57. Kjerneelementet Teknologi med Per Øyvind Sollid

I denne episoden får vi besøk av Per Øyvind Sollid som er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på OsloMet - Storbyuniversitetet. Han har jobbet med teknologi gjennom lærerutdanningen og gjennom Skaperskolen som han har vært med på å utvikle. I denne episoden tar vi utgangspukt i kjerneelementet teknologi og diskuterer opplegget ut fra elevens og lærerens perspektiver. Ressurser: ⁠Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene⁠Skaperskolen.noEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til [email protected] Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.Teknologi som kjerneelement i naturfagSollid understreker at teknologi i skolen ikke bare handler om «dingser» som skjerm og KI, men om å forstå, bruke og lageteknologi. Som skolefag skal teknologi romme kunnskap om produkter (funksjon, mekanisme, styring, kontroll), prosesser (hvordan løsninger utvikles) og samspillet mellom natur, samfunn og teknologi. Han skiller tydelig mellom naturvitenskap og teknologi: Naturvitenskap søker å forklare verden, teknologi søker å endre den. I naturfaget betyr det både å forstå den menneskeskapte verden og å utforme løsninger som kan påvirke den. Praktisk teknologiundervisning og tverrfaglighetGod teknologiundervisning krever ikke avansert utstyr. Papp, teip, saks og kreativitet kan være nok. Skaperskolen trekkes fram som eksempel på lavterskel, praktisk arbeid med høy takhøyde. Designbasert læring og oppdragsbasert undervisning løfter elevenes engasjement, kreativitetog opplevelse av relevans, spesielt når oppgavene knyttes til elevenes egen hverdag, skolen eller større samfunnsutfordringer som klima. Kreativitet beskrives som en trenbar ferdighet, som styrkes gjennom tydelige rammer og gjentatte forsøk, ikke som noe bare «noen har». Lærerrollen – Valg, fleksibilitet og vurderingSollid anbefaler at lærere spør: «Hva kan elevenelage for å lære dette – eller vise at de har lært det?» Elevene bør få reelle valg, og smarte, uventede løsninger må anerkjennes, selv når de ikke utløser den naturfagbruken læreren hadde planlagt. Læreren må være fleksibel, bruke elevenes erfaringer til å koble på naturvitenskap i etterkant, og unngå at teknologioppgaver blir tom «gjøring». Vurdering er krevende. Man skal ikke vurdere det elevene ikke har fått øve på, og undervisningen må gi rom for å prøve, feile og forbedre – siden nettopp denne prosessen er kjernen i teknologisk arbeid.