilotene inkluderer barnehager som både tester og videreutvikler oppleggene, slik at aktivitetene blir praksisnære og alderstilpassede. Ansatte rapporterer at prosjektet åpner opp hva teknologi betyr i praksis, viser konkrete positive reaksjoner fra barna, og gir grunnlag for justeringer. Tilnærmingen vektlegger å la barn utforske og navngi erfaringer selv framfor å lede med faste voksenrammer.Resultatet blir en nettside med ferdige, utskrivbare opplegg og fire kompetansemoduler for styrere/personalgrupper. Fokus er lavt forberedelsesbehov, didaktiske grep for å lede kreative prosesser, og konkrete forslag til hvordan rammeplanens mål for teknologi kan realiseres i hverdagen. Lansering og videreutvikling planlegges utover året.Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]

Dette er første av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansen.Oppsummering av episoden  Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Merethe Frøyland – Velkommen til Naturfagkonferansen 2025Konferansen fremhever naturfagets rolle i å håndtere enverden i endring, der temaer som klimakrise, artskrise, og politiske ustabiliteter diskuteres. Det legges vekt på å balansere mellom de utfordrende og gode aspektene av teknologiske fremskritt. Konferansen ønsker å vise hvordannaturfag kan bidra til løsninger og oppmuntre elever til å møte fremtidens utfordringer med håp og initiativ. Initiativet "Naturfagløftet" tar sikte på å gjøre naturfagundervisningen mer praktisk og relevant for å motvirke elevenes synkende interesse og prestasjoner i skolefag. Susanne Vifers – Kvantefysikk: Fra fascinerendenaturfenomen til fremtidens teknologiSusanne Vifers diskuterer kvantefysikkens utvikling og teknologiens anvendelse både historisk og fremover. Hun forklarer den første kvanterevolusjonen, som omfatter utviklingen av kvantefysikkens teori og dens teknologi. Den andre kvanterevolusjonen fokuserer på å utnytte kvanteegenskaper som sammenfiltring og superposisjon for å skape nye teknologier. Kryptering og fremtidige utfordringer med kvantedatamaskiner diskuteres. Kvantedatamaskiners evne til å utføre komplekse beregninger raskere enn konvensjonelle datamaskiner kan true den nåværende krypteringsteknologien. Susanne forsikrer om at utvikling av kvantesikre krypteringsalgoritmer allerede pågår. Hun fremhever betydningen av å utdanne en arbeidsstyrke med kunnskap om kvanteteknologi, for å drive framtidig utvikling og sikre at nye, banebrytende teknologiske ideer kan bli virkelighet.Niklas Gericke – Naturfagets muligheter og utfordringer ien verden i endringNiklas Gericke diskuterer utfordringene naturfagene står overfor i en verden preget av endring og fake news. Han betoner viktigheten av å beskytte tradisjonene av vitenskapelig undervisning, som baserer seg på objektiv kunnskap og forskning. Gericke understreker at objektiv sannhet og vitenskapelige metoder fortsatt må stå sterkt i pedagogikken, spesielt når falske nyheter og ukritisk aksept av informasjon blir stadig mer utbredt. Gericke berører begrepet "kraftfull kunnskap", som innebærer at kunnskapen elevene tilegner seg skal være praktisk anvendbar i samfunnet. Han nevner viktigheten av å kombinere kompetanseutvikling med spesialisert vitenskapelig kunnskap.Camilla og Cathrine – Praktiske og skapende arbeidsformerpå Tindlund barneskolePå Tindlund skole har Skaperskolen hatt stor suksess, med positive innvirkninger på både lærere og elever. Modellen har bidratt til å engasjere elevene og oppmuntre dem til å utforske ulike materialer og idéer. Det fremheves at opplegget stimulerer til mestring og engasjement, og fungerer godt også for elever med spesielle behov, som deltar på sine egne premisser.De fremhever fordelene ved å bruke Skaperskolen i undervisningen. Det er enkel tilrettelegging og godt utviklede verktøy. Dette rettesspesielt mot å stimulere til kreative prosesser og inkludere alle elever.Celine Aas – SkaperskolenSkaperskolens undervisningsopplegg, "Kreativt Klimaverksted", retter seg mot elever fra 8. til 10. trinn. Målet er å fremme kreativitet og oppfinnsomhet ved å utvikle ideer og løsninger på klimautfordringer. Elevene blir ledet gjennom en kreativ prosess, der de kan lage oppfinnelser for spesifikke problemer som plast i havet eller forurensning. Selv om det kan virke som en stor utfordring, gir strukturerte oppgaver og konkrete rammer elever trygghet til å utvikle innovative løsninger. Elevene blir oppmuntret til å bruke gjenbruksmaterialer i en kreativ prosess der deres ideer kan endres og utvikles uten risiko for mislykkethet.

I denne episoden får vi besøk av førstelektor Cato Tandberg som skal snakke om hverdagsforestillinger i biologi. Ressurser: Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåterKjerneelement: Jorda og livet på jordaFra foton til karbonEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected] av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Begrepet "hverdagsforestillinger" i undervisningenCato Tandberg diskuterer forskjellen mellom "misoppfatninger" og "hverdagsforestillinger" i undervisningen. Begrepet "misoppfatninger" kan være mer entydig og implisere feil, mens "hverdagsforestillinger" gir rom for å forstå hvordan disse oppstår, og hva lærere kan gjøre for å endre dem. Det gir også mulighet for å respektere elevenes ulike utgangspunkt og kulturelle perspektiver. Disputten om begrepsbruken illustrerer et teoretisk skifte der hverdagsforestillinger anses som et redskap for tilnærming til naturfag.Kulturelle og didaktiske utfordringer i biologifagetTandberg påpeker at biologifaget kan være spesielt utfordrende å undervise på grunn av det store fagfeltet og kulturelle forskjeller. Klasserommet i dag er kulturelt mer sammensatt, med elever som har ulike religiøse og kulturelle tilnærminger til temaer som evolusjon og livets opprinnelse. Dette kan føre til dilemmaer for lærere som må navigere mellom vitenskapelige standpunkter og elevenes personlige tro og tradisjoner, uten å overskygge viktige diskusjoner.Hverdagsforestillinger knyttet til energi og plantebiologiFelles utfordringer med begreper som energi og energioverganger finnes både i fysikk og biologi. Tandberg nevner at mange elever har misoppfatninger om planter, spesielt rundt fotosyntese og celleånding. Det er viktig å organisere og presentere undervisningsstoffet slik at det stimulerer nysgjerrighet og respekt for forskjellige biologiske prosesser, samt å bruke praktiske eksempler, som algeballereksperimenter, for å gi visuell forståelse.Praktiske tilnærminger og representasjonerTandberg fremhever viktigheten av praktiske aktiviteter for å engasjere elevene og gi dem kroppslige erfaringer med naturfaglige prinsipper. Ved å bruke representasjoner som modeller, flytskjemaer og visuelle eksperimenter, kan lærere hjelpe elevene med å utvikle forståelse for komplekse emner. Tandberg argumenterer for at denne tilnærmingen muliggjør refleksjon, dialog og læring i klasserommet. Han nevner også arbeidet med en antologi om representasjoner i naturfaglærerutdannelse og etiske diskusjoner i biologifaget.

I denne episoden får vi besøk av Øystein Elgarøy som er professor i astronomi og kosmologi ved institutt for teoretisk astrofysikk. Astronomi er et populært fag som facinerer veldig mange mennesker, også de som ikke nødveldigvis har studert realfag. Ressurser: Kurs: AST1010 Astronomi - en kosmisk reise⁠Studentene forteller⁠⁠Kursbeskrivelse⁠Fra Naturfagsenteret:Tema verdensrommet på naturfag.noVerdensrommet på forskerfrø.noObservatorietOppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Hva er kosmologi?Øystein Elgarøy, professor i kosmologi ved Universitetet i Oslo, forklarer kosmologi som en gren av astrofysikk som fokuserer på å studere universet som et helhetlig system. I motsetning til astronomi og astrofysikk, som ofte tar for seg mindre enheter som stjerner og galakser, forsøker kosmologi å forstå universets historie og opprinnelse, inkludert komplekse fenomener som mørk materie og mørk energi. Big Bang-teorien står sentralt i modellen som beskriver universets skapelse. Elgarøy understreker utfordringene i å forstå hva universets masse består av, spesielt da mørk materie er fortsatt en gåte etter årtier med forskning.Mørk materie og mørk energiElgarøy redegjør for det vitenskapelige mysteriet om mørk materie og mørk energi, som utgjør en betydelig del av universets samlede masse og energi, henholdsvis omtrent 25% og 70%. Han poengterer at disse usynlige stoffene spiller en kritisk rolle i å få modellene for universets strukturer og utvikling til å gå opp, men samtidig er de dårlig forstått. Dette gjør dem til sentrale forskningsområder innen kosmologi. Elgarøy innrømmer tidligere optimisme om å finne svar, men vitenskapens natur er slik at feil er en del av prosessen mot å forstå komplekse sammenhenger.Undervisning i astronomi og kosmologiGjennom emnet AST1010 ved Universitetet i Oslo forsøker Elgarøy å imøtekomme både studenter med og uten bakgrunn i naturfag. Emnet tilbyr en populærvitenskapelig innføring i astronomi, med fokus på bredere forståelse fremfor tung teori. Han framhever viktigheten av å åpne for spørsmål og undring, i tråd med en moderne dydelæringsmetode hvor det å ta feil også ses som en læringsmulighet. Studentene oppmuntres til å utforske sprø ideer og engasjere seg i de store spørsmålene, noe som gjør læringsprosessen dynamisk og inkluderende.Universets skala og fakta om astronomiske fenomenerElgarøy deler fascinerende fun facts rundt astronomiske fenomener, som nøytronstjerner og svarte hull, for å illustrere universets ufattelige skala. Disse metodene for å bestemme avstander og identifisere objekter gir innsikt i hvordan forskere navigerer utfordringer innen astrofysikk. Han påpeker også estetikken i astronomiske bilder og beskriver den menneskelige fascinasjonen for universet som en tidløs kilde til undring og nysgjerrighet. Dette både fenger og utfordrer studenter til å se det større bildet og forstå det komplekse universet vi er en del av.Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, sende en epost til [email protected]

I denne episoden får vi besøk av Birgit Brosø som er leder av Besøkssenter våtmark Ilene og en av initiativtakerne til Naturoppdraget. Vi har også med oss Guri Langholm fra Naturfagsenteret. Hun har vært med på å revidere Naturoppdraget de siste to årene.Naturoppdraget er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.Ressurser: NaturoppdragetOppsummering av episoden. Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Om Våtmark Ihlene og NaturoppdragetBesøkssenter Våtmark Ilene, ledet av Birgit Brosø, er ett av 46 besøkssentre i Norge som fokuserer på formidling av natur- og kulturarv. Senteret ligger i Tønsberg, ved et Ramsar-område for trekkfugler. Naturoppdraget, et nasjonalt prosjekt, lar barnehager gjennomføre enkle naturoppdrag med Kåre Kråke som maskot. Prosjektet understøtter barnehagers utdanning ved å integrere naturbesøk i hverdagen, og har fått positiv respons på at dette kan skape glede, undring og læring for barna.Utvikling og spredning av NaturoppdragetProsjektet startet under pandemien som et svar på redusert kontakt med barn og barnehager. Det begynte lokalt med distribusjon av oppdrag via e-post, men har nå blitt nasjonalt med 1000 deltakende barnehager. Det er et mål at alle barnehager i Norge kan bruke Naturoppdraget, som er tilgjengelig gratis på www.naturoppdraget.no.Tverrfaglighet og fleksibilitetNaturoppdraget er designet for å være tverrfaglig og gir barnehagene mulighet til å koble naturoppdrag med lek og læring fra ulike fag. Oppdragene er enkle å implementere, ingen forkunnskaper kreves, og kan tilpasses ulike aldersgrupper. Evalueringer viser høy tilfredshet, særlig når det gjelder opplevelsen av inkludering og mestring i natur.Fremtidige mål og utviklingPlanen er å fortsette utviklingen av Naturoppdraget, med ambisjoner om å utvide det til elementer for skole, særlig for første og andre klasse. Det er også fokus på å gjøre innholdet tilgjengelig på flere språk. Prosjektet skal fortsette å forankre seg innen barnehageutdanning og formidling av naturopplevelser, samtidig som man involverer enda flere barn og barnehager i læring om natur.

