Livet uten manus-mini #3. Jeg gråt denne uka, men ikke av den grunnen du tror

I denne mini-episoden deler jeg noen personlige refleksjoner fra uka som har gått.Det har vært en uke fylt med sterke historier, mange inntrykk og møter med mennesker som har valgt å dele både det fine og det vanskelige i livet sitt.Samtidig har jeg kjent på viktigheten av å ta vare på meg selv, lytte til kroppen og stoppe opp når tempoet blir for høyt.Det har også fått meg til å se tilbake på reisen siden den første episoden av Livet uten manus ble publisert 9. april. En reise som har gitt meg langt mer enn jeg noen gang hadde sett for meg.Jeg deler også litt om en kommende episode som kommer til å bli et tema mange vil kjenne seg igjen i, og hvorfor noen historier fortjener mer plass enn andre.Har du et tema du ønsker at jeg skal ta opp, eller noe du vil dele, finn meg på Instagram, LinkedIn eller send en e-post.Hvis denne episoden traff deg, setter jeg stor pris på om du følger podkasten, deler episoden med noen du bryr deg om og legger igjen en vurdering. Det hjelper flere med å finne historiene vi løfter frem i Livet uten manus.Ønsker du samarbeid?Kontakt: [email protected]