60. Kjerneelementet Energi og materie med Kirsten Fiskum og Maria Vetleseter Bøe

Vi avslutter serien om kjerneelementene med temaet energi og materie. Vi har fått med oss kjemiker Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret og fysiker Maria Vetleseter Bøe fra Skolelaboratoriet i fysikk ved UiO.   Ressurser:  Fra naturfag.no Kjerneelementet Energi og Materie Tidsskriftet Naturfag: Energi og materie Naturfaglige praksiser og tenkemåter Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til [email protected]   Oppsummering av episodenOppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Energi og materie som naturfagets «lim»Kjerneelementet «energi og materie» handler om at energi alltid overføres eller omdannes, aldri forsvinner, men mister kvalitet underveis, og at stoff/materie heller ikke blir borte – bare inngår i nye forbindelser. Elever trenger dette for å forstå alt fra fotosyntese og kroppens stoffskifte til teknologi, materialer, energiutfordringer og klima. Energi- og stoffbegrepene går igjen i hele naturfaget og på tvers av fag, og bør brukes bevisst for å vise sammenhenger, gi dybdelæring og ruste elever til å være opplyste borgere og framtidige arbeidstakere som kan delta i samfunnets energi- og ressursdiskusjoner. Fra vage kjerneelementer til konkret undervisningSelve læreplanformuleringene om «energi og materie» oppleves som vage og lite «kjerneaktige». Ressursen «kjernen i kjerneelementene» forsøker å konkretisere: sentrale teorier, lover og modeller (som masse- og energibevaring, partikkelmodellen, periodesystemet) løftes fram som det elever faktisk bør kunne for å forstå verden og hverdagen. Lærere anbefales å bruke gjennomgående nøkkelbegreper (energioverføring, massebevaring, kjemisk reaksjon osv.) på tvers av temaer, og vise eksplisitt for elevene når man jobber med de samme sammenhengene i nye kontekster, slik at naturfaget ikke oppleves fragmentert.  Mikronivå, makronivå og relevans for eleveneEn hovedutfordring er overgangen mellom det elevene ser (makronivå) og det vi forklarer med usynlige partikler og modeller (mikronivå). Lærerne må hele tiden tydeliggjøre «hvilket land vi er i nå»: beskrive fenomenet og så markere når de går ned på partikkel- og energinivå. Praktiske forsøk, visualiseringer og modeller (som TV konditorfarge i varmt/kaldt vann, ballong med duftstoff, forskjeller på metaller og salter) skal knyttes til teori. Ved å bruke elevenes interesser (sport, musikk, hverdagsfenomener) og mange kontekster kan læreren både skape relevans og motivasjon.