I denne episoden får vi besøk av førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe og professor Ellen Karoline Henriksen som skal snakke om hverdagsforestillinger i fysikk. RessurserGrubletegninger for lavere trinnGrubletegninger for høyere trinnGrubleoppgaver i fysikkTidsskriftet NaturfagOppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Hverdagsforestillinger i fysikkBegreper som "strømforbruk" fungerer i hverdagen fordi folk forstår hva som menes, men i naturvitenskap trenger presise begreper for korrekt forståelse. Slike hverdagsforestillinger kan skape utfordringer i klasserommet fordi de kan forvirre elever om vitenskapelige konsepter. For eksempel, det å referere til "strømforbruk" kan lede til misforståelser om hvordan elektrisk energi faktisk fungerer i kretser. Strategier for å møte misoppfatningerDet finnes flere måter å håndtere hverdagsforestillinger i undervisning: utfordre dem med kritiske spørsmål eller eksperimenter for konseptuell endring, bygge på det som er korrekt i forestillingen og gradvis tilpasse det til vitenskapelig språk, eller tydelig skille mellom hverdagsspråk og naturfagspråk i undervisningskonteksten. Dette bidrar til en dypere forståelse og mer korrekt begrepsbruk hos elever. Ressurser for undervisningGrubletegninger er et nyttig verktøy som kan brukes for å diskutere hverdagsforestillinger og fjerne misoppfatninger. Disse er tilgjengelig på Naturfagsenterets nettsider. Lærebøker for lærere, som "Fysikk for lærere", gir innsikt i typiske elevforestillingene og kan hjelpe lærere med å håndtere dem effektivt. Viktigheten av lærernes innsikt Lærere som er oppmerksomme på mulige misoppfatninger og kjenner typisk elevtankegang har bedre muligheter til å lede elevene til korrekt forståelse. Forskning viser at elever oppnår bedre når læreren har kjennskap til og kan navigere forestillingene. En dyktig lærer kan bruke disse forestillingene som en åpning til læring, og ved å stille refleksjonsspørsmål kan de guide elevene til å selv finne frem til riktige begreper og forståelser. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]

I denne episoden får vi beøk av Åse Manengen som skal snakke om hverdagsforestillinger i geofag. RessurserViten.no: PlatetektonikkNaturfag.no ⁠Prikker, striper og lag på lag⁠Skolebesøksordningen ved Institutt for GeofagFå besøk av studenter. Mest aktuell for Østlandet og noe sørover, men studentene har også dratt på turne.For geofag programfag:Earth Learning Idea: Har noen opplegg på norsk. Opplegg og aktiviteter til en rekke temaer.My NASA Data: opplegg og aktiviteter som bygger på NASAs satellittdata. Temaer innenfor alle jordens sfærer. Mest aktuelt for geofag 2.For geografi:Geografi på NDLAGapminder: Jobber for å oppklare globale misoppfatninger. Videoer, quiz, kart og statistikk. Mest aktuelt for samfunnsgeografi;  KarttjenesterKartiskolen: Temakart og detaljerte kart for skolens nærområde eller fritt valgte områder. Levende Atlas fra Geodata: Ligner på kartiskolen, men har også f.eks. True size world countries.Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.Hverdagsforestillinger og misoppfatninger i geografi og geofagHverdagsforestillinger og misoppfatninger hindrer ofte elever i å forstå komplekse prosesser i geografi og geofag. Lærere må derfor ta tak i disse misoppfatningene ved å jobbe med forenklede modeller og forklaringer. Gjennom diskusjon og eksempler, kan de utvide elevenes perspektiv, slik at de forstår verden bedre. Videre er det viktig å avdekke og korrigere misoppfatninger for å forbedre forståelsen og nysgjerrigheten blant elevene.Bruk av modeller og kart i undervisningModeller blir brukt som et pedagogisk verktøy for å representere fenomener i geografi og geofag. Det er avgjørende at lærere forklarer styrker og svakheter ved disse modellene, da dette fremmer dybdelæring. Kart, enten digitale eller papirkart, kan også benyttes for å eksponere elever for en bredere verdensforståelse. Bruk av kart illustrerer mønstre, sammenhenger og endringer som kan være vanskelig å forstå uten visuell hjelp. Misoppfatninger rundt jordas oppbygning og værfenomenerMisoppfatninger om jordas oppbygning og værfenomener, som høytrykk og lavtrykk, er vanlig blant elever. Lærere må ofte forenkle eller bruke metaforer fra hverdagslivet for å gjøre disse emnene mer tilgjengelige. Oppgaver som sammenligner ulike modeller av jordas oppbygning, hjelper elever med å forstå komplekse begrep bedre. Lærere bør også illustrere forskjellen mellom vær- og klimasene med passende eksempler.Undervisning i geofag og bruk av eksperimenterEksperimenter gir praktisk innsikt i geofaglige prosesser, men lærere bør være åpne for å prøve nye ting og innrømme usikkerhet når forsøk ikke går som planlagt. Dette kan fjerne barrieren mellom lærer og elev og skape en mer interaktiv læringsopplevelse. Ressurser på nett, laboratorieutstyr, og konditorfarge, kan for eksempel benyttes for å modellere atmosfæriske og geofaglige fenomener. Vellykkede eksperimenter gir elever en bedre forståelse gjennom førstehåndserfaringer.Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]

I denne episoden snakker vi om hva vi har i vente i Naturfagpodden denne høsten og hva som er nytt fra Naturfagsenteret. OppsummeringOppsummeringen er AI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.Sesongåpning og nye temaerNaturfagpodden markerer sesongåpning med et fokus på kommende episoder. Denne sesongen tar de for seg "hverdagsforestillinger" innenfor naturfag, et begrep som er valgt for å beskrive typiske oppfatninger og misforståelser som elever og lærere kan ha. Dette temaet er ment å oppmuntre til åpen dialog og utforsking av elevenes tanker og erfaringer.Nylanseringer og ressurser for lærereNaturfagssenteret har lansert flere nettressurser for lærere, inkludert en ny nettside dedikert til elever med stort læringspotensial. Dette er et tiltak for å gjøre det lettere for lærere å identifisere og tilpasse undervisningen til ulike typer elever, og for å inkludere hele klasserommet i læringsprosessen.Prosjekter og konferanserNaturfagssenteret jobber med flere prosjekter, inkludert "Naturfagløftet", som har til hensikt å forbedre trivsel og læring i skolen gjennom variert og praktisk undervisning. De annonserer også årets Naturfagkonferanse, som vil være gratis og fokusere på aktuelle temaer innen naturfag, samt tilby konkrete undervisningsopplegg og ressurser til lærere.RessurserBarn og unge med stort læringspotensialForskning fra SpråksterkTidsskriftet Naturfag 1/25 - UteNaturfagkonferansen. Tema: Naturfag i en verden i endringSe ellers ressursene på naturfagsenteret.noEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

Det er sommeravslutning i Naturfagpodden og vi avslutter også temaet lek i begynneropplæringen, med stemmen fra praksisfeltet. Fra før av har vi fått forskerperspektivet (ep. 31), psykiaterperspektivet (ep. 45) og nå får vi høre fra rektor ved Ridabu skole, Per Oskar Stai, som har ledet arbeidet med lek i begynneropplæringen i seks skoler i Hamar kommune.   For å få helheten, anbefaler vi også å høre episode 31 med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad, og episode 45 med Charlotte Lunde.   Ressurser: ⁠⁠⁠ ⁠ Aktuelle ressurser fra forskerfrø.no: Ressurser aktuelt for 1.-4. klasse på Forskerfrø Mer lek i skolen Pedagogiske / didaktiske fagartikler  Naturfagsenterets ressurser: Undervisningsressurser for 1.-2. trinn Skaperskolen Uterommet  Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til [email protected]  Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.Prosjektets opprinnelse og formål:Ridabu skole i Hamar kommune har initiert et prosjekt som fokuserer på lek i begynneropplæringen. Etter å ha identifisert en utfordring med at enkelte elever, spesielt guttene, ble fort lei og utviste urolig atferd, bestemte skoleledelsen seg for å utforske nye pedagogiske metoder. Inspirert av L97-rapporten, samarbeidet skolen med eksterne utdanningsinstitusjoner, som OsloMet, for å utvikle en strukturert ramme for lekbasert læring. Prosjektet involverer seks skoler i Hamar-området, og leken er ment å engasjere elever på en måte som fremmer både sosial og faglig mestring.Implementering og metodikk:Prosjektet har ført til endringer i det fysiske og pedagogiske læringsmiljøet, hvor klasserommene har blitt mer lekvennlige ved å fjerne tradisjonelle pulter og integrere lekemateriell. Lærerne har fått opplæring i forskjellige typer lek, som frilek og mer strukturert rammelek, hvor barn kan utøve rollelek innen forskjellige temaer, som hotell-lek eller “gata vår”. Lærerne får tid til å observere, engasjere seg, og jobbe individuell med elever som trenger ekstra støtte, noe som fremmer en mer personlig undervisningsform.Effekter på elevmiljøet og læring:Leken har vist seg å ha positive effekter på det sosiale miljøet i klasserommene. Elevene opplever økt mestringsfølelse og utvikler bedre samarbeidsevner ved å leke seg inn i læringen. Klassemiljøet har blitt mer harmonisk med færre konflikter, og elever når fortsatt faglige mål gjennom lekens innarbeidede læringsmomenter som inkluderer bokstav-, og talløvelser. Leken fremmer også integrering av tospråklige elever, og den naturlig utviklede mestringsfølelsen bidrar til elevenes lyst til å lære.Engasjement fra lærere og foreldre: Lærere har omfavnet prosjektet og finner det inspirerende og praksisnært, selv om omstillingen krever tid og innsats for å planlegge og organisere opplæringen. Foreldre uttrykker stor tilfredshet med prosjektet, spesielt fordi leken er kjent fra barnehagesystemet og gjør overgangen til skolen mindre skremmende. Det bidrar til trygge elever og økt trivsel, som igjen møter læreplanmål på en naturlig måte. Prosjektet viser potensial til å inspirere andre skoler til å inkludere lek som en sentral del av undervisningen. 

