Offer Kirken - Eukaristien

«En sjel som Gud virkelig har gitt sitt rike, ønsker ikke lenger ære i denne verden. Den vet at lidelsen er den sanne veien til det høyeste herrevelde og erfaringen har vist den hvor mye en sjel vinner, og hvor raskt den går fremover når den lider for Guds skyld. Det er ytterst sjelden at Gud gir så store nådegaver til andre enn til dem som frivillig har lidd mye for hans skyld … de kontemplative har mange lidelser å holde ut og derfor velger Gud dem ut, kun blant prøvede sjeler …» (Fullkomlighetens väg, 36.8, s. 152.)«For Jesus krever ikke storverk, men kun overgivelse og takknemlighet, og derfor sier han i salme 50: Jeg har ikke bruk for bukker fra deres buskap, for alle skogens dyr og de tusenvis av dyr som beiter på høydene, tilhører meg, og jeg kjenner alle fjellets fugler … Om jeg var sulten, ville jeg ikke ha sagt det til dere; for jorden og alt som finnes der, er mitt. Skulle jeg ete kjøtt fra okser og drikke blod fra bukker? Nei, la ditt OFFER til Gud være LOVPRISNING og TAKKSIGELSE. (Jf. Sal 50, 9-13)»[1]En sjels historie, s. 197.LITTERATURTeresa av Avila: Fullkomlighetens väg, Karmeliterna 1990.Thérèse av Lisieux: En sjels historie, St. Olav forlag 2014.P. Per Bjørn Halvorsen: Jesu Nattverd, St. Olav forlag, 2011.MESSEBOK, søndager og festdager St. Olav forlag, 2011.[1] En sjels historie, s. 197.