I denne episoden snakker vi om lek i begynneropplæringen. Vi har besøk av Charlotte Lunde som er lege, journalist og barnepsykiater. Vi snakker om lek og læring for de yngste barna i skolen, med utgangspunkt i boka: Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Denne boka har Charlotte skrevet sammen med Per Brodal.Ressurser: ⁠⁠⁠ ⁠Aktuelle artikler fra forskerfrø.no:Mer lek i skolenPedagogiske / didaktiske fagartiklerNaturfagsenterets ressurser:SkaperskolenUterommetBok:Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Charlotte Lunde og Per Brodal. Universitetsforlaget.Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til [email protected] fra samtalenMerk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.Viktigheten av lek  Charlotte Lunde understreker betydningen av lek i barnas utvikling. Hun påpeker at lek ikke bare er en kilde til glede, men også en vesentlig del av barns læring og utvikling. Det er gjennom lek at barn utforsker verden og utvikler sosiale ferdigheter. Dette er støttet av nevroforskning som viser at lek har en positiv innvirkning på barns hjerneutvikling og bidrar til bedre konsentrasjonsevne og regneferdigheter langt inn i skoleårene. Skolen som utfordring  Lunde mener at dagens skolemiljø ofte kan være en utløser for psykiske helseproblemer hos barn. Skolen er svært voksenstyrt, med stramme rammer som hindrer barns naturlige lek og utforskning. Dette kan føre til at barn mister lysten til å lære. Hun kritiserer målstyrt undervisning som legger stor vekt på akademisk læring, ofte på bekostning av barnas naturlige utvikling og motivasjon. Problem med ADHD-diagnoser  Et gjentakende tema i samtalen er overdiagnostiseringen av ADHD, hvor særlig gutter født i desember er utsatt. Lunde kritiserer medisinsk behandling av umodenhet, hvilket hun ser som symptomatisk for et system hvor barn presses inn i en voksenstyrt skoleform, og som ikke tar hensyn til deres naturlige modenhet. Hun mener dette er «sjokkerende» og problematisk, da det kan medføre langvarige sosiale og akademiske utfordringer for barn. Neurovitenskaplig innsikt i lek  Enkelte nevrovitenskapelige studier av dyr, spesielt rotter, har viset hvordan lek kan påvirke sosial interaksjon og hjerneutvikling positivt. Jack Pansep viste hvordan rotteleken har viktige funksjoner for deres sosiale og emosjonelle utvikling. Dette er relevant for barns utvikling, og det er indikasjoner på at lek fremmer funksjoner i hjernens prefrontale cortex som er avgjørende for sosial forståelse og konsentrasjon. Forebygging og tilpasning i undervisning  Lunde uttrykker et behov for endring i utdanningssystemets tilnærming til undervisning. Barnehagen har forstått lekens betydning, men overgangen til skolen er for rigid. Hun mener en mer fleksibel læringstilnærming, spesielt i de første skoleårene, vil kunne tilpasse seg barnas varierende tempo i utviklingen. Dette vil også bidra til å styrke barns eksekutivfunksjoner og selvregulering, noe som er essensielt i forebyggingen av tilstander som ADHD. 

I denne episoden snakker vi om kjemikaliesikkerhet i naturfag- og kjemiundervisning. Vi har besøk av Svein Tveit fra Kjemisk institutt/Seksjon for kjemididaktikk ved UiO og Kirsten Fiskum fra Naturfagsenteret.Ressurser: ⁠ CheSSE.orgHvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til [email protected] fra samtalenMerk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.Kjemikaliesikkerhet i undervisningen Episoden i Naturfagpodden fokuserer på kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemiundervisning. Dette er et viktig tema, fordi lærere ofte møter utfordringer med farlige kjemikalier og sikkerheten de krever. Asbjørn har selv som elev opplevd en eksplosjon i klasserommet. En medelev oppfordret læreren til å bruke en litt for stor bit natrium i vann. Episoden setter fokus på nødvendigheten av god kjemikaliehåndtering og risikovurdering.EU-prosjektet CheSSE CheSSE er et EU-finansiert prosjekt under Erasmus+, med målet om å forbedre kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemiundervisning. Prosjektet involverer partnere fra Naturfagsenteret og Kjemisk institutt ved UiO, samt universiteter i Stockholm, Helsinki og Ljubljana. CheSSE utvikler nettressurser som skal hjelpe lærere med kjemikaliesikkerhet, inkludert faremerkingsgeneratorer og oppbevaring og avfallshåndtering av kjemikalier. Prosjektet adresserer lærernes behov for ressurser som støtter sikker og korrekt kjemikaliehåndtering. Læreres utfordringer og løsninger gjennom CheSSE Mange naturfaglærere kan føle seg usikre når det gjelder bruk av kjemikalier i undervisningen hvis de ikke har en solid kjemibakgrunn. CheSSE-prosjektet er designet for å støtte lærere med verktøy og ressurser som faremerking, oppbevaring, avfallshåndtering, og etablering av kvalitetssystemer for kjemikaliehåndtering. Lærere kan finne redigerbare maler og informasjon for å lage skreddersydde sikkerhetsplaner tilpasset deres skoler, noe som kan lette byrden og sikre bedre læringsmiljø.Fremtiden for CheSSE CheSSE fortsetter å utvikle seg og vil frem til 2027 lansere flere nettbaserte opplæringsmoduler for kjemikaliesikkerhet. Dette inkluderer risikovurderingseksempler for lærere som trenger veiledning i å vurdere risiko og sikkerhet før gjennomføring av kjemiforsøk. Gjennom opplæringsmoduler planlegger prosjektet å gjøre sikkerhetsopplæring mer tilgjengelig og effektiv, slik at lærere kan utføre forsøk med trygghet og innarbeide praktisk læring uten bekymringer for lovbrudd eller farlige situasjoner. Chesse.org/no tilbyr lærere allerede ressurser og svar på spørsmål via nettstedet. 

Nå lanseres det nye Vitenprogrammet om evolusjon. I dag får vi besøk av Aubrey Roberts fra Naturhistorisk museum og Øystein Sørborg, som jobber på Naturfagssenteret. De har lenge jobbet med dette vitenprogrammet sammen med Wenche Erlien fra Naturfagsenteret, Jørn Hurum fra NHM og NRK SkoleRessurser: Evolusjon på Viten.noHvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til [email protected] fra samtalenMerk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.1. Lansering av nytt vitenskapsprogram om evolusjonNaturfagsenteret lanserer et nytt program på viten.no, som omhandler evolusjon og er utviklet i samarbeid med Naturhistorisk museum og NRK Skole. Programmet inkluderer en rammehistorie og interaktive oppgaver som skal engasjere elever i naturfag på ungdomstrinnet og videregående skole. En sentral del av opplegget er å gjøre evolusjon og paleontologi forståelig og spennende ved hjelp av moderne teknologi som animasjoner og dronefilmer fra Svalbard, en merkevare i norsk forskning på fossiler.2. Programstruktur og innholdEvolusjonsprogrammet består av tre økter som tar elevene gjennom kritiske aspekter av jordas historie og utvikling etter den største masseutryddelsen for 252 millioner år siden. Første økta fokuserer på den geologiske og biologiskeomveltingen i denne perioden, mens den andre økta handler om å gi elevene en feltopplevelse i fossiljakt gjennom interaktive oppgaver. I tredje økta brukes funnene til å forstå evolusjon teorien, og elevene får innblikk i arbeidet somdanner nye forskningshypoteser.3. Aktiv deltagelse og moderne undervisningsmetoderProgrammet legger stor vekt på å inkludere elevene som aktive deltagere, med mulighet til å oppleve og utforske konsepter som vanligvis kan være utilgjengelige for dem. Elever får muligheten til å "jobbe som forskere" ved å plassere ammonoider og analysere funn fra fossiler, medstøtte fra ressurser utviklet av Naturfagsenteret og Naturhistorisk museum. Det oppfordres til å invitere elevene inn i fagfeltet, hvor de kan engasjere seg i forskningsprosessen fremfor å få servert svar.4. Oppfordring til lærere og visjoner for fremtidenProgramutviklerne oppfordrer lærerne til å ta i bruk denne ressursen og integrere moderne metoder i undervisningen, hvor film og interaktive oppgaver kan bidra til dybdelæring og utforskende undervisning. Initiativet tar sikte på å gi elever en dypere forståelse av evolusjon og utvikle kritisk tenkning. Opplegget ligger tilgjengelig på viten.no, og det oppmuntres til bruk av nettbaserte ressursene i undervisningen, noe som kan bli en viktig del av elevenes læringsløp.

I denne episoden snakker vi med Merethe Frøyland om oppdraget vi har fått via stortingsmelding 34. En mer praktisk skole skal bli det nye NaturfagløftetRessurser:Meld. St. 34 (2023-2024)Følg med på naturfagsenteret.no og sosiale medier for mer informasjon om arbeidet i Naturfagløftet.Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected] fra samtalenMerk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.1. Besøk av statsråd Kari Nessa Nordtun på NaturfagsenteretNaturfagpodden oppsummerer et besøk fra statsråd Kari Nessa Nordtun hvor hun diskuterte stortingsmelding nr. 34 om mer praktisk skole. Besøket inkluderte presentasjoner fra Naturfagsenteret på hvordan undervisning kan bli mer praktisk og relevant. Fire prosjekter ble presentert, inkludertSkaperskolen og Uterommet, som fokuserer på tverrfaglige tilnærminger og utnyttelse av uteområder som læringsarena. Nordtun viste stor interesse for initiativene og stilte engasjerte spørsmål.2. Naturfagsenterets strategi for kulturendring i skolenNaturfagsenteret har fått et utvidet mandat fra stortingsmeldingen om å arbeide for en mer praktisk og relevant skole. Strategien inkluderer samarbeid med lærerutdannelsesinstitusjoner, vitensentre og friluftsråd. Målet er å skape en kulturendring ved å involvere bredere deler av skolens og utdanningssystemets aktører, ikke bare enkelte skoler. Prosjektet fokuserer på langsiktig arbeid og å bygge et bærekraftig system som kan nå ut til mange og støtte opp under eksisterende læreplaner og tilskuddsordninger.3. Naturfagløftet: Veien mot endringer i utdanningspraksis"Naturfagløftet" er Naturfagsenterets svar på oppdraget om å bidra til en mer praktisk skole. Initiativet skal brukes til å maksimere eksisterende potensialer i læreplaner og tilskuddsordninger. Gjennom samarbeid med UH-sektoren, skoleledere, og andre relevante aktører, søker Naturfagløftet å fremme en praktisk og variert pedagogikk på tvers av fag. For å nå målet om kulturrevolusjon i utdanningssektoren, er det viktig med bred involvering og en stegvis tilnærming, der det er rom for samarbeid over tid og med flere fagområder involvert.

I denne episoden har vi besøk av Safina de Klerk, som er leder av Oslo Vitensenter. Hun skal snakke om elever med stort læringspotensial.Ressurser:Oslo Vitensenter: Talentsenter i realfagBoka: Talenter i vekstInkluderingsprosjektetSkaperskolenDet kommer flere ressurser fra Naturfagsenteret knyttet til elever med stort læringspotensialEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected] fra samtalenMerk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.1. Safina de Klerks erfaring og rolle i Oslo VitensenterSafina de Klerk er leder for Oslo Vitensenter, en del av Teknisk museum, og har vært der siden 2016. Hun var med og startet talentsenteret i realfag, som tilbyr tilpasset opplæring til elever med stort læringspotensial. Hun er opprinnelig kjemiingeniør og har en pedagogisk utdanning fra Danmark spesielt rettet mot elever med stort læringspotensial, et felt som ikke er en del av lærerutdanningen i Norge. Hun understreker behovet for å tilpasse undervisningen slik at den kan gi utfordringer til elever som trenger mer enn det vanlige skoleløpet kan tilby.2. Betydningen av tilpasset opplæring for elever med stortlæringspotensialElever med stort læringspotensial kan ofte gå under radaren i et tradisjonelt klasserom, og det kan føre til en følelse av annerledeshet og isolasjon. Safina de Klerk argumenterer for viktigheten av tilpasning og differensiering i undervisningen, hvor undervisningen tilpasses både individuelt og på gruppenivå for å inkludere elevenes interessefelt. Hun fremhever kreative og utforskende aktiviteter som en katalysator for å holde denne elevgruppen engasjert og utfordret uten å fremmedgjøre dem.3. ABC-metoden: Differensiert undervisning som engasjerer alle eleverABC-metoden, utviklet av Kirsten Balser, benyttes hos Talentsenteret for å tilpasse undervisningen til et bredt spekter av elever med ulikt læringspotensial. Metoden innebærer å planlegge undervisningen ut fra nivåene A (høyt nivå), B (middels nivå), og C (grunnleggende nivå). Dette gjør det lettere å justere undervisningen mellom forskjellige nivåer. Målet er å gi alle elever et felles mål, men med forskjellige veier for å komme dit, slik at det skapes et læringsmiljø hvor alle kan blomstre.4. Sosiale utfordringer for elever med stort læringspotensialSafina de Klerk påpeker at elever med stort læringspotensial kan oppleve høyere risiko for ensomhet, mangel på mestringsfølelse, og emosjonelle utfordringer som depresjon og selvskading. De kan føle seg isolert både faglig og sosialt dersom de ikke finner noen å speile seg mot og diskutere med. Skolen bør legge til rette for et inkluderende miljø ved å introdusere gruppearbeid og andre sosiale læringsmetoder som hjelper alle elevene med samarbeid og kommunikasjon.5. Konkrete undervisningsstrategier og lærerens rolleDet finnes en klar oppfordring til lærere om å være åpne for å lære av sine elever, og til å tilrettelegge for kreativitet og undring i klassemiljøet. De Klerk fremhever viktigheten av å bygge et miljø hvor feil er en del av læringen, og hvor lærere bør akseptere å ikke alltid ha svar på alt. Gjennom bruk av ABC-metoden, skaperskolemetodikk, og en oppfordring til å lære av hverandres styrker og svakheter, kan lærere motarbeide et statisk 'minstefelles multiplum'-pedagogikk og gi rom for personlig og faglig vekst.

I denne episoden tar vi for yrkesfagene. Vi skal snakke om hvordan gjøre naturfag relevant og praksisnær for yrkesfagelever. Vi får besøk av Naturfagsenterets egen yrkesfagsekspert, Berit Reitan.Suba, Kristine og Asbjørn innleder litt med egne erfaringer med yrkesfag. I redaksjonen er det erfaringer både med å være lærere på yrkesfag og å selv være yrkesfag-elev. Berit har mange års undervisningserfaring i naturfag i yrkesfagene. Hun har nå i mange år jobbet med gode praksiser for naturfag i yrkesfagene og forsket på dette i sin jobb på Naturfagsenteret. Yrkesfagelever er en mangfoldig gruppe. Halvparten av de som begynner på VGS er yrkesfagelever, og de starter på ti ulike yrkesfagsprogram. De representerer mange yrkesgrupper som er veldig viktig for samfunnet. Tidligere var det slik at lærere på yrkesfag underviste i alle fag. Det var ikke egne faglærere for naturfag. Etter reform 94 kom faglærere inn og målet var at flere skulle ta videregående opplæring. Yrkesfagene ble mer teoretisert, og allmennlæreren kom inn i yrkesfagene. Det førte til en del mer frafall hos elever i yrkesfagene. FYR-satsningen ble satt i gang for å få gjort noe med innholdet i yrkesfagene. FYR står for Fellesfag, yrkesretting og relevans. Men selv om det ble gjort en god jobb for å få til mer relevant yrkesfag, stod læreplanen i veien for dette. Det var først da LK20 kom at de fikk en mer tilpasset læreplan i naturfag. Det er syv kompetansemål,hvor fem er felles for yrkesfagene og to er spesifikke for den enkelte yrkesfagsretning. Her er det større handlingsrom for å tilpasse til utdanningsprogrammene og elevenes interesser.Tips til naturfaglærere på yrkesfag:Samarbeid med yrkesfaglærereJobbe utforskende, gjerne med oppdrag       Vær transparent i vurderingen, med gode kjennetegn på måloppnåelse som elevene har tilgang til. Disse er også gode til å bruke innen underveisvurdering.Ressurser:Naturfag for yrkesfagene (naturfag.no)https://www.naturfag.no/seksjon.html?tid=2266197Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]

I dag skal det handle om filosofi. Vi har besøk av professor Einar Duenger Bøhn. Han underviser filosofi ved Universitetet i Agder og er ellers en produktiv person som skriver bøker og artikler, har podkaster, tegner og maler, og er musiker. Kristine og Asbjørn introduserer kort temaet og gjesten vår. Einar kaster episoden ut i tematikken med å snakke om nysgjerrighet, det barnlige og det barnslige. Vi snakker videre om filosofiens rolle i naturvitenskapene. Han har selv en del naturvitenskap i fagkretsen før han gikk videre med filosofi, for det var de filosofiske delene som interesserte Einar mest. Einar snakker om grenseoppgangen mellom fysikk og filosofi - der fysikken stopper, fortsetter filosofien. Ideene og kreativiteten innen fysikk har filosofiske røtter. Innen biologien vil filosofien bidra inn i for eksempel forståelse av liv og hvordan vi definerer liv. Biologiene kan ha nytte av filosofien når biologien sliter med å få til en god definisjon av liv.Vi snakker også om kunnskap, kritisk tenkning, at naturvitenskap ikke alltid strekker til, og knytter dette til skolen og undervisning. Dialog og gode spørsmål i klasserommet trekkes opp, koblet sammen med entusiasme for fagene og problemstillingene. Åpne opp for ideer og diskusjon i klasserommet og åpne for ideene som kommer fra elever, men samtidig diskutere på en god måte mellom elever og lærer. Vi snakker mot slutten om argumentasjon, logikk og ulike måter å samtale på med gode argumenter med utgangspunkt i boka Kunsten å tenke sammen. Argumentasjonsformer som tas opp er deduksjon, abduksjon og induksjon. I deduksjon gjennomføres en logisk gyldig argument. Dette er vanlig i matematikken. Ellers i naturvitenskapene er induksjon mer vanlig hvor du generaliserer ut fra et representativt utvalg. Denne er ikke logisk gyldig. Den siste er slutning til beste forklaring, abduksjon. Her er det observasjoner du kommer med ulike forklaringer på, og hvor du slutter deg til det beste av forklaringene. Og hva som menes som den beste forklaringen er et filosofisk anliggende i følge Einar. Vi avslutter med å snakke om hva som er god forskning og problemer med forskningens gyldighet.Ressurser:Boka: Kunsten å tenke sammenEinar Duenger Bøhns filosofipodEr det spørsmål eller kommentarer, send epost til [email protected]

I denne episoden skal vi snakke om KI i skolen. Vi har fått med oss Vidar Skogvoll som jobber med tematikken på UiO.Kristine og Asbjørn snakker først litt om egen bruk av KI. Her er det mest for moro, og ganske lite i jobb foreløpig. Kanskje bruken øker på etter denne episoden?Vidar jobber på KURT, som står for kompetansesenter for undervisning ved MN-fakultetet ved UiO. Han jobber mye med bruken av gruppelærere i undervisning og KI i skolen. Kan KI forenkle lærerhverdagen? På mange måter kan KI gjøre det. KI kan brukes til startere i undervisningen. Her kan man med vilje få KI til å lage en tekst med faktafeil som elevene må avdekke. Dette er enkelt å lage og er moro for elevene som må være detektiver. KI kan brukes til å lage quizer med gode spørsmål. KI kan da styres mot de begrepene som elevene skulle kunne. For å kunne bruke KI på en god måte, bør instruksen være presis. Begrepet som brukes internasjonalt er en prompt. Vidar henviser til ledetekst som begrep. Språkrådet har kommet med et norsk begrep, instruks, for det å skrive en ledetekst. Vidar tenker fremspørring som begrep også kan være aktuelt. KROM er en huskeregel for å skrive en god instruks. Kontekst (beskrive bakrgunn og konteksten til instruksen), Rolle (Hvilken rolle skal KI innta), Omfang (avgrense til hva KI skal fokusere på) og Mål (Hva er målet med alt sammen).Vidar trekker frem personvern, etikk og miljø som tre viktige ting som lærere kan tenke på med bruken av KI. Dette er også noe som kan diskuteres sammen med elevene selv slik at de er kritiske til egen og andres bruk av KI.Vidar sine beste tips til lærere er å leke med KI og prøve og teste ut forskjellige ting. Tenk gjennom hva man delegerer til KI og hva man ikke delegerer til KI. Bruk tid og energi på å jobbe med KI. Det må til en del erfaring for å få til god bruk. Aktuelle ressurser:Vidar sin blogg: Lære med Ki.Vidar sin podkast KIosk.Podkast for spesielt interesserte: Under kappaHvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I denne episoden oppsummerer vi Forskerfrøkonferansen 2025 og reflekterer litt om innholdet i foredragene. Konferansen avholdes i Oslo hvert år i februar. Det er et samarbeid mellom Naturfagsenteret og Utdanningsforbundet.På konferansen ønsker vi å gi ansatte i barnehager inspirasjon og faglig påfyll gjennom interessante foredrag fra naturvitere, naturfagutdannere, barnehager og sentrale aktører innen naturfag i barnehagen. Vi deler også ut Forskerfrøprisen, som går til to barnehager som har hatt et fint naturfagprosjekt i barnehagen.I år hadde vi historier, historiefortelling, samtaler og språk som et gjennomgående tema, og vi hadde disse foredragsholderne:Jørn Hurum, professor, Naturhistorisk museum. Hvor kommer jeg fra? – Fossilene forteller!Anne Sverdrup Thygessen, professor, NMBU. Skogen for småtrollMaria Andersen, naturveileder, Naturvernforbundet. På tur i eventyrskogenEldri Jordet, Læringsverkstedet Isfjorden Naturbarnehage. Bokashi-prosjektet (Forskerfrøprisvinner 2023).Katarzyna Breńska, Ny-Krohnborg Barnehage. Fra larve til sommerfugl (Forskerfrøprisvinner 2023).Kari Grutle Nappen, høgskolelektor, Høgskulen på VestlandetEstetiske naturmøter. Å skape rom for forteljing som eit bidrag til sterkare naturtilknytningAnne H. Nakken, universitetslektor, MatematikksenteretNaturen som inspirasjon til utvidede matematiske samtalerBenedicte M. Løvli, museumspedagog for barnehager, Klimahuset. Oppdag naturen gjennom pinnens øyne?Kristin Storrusten, journalist. Jeg elsker pinner - og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det.Petter Bøckman, universitetslektor, Naturhistorisk museum. Dyr fra litteraturen. Er egentlig ugla klok?Ressurser:ForskerfrøkonferansenForskerfrøprisenUtdanningsforbundetNHM - KlimahusetMatematikksenteretEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I denne episoden får vi besøk av forfatter og journalist Eivind Torgersen. Han jobber nå som journalist i Titan (titan.uio.no), og er forfatter avto bøker om naturvitenskap.Eivind har ikke en naturfaglig bakgrunn, men har interessert seg for og blitt nysgjerrig på ulike naturvitenskaplige tema over tid. Han har historie og filosofi som fag, men kom inn på naturvitenskapen gjennom sin tidligere jobb som journalist iforskning.no. Her følte han at han mestret å skrive om naturvitenskap og interessen økte. Første bok dreide seg om det periodiske system. Her forklares alt i hele verden innenfor et skjema. Systematikken er veldig satt i dette systemet og han skriver om menneskene bak oppdagelsene av grunnstoffene og den historiske utviklingen av det periodiske system.Det neste prosjektet ble en bok om arter. Her er ikke systematikken så satt som hos grunnstoffene, og boka viser hvordan artsnavn blir til og den historiske utviklingen til denne systematikken. Arter må omplasseres i systemet når ny kunnskap og genteknologi viser nye sammenhenger. I boka får man innsikt i de ulike prosessene rundt det å gi artsnavn og mange historiske endringer. Det diskuteres også problemene ved å eventuelt endre artsnavnene. Det er ikke alltid lett. For biologer er stabilitet i artssystemet viktig, så det skal litt til å endre artsnavn. Eivind har også fått seg en hobby, som er å bruke lupe for å oppdage detaljer i naturen. Vi kan gjerne se han ligge nede i mosen med en dyr fin lupe, oppslukt i detaljene i lav eller moser. Han mener at alle må gi barna en lupe i hånda, for da får også barna innblikk i naturens detaljrikdom. Ressurser:Bøker av Eivind Torgersen: Rattus norvegicus – Historien om hvordan artene får navn. Spartacus forlag Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system. Spartacus forlag. Artsdatabanken Naturfag.no:Arter på nettHvor mange arter finnes i et område?Artskunnskap som introduksjon til naturfag igrunnskolelærerutdanningeneHvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: [email protected]

Siste episode før jul – Sesongavslutning med en mer praktisk skole som tema. Denne episoden er tatt opp på sjefens kontor med sjefen sjøl Merethe Frøyland tilstede. Merethe, Geir, Kristine og Asbjørn oppsummerer denne sesongen.Vi starter med at Naturfagsenteret er nevnt i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Naturfagsenteret vil få en viktig rolle i å utarbeide ressurser som bidrar til en mer praktisk skole de neste årene. Vi oppsummerer noen av de ulike episodene vi har hatt denne sesongen. Vi har snakket om uterommet, inkludering, kritisk tenkning, lek i begynneropplæringen, energioppdraget og viten.no. Neste sesong fortsetter vi med å invitere spennende folk. På blokka har vi tema som filosofi, AI, sikkerhet i naturfagrommet og vi skal lansere et nytt vitenprogram.Naturfagpodden ønsker alle sammen en riktig god jul og et superfint nytt år!Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: [email protected]

I denne episoden får vi høre om samarbeidet som Viten.no og NRK Skole har hatt i forbindelse med det nye vitenprogrammet om livets utvikling og evolusjon. Dette er knyttet til forskningsprosjektene som Jørn Hurum har innen paleontologi på Svalbard. NRK har vært med på feltarbeid og filmet masse under utgravinger. I tillegg har de vært med når de to nye og ekte dinosaurskjelettene Zara og Zelda ble bygget opp på naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo.Geir, Suba og Asbjørn snakker først om egne erfaringer med NRK Skole. Her ligger masse fine klipp som er lett tilgjengelig for lærere i skole og universitet, og barnehagelærere. Ressursene er mye brukt av lærere for å illustrere ulike problemstillinger og naturfaglige prinsipper.Samarbeidet startet gjennom at Wenche jobbet med Litvinenko-saken for bruk i naturfagundervisning om radioaktivitet. NRK hadde en del klipp som Naturfagsenteret ønsket å frikjøpe til bruk på egne nettsider. Rettigheter gjorde at dette ikke var mulig, men NRK Skole ble koblet på og de kunne lage klipp på sine NRK-sider som igjen kunne legges inn i opplegget til Naturfagsenteret. Dette ble da starten på flere samarbeid utover. NRK Skole har masse klipp som er tilgjengelige og søkbare ut fra læreplaner. De lager også noe eget innhold, og de gjør en del klipp fra ulike NRK-serier tilgjengelige som mindre biter som viser noe interessant som kan brukes i undervisningen. Dette siste samarbeidsprosjektet med Viten.no og NRK Skole er gjort sammen med naturhistorisk museum, hvor de har lett etter fossiler på Svalbard. De har filmet prosessen både ute i felt på Svalbard og på laben i Oslo. Alt dette legges inn i Viten.no og det nye vitenprogrammet om fossiler og evolusjon som kommer i 2025.  Gjennom samarbeidet får viten styrket sine program med filmer fra NRK, og NRK får tilgjengeliggjort mer innhold både fra arkivet, men også nytt innhold. Viten henviser også til flere NRK-klipp i slutten av sine program for de som vil vite mer om tematikken.  Det siste prosjektet er at NRK-Skole var med under byggingen av dinosaurskjelettene Zara og Zelda. Dette er de to første ekte skjelettene av store dinosaurer på NHM og er av typen andenebbdinosaur. Aktuelle ressurser:NRK Skole⁠Viten.no⁠NHM Zara og Zelda  Har du spørsmål eller kommentarer? Send en epost til [email protected]

I denne episoden får vi besøk av journalist Nina Kristiansen. Hun jobber som journalist i forskning.no, og har tidligere vært redaktør der i 15 år. Kristine, Suba og Asbjørn innleder kort om sitt forhold til forskningsjournalistikk og bruken av forskning.no  Nina snakker først om de journalistiske metodene og at disse kan brukes til å skrive om hva som helst. Som redaktør ansatte hun alltid journalister i forskning.no og ikke forskere som hadde lyst til å formidle. Journalistene jobber inn mot sakene med sine verktøy og det er naturlig at de spesialiserer seg litt innenfor et område. Men i utgangspunktet kan de skrive om hva som helst. Det går imidlertid mye tid til å sette seg inni både saker og fagfelt for å skrive godt nok og forstå saker best mulig. Nina snakker om at de nå jobber med flere kilder i motsetning til tidligere hvor det var mer vanlig med en kilde og referering til en forskers resultater. Nå sjekkes kildene opp mot tidligere arbeider, de sjekker metoden som er brukt, og setter seg inn i begrensninger. De sjekker publikasjonene opp mot ulike forskningsregister, kanalregister, for å se om studien er publisert i et anerkjent tidsskrift. De sjekker om forskeren er fra et anerkjent universitet også. En siste viktig ting er å sjekke opp mot andre kilder, som andre forskere som har gjort det samme og mot det som er skrevet om tidligere innen fagfeltet. Nina understreker at elever kan stole på forskning.no. Det kan forekomme feil, men rettelser er synlige i egen endringslogg som hører med til alle artiklene på forskning.no. Feil vil derfor bli rettet opp og ført opp i retteloggen slik at det er synlig hvilke endringer som er gjort i artikkelen etter publisering på forskning.no.   Ressurser: Forskning.no Ung.forskning.no   Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: [email protected]

I denne episoden skal vi gå i dybden på Skaperskolen. Vi har med to gjester som skal fortelle om den praktiske bruken av Skaperskolen og hvordan den ble utviklet fra et vitensenters perspektiv. Solvår Gully er lærer ved en barneskole i Eidsvoll kommune og har masse erfaring fra bruken av Skaperskolen. Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center i Sarpsborg har vært med å utvikle Skaperskolen sammen med Naturfagsenteret.Geir og Asbjørn tar opp tråden fra tidligere episoder og trekker inn viktigheten av en mer praktisk skole, noe som også er sentralt i den nye stortingsmeldingen hvor Naturfagsenteret er nevnt. Skaperskolen er en av flere opplegg som kan bidras positivt inn mot en mer praktisk skole.Pernilla snakker først om hva Skaperskolen er fra hennes perspektiv som ansatt og utvikler i INSPIRIA science center. På skaperskolen.no finnes det som trengs av ressurser for å gjøre Skaperskolen i klasserommet. Pernilla har vært lærer i skolen i Sverige og nevner at teknologi ligger tydelig i læreplanen i Sverige. I Norge er teknologi også i læreplanen, men ikke så tydelig. Pernilla trekker frem at det har vært en stor kreativ prosess å lage opplegget og at alle ideene til opplegg har blitt konkretisert i fine opplegg som ligger på skaperskolen.no. Det satses på det praktiske, kreative og det lekne i oppleggene.Solvår trekker frem at oppleggene gir frihet for lærere og elever innenfor en god plan, gode rammer og fast struktur. Innenfor denne strukturen er det viktig for lærere å kunne slippe opp og gi fra seg kontrollen. Utenfra kan det se ut som kaos, men her er det snakk om at det er system i alt sammen, og det gir frihet for elevene. Samtidig er det en fast struktur gir fremdrift i prosjektene som settes i gang. Et typisk skaperskoleopplegg starter med en starter. Dette er en aktivitet som skal virke samlende og sette et tema. Så kommer et oppdrag hvor de skal finne opp noe, eller løse et problem. Lærer gir akkurat nok informasjon til at prosjektet drives videre, men ikke for mye slik at det hindrer fantasienog kreativiteten. Informasjon gis underveis for å drive prosjektet videre. Elevene vil til slutt bygge og utvikle i en åpen prosess, for mottoet for Skaperskolen er: «Hva kan eleven lage for å lære dette?». Læreren må på forhånd tenke gjennom kriterier som skal ligge til grunn for oppdraget og holde seg til disse. Valgene til elevene er viktig for fremdriften i prosjektet og at de kan lage et produkt som de har eierskap til. Balansen er mellom å gi nok informasjon og rammer gode nok for at prosjektet har passe fremdrift på den ene siden, og fritt nok til å la kreativiteten blomstre på den andre. Tips til lærere når de skal gjennomføre skaperskolen : Riktig informasjon til riktig tid Eleven må få ta valg Elevene skal skinne, lærer jobber i forkant og i kulissene. Hopp i det og start i det små Ha tydelige krav i starten, og si mye ja til forslag fraelevene Slipp kontrollen, la det flyte litt, for det er en strukturi alt sammen Aktuelle ressurser:⁠Skaperskolen.no⁠Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: [email protected]

Bonusepisode fra Naturfagkonferansen 2024 i Oslo. Også i år rigget vi opp studio i foajeen i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo. Fjorårets episode ble mer populær enn vi trodde, så vi er tilbake for å dekke konferansen i år også. De som ikke var på konferansen, kan her få en oppsummering og smakebiter fra noen av foredragsholderne på konferansen. Her er en oversikt over de som er med denne gang: Åpning Merethe Frøyland og Guri Langholm snakker om første del av konferansen. Fra morgenfugloppleggene: Uterommet med Majken Korsager og Berit Reitan Inkludering med Maria Gaare Dahl og Aud Ragnhild Skår Utegående reporter: Asbjørn intervjuer noen deltakere på konferansen. Intervju med unge forskere  Forskning på snø, med Désirée Treichler som er forsker ved Institutt for geofag, Seksjon for naturgeografi og hydrologi. Demensforsning, med Elise Holter Thompson, postdoktor ved Institutt for biovitenskap, Seksjon for fysiologi og cellebiologi. Solforskning, med Jonas Thoen Faber, stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Rosseland senter for solfysikk (ROCS). Her nevnes et verkøy lærere kan teste: https://helioviewer.org/  KI  Bruk av kunstig intelligens i naturfagundervisning Vidar Skogvoll KURT - UiO Paleontologi  Dinosaurer, masseutryddelse og evolusjon Jørn Harald Hurum og Aubrey J. Roberts Avslutning Intervju og oppsummering med programleder for Abels Tårn, Torkild Jemterud og Merethe Frøyland.

I denne dypdykkepisoden skal vi se nærmere på lek i begynneropplæringa. Vi har besøk av dosent Aslaug Andreassen Becher og Elisabeth Bjørnestad fra OsloMet. De har forsket på lekens betydning og på effektene av seksårsreformen som kom i 1997.Aslaug og Elisabeth snakker først om seksårsreformen i et historisk perspektiv. Vi starter helt tilbake til 60-tallet. De viser til viktige stemmer i forskningen på lek, barn og skolestart, og viser hvordan prosessen frem mot seksårsreformen var. Interessant er også hva som har skjedde i skolen og skolepolitikken på 2000-tallet og hvilken betydning dette har hatt for de yngste barna i skolen.Videre snakker vi om forskning på lek, ulike typer lek og hvordan disse ulike leketypene stimulerer til læring hos barna. Her ser vi på både leken i barnehage og hvorfor lek er viktig også i de første årene på skolen. Vi snakker om hvordan det læres gjennom lek i barnehagen og lekens betydning for skole.Hvordan vi lager gode lekne opplegg for skole, gitt de rammene som skolen har sammenlignet med barnehage er viktig. Vi får tips til hvordan leken kan se ut rent praktisk i en førsteklasse, ut fra gode skoleprosjekter fra både Hedmark og Trønderlag. Til slutt snakker vi litt om hva Naturfagsenteret kan bidra med for å få en mer leken skolehverdag. Her er nøkkelord som utforskende, elevaktivitet og uteskole viktig.Diktet i starten av podkasten er utdrag fra diktet «Dethaster» fra diktsamlingen «En skrift er rundt oss» (1966) av André Bjerke. Bøker omtalt i podkasten: Becher, Bjørnestad og Hogsnes (Red.) (2019). Lek ibegynneropplæringen. Vormeland og Østlyngen 1973. Skolen i sikte Svein Helge Grødem (Red.) (1995). 6-åringer, fanget? Essays og dokumentasjon fra kampen mot skole for 6-åringer. Brodal og Lunde (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Aktuelle artikler og rapporter:Mer lek i skolen (Artikkel fra tidsskriftet Naturfag 1/23)De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter oglæringsmiljø. (Forskningskartlegging fra Kunnskapssenter for utdanning)Hit eit steg og dit eit steg"- sakte, men sikkertframover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. (Skriftserie 2022 nr 7, Delrapport 1 OsloMet)Aktuelle ressurser fra Naturfagsenteret:Utforskende arbeidsmåterUteundervisning og uterommetInkludering for alleAndre læringsarenaerHvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en e-post til [email protected]

I dag får vi høre litt om hva Naturfagsenterets stipendiat forsker på i sitt doktorgradsprosjekt. Marthe Arntzen har jobbet som lærer, er lærebokforfatter og nå stipendiat innen temaet bærekraft og kritisk tenkning. I denne episoden forteller hun om hovedtrekkene i sitt prosjekt. Dette er foreløpige resultater og den første publikasjonen kommer om ikke lenge. Ressurser:Kritisk tenkning i forbindelse med bærekraftTema: Kritisk tenkningHar du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

Inkludering har vært et gjennomgående tema før jul, med en episode med Ella Cosmovici Idsøe om det grunnleggende innen inkludering, og en episode med Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl om selve inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no.I dag har vi besøk av lærer Catharina Louise Evensen, prosjektleder Arnhild Elisabeth Midgaard og PP-rådgiver Christine Bakken. Alle fra Asker kommune.Suba, Kristine og Asbjørn snakker i starten om at vi har hatt to episoder tidligere og at vi har lovet perspektiver fra lærere i dette prosjektet. I dag får vi høre om erfaringene både fra ledelse, PP-tjenesten og lærere fra inkluderingsprosjektet i Asker kommune.Inkludering for alle i Asker kommune har vært et pilotprosjekt om inkludering hvor både lærere og PP-tjeneste er med i prosjektet. Christine trekker frem at PPT og skole ofte jobber sammen når det er problemer som skal løses, men i dette prosjektet jobbes det i forkant og PPT og skolen blir kjent på en helt annen og mer positiv måte. Catharina trekker også frem det positive med samarbeidet med PPT i prosjektet. Personalet på skolen står sammen i prosjektet når både skoleledelsen, PPT og lærere samarbeider i et inkluderingsprosjekt. Personalet prøver ut ressursene fra Naturfagsenteret først selv for å bli trygg på opplegget. De trekker frem at det har vært stort engasjement, veldig moro og har skapt godt samhold. De trekker frem at måten opplegget er lagt opp på er veldig fint. Ansatte må gå inn i elevrolle, de må leke alle sammen, og de får kjenne på kroppen det å være elever. Det er en variasjon av fine oppgaver, og oppgavene i seg selv er engasjerende. Senere gjøres aktivitetene med elever med tilpasninger til klassetrinn og ut fra elevsammensetning.I prosjektet er naturfag konteksten, men det kan brukes på tvers av fag. De ansatte ser at det brukes på en tverrfaglig måte. Oppleggene er lagt opp til at det treffer alle elever, og legger opp til undring og samarbeid. Erfaringer som løftes frem fra de ansatte er at det er viktig at ledelsen setter av tid til prosjektet slik at de ansatte får trene i opplegget over tid. Opplegget gir engasjerte voksne, oppleggene er morsomme og er lette å forstå i en travel lærerhverdag. Barna med ulike behov får bidra på ulike måter, de får vist hva de mestrer og de deltar aktivt. Det jobbes med inkludering som en integrert og naturlig del av det faglige arbeidet, og det jobbes tverrfaglig med lærere og PPT uten at det er et problemfokus. Ressurser:Prosjektet "Inkludering for alle" er lansert!Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I denne episoden skal vi få høre fra en spennende satsning fra Naturfagsenteret, nemlig Energioppdraget. Energioppdraget et nytt prosjekt på Naturfagsenteret for elever fra 5. trinn til vg3. Her skal elevene foreslå løsninger på et oppdrag fra en aktør i enegisektoren. Dette er vide oppdrag som lett kan tilpasses ulike skoler og trinn, ut fra hvilke fag som kan knyttes til, hvor mye tid som settes av, og hvilke samarbeidspartnere som er tilgjengelig i nærmiljøet. Nå som Lektor2 er avsluttet, brukes mange gode elementer derfra i energioppdraget. Ett av disse er at elevene får et oppdrag fra eksterne, noe som er motiverende og spennende for elevene. Elevene får bidra inn i aktuelle og ekte samfunnsspørsmål. Utforskning, informasjonsinnhenting og andre læringsarenaer er sentralt i energioopdraget som i Lektor2. Her er det reelle problemstillinger som brukes. I energioppdraget er rammene satt på forhånd via ett nasjonalt oppdrag for alle, men som lett kan tilpasses lokalt sinden oppdraget er bredt formulert. Oppdraget gis på høsten og skoler kan da melde seg på. Arbeidet med selve oppdraget skjer fra januar og utover våren. Lærerne får gratis kurs i oppdraget på forhånd. Det gir lærerne god tid til å planlegge. Elevene presenterer løsningene sine på ulike måter. Alt fra presentasjoner, rapporter, filmer, nettsider mm. Disse vurderes av en jury som i år består av representanter fra Naturfagsenteret, UiO Energi, Offshore Norge, Fornybar Norge og Energidepartementet. Opplegget er testet i et pilotprosjekt forrige skoleår. Lærere melder om høy motivasjon og elevene sier at de blir tatt på alvor, og det er meningsfullt fordi resultatet av oppdraget faktisk skal brukes av noen ut over at en lærer leser og vurderer. Demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning og bærekraft er sentralt i prosjektet. Når elevene får komplekse problemstillinger, må elevene vurdere ulike interesser, interessekonflikter, ulike løsninger og argumentere godt for dette. Som forberedelse til oppdraget får lærerne komme bort fra skolen et par dager, få faglig påfyll og tid til å planlegge opplegget. Lærerne blir en del av et stort nettverk av lærere som har ulike erfaringer med slike oppdrag. Skolene får også bruke Naturfagsenteret som sparringspartner i opplegget sitt. Det koster ikke skolene noe å være med. Utgifter dekkes av prosjetet. Påmeldingen er åpen og skolene er velkomne til å melde seg på. Ressurser: Les mer og meld dere på Energioppdraget her: naturfag.no/energi Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

Velkommen til sesong 4 av Naturfagpodden! Vi åpner denne sesongen med Uterommet. Et fint prosjekt som handler om å få undervisningen ut av selve klasserommet. Majken Korsager har ledet arbeidet med å utvikle Uterommet. Intensjonen er at vi ønsker at barn og unge skal komme seg ut og ha undervisningen utendørs. Forskning har vist at elevene er mer aktive, undervisningen blir mer relevant og konkret, og dette er viktig for læring, trivsel og det å føle seg inkludert. Uterommet har ressurser som støtter lærerne gjennom enkle aktiviteter og lærerveiledninger. Det krever lite utstyr og skal være enkelt å gjennomføre. Det er et praktisk arbeid ute og et etterarbeid inne. Alt ferdig tilrettelagt. Det er egne kompetansemoduler for lærere slik at de kan teste ved å være elever selv i kollegiet sitt. De får litt om teoriene bak og får testet oppleggene sammen før de gjennomfører på elevene. Uterommet er testet på elleve skoler over hele landet og erfaringene er brukt for å justere og kvalitessikre oppleggene. I Uterommet har Naturfagsenteret også hatt en følgeforskningsdel sammen med USN og NTNU. Foreløpige resultater viser at lærere er positive til å ta med eleven ut, og enda mer positive etter at de har gjennomført Uterommet. Lærere blir inspirert av de ressursene de har fått teste ut. Lærere synes også at kompetansemodulene for lærerne er veldig nyttige. De er selvforklarende og lette å gjennomføre. Både Uteromsaktivitetene for elevene og kompetansemodulene til lærerne ligger ute på nett. De er lette å gjennomføre, krever lite forberedelse og krever lite utstyr. Det er bare å sette i gang. Ressurser: Uterommet: naturfag.no/uterommet Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I denne episoden oppsummerer vi våren. Vi har besøk av Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland som snakker om blant annet inkluderingsprosjektet og vi får høre fra Guri Langholm og forskningsprosjektet Språksterk. Først snakker Merethe, Geir og Asbjørn om inkluderingsprosjektet og hvilke ringvirkninger dette prosjektet har og hvordan naturfag kan være et viktig inkluderende fag i skolen når det brukes på riktig måte. 17. oktober holdes Naturfagkonferansen på Blindern i Oslo. Tema er "Et mer praktisk og relevant naturfag". Vi får besøk av personer som snakker om variasjonen i naturfaget og hvordan dette gjøres relevant for elever. Guri snakker om noen av resultatene fra Språksterkprosjektet som Naturfagsenteret har sammen med Institutt for pedagogikk her på UiO. Intervensjonsdelen av prosjektet er ferdig i barnehagene, men det forskes masse på resultatene nå. Det Guri trekker frem at barnehagene er gode på emosjonell støtte, men har mindre fokus på læring og det å ta tak i potensielle læringssituasjoner. Barn er opptatt av naturfaglige tema og dette er gode utgangspunkt for samtale. I språkoppgaver er det ofte jentene som kommer godt ut og gjør det bedre enn gutta, men når oppgavene dreier seg om naturfaglige tema gjør guttene det bra. Vi så at fantasilek avtar over tid, men fantasileken er viktig i språkutviklingen. Det som er viktig er at voksne støtter og beriker leken til barna uten å ta for mye plass. Voksne kan introdusere redskaper og ideer. Da blir leken rikere og varer lenger. Vi har også sett at det er lite naturfaglig materiell i barnehagene eller at materiellet ikke er tilgjengelig for barna. Samtidig er tilgangen på materiell viktig for å berike leken. Naturfagpodden ønsker alle en god sommer!! Ressurser: Informasjon og resultater fra Språksterk finner du på nettsidene deres: språksterk.no. Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

Inkludering og inkluderende undervisning er dagens tema. Ella Cosmovici Idsøe snakket forrige episode om det grunnleggende innen inkludering, og i dag tar Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl deg med gjennom inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no Suba, Geir og Kristine introduserer episoden kort med å snakke om inkluderingsprosjektet og at Suba har jobbet i dette selv. Aud og Maria starter med grunnideen til prosjektet. Det er at alle elever skal være inkludert i undervisningen og at de opplever at de er en del av læringsfellesskapet. Da må de oppleve trygghet, motivasjon, mestring og godt samspill. Vi vet fra skolehverdagen at dette kan være vanskelig fordi elevene er forskjellige. Naturfagsenteret har tidligere gjennom andre prosjekter erfart at å jobbe med utforskende aktiviteter har en inkluderende effekt. Utforskende aktiviteter blir derfor nøkkelen siden disse aktivitetene engasjerer de ulike elevtypene. Utforskende aktiviteter har tre hoveddeler: Det første er spørsmål eller et oppdrag. Dette er da drivkraften i aktiviteten. Det neste er å samle og bearbeide data, og det siste er å løse oppdraget, altså å svare på spørsmålet. I disse aktivitetene starter vi med spørsmålet uten å ha noen form for innledning først. Dette skaper et læringsbehov og en trang til å undersøke. Elevene må få diskutere og reflektere rundt spørsmålene og løse noen relevante åpne oppgaver som belyser oppdraget. Når elevene opplever et læringsbehov, en trang til å vite mer og en hensikt, er de mer åpne for å tilegne seg kunnskapen som trengs for å løse oppdraget. Dette gjør at elevene er aktive i sin egen læringsprosess. Lærere bruker åpne spørsmål som gjør at elevene må reflektere og vurdere, og det brukes åpne oppgaver. Vi bygger da på elevenes egne tanker og erfaringer. Lærere har vært skeptiske til åpne, utforskende aktiviteter fordi de kan skli ut og at lærere mister kontrollen. Nøkkelen ligger i at disse åpne utforskende aktivitetene har en god lærerstyring. Med det menes at læreren følger opp elevene og har noen relevante aktiviteter sammen med dem. Utforsking er ikke frislipp av elevene, men innenfor gitte rammer. Da kan læreren la elevene får tenke og reflektere fritt, men innenfor rammer satt av læreren. Læreren kan da oppsummere og koble til fagstoff underveis. Når elevene bidrar på sin måte og med sine tanker og erfaringer blir det tryggere for elevene å kunne delta. Tankene og ideene blir verdsatt og dette virker inkluderende. Læringsprosessen, hvordan elevene kommer frem til svaret, er like viktig som svaret selv. Da senkes fokuset på elevenes prestasjoner og elevene med sine ulike forutsetninger både faglig og kognitivt opplever mestring. Lærer og PP-rådgivere i Asker kommune har vært med i prosjektet. De har delt mange erfaringer fra inkluderingsprosjektet og har vært med på å utvikle ressursene på Naturfagsenteret. De sier at opplegget gjør at lærere kan styre prosessen godt selv om det er et åpent opplegg, og at alle elevene kan bidra siden det ikke er fasitsvar og det var fint å kunne diskutere i små grupper. De sa også at aktivitetene er lekne og lærerrike på samme tid, og kan lett tilpasses til hva som helst. Tverrfaglighet trekkes frem som positivt siden flere lærere fra flere fag kan være med og tilpasse til sitt fagfelt. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠naturfag.no/inkludering⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

Denne episoden skal vi snakke om inkudering. Før sommeren vil vi ha to episoder om naturfag og inkludering. Grunnen er at Naturfagsenteret er med i et inkuderingsprosjekt og vi vil snakke litt om hvordan naturfag og andre fag i skolen kan brukes inkluderende. I denne episoden vil vi høre fra professor Ella Idsøe som vil introdusere inkludering i skolen. Kristine, Suba og Geir snakker (og tuller) først litt med inkludering og hva dette betyr. Ella snakker først om at inkudering handler om å være innenfor, men at det er et vanskelig begrep som kan brukes på mange forskjellige måter. Det er et politisk ideal, et mål i skolen om å være inkluderende, og det er mange flere dimensjoner. Det er faglig, sosial, psykisk, kulturell inkludering og i tillegg fysisk og organisatorisk inkludering. Disse dimensjonene er vevet sammen. I Norge har det tradisjonelt vært satsning på å inkudere barna med spesielle behov og motvirke mobbing. De andre dimensjonene er har det vært mindre fokus på. Det er ikke en enkel definisjon, og det er ingen offisiell definisjon av inkludering. Inkludering er en subjektiv opplevelse. Det er elevene selv som kan si om de er inkludert og avhegnger av alt rundt eleven. Selv om lærere sier de inkluderer, er det elevene selv som må svare på om de faktisk er inkludert. Det er viktig at både lærere har en inkluderende diaktikk, og at elever og lærere har verktøytene som skal til for å inkludere og selv forstå hvordan de selv blir inkludert. Dette krever trening og å gi gode verktøy til alle. Suba snakker litt til slutt om inkluderingsprosjektet. Ella har vært med på å utvikle noen verktøy sammen med andre på Naturfagseteret og lærere i skolen. Mer om dette i en senere episode. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er et samarbeidsprosjekt mellom Naturfagsenteret og Asker kommune. Mer om prosjektet får dere i neste episode - episode 25. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. I denne episoden får vi høre fra tre forskningsprosjekter fra barnehage. Først i denne episoden får vi høre Per Arvid Vold og Anna Maria Billing fra Dronning Mauds Minne Høgskole snakke om sitt forskningsprosjekt om artskunnskap i barnehagen. Deretter hører vi fra Kristin Grøsvik fra Universitetet i Stavanger som snakker om barns utforskning av naturens samspill. Til sist i episoden får vi høre Kamal Acharya fra Høgskulen på Vestlandet snakke om bærekraftig utvikling i barnehagen.

I denne episoden har vi fått besøk av Gunnar Tjomlid. Han er skeptiker og opptatt av kritisk tenking. Han har egen blogg, podkast og YouTube-kanal hvor han ofte formidler et kritisk blikk på påstander i media, fra folk på sosiale medier, og fra forskningen. Han bruker selv forskningen for å underbygge sine meninger. Til daglig er han daglig leder og webutvikler i et IT-firma. Det han gjør gjennom blogger og YouTube er på fritiden. Han er selvlært og mener styrken er at han kan formidle budskapet enkelt til lesere. Han tar tak i påstander som han er nysgjerrig på om stemmer. Det kan være fra reklamer eller andre steder som påstår at noe fungerer på en eller annen måte. Han leser forskning og bruker det aktivt i argumenterasjon og bruker alltid kildehenvisninger. I episoden snakker vi om hvordan vi kan stole på forskning, at forskning kan være litt grumsete, det er ulike forskningsprosesser, og hva som er god forskning. Du kan underbygge omtrent hva som helst med forskningsartikler, så hvordan vet vi hva som er god forskning? Mediene har en tendens til å lage oppslag av forskning som har noe sensasjonelt ved seg. Dette blir ofte hengende igjen i befolkningen selv om senere studier motbeviser den opprinnlige studien. Vi snakker om hvordan lærere kan jobbe med kritisk tenkning i skolen. Det kan være viktig å legge kritisk tenkning inn i alt som skjer i skolen. I tillegg er det viktig å være dagsaktuell og at elevene øver på å være kritiske. De lever i en verden med sosiale medier og har mange steder som kan påvirke dem. Her er det masse en lærer kan ta tak i. I en verden med mye informasjon av varierende kvalitet og masse konspirasjonsteorier kan det være vanskelig å vite hva som er sant. Vi diskuterer hvordan forskningen og myndighetene jobber for å få frem det som til en hver tid er vitenskapelig konsensus rundt. Vi sammenligner også det norske samfunnet med det amerikanske for å si noe om hvordan vi som mennesker reagerer på informasjonen som kommer fra ulike kilder og med utgangspunkt i ulike samfunnsstrukturer. Vi snakker også om AI og at det å være kritisk til det vi ser. AI er på full fart inn i samfunnet med generering av bilder, lyd og filmer. Dette endrer måten vi må forholde oss til informasjon på. Gunnar snakker også om hvordan dette kan se ut i fremtiden, når AI-generert informasjon etter hver overgår historisk informasjon i mengde over tid. I arbeid med kritisk tenking i skolen bør vi ha en variasjon av måter å jobbe med dette på. Elever er forskjellige og vil respondere forskjellig på ulike metoder å lære kritisk tenking. Det å gjøre elever nysgjerrige på om noe er sant og gi de verktøy til å finne ut av det er viktig. Ressurser: Gunnar Tjomlid sin blogg Kritisk tenkning på Naturfag.no Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. Episoden starter med en liten konferanserapport fra Suba og Asbjørn. De snakker om forskernes innsats og betydning for både studenter og elever. Bærekraft og den naturlige skolesekken (DNS) er også er et viktig tema på konferansen. DNS er avsluttet fra Naturfagsenterets side og ble presentert på konferansen. Ragnhild Staberg og Eldri Scheie snakker litt om CriThiSE: Critical Thinking in Sustainability Education. Dette er noe vi i podkasten har snakket en del om denne våren gjennom tema kritisk tenkning. Det viktig å få inn kritisk tenkning i alle fag i skolen og dette forskningsprosjektet har jobbet systematisk med dette og knyttet det til bærekraftig utvikling.

I denne episoden skal vi en ny tur tilbake i tid, men vi sammenligner med nåtidens dyr. Suba, Geir og Asbjørn starter episoden med noen betrakntinger rundt geologisk tid og de utdødde dyrene. Vi har hatt besøk av Jørn Hurum tidligere, og vi ville ha mer om dette. Lene Liebe Delsett er Jørns tidligere student og er nå forsker innen paleontologi. I dag knytter vi evolusjon tettere til temaet. Lene forsker på fiskeøgler som er marine reptiler som ikke har etterkommere. De kom fra land til vann for lenge siden, i triasperioden, og eksisterte veldig lenge, over 100 millioner år. De ser litt ut som delfiner. Evolusjonen har noen muligheter og begrensninger og det gjør at arter utvikler seg mer eller mindre på samme måte avhengig av miljøet, for eksempel vann. Fiskeøgler og hvaler har begge utviklet seg i havet på samme måte med tilpasninger som passer liv i vann. Til sammenligning er det å ha vinger vært noe som også har utviklet seg på ulike måter opp gjennom tiden. Lene sammenligner fiskeøgler fra både trias og juratiden, og kobler dette til dagens hvaler. Å se på dagens hvaler gir forskere mye informasjon som er nyttig for å forstå utviklingen av for eksempel fiskeøglene. Forskere har også fossiler av tidligere hvaler som levde for 50 millioner år siden. Skjelettet viser tilpasninger og utviklingen av disse, både utviklingen i vannet, og fra land til vann. Denne utviklingen skjer i løpet av 8 millioner år for hvalene, som er raskt i geologisk forstand. Hvalenes utvikling er ganske godt dokumentert og er et godt utgangspunkt for å lære om fiskeøglene. Sammenligninger av tilpasninger er viktig i biologien. Dette er en prinsipper lærere gjerne kan bruke i undervisningen. For eksempel er det at fire dyregrupper gjennom tiden har lært å fly (insekter, pattedyr, fugler og utdødde urfugler), et godt utgangspunkt for å snakke om evolusjon. Dinosaurtiden i trias, jura og kritt er også populært å ta tak i. Her kan evolusjon også diskuteres ut fra hvordan dyrene ser ut. Videre er det viktig å ta tak i det at dinosaurene faktisk ikke døde helt ut, men lever videre som blant annet fugler. I nyere tid trekker Lene frem Megalodon som levde etter dinosaurtiden. Denne er mer googlet enn Tyrannosaurus rex for tiden, og er populær hos barna. Utviklingen av denne kan være fint utgangspunkt å snakke om i klasserommet. Ressurser: Naturfag.no: Evolusjon ⁠Naturfag.no: Dinosaurer og geologisk tid⁠ ⁠Viten.no: Platetektonikk⁠ Besøk gjerne ⁠⁠Naturhistorisk museum⁠⁠ NB: Viten.no kommer med et nytt program nå på våren 2024. Følg med på sosiale medier for lansering. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell, november 2023. I denne andre episoden får dere høre om Adrian Jacobsen sitt doktorgradsprosjekt hvor han sammen med Tuula S. Skarstein ser på naturen som læringsarena for de yngste barna. Dette er et felt som det mangler en del kunnskap på og det er veldig fint at det forskes på de yngste i barnehagen. Det andre prosjektet vi får høre om er et stort forskningsprosjekt i fem bydeler i Oslo. Språksterk blir presentert av Unni Vik og Guri Langholm. Prosjektet bruker bøker, lek og naturfag når det jobbes med barns språkutvikling i barnehagen.

I denne episoden dykker vi ned i temaet kritisk tenkning sammen med Eldri Scheie fra Naturfagsenteret og Ragnhild Staberg fra NTNU. Eldri var med i episode 18 og definerte kritisk tenkning for oss. Ragnhild er leder for forskningsprosjektet CriThiSE (Critical Thinking in Sustainability Education) som også Eldri har vært med på. Episoden starter med at Eldri tar opp tråden fra første episode. Hun tar opp definisjon av kritisk tenkning og snakker om hvordan vi tenker kritisk. Hun trekker frem ferdigheter og disposisjoner, og fremhever at disposisjoner er drivkraften for ferdighetene i kritisk tenkning. Ragnhild snakker først om CriThiSE-prosjektet. Det et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, med NTNU, Karlstad Universitet, Naturfagsenteret, NIFU og Skrivesenteret. 5 intervensjonsskoler, 60 kontrollskoler i Norge og Sverige var med. Dette prosjektet hadde mellomtrinn som målgruppe. De jobbet med både lærere og elever. Sammen med lærerne jobbet de med hva kritisk tenkning var og de valgte bærekraft som kontekst. Via mange møter og samtaler jobbet de frem et opplegg for kritisk tenkning tilpasset både lærerne og elevene på dette trinnet. Målet var at lærerne skulle sitte igjen med gode strategier og god innsikt i hvordan de kan jobbe med tematikken. Tverrfaglighet ble viktig og er veldig nyttig i arbeidet med kritisk tenkning. Eldri og Ragnhild viser til noen foreløpige resultater. Det ene er at læreplanen for alle trinn og generelt hadde få koblinger mellom kritisk tenkning og bærekraftig utvikling. Lærere må derfor gjøre disse koblingene selv. Pilotundersøkelsen blant lærerne viste at lærerne fokuserte på de kognitive strategiene, altså ferdighetene, og lite på disposisjoner. En gjenganger er å knytte kritisk tenkning til kildekritikk. Forundersøkelsen før intervensjon viste de samme resultatene som piloten. Det var få disposisjoner representert her også og det er noe av det samme vi ser i læreplanverket, at disposisjonene er lite skrevet frem. Derfor ble det viktig å jobbe med disposisjoner. Når elever ble spurt om hvor åpne de var (åpenhet som disposisjon), viste over 40 % en lukkethet hos elevene. 7 % viste av elevene var lyttende og åpne. Resultatene ble presentert for lærere og brukt i arbeidet videre med intervensjonen. Det å trene elevene på å lytte og være åpne for andres meninger ble en viktig ting å ta med i det videre arbeidet. Resultatene fra effekten av intervensjonen kommer senere. Tre ting de har lært av prosjektet hittil er: Det å diskutere undervisning om kritisk tenkning i kollegiet er viktig. Vi bør begynne tidlig med kritisk tenkning Elevene bør jobbe med oppgaver uten fasitsvar.   Aktuelle ressurser: Følg med på Naturfagsenterets nettsider og sosiale medier. Når CriThiSE-prosjektet er ferdigstilt, legger vi ut ressurser om kritisk tenkning når disse er ferdig utviklet. Andre aktuelle ressurser: ⁠Naturfagsenterets rapportserie Nr 1/23. Bærekraftsundervisning⁠ ⁠Vitenprogrammet om virus og vaksiner⁠ ⁠Tidsskriftet Naturfag Nr 2/21: Naturfaglige praksiser og tenkemåter⁠ Artikkel på Naturfag.no: ⁠Fremtiden er i klasserommet ditt! - Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling. ⁠ Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til [email protected]

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. I denne første episoden får dere litt info om hva NNN er fra Mari Sjøberg (leder i NNN) og leder for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland. Så får dere innblikk i et prosjekt som heter Trelis. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner finansiert av Forskningsrådet. Idar Mestad fra Høgskulen på Vestlandet og Kirsti Marie Jægstad fra OsloMet forteller om prosjektet. Til slutt får dere høre om et forskningsprosjekt på representasjoner i naturfag fra Paulie Book og Cato Tandberg fra Høgskolen i Innlandet.

I denne episoden skal vi langt tilbake i tid. Vi har fått besøk av paleontolog Jørn Hurum som vil snakke om de mange fantastiske historiene fra fortiden. Jørn snakker først om starten på hans interesse for dinosaurer og hva han nå forsker på. Han har jobbet lenge med svaneøgler og fiskeøgler som han har gravd frem i ulike lag i fjellene på Svalbard. Disse stammer fra overgangen mellom perm og trias, og da skal vi tilbake opp til 248 millioner år. Han studerer hvordan økosystemet kommer seg igjen etter en masseutryddelse. En slik masseutryddelse skjedde for 252 millioner år siden hvor mellom 82-97 % av alt liv forsvinner på grunn av massive vulkanutbrudd i det som i dag er Sibir. Jørn kan ut fra fossilene se hvordan dyrene blir mer og mer komplekse jo høyere opp i lagene han graver de frem. For oppover fjellsiden går man millioner av år i tid, yngre og yngre jo lenger opp. Jørn snakker om de store linjene i artes utvikling. Det mest naturlige for en art i den store sammenhengen er å være utdødd. De artene som er her nå, har overlevd fem ulike masseutryddelser. Han snakker også om opprinnelsen til mennesket fra 300 mill år tilbake og frem til i dag. I skole og barnehage er det viktig med de spennende historiene fra fortiden. Det å bruke dinosaurene er en god start både i skolen og i barnehagen. De kan lære om levevis og de kan sortere. Både på hva de har spist og likheter mellom dinosaurene, men også sammenligning mellom dinosaurenes levevis og leveviset til dagens dyr. Tid, platebevegelser, utryddelser og evolusjon er viktige tema å ta opp. For mange barn er dette veldig spennende og det er fra før av mye kunnskap om dinosaurer blant barna. Jørn Hurum har ledet arbeidet med den nye utstillingen på Naturhistorisk museum. Geologisk museum er pusset opp og utstillingene er helt nye. Her er det mye fint å se på, og mange aktiviteter som er moro for både barn og voksne. De får innblikk i alle de historiene som disse fossilene forteller oss. Det viser jordas utvikling, bergarter og livets utvikling. Det er verdt et besøk. Ta med barna i barnehageavdelingen, skoleklasser eller familien. Ressurser: Besøk gjerne Naturhistorisk museum Naturfag.no: Dinosaurer og geologisk tid Prikkete, stripete og lag på lag - for både skole: Naturfag.no og barnehage: Forskerfrø.no Viten.no: Platetektonikk NB: Viten.no kommer med et nytt program nå på våren 2024. Følg med på sosiale medier for lansering. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]

I denne episoden trekker vi verdensrommet inn i klasserommet og barnehagen. Til å hjelpe oss med det har vi fått Anita Grønseth fra Andøya Space Education. Geir, Asbjørn og Kristine snakker først litt om egne erfaringer med verdensrommet og undervisning om dette. Geir trekker frem Andøya Mission Control som er et opplegg hvor elevene løser oppgaver sammen med Andøya. Dette testet de ut på Observatoriet som et sommerskoleopplegg. Naturfagsenteret har en stund hatt et samarbeid med Andøya både med opplegg for skole og barnehage. Anita snakker først litt om hva Andøya Space Education er. De har som oppdrag å inspirere barn og undommer i barnehage og skole, til å velge realfag, og gjennom aktiviteter inspirere til å utforske verdensrommet. De tilbyr opplegg for skoler og barnehager i hele landet. Utgangspunktet er at verdensrommet engasjerer. Innholdet i verdensrommet er det samme som innholdet i oss. Det handler om undring, hvor vi kommer fra og stille undrende spørsmål. Temaet rommer mye, er omfattende og må begrenses litt. Konkrete opplegg, for eksempel hvordan kan man bo på månen, er noe som engasjerer barn og unge. De må sammenlinge jorda og månen og hva som gjør at vi kan leve et sted. Det gir perspektiver både på jorda og månen. Et annet prosjekt er ESERO som er et program som Andøya kjører for ESA. Her er det blant annet mooncamp og trening som astronaut. Elever har også mulighet til å lage koder eller programmer som kan sendes til den internasjonale romstasjonen og testes der. Andøya Space Education har også mye for barnehage. I barnehagen kjøres det store prosjekter om verdensrommet. Barna kan selv bestemme hvor de vil reise. Barnehagen kan også bruke Paxi som er et lite romvesen som via filmer viser barna ulike stilige ting om verdensrommet og solsystemet. Tips fra Andøya er å tørre å tenke utenfor boksen. Plukk ut noe som du synes er gøy. Det er masse å ta av, og gjør det gjerne tverrfaglig. Ta kontakt med Andøya Space Education for tips. Aktuelle ressurser: Andøya Space Education ESERO - skoleprosjekter. Spør Teddynauten Andøya Mission Control - Andøya Space Andøya Mission Control - Naturfag.no Forskerfrø - Tema Verdensrommet Paxi forklarer Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til [email protected]